Kjæresten mistet sexlysten grunnet "lykkepiller", tips?

[Gjest Guest_Anonymous_*]

Hei

 

Jeg er en gutt på 19 år som begynner å bli litt bekymret over sexlivet i forholdet jeg er i. Vi har vært sammen i ca. 3 år, og alltid hatt god sexlyst, men hun har alltid vært plaget av depresjon og dårlig selvtillit. Dette resulterte i at hun for et par måneder siden begynte med anti-depressive midler i form av "lykkepiller" (Escitalopram).

 

Vi visste begge at sexlysten var en av bivirkningene men vi trodde aldri helt på det, og i verste fall trodde vi det var noe som skulle gå over etter at kroppen ble "vandt" med det. Nå, noen måneder senere sitter vi likevel i tilnærmet samme situasjon som den gang, hva sexliv angår. Hun har riktignok blitt utrolig mye bedre rent psykisk sett, men sexlysten er fremdeles ikke der.

 

I starten av denne fasen klarte hun ikke å få orgasme gjennom onani, men etter å ha prøvd en gang en måned senere gikk det litt bedre. Enda en måned har gått siden den gang, men hun føler fremdeles ikke for å ha sex. Vi kan snakke om sex i timesvis (noe vi alltid har gjort), og dele fantasier/historier, men det ender som regel der. Hun sier hun selv egentlig vil, men hun føler at det er noe som stopper henne fra å fullføre. Hun sier hun også er livredd for at det ikke skal gå... Vi har ikke prøvd å ha sex siden hun startet med det, mest grunnet denne angsten for at det skal bli en fiasko.

 

Til gjengjeld er hun allikevel utrolig åpen rundt det hele, og vi er begge interesserte i om det finnes noe som kan piffe opp lysten hos henne igjen. Alt fra kjærringråd til ... ja, jeg vet ikke, godtas med takk.

 

Folk vil kanskje tro at vi bare burde prøve å se hvordan det går, og det er også muligens også riktig, men det er ikke alltid like lett å tenke slik i den gitte situasjonen.

 

Uansett; det skader ikke å spørre, så alle svar tas imot med stor takknemlighet.

 

På forhånd takk.

 

//anon

[Bonna86]

Jeg har opplevd det samme, dvs, det har ikke skjedd meg, men noen som står meg nær. For denne personen var det beste å gå til lege. Ja, det kan være flaut å spørre om, men legen kan antagelig hjelpe mye mer enn det vi kan. Uansett, det finnes mange preparater der ute som kan hjelpe, eventuelt kan det hende at hun kan prøve andre lykkepiller.

 

Når en begynner med slike piller må en være obs på at det kan ta litt tid før man finner de som er riktige for seg. Personen jeg kjenner måtte bytte preparat 3 ganger før det begynte å bli nogenlunde riktig for h*n. De første pillene gjorde h*n bare søvning, men sexlivet fungerte bra, dog ikke på depresjonen og angsten, de neste pillene fungerte dårlig for sexlivet og de neste gjorde også det, men da fikk h*n et preparat som hjalp mot dette.

 

Det går også an å søke litt selv i Felleskatalogen, kanskje finner du/henne/dere noe som kanskje kan hjelpe deres problem?

Endret 17. desember 2009 av yvonne2

[tom waits for alice]

Mitt "kjærringråd": Gi det tid. Det går antagelig over, akkurat som dere håpet. Men to måneder er ingen tid. Det er ikke bare kroppen som skal bli vant til medikamentene, eller mer nøyaktig hjernen, den skal bli vant til en annen måte å fungere på. For meg er sex-lysten en av de siste tingene som kommer på plass igjen. Sist gang tok det et halvt år...

 

Det finnes varianter av lykkepillen som har mindre av ulike bivirkninger, og reaksjonen er subjektiv, så det går an å eksperimentere. Jeg hadde samme erfaringen som Yvonne beskriver første gang jeg gikk på slike piller: De første pillene jeg fikk gjorde meg bare sløv, de dempet toppene, både de positive og de negative. De andre jeg fikk "hevet bunnen", og gjorde at jeg kunne fungere i jobb og fritid.

