Hvem selvmord er verst for?

[Lindoniel]

Men nå snakker man ikke bare om selve selvmordet, men hendigene BÅDE før OG etter. Problemet er at alle bare tenker etterpå, men det må ha skjedd noe før. Kanskje kunne en del selvmord vært forhindret om folk åpnet øynene sine.

 

Livredderen kan være hvem som helst som finner selvmordsofferet og prøver å redde livet til vedkommende.

[Reltih]

Vil da si det er verst for mannen/kvinnen som prøver å bruke omvendt psykologi for å hindre en persom fra å flakse utenfor en bygning ved å rope "Gjør det da! Du har ingenting å leve for!". Bare for å se selvmordskandidaten kaste seg utenfor og splatte rett framfor seg, noen sekunder etter.

 

Forestill deg hvor akward det må være å forklare seg for politiet. "Tenkte kanskje det ville funke med... omvendt... psykologi. Slik som... på film..."

 

Enda bedre om han faktisk dukker opp i begravelsen for å utrykke kondolanse for de pårørende!

 

Vet det høres sykt ut, men når søstra mi var fullstendig ute å kjørte å trua med å ta livet sitt så satt jeg faktisk å håpte på at hun ville det. Var så lei av det styret... Når jeg tenker på det i dag blir jeg litt satt ut av meg selv pga. de tankene jeg hadde da. Lurer på hva jeg hadde tenkt og følt om hu virkelig hadde gjort det.

 

Sannsynligvis: Lettelse -> skyldfølelse -> hyklerisk i begravelsen -> likegyldighet.

[Skribenten_]

hva var meningen med denne tråden egentlig?

Han som skriver dette innlegget tar opp en ganske omfattende og viktig sak her, og du spørr hva var meningen?

Må virkelig noen i din familie ta selvmord for at du skal kjønne hva som var meningen?

[JeanDietrich]

Her er det selvfølgelig snakk om "livredder" som i yrkestittelen livredder!

Uansett hvor mange som måtte sørge over et selvmordsoffer, så tror jeg det blir verst å takle for en livredder. Rett og slett fordi det må være en enorm påkjenning for selvtilliten med en så heftig knekk! Her har de reddet liv daglig, men når et familiemedlem eller nær venn tar sitt eget liv, da klarer de det plutselig ikke lenger? De må føle seg så nyttesløse... nærmest som en juss-student som ikke klarte å fullføre siste leddet i opplæringen og strøk til å bli advokat!

 

Kanskje livredderen ender med å ta sitt eget liv på grunn av en slik påkjenning?

[Sitronsaft]

Varierer så klart fra tilfelle til tilfelle, men de fleste gangene noen tar selvmord tror jeg det er pårørende (nærmeste familie, kjæreste/ektefelle) som blir hardest rammet, så klart fordi de har mistet en som sto dem nær, men også pga de kanskje føler at de ikke gjorde nok for å forhindre det. Er nok ingen som tar helt uventet selvmord uten at noen har forutsett at dette kanskje kom til å se.

 

Ellers, tror jeg at dem som kanskje har forårsaket at personen tar selvmord, sitter igjen med en god del skyldfølelse. F.eks. om jeg hadde mobbet en gutt i paralellklassen, og får høre at han hadde tatt selvmord, så ville jo jeg følt at jeg var medskyldig, om ikke jeg var den eneste grunnen. Kan jo være at jeg ikke hadde noe med det å gjøre i det hele tatt, men det får jeg jo aldri vite.

[Gavekort]

To teorier:

 

Ikke alle tar selvmord fordi de feiger ut. Noen av dem har blitt gradvis svekket, har gått for behandlinger og dermed lever videre med nedgang for nedgang for nedgang. Da er det ganske enkel psykologi som slår inn: Du gir opp og ser ikke poeng i å leve mer.

 

Så har vi dem som trenger oppmerksomhet. Ikke på den negative måten, men på den alvorlige måten. De er kjappe med svarene og tar sitt eget liv i håp om å vise alle at du virkelig trengte hjelp eller lignende, som en slags martyr. Det er veldig egoistisk, men når du synker så lavt så ser du ikke på ting på den måten.

