Hvem selvmord er verst for?

[JeanDietrich]

Har fundert en del over selvmord, og hvordan det må være for pårørende å erkjenne at barnet deres har tatt snarveien til helvete «litt» for tidlig, uten at de klarte å stoppe det. Jeg har kommet frem til at en slik konfrontasjon må være verst å ta innover seg for en livredder som er pårørende for et selvmodsoffer. Da står de der, på likhuset noen dager før de skal se kisten senkes, og vet at selv ikke med tittelen «livredder» klarte han å berge dette viktige livet? Det må faen meg være helt forjævlig! Jeg tror det rett og slett er en så massiv knekk på selvtillit at livredderen plutselig ikke engang kan klare å redde sitt eget liv! Plutselig er han også selvmordsoffer... Er det virkelig mange som tar sitt eget liv i affekt? I ren irrasjonalitet bare skraper borti pulsen med en tapetkniv, og vips – det var litt for hardt... men det rakk ikke vedkommende å tenke, dessverre, for da var den gone!

[Lobbi]

hva var meningen med denne tråden egentlig?

[Skjelvgråt]

Han har aldri en dyp mening bak trådene sine. Han får bare avogtil et skudd av filosifitet.

[Ducktoy]

Vi ender opp i helvete alle sammen uansett hvordan man vrir og vender på det, ingenting unikt med de som begår selvmord.

[DMN]

Vi ender opp i helvete alle sammen uansett hvordan man vrir og vender på det, ingenting unikt med de som begår selvmord.

 

Jo, det er en feig vei ut.

[Dragen]

Så hvis man er dødelig syk og i ekstreme smerter, og velger å ta livet sitt, så er man feig?

[Skrujernet]

Så hvis man er dødelig syk og i ekstreme smerter, og velger å ta livet sitt, så er man feig?

 

Ja. men mindre det ikke er noen sjangs for å bli bedre

[Accasia]

Så hvis man er dødelig syk og i ekstreme smerter, og velger å ta livet sitt, så er man feig?

 

Det syns IKKE jeg. Håper også at hvis jeg noen gang blir så ødelagt at kroppen er helt død mens hodet funker, så vil noen komme og hjelpe meg med å "ta selvmord" også.

[archongamer]

Så enkelt å sitte fornøyd og bortskjemt å tenke at selvmord er feigt.

Sannheten er at man ikke kan sette seg inn i hva den som gjør dette tenker, og man skal kanskje være litt mer ydmyk med hva man påstår det er.

[hvorre]

Min far tok selv livet sitt i sommer, og jeg er faktisk(tro det eller ei) stolt av det han gjorde. Han hadde slitt hele livet med depresjoner og angst og ble ikke bedre uansett hva han prøvde...

[Jann - Ove]

Å diskutere selvmord på en saklig måte er vanskelig her på forumet. Det blir fort polariserende, og ytterkanten som hardnakket hevder individets rett klarer å provosere enormt. For det treffer så hardt når noen påstår at man virkelig skal gi blaffen i de som blir igjen og ta det endelige steget.

 

Selvmord går hardt utover de nærmeste etterlatte. Det setter spor som det må til flere generasjoner for å viske helt ut.

 

Selv mener jeg det er verst for de etterlatte som føler at de ikke gjorde nok. For de som prøvde å hjelpe men ikke nådde fram, for de som så at noe var galt uten å gjøre noe som helst. Det er for jævlig å få den telefonen om at noen man er nær har gått bort på det viset.

 

Ofte er det sånn at noen vet det kommer til å skje, gjerne tett opp før det skjer. Er man ikke viljesterk nok til å ta den telefonen til politiet og få de til å gripe inn så vil det bli enda verre i ettertid. Det er meningsløse selvmord begått i affekt som er verst, gjerne skjer de også under innflytelse av rusmidler.

 

Selvmord bør være rasjonelt begrunnet og meget gjennomtenkt. Men det hører nærmest til unntakene.

 

Den gangen det var aktuelt for min del ringte jeg for sent; Alle varselbjellene ringte. Han var stupe full, gikk rundt med skarp ammunisjon i lomma, og bablet om nihilismen. Jeg ringte for sent. Heldigvis hadde kameraten min vett nok til å velge rett sort ammunisjon; av hensyn til de etterlatte hadde han valgt ammunisjon som ikke ekspanderte, og flaksen gjorde at han overlevde.

