Livet med WoW - En positiv opplevelse

[Ercles]

Den siste tiden så har fler og fler negative tråde rundt det å spille WoW dukket opp. Alt fra saker hvor det påstås at WoW kan være grunnen til drap, ødelegger familier og de klassiske "jeg sluttet og har det så fantastisk, dere må også slutte"-trådene. Jeg tenkte jeg skulle snu om på ting og skrive om positive sidene ved å spille, og til og med kanskje å dra det så langt som å si at WoW til tider kan være mer enn ett spill.

 

Jeg startet å spille ca. en uke etter release. Kompisgjengen som allerede hadde spillt i beta hadde lenge mast på meg om å starte, men jeg hadde aldri helt skjønt greia med MMORPGs. Skal jeg være helt ærlig så så jeg for meg noe som Final Fantasy (som i single player spillet, ikke MMO-et) bare som multiplayer over nett. Det gikk fort opp for meg at jeg hadde vært helt på bærtur.

 

Den første positive opplevelsen jeg hadde med spillet var det å kunne finne på noe med venner uten å måtte forlate huset. Dette høres kanskje fryktelig usosialt ut, men når man bor på en liten plass med minimum 15 min. i bil mellom hverandre så var det ikke alltid like lett å møtes. WoW ga oss muligheten til å holde kontakten og gjøre noe sammen noen timer hver kveld som vi ellers ikke ville hatt muligheten til.

 

Ettersom årene gikk så sluttet de fleste i vennegjengen å spille og jeg begynte å se meg rundt etter andre å spille sammen med, denne gangen "ukjente". Dette førte til mange gode, men også bisarre opplevelser. Den mest bisarre av de alle var nok da jeg møtte noen venner av en bekjent av meg og vi fant ut at vi hadde spillt sammen i ett års tid uten å være klar over at vi hadde felles venner IRL.

 

Mange påstår at WoW bare er borkastet tid og at den dagen man slutter å spille så sitter man igjen med ingenting. Jeg vil påstå at det nødvendigvis ikke alltid er sant. For ca. 3 år siden gjorde jeg det som mange vil se på som sært, nerdete og bare noe en taper ville gjøre. Jeg bestemte meg for å møte flere av de jeg spillte sammen med IRL, og jeg angrer ikke ett sekund. Jeg fikk fem gode venner ut av det, to av de har jeg ukentlig kontakt med. Selv om ett par av de har sluttet å spille så holder vi fortsatt kontakten.

 

For øyeblikket er jeg medlem av det samme guildet som jeg har vært i over 2 år nå. Vi planlegger vårt 2. og 3. IRL meet up, denne gangen i Sverige, og jeg er sikker på at det vil bli fler. Jeg vet at flere i dette guildet er i en lignende situasjon som meg. De har spillt sammen i ett par år eller mer, møttes i spillet og besøker hverandre jevnlig IRL. Dette gjelder ikke bare unge som meg selv, men også barnefamilier.

 

Det jeg vil frem til med denne berlinmuren av en tekst, er å vise at WoW ikke bare er satan sjøl. Heller stikk motsatt, at det faktisk kan være en opplevelse og en del av personers liv som vil være viktigere enn de fleste andre spill. Det er kanskje sant at tiden investert i karakteren min vil være bortkastet, men tiden investert i andre er noe som vil kunne være med én lenge etter serverne har tatt kvelden.

[Litraphy]

3 av mine bestevenner fant jeg i mellom WoW. Vi henger vel sammen alt fra 2-5 dager i uka nå. Alle bor maks 15 min unna meg. Dette er vel bare en av flere "success stories" jeg også har hatt med MMO's.

 

Så det var fint å lese at andre delte sine gode erfaringer også. Ble litt vel mye grining over hvor fryktelig WoW er. Selv om dette også er bra lesestoff en gang i blant, men ikke annenhver tråd på WoW- forumet.

[Xandathrii]

Bra skrevet Ercles Jeg har også truffet folka jeg spiller med IRL.

 

Det hele begynte med Anarchy-Online i 2002, der jeg spilte i et kjempe sosial guild. i 2006 møttes vi Preston England, ca 15 stk,og i Malmø 2 ganger i mindre grupper. Og samtlige har jeg til dagsdato relasjoner til, enten på facebook eller i Wow Må si jeg er veldig glad for å ha truffet de. Kall det gjerne nerdete, for det bryr jeg meg ikke en drit om

 

Noen har jeg nå spilt sammens med i over 6-7 år, igjennom flere spill, å det sier litt om hvor godt vennskapet er

 

Jeg har for tiden veldig liten spilletid i Wow, men spiller en del offline spill, så derfor holder jeg kontakten med "vennene" mine via Xfire, et knall programm for å fortsette å holde kontakten via games

Endret 30. desember 2009 av Xandathrii

[Bear^]

Bra skrevet, og et lite "in your face" til de forhåndsdømmende folkene som tror at WoW kun skaper avhengighet. Vi har og slike "IRL gatherings" og i år skal vi samles så mange som mulig i London.

