Eg har mista trua på meg sjølv - har gjort det lenge.

[analrytter]

Heisann.

 

Eg skal gå rett på sak; Eg har mista trua på meg sjølv. Og det har eg gjort så lenge eg kan hugse. Eg har ALDRI hatt trua på meg sjølv. nesten aldri. Men nå vil eg gjere noko med det. La meg forklare problemet mitt.

 

Til dømes så lever eg eit spontant liv i motsenting til eit rutinert liv. Eg tar alt som det kommer, og planlegger sjeldent dagane. Eg planlegger aldri noko i frykt for å bli skuffa. Og kvifor blir eg skuffa? Jo, det er fordi KVAR gang eg starter på noko , som til dømes at eg skal bli flink i guitar, gir eg opp før eg har begynt på det. Eg tenker: Kva er vitsi? Du får ikkje det til uansett.

Eg har liksom ikkje ein lidenskap i livet. Eg har så gjerne lyst å utdanne meg noko innan for astronomi, men eg TØRR ikkje fordi eg veit at det kjem til å kreve ein stoooor insats av meg. eg TRUR at eg aldri klarer det. Dermed ender dei planene i vasken. Eg er redd for å prøve HARDT HARDT på noko. Eg er redd for å gjer ein GOOOD innsats for ingenting. Det har vert sånn så lenge eg kan hugse. Eg gir alltid opp. Kjemper aldri. Er redd for å ofre deler av meg.

 

Den andre delen av problemet mitt er når det kjem til å bli kjent med nye folk. Joda, eg elsker å bli kjent med nye folk og blir sånn delvis kjent med dei. Men istaden for å vere open for ting, så er eg VELDIG tilbakehaldandes når ein kompis som eg ikkje kjenner så godt spør om eg vil finne på noko. Kvifor gjer eg det? Nei, fordi eg ikkje trur at eg har noko å tilby. Eit resultat av at eg ikkje trur på meg sjølv. Eg er vel redd for å feile der og. Eg er redd for å gå tom for " samtale emner" dermed velger eg å vere aleine. Henger bare med grupper på 3 , eller barndomsvenner. Men til og med der har eg begynt å miste trua på meg sjølv.

 

Så kjem spørsmåla: Kva kan eg gjere med problemet mitt? lese ei god bok om å tru på seg sjølv? Gå til psykolog? Snakke med helsesøstra? Har dykk nokon gode råd eller lignandes opplevesler ? nokon gode internett sider om å få trua på seg sjølv ? Kva skal eg gjera ?

 

Tusen takk for at dykk tok til å lese dette emne.

[Smurstafa]

Du trenger nok ikke å gå til psykolog for problemet ditt. Det er veldig mange før deg som har sliti med det du gjør, og det er veldig mange rundt deg som sliter med det akkurat nå.

Jeg har selv venner som har hatt dette problemet (har selv hatt det og for den saks skyld) men det positive er at det er mulig å få fikset det på egen hånd.

 

Troen på deg selv er direkte knyttet opp mot din egen selvfølelse og selvtillit. Sett deg ned og skriv ned alle ting du er misfornøyd med deg selv, så du får konkrete ting, svart på hvitt, som du kan jobbe med. Når det er gjort, stryker du alt som er utseende-relatert for det har vi fikset akkurat NÅ. Bruk litt ekstra tid foran speilet om morgenen, og kle deg så du selv kan se deg selv i speilet og si "Herre, så bra jeg ser ut!"

Men husk å kle deg for deg selv, og ikke for alle andre. Hva de rundt deg syns om deg spiller ingen rolle.

 

Det neste du må gjøre er å overbevise deg selv om at du må tørre å ta sjangsene her i livet. Man kan ikke vinne noe uten å risikere noe. Om det så gjelder utdannelse, jobb eller kjærlighet. Så er det alltid noe man risikerer, og det er akkurat denne risikoen som gjør ting så utrolig spennende.

Om du risikerer å stryke på noen prøver.. Få avslag på en jobbsøknad.. Få et nei av jenta du har hatt i kikkerten. Så er det ting du må risikere. MEN det flotte med disse risikoene er at du alltid ender opp med en viss form for vinning uansett utfall.

Får du et avslag, så sitter du i hvert fall igjen med følelsen av at du turte å ta sjangsen. Følelsen av at du turte å satse alt og gi alt. Og det er absolutt ikke en fæl følelse, som gjør at et avslag plutselig ikke er så ille lenger.

 

Å ta sjangsen de første gangene kommer til å være utrolig vanskelig. Men kommer du deg over de første gangene vil det bli lettere og lettere for hver gang.

Ta tak i deg selv, og utfordre deg selv på alle plan. Samme hva hodet ditt forteller deg så lytt heller på viljen din! For ut i fra det du skriver så er absolutt viljen til stede.. Du må bare ignorere den stemmen i hodet ditt som forteller deg at du kommer til å feile..

Den eneste sikre veien til feiling, er å ikke prøve.

 

Lykke til