Gå til innhold

Nå skal Språkrådet fornorske dataspråket


foorex

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Må si ideen er super, men det er ikke alle orda som er like gode. «Direkteavspilling» for «streaming» er unødvendig når vi har et verb med samme rot i norsk; «strømme»/«strøyma»/«strøyme» («streaming» blir da «strømming»/«strøyming»). Ordet «strøm»/«straum» er allerede i bruk for substantivet «stream» og «strømme»/«strøyma»/«strøyme» er mye enklere å bruke enn ord så lange som «direkteavspilling». Jeg mener dette er prosjektets største utfordring, det gjelder å finne uttrykk som er gode og korte, da nytter det ikke med «omvendt skråstrek», «sprettoppvindu» osv. Om nødvendig bør det være mulig å gjøre som islendingene og smelte sammen ord, som «tölva». Det er satt sammen av «tala» og «völva». Det er ikke veldig vanskelig å trekke sammen ordet «sprettoppvindu» til noe sånt som «sprond» (ei sprond - spronda?), det gjelder bare å få folk til å bruke det...

 

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har sett at «skråstrek» erstattes med «slash». Egentlig ser jeg ikke problemet med å tillate å kalle den «strek» isteden, da vil vi sitte igjen med et enstavelsesord som er like lett å si som «slash» (diskusjon dott n-o strek index dott php). Hvorfor må denne streken på død og liv være skrå? Det kommer helt an på åssen en ser den. Ved å kalle den «strek», kan vi òg kalle «omvendt skråstrek» for «motstrek» eller noe sånt.

 

Jeg ser heller ikke Språkrådets problem med «dott», et ord av germansk opphav som betyr «liten mengde av noe, klump». «.» er en liten mengde/klump av skrift/blekk - hvorfor da bruke et komplisert ord som «punktum»? Det har to stavelser og ikke engang rot i norsk. Om dette skal være så altfor ille, kan vi bruke «odd» (av norrønt «oddr» [skarp]), som også var det mellomengelske ordet (engelskmenn kalte det riktig nok ord) før «point» kom inn fra fransk. «diskusjon odd n-o»? :p

 

Ellers er «blåtann» et svært godt navn da blåtannprosjektet er utvikla av svenske Ericsson og oppkalt etter Kong Harald Blåtann av Danmark.

 

Språkrådet bør også se hva folka bak Mållekken har klart å komme med, det er mange gode ord der. Jeg kunne gjerne kalle «PC» for «telje» eller «informasjons- og kommunikasjonsteknologi» for «vitringsvéler» om det var lov, de orda er mye mer praktiske...

Endret av 9E2
Lenke til kommentar

med siden til 9E2, så mangler vi bare ett par tusen ord, samt noen som vil bruke de nye ordene, regner med at det første er mye lettere enn det siste.

resultatet av dette er vel ett par millioner til språkrådet, en ny side med nye ord, nye ordbøker og der stopper vel prosjektet.

virker noen ganger som om språkrådet har for lite å gjøre og må derfor finne på ubrukelige ting å gjøre, som ingen følger eller trenger.

språkrådet virker som en stor barnehage for tiden...

 

9E2:du snakker om strek, | der var en strek, eller skal vi kalle | for noe annet enn strek?

Lenke til kommentar

Synes norsk er kjedeligere enn engelsk jeg; jeg kan formulere meg bedre på engelsk enn jeg kan på norsk. Jeg mangler alltid ord når jeg snakker norsk, og jeg er født og oppvokst nordmann.

 

Slutt å fornorsk språket vårt mener jeg, språk har alltid utviklet seg. Hadde ikke latin eksistert, hadde ikke engelsk , fransk, spansk, m.m., vært på langt nær så populært slik det er i dag.

 

Engelsk er et hærlig språk, men jeg er ikke naiv, det er kun fordi de siste generasjon nordmenn har vokst opp med amerikanske TV-serier, filmer, for ikke snakke om hele dataverden, hvor alt har grunnlag i engelsk. Men jeg foretrekker engelsk, og ser gjerne Norge snakke engelsk som morsmål når jeg tar mitt siste åndedrag...

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+13412342564

 

 

Jeg liker ikke at språkrådet kommer med ord som "Sørvis" eller "Pøbb", og jeg liker ikke ungdommen som kommer med ord som "sjino".


Fullstending enig.

Det å bruke engelske ord gjør det lettere for oss å kommunisere med alle andre i hele verden som også har data. I tillegg er engelsk et rikere språk enn norsk som jeg også mener har bedre flyt (ihvertfall på enkelte områder). Endret av Slettet+13412342564
Lenke til kommentar
Må si ideen er super, men det er ikke alle orda som er like gode. «Direkteavspilling» for «streaming» er unødvendig når vi har et verb med samme rot i norsk; «strømme»/«strøyma»/«strøyme» («streaming» blir da «strømming»/«strøyming»). Ordet «strøm»/«straum» er allerede i bruk for substantivet «stream» og «strømme»/«strøyma»/«strøyme» er mye enklere å bruke enn ord så lange som «direkteavspilling». Jeg mener dette er prosjektets største utfordring, det gjelder å finne uttrykk som er gode og korte, da nytter det ikke med «omvendt skråstrek», «sprettoppvindu» osv. Om nødvendig bør det være mulig å gjøre som islendingene og smelte sammen ord, som «tölva». Det er satt sammen av «tala» og «völva». Det er ikke veldig vanskelig å trekke sammen ordet «sprettoppvindu» til noe sånt som «sprond» (ei sprond - spronda?), det gjelder bare å få folk til å bruke det...