 

WoW kan være så mangt, er bare synd at det er stemplet som asosialt nerdete og hele den pakken. Rart at man i 2009 fremdeles er like håpløst gammeldags som i middelalderen. Men men, om det får folk til å føle seg "bedre" enn meg ved å se ned på meg fordi jeg spiller WoW så får de bare gjøre det, jeg synes faktisk synd på dem, å være så sneversynt må være helt forferdelig.

[Xandathrii]

WoW kan være så mangt, er bare synd at det er stemplet som asosialt nerdete og hele den pakken. Rart at man i 2009 fremdeles er like håpløst gammeldags som i middelalderen. Men men, om det får folk til å føle seg "bedre" enn meg ved å se ned på meg fordi jeg spiller WoW så får de bare gjøre det, jeg synes faktisk synd på dem, å være så sneversynt må være helt forferdelig.

 

Veldig enig med deg der

[likferd]

Utrolig moro å møte mennesker man har snakket med på nettet i virkeligheten ja

Vi var en liten gjeng som dro til England i sommer for å møte noen vi har spilt wow sammen med, utrolig morsom tur.

Endret 30. desember 2009 av likferd

[Ravadin]

Jeg synes media er vittige for tiden. Eller, de var verre for et års tid siden.

 

Jeg er 26 år. Når jeg var rundt 10 år, plussminus, så var det stadig spørreundersøkelser gjennom skolen, nyheter og debatt rundt TV-titting.

 

"Barna blir sløve og usosiale og lærer ikke selvstendig tenking" bla bla pjatt.

 

Nå er samme greia i gang, denne gang med gaming. Det som er tragisk er at de samme psykologene og barnearbeiderene som var så bekymra for TV'en mest trolig har en TV på kjøkkenet, en på soverommet og en i stua og om de har rukket å bli besteforeldre så setter de nok på Disneychannel og lar den surre å gå i flere timer i strekk.

 

En annen ting er hva som er sosialt akseptert. Om jeg sitter på kafe med en venninne og set på klokka og utbryter "Pokker, må stikke - har et raid om 20 minutt" så er jeg en sosial taper. Om jeg sier "Pokker, må stikke - America's Next Top Model begynner snart" så er jeg av en eller annen syk grunn normal. Selv om i min lille boble av en oppnedverden burde det være stikk motsatt.

 

 

Og alt dette pratet om å være avhengig. Ja, man blir avhengig. Man blir avhengig av venner i det virkelige liv, av brevvenner osv. Folk kan bli avhengige av å tekste hverandre eller av Facebook for den del. Men det som er ONDT er gaming. Visstnok skal ikke jeg kunne klare å spille hardcore uten å miste jobben, forholdet og bli sur og tverr til familien min. Men jeg klarer alt dette fint jo. Hvordan? Jeg dropper all den dårlige TVen, ser favorittseriene mine når det passer meg og spiller WoW istedet.

 

Anyway, jeg sporer helt av.

 

Jeg er hjertens enig! Samboeren min og hans beste kompis lurte meg med i WoW høsten 2005 og vi er i samme guild sammen med en haug briter. I høst hadde vi britisk invasjon i huset vårt, aldri har det vært så mye folk der i tre uker og gøy var det også. Til sommeren blir det nok turné til UK for å treffe folk på deres hjemmebane.

 

 

Livet med WoW kan være veldig bra - om du gjør det til noe bra. De som spiller for å hele tiden kun være best, min/maxe alt og er forbanna på alle som i det hele tatt tenker på utsiden av boksen og ofrer søvn for å grinde rep osv lider nok mer enn de som koser seg med WoW som det var ment - et sosialt og morsomt spill.

[Beer_Bottle_Joe]

Må si at jeg deler mye av det samme Ercles og Ravadin sier her, for meg er en stor del av WoW det sosiale, jeg skal ærlig innrømme at etterhvert som jeg er blitt vant med online gaming finner jeg alle single players ganske utilstrekkelig, med mindre de involverer en multiplayer option senere (Gears of War).

 

Som Ravadin veldig bra peker ut og som jeg selv har fått blikk for er den samme situasjonen: "Raid om 20 min, må stikke nå" utrolig mange forskjellige reaksjoner det kan vekke til tider...

 

/signed, for meg er WoW en positiv opplevelse

[Crispin]

Det var et fint innlegg Ravadin.

[Dufen]

Bra skrevet alle sammen.

Jeg kjenner meg mye igjen i det dere skriver og har også truffet mange av de i guildet mitt IRL. Har sågar hatt besøk helt fra ARGENTINA i så måte

 

Har også ved et par tre anledninger chattet med karakterer for så flere uker etterpå å finne ut av at: heeeeey, vi kjenner jo hverandre irl... hvor stor er sjansen for det med så mange servere som er oppe?

 

Noen venner har flyttet og det er ikke bestandig det passer å kjøre 2 timer for å treffe de, da er det greit å ha en plass man kan samles og være sosiale utenom. Ventrilo er snart opppbrukt på min pc