 

Neste gang det er aktuelt så kommer jeg ikke til å vente med å ringe noen. Hvert minutt teller. Vær forberedt på situasjonen, statistikken tilsier at man kommer til å bli pårørende engang. Husk at med dagens framgang innen medisinsk forskning er det ikke lenge til selvmord blir den ledende dødsårsaken.

[DMN]

Så enkelt å sitte fornøyd og bortskjemt å tenke at selvmord er feigt.

Sannheten er at man ikke kan sette seg inn i hva den som gjør dette tenker, og man skal kanskje være litt mer ydmyk med hva man påstår det er.

Var vel litt rask i å skrive det, kommer jo selvfølgelig ann på situasjonen. Men jeg tror at de fleste som velger å ta sitt eget liv gjør det pga livet er blitt for vanskelig å leve. Da faren til kjæresten min heiv nedpå en neve med piller, forså å etterlate seg 4 barn, kone og eks kone, så synes jeg dette var en utrolig feig vei ut.

[sultanIverigste]

Hvem det er verst for? Det kan du jo umulig vite :!:

Kan jo ha vært nabokjerringa det. Kanskje ble foreldrene til å med blir glad!

 

Det er noen mennesker som nesten bare virker fullstendig fortapt! Uansett hva man gjør. Vet det høres sykt ut, men når søstra mi var fullstendig ute å kjørte å trua med å ta livet sitt så satt jeg faktisk å håpte på at hun ville det. Var så lei av det styret... Når jeg tenker på det i dag blir jeg litt satt ut av meg selv pga. de tankene jeg hadde da. Lurer på hva jeg hadde tenkt og følt om hu virkelig hadde gjort det.

[Cheshire Cat]

Husker ikke hvor jeg kom over det, men:

 

"Selvmord kan være en utrolig modig ting."

 

Nå snakker jeg ikke om typen harakiri, kamikaze eller martyrdøden - men heller folk som har prøvd alt, og situasjonen de er i er utelukket negativ for alle rundt seg.

 

 

Hvem det er verst for er forskjellig i enhver situasjon. Rent gjennomsnittlig er det de nærmeste som blir rammet - og da hovedsaklig av skyldfølelse.

[holar]

Jeg vil vel påstå at det er de etterlatte som har det værst etter et selvmord.

 

Den som begår selvmord har stort sett tenkt gjennom saken, og ikke funnet noen utvei.

Noen ganger er det faktisk vanskeligere å fortsette å leve, og det skal mye mot til for å velge en slik løsning.

Man vet faktisk at man sårer noen.

[JeanDietrich]

Vi ender opp i helvete alle sammen uansett hvordan man vrir og vender på det, ingenting unikt med de som begår selvmord.

 

Jo, det er en feig vei ut.

 

JA!

 

 

Og til dere som har så mye ørevoks at det har forskøvet seg inn til hjernen; dette var "meningen med tråden"!

[l4dgr]

Det er jo selvfølgelig verst for de gjenværende. Personen som tok selvmord lever jo ikke lenger, og slipper smerten.

[Serjiously]

Verst må det vel være for den personen som nå sitter i rulle stol og ikke kan gjøre noe annet en å blinke med øyelokkene, som er i den situasjonen fordi han to uker tideligere ofret alt for nettopp å redde livet til den som nå har tatt den lette veien ut.

[Lindoniel]

Tror selvmord er verst for den som faktisk tar selvmord. De etterlatte sitter igjen med en enorm sorg (somregel), det er klart, men tenk på ham som tok selvmord. Hva må denne personen ha tenkt, følt eller opplevd for å bli drevet til en så drastisk handlig. Tar du selvmord på grunn av at ett familiemedlem dør? De fleste gjør ikke det, så i ikke alt for "psykotiske" tilfeller, så har altså denne personen rent logisk sett hatt det langt verre enn den "lille" sorgen du føler.

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

hvem er denne livredderen du nevner? er det en yrkestittel? er det foreldre eller andre nære slektninger? psykolog eller behandler?

 

selvmord er jo verst for de som sitter igjen fordi at den som er død er død og kan ikke lenger føle noe. men personen som har drept seg har nok hatt et helvete før han/hun drepte seg selv.