 

Men det er alltid uheldig å bytte medikamenter for ofte, så hvis Escitalopram ellers har god virkning så ville jeg holdt meg på dem. Det finnes også medikamenter som kan tas ved siden av anti-depressiva, men de kan igjen introdusere andre bivirkninger. Jeg mistet nattesøvnen sist gang, og fikk egne piller for det, men fant ut at det var bedre uten dem. Men det kan absolutt være verd et forsøk dersom dette mot formodning ikke bedrer seg.

 

Dette er uansett noe man bør diskutere med lege. Du sier ikke om hun alt gjør det, men jeg anbefaler terapi hos psykolog sammen med medikamentene, det er ikke alltid lett å vite hva som er bivirkninger av medisinen og hva som er effekter av sykdommen i seg selv.

 

Ellers vil jeg bare si: I alle slike diskusjoner, og om du gjør et Google-søk på problemet, så vil noen anbefale at man slutter med "lykkepillene". Ikke gjør det, en alvorlig depresjon er mye verre for forholdet enn noen måneders ufrivillig avholdenhet. Dere har et åpent forhold til dette, og snakker mye om det. Det er tydelig at begge egentlig vil, så da er det "bare" å la naturen og psyken få tid til å ville også. Det kan virke tungt nå, men tenk deg sexlivet når hun forhåpentlig ikke lenger er plaget av depresjon.

 

Jeg er dog ikke fagmann, snakk med legen om det.

 

Geir

[Stoop kid]

Foreslår å flytte denne tråden til Helse-kategorien.

 

Jeg ville først byttet piller, som sagt over. Det er også en mulighet at depresjonen i seg selv ødelegger for sexlysten, for det er vanskelig å ha energi og lyst på sex når man føler seg helt jævlig og nedbrutt. Jeg fikk panikk og sluttet etter jeg merket at pillene ødela evnen til å få/opprettholde en god ereksjon, men over 1 år senere merker jeg fortsatt at det ikke går helt optimalt.

 

Går hun i terapi? Om ikke, kan det prøves.

 

Trening (og da utholdenhet, ikke styrke) har hjulpet det litt på vei, så det er noe å anbefale om hun ikke er i aktivitet, i tillegg til å eventuelt slutte å røyke, spise sunnere osv.

Endret 17. desember 2009 av Stoop kid

[Licht]

Kroppen bruker tre måneder på å venne seg til de vanlige virkemidlene i antidepressiva. Damen min går heldigvis ikke på dem lengre, men de kan dessverre ta sexlysten fra henne permanent. Om hun behandles for bipolare lidelser og ikke depresjoner kan hun bytte til lamictal som egentlig brukes til behandling av epilepsi men og hjelper mot de depressive periodene for folk som er bipolare og dermed ikke knerter sexlysten like brutalt.

[Gjest Guest_kalle_*]

Kjenner meg så utrolig godt igjen. Har selv gått på antidepressiver i 9 år!!!!

fikk angst/depresjon da jeg var 22 år og således så bare "forsvant" 20-åra mine!!

med kraftg redusert sexlyst og evne så gadd jeg ikke å tenke noe på kvinnfolk.

Har endelig klart å slutta med skiten og det er forfedelig å¨lissom "våkne" opp

i fra den sløvhetstilstanden man har vært i. ET MYE bedre alternativ til medisin

er å fysisk trene. Dette har hjulpet meg masse og har klart meg uten medisin i over 1 år nå.

Håper hun klarer å komme ut av det helvete hun er i

 

mann 31

[Mace]

Mitt "kjærringråd": Gi det tid. Det går antagelig over, akkurat som dere håpet. Men to måneder er ingen tid. Det er ikke bare kroppen som skal bli vant til medikamentene, eller mer nøyaktig hjernen, den skal bli vant til en annen måte å fungere på. For meg er sex-lysten en av de siste tingene som kommer på plass igjen. Sist gang tok det et halvt år...