[Sitronsaft]

Siden mange her mener selvmord er en feighet, sitter jeg nå og prøver å tenke på uselviske motiv til å ta sitt eget liv. Men jeg kan ikke komme på noe. Altså en grunn til å ta selvmord som ikke har med deg selv å gjøre, at det er pga noen andre. (og da tenker jeg ikke på at du tar selvmord fordi jenten du elsker ikke elsker deg tilbake eller noe slikt).

 

Kommer dere på noe?

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

Siden mange her mener selvmord er en feighet, sitter jeg nå og prøver å tenke på uselviske motiv til å ta sitt eget liv. Men jeg kan ikke komme på noe. Altså en grunn til å ta selvmord som ikke har med deg selv å gjøre, at det er pga noen andre. (og da tenker jeg ikke på at du tar selvmord fordi jenten du elsker ikke elsker deg tilbake eller noe slikt).

 

Kommer dere på noe?

 

 

selvmord er jo selvmord, men om du får det til å se ut som en ulykke eller til og med drap så går det nok bra.

 

gå i helt mørke klær etter en vei som ikke er opplyst, 80 sone selvfølgelig.

 

edit: faen, så at du ville ha en grunn og ikke metode.

Endret 31. desember 2009 av Slettet-T9cKWhDpN0

[Reltih]

Siden mange her mener selvmord er en feighet, sitter jeg nå og prøver å tenke på uselviske motiv til å ta sitt eget liv. Men jeg kan ikke komme på noe. Altså en grunn til å ta selvmord som ikke har med deg selv å gjøre, at det er pga noen andre. (og da tenker jeg ikke på at du tar selvmord fordi jenten du elsker ikke elsker deg tilbake eller noe slikt).

 

Kommer dere på noe?

 

En du elsker trenger hjertetransplantasjon. Du tar selvmord slik at hun kan få hjertet ditt.

[hvorre]

Siden mange her mener selvmord er en feighet, sitter jeg nå og prøver å tenke på uselviske motiv til å ta sitt eget liv. Men jeg kan ikke komme på noe. Altså en grunn til å ta selvmord som ikke har med deg selv å gjøre, at det er pga noen andre. (og da tenker jeg ikke på at du tar selvmord fordi jenten du elsker ikke elsker deg tilbake eller noe slikt).

 

Kommer dere på noe?

 

Faren min er (i mine øyne) ett fantastisk eksempel på det der...

Pappa var psykisk syk og var på vei inn i en enda dypere psykisk sykdom da han tok livet sitt. Moren hans hadde vært på akkurat samme måten, noe han hadde opplevd som ubehagelig. Hans mor levde i mange år i en slik jævlig og ustabil psykisk situasjon, noe han må ha tenkt over da han selv merket at han var på samme vei...Derfor valgte han å ta livet sitt, rett og slett for å spare min mor, min bror og meg....

[Martin HaTh]

Jeg har det kanskje for godt, men jeg tror at det ikke finnes en god grunn til å ta selvmord. Hvis du har det så jævelig her i livet at du velger å slutte, da har du psykiske problemer. Jeg skjønner ikke greia. Jeg tror at uansett hvor du er, og hvordan du har det, så kan du få livet på rett kjøl.

Men det sier jeg hjemmefra, i verdens beste land å bo i, så egentlig, hva vet vel jeg?

[Snorre]

Jeg tror ikke man skal uttale seg for skråsikkert om selvmord uten selv å ha vært i en situasjon der man ikke så noen annen utvei. Det er mange brukere som automatisk betrakter det å begå selvmord som en egoistisk handling, begrunnet i den sorgen familien vil sitte igjen med etterpå. Vel, det er mulig å ha flere perspektiver på ting. For det første ville jeg hevde at de psykiske smertene som må ligge til grunn for at en person skal vurdere selvmord må være langt verre enn den sorgen eventuelle pårørende opplever i ettertid. Jeg vil også hevde at de pårørende i sum vil føle større sorg som følge av de konstante psykiske problemene til den psykisk syke, enn det de vil føle ved et selvmord.

