Hvilke rettigheter har far i denne saken?

[Gjest Guest_2412_*]

Saken er slik at jeg og en mann (som vi nå kaller Nils) har en datter (Eli). Eli er to år.

Jeg og Nils bodde sammen frem til Eli var 10 måneder og så flyttet vi fra hverandre.

Etter ett halvt år med krangling satte vi for oss selv opp en avtale om at Nils skulle ha Eli på besøk en dag i uken og lørdag og søndag, annenhver helg uten overnatting (etter hans eget forslag fordi han mente han ikke var i stand til det).

 

Nils har fått diagnosen bipolar manisk depressiv og er veldig ustabil. Han fikk sparken fra jobben sin fordi han ikke kom på jobb og han møtte ikke opp til sine timer til psykolog. Han ville ikke ta imot hjelp da han ble tilbudt det.

Han valgte sin egen løsning som var "selv-medisinering".

I forrige uke fikk jeg brev fra barnevernet om at Nils var blitt tatt for bruk av hasj og amfetamin. Jeg har også oppfattet det slik at de vennene han nå har også holder på med slike ting, men dette vet jeg kun fra rykter.

 

Nils møtte Eli en gang tidligere denne uken. Han hadde da ikke sett henne på to måneder, selv om han bor 5 km unna. Nils visste godt at han hadde bare å ta opp telefonen og ringe meg, så hadde han fått møtt sin datter dersom han hadde lyst. Men Nils sier at han har vært dårlig hver dag de siste to månedene og har ikke kunnet møte sin datter.

Så må det også sies at han har fått mange tilbud om å ha sin datter på besøk, men samtilge er blitt avslått. Jeg har også spurt om hjelp til barnepass flere ganger og han har sagt seg villig til å hjelpe, men har alltid meldt avbud i siste minutt.

 

I dag toppet det seg.

Jeg hadde ordnet barnevakt til en dag i julen, slik at eg kunne dra på byen med ett par venninner og ha det gøy.

Barnevakten skulle være Nils sin far. Da jeg leverte julegaven til Nils kom jeg til å nevne dette for ham. Da jeg hadde dratt dro han hjem til sin far og de begynte å krangle. Det hele endte med at Nils slo ned sin egen far slik at han måtte på sykehuset for å sy ti sting.

Etterpå ringte han meg for å fortelle at jeg nå var fri for barnevakt, men han var mer enn villig til å stille opp.

Da sa jeg kanskje litt for skarp at jeg ble heller hjemme enn å la min datter være alene med ham så lenge.

Det var da han begynte å argumenter med at jeg hadde brutt hans rettigheter. Han påsto at han kunne komme å hente sin datter når han vil.

Det må også sies at jeg har helt fra begynnelsen av hatt foreldre-retten. Men jeg er usikker på om vi har delt ansvar eller ikke.

 

Jeg frykter nå det verste.

Hva kan han gjøre? Hvilke rettigheter har han?

 

Jeg beklager en uryddig tekst.

[Svenni212000]

Det er vondt å si det, men han har ingen rettigheter så lenge han ikke klarer å holde orden på livet sitt.

Vi hadde selv problemer med min stefar, far til mine to halvsøstre. Han var det som kalles periodedranker, som mot slutten gikk til fulltidsalkoholiker* (*med mangel på bedre ord) Denne alkoholen var ødeleggende, noe som til slutt førte til full skilsmisse. Som hos mange andre ble problemet med foreldrerettigheten ganske raskt dratt inn for retten, hvor han tapte alt som hette foreldreomsorg for mine to halvsøstre. Den eneste tiden han nå får treffe min halvsøster er med følge av en annen voksen. Han får med andre ord ikke treffe eller være alene med henne. Min andre halvsøster er nå 16 (snart 17), så hun kan besøke ham alene om hun ønsker.

 

Denne totalnekten her skyldes ene og alene ØL. Du trenger da ikke å være verdens smarteste person for å tenke deg utfallet når det er narkotika og psykisk lidelse i bildet.

[Gjest Guest_2412_*]

Takk for svaret.

Men jeg lurer på, finnes det noen steder i loven der det står at faren ikke har noen rettigheter i slike saker?

Dersom det er slik at vi har delt ansvar, har ikke det noe å si?

[Sk!ppy]

Skjekk barneloven