 

Det finnes varianter av lykkepillen som har mindre av ulike bivirkninger, og reaksjonen er subjektiv, så det går an å eksperimentere. Jeg hadde samme erfaringen som Yvonne beskriver første gang jeg gikk på slike piller: De første pillene jeg fikk gjorde meg bare sløv, de dempet toppene, både de positive og de negative. De andre jeg fikk "hevet bunnen", og gjorde at jeg kunne fungere i jobb og fritid.

 

Men det er alltid uheldig å bytte medikamenter for ofte, så hvis Escitalopram ellers har god virkning så ville jeg holdt meg på dem. Det finnes også medikamenter som kan tas ved siden av anti-depressiva, men de kan igjen introdusere andre bivirkninger. Jeg mistet nattesøvnen sist gang, og fikk egne piller for det, men fant ut at det var bedre uten dem. Men det kan absolutt være verd et forsøk dersom dette mot formodning ikke bedrer seg.

 

Dette er uansett noe man bør diskutere med lege. Du sier ikke om hun alt gjør det, men jeg anbefaler terapi hos psykolog sammen med medikamentene, det er ikke alltid lett å vite hva som er bivirkninger av medisinen og hva som er effekter av sykdommen i seg selv.

 

Ellers vil jeg bare si: I alle slike diskusjoner, og om du gjør et Google-søk på problemet, så vil noen anbefale at man slutter med "lykkepillene". Ikke gjør det, en alvorlig depresjon er mye verre for forholdet enn noen måneders ufrivillig avholdenhet. Dere har et åpent forhold til dette, og snakker mye om det. Det er tydelig at begge egentlig vil, så da er det "bare" å la naturen og psyken få tid til å ville også. Det kan virke tungt nå, men tenk deg sexlivet når hun forhåpentlig ikke lenger er plaget av depresjon.

 

Jeg er dog ikke fagmann, snakk med legen om det.

 

Geir

 

Gode råd.

 

Jeg gikk gjennom mer eller mindre det samme da jeg begynte med lykkepiller, men det gikk seg til etter hvert. Nå merker jeg ikke noen særlig forskjell når det gjelder sexlyst - men det tok en del måneder før ting var tilbake til normalt.

 

Eventuelt kan hun, som allerede nevnt, snakke med fastlegen. H*n vet nok mer en de fleste her på forumet. Skjønner dog at dette sikkert kan være litt vanskelig/pinlig.

 

Uansett ønsker jeg dere lykke til. Depresjon og angst er skikkelig jævlige greier..

[Gjest Guest_anonymous_*]

Hei OP her.

 

Må bare si at jeg er utrolig takknemlig for alle svarene jeg har fått og jeg beklager at jeg ikke har kunne komme tilbake med en oppdatering siden da.

 

Uansett, ting går bedre nå. En kveld når vi satt å snakket om dette (vi skrev på en måte posten sammen), fant vi ut at det hun var mest redd for var å skuffe meg, men jeg klarte overbevise henne om at jeg aldri i verden kom over til å bli skuffet om hun ikke følte noe da jeg kjenner henne såppas godt og vet hva hun går igjennom.

 

Så vi startet å snakke litt om dette, og det resulterte i at vi hadde sex for første gang på utrolig lang tid og det gikk så bra som det kunne ha godt. Selv følte hun at hun hadde brutt en barriere, noe hun også forsåvidt hadde gjort.

 

Nå om dagen går det som sagt mye bedre og vi bygger sakte men sikkert opp sexlivet igjen.

 

Til slutt vil jeg bare gjenta at vi begge er utrolig takknemlige for alle innspill i denne tråden. Det har hjulpet en hel del på motivasjonen vår

 

Og ja, for dere som lurte på det. Ja hun går i terapi, men hun sier hun aldri har snakket om hva sex angår der, da hun føler hun ikke er spesielt komfortabel med det. Jeg ser heller ingen grunn til det, da det ser ut som om vi fikser ting bra nok på egen hånd!

 

God jul folket

 

//anon