 

Det er kanskje bare meg. Men hvis en i familien eller vennekretsen min bestemte seg for å begå selvmord ville jeg forstått og respektert det. Jeg ville selvsagt blitt svært lei meg og nedstemt av det. Men jeg ville forstått at denne personen ikke så noen annen utvei, og ikke begikk selvmord for å såre meg. Jeg ville kanskje til og med følt meg lettet over at personen endelig hadde "fått fred". Det er ikke, per mitt eget syn, egoistisk å begå selvmord. Det er derimot egoistisk å skulle tvinge andre til å leve et liv de ikke orker for ens egen skyld. Å si at noen skal leve et liv i helvete, bare så du selv skal slippe sorgen som medfølger selvmordet, er i mine øyne å tenke mer på seg selv enn på den lidende. Jeg sidestiller denne tankegangen til det å holde liv i en smertende, døende pasient, bare fordi man selv ikke greier å gi slipp på personen.

 

Nå er det klart at det finnes håp for inivider som vurderer selvmord. Det er i mange tilfeller fullt mulig å kurere mange psykiske sykdommer. Men ikke alt kan kureres. Det finnes kroniske psykiske sykdommer. Og jeg ville aldri insistert på at slike personer skulle måtte lide for min skyld. Jeg har ingen sterke psykiske lidelser selv, har aldri hatt det, og kan derfor ikke forestille meg hvor vanskelig det må være for de som har det. Jeg har heller aldri vært pårørende i en selvmordssak. Dermed kan jeg heller ikke si noe sikkert om hvem som får det verst i et selvmordstilfelle. Men en ting er sikkert, jeg tror de færreste her inne i det hele tatt kan forestille seg hvordan det er å ha en sterk psykisk lidelse som ødelegger livet deres, og livet til de rundt seg.

[Sitronsaft]

Du skriver fantastisk mye her som jeg er enig med Snorre, fine ord.

 

Siden mange her mener selvmord er en feighet, sitter jeg nå og prøver å tenke på uselviske motiv til å ta sitt eget liv. Men jeg kan ikke komme på noe. Altså en grunn til å ta selvmord som ikke har med deg selv å gjøre, at det er pga noen andre. (og da tenker jeg ikke på at du tar selvmord fordi jenten du elsker ikke elsker deg tilbake eller noe slikt).

 

Kommer dere på noe?

 

Faren min er (i mine øyne) ett fantastisk eksempel på det der...

Pappa var psykisk syk og var på vei inn i en enda dypere psykisk sykdom da han tok livet sitt. Moren hans hadde vært på akkurat samme måten, noe han hadde opplevd som ubehagelig. Hans mor levde i mange år i en slik jævlig og ustabil psykisk situasjon, noe han må ha tenkt over da han selv merket at han var på samme vei...Derfor valgte han å ta livet sitt, rett og slett for å spare min mor, min bror og meg....

Synes det er flott at du har en slik holdning til, og at du kan være så åpen om din fars død. Det er rett og slett beundringsverdig og inspirerende, og jeg er glad at du føler det slik, og at han endelig fikk fred. Noe det også kan virke som du og resten av din familie har fått. Og basert på det du har sagt er jeg enig, jeg synes ikke det er egoistisk det han gjorde, snarere tvert imot. Det høres ut som en uselvisk handling med din og din families beste i tankene. Ønsker deg og din familie alt godt i livet, og måtte du for alltid ha denne flotte innstillingen til både dette og andre ting Godt nyttår!

Endret 1. januar 2010 av Sitronsaft

[Lobbi]

hva var meningen med denne tråden egentlig?

Han som skriver dette innlegget tar opp en ganske omfattende og viktig sak her, og du spørr hva var meningen?

Må virkelig noen i din familie ta selvmord for at du skal kjønne hva som var meningen?

 

Snakk om tabbe, du er bare et par år forsent med den dær....

 

 

å nei, jeg hadde virkelig ikke trengt at en nær av meg har tatt selvmord for å forstå alvoret, det var bare det at jeg synes TS var litt usakelig når han beskrev en del ting sist i start-posten. Synes heller ikke det er noe å diskutere hvem det er værst for siden det er åpenbart at det er over gjennomsnittelig ille for både pårørende og offer. Synes du virkelig sånn smerte bør eller i det hele tatt kan skaleres?

 

 

Venligst tenk deg om før du poster slikt en annen gang.