Psykisk syk ?

[Gjest Guest_G14_*]

Er en gutt på 14 år som bor hjemme,

jeg er redd at jeg kommer til å bli psykisk syk hvis jeg forsetter å bo hjemme,

hvis jeg ikke allerede er det...

 

Jeg drømmer om ting som f.eks selvmord og mord.

Hovedproblemet er morra mi, hun gjør meg gal.

Hver gang jeg ser henne har jeg bare lyst til å bare ta en kniv og..

Jeg angstrenger meg hardt for å ikke gjøre det.

Dermed svarer jeg minimalt, og da kjefter hun bare mer...

Jeg har bodd hos venner i ca 2 mnd, to ganger før for å få meg selv i form igjen,

men hvis jeg forsetter å bo sånn her kommer en av oss til å møte veggen (BOKSTAVELIG).

 

Jeg vil ikke skrive mer detaljert om problemet,

men en dag kommer det til å klikke for meg...

[Gjest Guest_G14_*]

Det jeg lurer på om er det mulighet for å flytte ut,

siden det ikke går ann å kaste ut moren min heller..

 

Tror ikke det hjelper å gå til lege eller psykiater,

så lenge hun er her.

[vidor]

Høres ut som en utrolig kjip situasjon for dere hvor dere ikke kommuniserer og forstår hverandre særlig godt.

 

Kanskje forsøke å ta dette til en nøytral tredjepart som kan forsøke å finne løsninger.

 

F.eks:

http://www.hellinger.no/index.php?site=default/717/718

[Gjest Guest_G14_*]

Tror ikke det hjelper med sånn "terapi"

Vi er to personer med to forskjellige syn og kultur.

Som aldri har, eller kommer til å komme overens med hverandre.

 

Jeg skjønner ikke hva hun klager på egentlig heller.

[Eivind87]

Sett deg ned sammen med henne og åpne deg. Fortell henne hva du føler, problemene og selvmordstankene dine.

 

Hun går nok og irriterer seg like mye over deg og ting du gjør feil i hennes øyne. Snakk sammen for og se om det kan løse noen problemer når dere begge vet hvor den andre står.

[Gjest Guest_G14_*]

Og det tror du jeg ikke har prøvd?

Har gjort det to ganger, men det er

"Jeg driter i hva du sier, jeg er perfekt og du skal tilpasse deg meg og jeg driter i hva du sier uansett fordi jeg har riktig."

 

Det går bare ikke å snakke med henne, har prøvd...

Har du noen gang stått og snakket til en vegg?

Det er den følelsen jeg får.

 

Det er en grunn til at jeg har bodd hos venner i flere uker,

ikke EN gang men flere ganger

[vidor]

Tror ikke det hjelper med sånn "terapi"

Vi er to personer med to forskjellige syn og kultur.

Som aldri har, eller kommer til å komme overens med hverandre.

 

Jeg skjønner ikke hva hun klager på egentlig heller.

 

Som sagt så er dere låst i situasjonen og når dere har forsøkt å løse det selv uten å komme noen vei så trengs det noen som er nøytrale til å "megle" mellom dere. Du sier jo selv at det er uholbart å fortsette slik situasjonen er nå, så på en eller annen måte må dere søke hjelp til å løse opp i denne floken. Hvis du ikke har tro på en nøytral tredjepart med utdanning for å kunne gå inn å takle vanskelige problemstillinger så tror jeg dere gjør hverandre en bjørnetjeneste. Alternativet er jo å unngå hverandre, og jeg tror ikke det er særlig fruktbart over tid for noen av partene. Mulig det er litt vanskelig å se dette i kampens hete med sterke følelser akkurat nå, men jeg håper du vurderer dette og klarer å se objektivt på situasjonen. Det er tusenvis av folk som har gått igjennom dette og har fått forbedret situasjonen sin, så det er absolutt verdt et forsøk.

 

Kan du kanskje prøve å forklare litt om hva som er kjernen i konflikten mellom dere ?

Endret 16. desember 2009 av vidor

[Gjest Guest_G14_*]

Kjernen er vel ALT, alt jeg gjør virker er galt for henne.

For overleve et halvt år til,

og skaffe meg hybel når jeg begynner på VGS til høsten.

[Eivind87]

Og hun gir fullstendig blanke når hennes sønn sier han vil ta sitt eget liv?

 

Har du noen gang stått og snakket til en vegg? Det er den følelsen jeg får.

Ja. Jeg vet hvordan det føles.

 

Hvis det er så galt som du virkelig sier er også mitt råd, gå til legen. Han har taushetsplikt. Få en tredjepart til å mekle mellom dere, eller for å få din mor til å forstå deg bedre.

Endret 16. desember 2009 av Eivind87

[Luske_Ludvig]

Ta kontakt med et Familievernkontor. Dette er gratis og jeg er sikker på at de kan hjelpe.

 

Det er også muligheter for at du kan bo i en avlastningsfamilie i perioder. Tror også dette kan være en løsning.

 

Løsningen med å sette seg ned sammen (du og morra di) og snakke er bra, men dette løser ikke opp alt og "spenningene" ligger der forsatt i luften. Dette fører til at du blir stresset og ikke fungerer normalt i hverdagen.

 

Avlasatningsfamilie høres skummelt ut, (involvere andre mennesker osv osv). Tror det er barnevernet som formidler avlastningsfamilier. I sammarbeid med deg leter barnevernet opp en avlastningsfamilie. Det kan vare for eks en sommerferie eller i perioder eller permanent.

Endret 18. desember 2009 av Luske_Ludvig