 

Jeg regner med at jeg ikke er den eneste som har sett at «skråstrek» erstattes med «slash». Egentlig ser jeg ikke problemet med å tillate å kalle den «strek» isteden, da vil vi sitte igjen med et enstavelsesord som er like lett å si som «slash» (diskusjon dott n-o strek index dott php). Hvorfor må denne streken på død og liv være skrå? Det kommer helt an på åssen en ser den. Ved å kalle den «strek», kan vi òg kalle «omvendt skråstrek» for «motstrek» eller noe sånt.

Strømme er noe helt annet enn "streaming". Samme med strek, strek er ikke en skråstrek. Ord burde IKKE eksistere i annen bruk, det fører kun til misforståelser i det daglige liv.

 

For engelsk i det norske språket. Det gjør det enklere, med mindre sjanse for misforståelser. Jeg liker heller ikke at Språkrådet her blander seg inn. De burde heller sitte på sitelinjen og observere hvilke ord folket tar i bruk, da de er så langt utenfor loopen i data-verden som det er mulig å komme.

Endret av Vizla
Lenke til kommentar
9E2:du snakker om strek, | der var en strek, eller skal vi kalle | for noe annet enn strek?

Å kalle / for strek var bare et forslag for å få et kortest mulig ord (jeg teller stavelser), det går like fint å kutte strek-delen («språkrådet dott n-o skrå klarspråk») eller finne et helt annet ord. Poenget var å få fram at ord som «backslash» (2) og «streaming» (2) enkelt vinner over «omvendt skråstrek» (4) og «direkteavspilling» (6) på grunn av antall stavelser.

 

Strømme er noe helt annet enn "streaming". Samme med strek, strek er ikke en skråstrek. Ord burde IKKE eksistere i annen bruk, det fører kun til misforståelser i det daglige liv.

Når du kan si «musikken strømmer ut gjennom vinduet», ser jeg ikke noe problem ved å tøye ordet litt og tillate «musikken strømmer ned fra nettet». Det flyter en strøm av data istedenfor en strøm av lydbølger i luft og jeg ser stadig at det brukes om «streaming». Det engelske ordet «hack» betydde egentlig «å hakke (i stykker)», men det er tøyd til også å bety «skaffe uautorisert tilgang». Det samme gjelder «web» og «nett», som egentlig var det edderkoppene lagde. Folk klarer å skille mellom ordas gamle og nye betydning - det er svært få som faktisk henter vaskebøtta om de får vite at det står en artikkel om dem på nettet.

Lenke til kommentar
Strømme er noe helt annet enn "streaming". Samme med strek, strek er ikke en skråstrek. Ord burde IKKE eksistere i annen bruk, det fører kun til misforståelser i det daglige liv.

Når du kan si «musikken strømmer ut gjennom vinduet», ser jeg ikke noe problem ved å tøye ordet litt og tillate «musikken strømmer ned fra nettet». Det flyter en strøm av data istedenfor en strøm av lydbølger i luft og jeg ser stadig at det brukes om «streaming». Det engelske ordet «hack» betydde egentlig «å hakke (i stykker)», men det er tøyd til også å bety «skaffe uautorisert tilgang». Det samme gjelder «web» og «nett», som egentlig var det edderkoppene lagde. Folk klarer å skille mellom ordas gamle og nye betydning - det er svært få som faktisk henter vaskebøtta om de får vite at det står en artikkel om dem på nettet.

Brukes "web", "hack" o.l. i det norske språket til noe annet ?

Lenke til kommentar

Det er vel en del ord som allerede er innarbeidet:

 

webpage - nettside

webbrowser- nettleser

the Web - Nettet

e-mail - e-post

firewall - brannmur

computer - datamaskin

console - konsoll

 

o.l.

 

Det er mange ord i språket vårt i dag som er fornorskinger av utenlandske ord (da tenker jeg ikke bare på IT-ord)

 

Språket er levende, det endrer seg selv, uten at Språkrådet trenger å tvinge noe igjennom.

Lenke til kommentar
Brukes "web", "hack" o.l. i det norske språket til noe annet ?

Tenkte på at orda har flere betydninger på engelsk, ikke norsk, jeg glemte å nevne det. Poenget var i alle fall å vise at engelskmenn/amerikanere tøyer ord og gir dem nye betydninger, så hvorfor kan ikke vi gjøre det samme?

Lenke til kommentar
Brukes "web", "hack" o.l. i det norske språket til noe annet ?

Tenkte på at orda har flere betydninger på engelsk, ikke norsk, jeg glemte å nevne det. Poenget var i alle fall å vise at engelskmenn/amerikanere tøyer ord og gir dem nye betydninger, så hvorfor kan ikke vi gjøre det samme?

Jeg skjønte hva du mente, men du misforstod litt hva jeg mente tror jeg. Hvorfor bytte ut ord som fungerer fint for oss nordmenn med ord som brukes i flere betydninger, ergo gjøre det mer komplekst og åpne opp for misforståelser ?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...