Entall av "grus"

[f(x)]

En grus er det samme som grus, men det er en bestemt grus/type.

[Thorsen]

Som sagt tidligere var det ikke så interessant hva de faktisk sier på pukkverk, det var en tanke for å vise at det er mulig. Dessuten kan det jo hende det er andre enn fagfolkene som snakker. Språkbruk i anleggsbransjen er like interessant for rettskrivingsnormene som all annen språkbruk, og hvem har sagt at det bare er rettskrivingsnormer vi diskuterer her?

 

Følgende er også mulig:

 

"Spørre et spørsmål", men det mest korrekte er "stille et spørsmål".

 

"Vi kjørte masse masse", helt korrekt, men idiotisk ordbruk.

 

Og som andre her påpeker, skal man først bruke en grus, si en grustype, eller bygg om setningen.

 

Det er lite hensiktsmessig å legge til vekt annet enn normer, det er for eksempel østnorske dialekter som bruker "hvem", vi ser det her på forumet til stadighet:

 

"Hvem skjermkort skal jeg velge?"

 

Skal du da konkludere med at du her kan bruke "hvem" fordi folk faktisk bruker det?

 

Merk: Jeg sa ikke at språkbruk i anleggsbransjen ikke var interessant, men at den ikke er representativ for dagens språknormer.

Endret 16. desember 2009 av Thorsen

[Isbilen]

Hvis du sier at en språkbruk ikke er representativ, impliserer du at det finnes en språkbruk som er det. Hvilken språkbruk er det? Det gir ikke mening.

"Spørre et spørsmål" er direkte feil, fordi man ikke kan spørre et spørsmål om noe. "En grus" er ikke feil av noen lignende årsaker. Du skjønner godt hva jeg mener med "mulig", så legg bort kverulasjonen. Jeg har ikke argumentert for noe av det du vil ha det til her, så jeg trenger heller ikke forsvare meg. Eksemplene dine berører ikke saken.

Setter strek ved å si at ja, det går an å si "en grus", men det viser alltid til en masse bestående av enkelte bestanddeler man bruker et annet ord for å vise til, for eksempel "gruskorn".

[9E2]

I bokmålsordboka står en grus - grusen - gruser - grusene eller et grus - gruset - grus - grusa/grusene som bøyingsformer om en søker blant bøyde former. Riktignok er det bare entallsformene som kommer opp ved søk etter oppslagsordet «grus» (nynorskordboka viser flertallsformene også), men ved enkelte tilfelle trenger en dem.

 

I entall (bruker bare hannkjønnsbøying her, det er mest naturlig for meg) høres begge disse setningene OK ut i mitt hode:

«Det vi trenger er en grus som ikke har for mange skarpe steiner.»

«Jeg falt på grusen.»

 

Flertall blir noe fjernere, men det går vel (grus brukes kanskje som forkorting av grussort?):

«Det er ulike gruser for ulike bruksområder.»

«De grusene som er å finne på veger rundt om i verden er grovere enn sand.»

Derimot blir noe galt med å «legge gruser på vegen.»

 

Noen ganger brukes dessuten gras/gress/grus om stedet, ikke om grassorten/steinene der: «Dette graset har jeg aldri spilt ball på, men jeg har vært her mye.» Da føler jeg at det også er mulig å si «Grusene i utlandet er oftere mer hullete …», men jeg kan ta feil.

 

Om du med «entall» mener én stein i grusmassen, så bruker du ord som «en stein» eller «et (sand)korn».