Kosmogoni: Hvilken skapelsesfortelling tror du på ?

[IHS]

@IHS:

Du kommer med en hypotese om at Jorden vokser. Da er det interessant å se hvilke matematiske formler du har for å fortelle om veksten til jordkloden. Kan du f.eks. med formler beskrive for oss hvordan (på hvilken måte) Jorden har vokst fra 4,53 milliarder år siden og fram til i dag?

 

Kan du fortelle oss om Jorden vokste minst eller mest i begynnelsen, og når det eventuellt flatet ut / ble eksponentiell vekst, eller om veksten er linær?

De siste 0,53 milliarder år har følgende skjedd.

 

Siden de første dinosaurer dukket opp for ca. 230 millioner år siden har jorden vokst ca. 50%. All sjøbunn på jorden er er av den grunn yngere en 230 millioner år. Alle fiske fossiler fra før 230 millioner år siden er følgelig funnet på det som i dag er fastland. Siden fastlandet (Pangea) var under havet for ca. 530 millioner år siden, da jorden var mye mindre og alle sjødyr dukket opp > http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kambriske_eksplosjon

 

Tilhengerne av kontinentaldrift teorien tror ikke Pangea var under havet og jorden var mindre. Selv om de finner masse gamle fiske fossiler på fastlandet.

 

Pangea var under havet sier du, og det der..

 

Jeg kan fortelle deg at med 100 % sikkerhet så har store deler av Nord-Amerika en gang vært under havet, og det er derfor de finner gigantiske fossiler av hav-skapninger på dagens landjord av Nord-Amerika. At landet har steget på noen millioner på millioner av år, det er jo ikke så mystisk om en tenker i baner av kontinentaldrift.

Alle kontinetene var sammlet i et kontinet under havet da jorden var liten. I kontinentaldrift animasjonen over, skjer ikke det.

Får forsøke å lære deg litt almennkunnskap som er tilgjengelig om emnet:

 

 

Det er fordi vi hadde en stor istid at Nord-Amerika lå under havoverflaten slik at vannmassene veltet innover og blandet seg med isen. Når isen smeltet var fremdeles jorden under isen og vannet trykket ned. Gradvis med tidens tann steg jorden fordi tyngden av isen ikke presset landmassene nedover lengre.

 

Dette ga perioder som var optimale for vanndyr først, så landdyr som dinosaurer og så vår moderne tid med skapningene som nå finnes.

 

Kilde: http://pubs.usgs.gov/gip/continents/

 

In addition to providing a measure of water depth, fossils can also be used to indicate the former temperature of water. In order to survive, certain types of present-day coral must live in warm and shallow tropical saltwaters, such as in the seas around Florida and the Bahamas. When similar types of coral are found in the ancient limestones, they provide a good estimate of the marine environment that must have existed when they were alive.

 

All these factors -- depth, temperature, currents, and salinity -- that are revealed by fossils are important, for each detail tends to sharpen and clarify the picture of ancient geography.

 

 

 

 

 

In the same manner, geologists have recognized rocks that were once ancient beach deposits because most beaches are composed of well-sorted sand. The action of waves along the shores of ancient seas washed out the silt and clay and left behind rounded grains of sand, just as those along present shorelines. Offshore, where the bottom waters are calmer, the finer sediment settles as mud. In a general way, the size of the sediment grains shows the direction of slope on the sea floor, because the sandy sediment will be near the shore and the mud will be offshore. This same principle of sorting also applies to ancient rocks; marine sandstones and conglomerates were formed closer to shore than were the finer textured marine shales and siltstones.

 

 

The same concept of sorting can be used with nonmarine formations, such as river and delta deposits , to determine the direction of paleoslope (ancient slope). Rivers (like waves) sort the rock debris, leaving the coarser materials near the head of the stream and carrying the finer materials downstream toward the coast.

 

To provide additional information on the direction of flow of ancient streams, geologists study the arrangement of the layers in stream deposits. A close look at many sandstones, for example, shows inclined layers of sand, called cross beds. By determining the direction in which the cross beds are inclined, geologists can tell the direction in which water flowed when the sand grains were deposited. Even today, sands are forming cross beds, particularly in river channels and in shoal areas where ripplelike dunes form across the channel. Like dunes in a desert, these dunes slowly move in a downstream direction. The current carries the sand grains up the gently inclined upstream side of the dunes and deposits them on the steeper sloping downstream side. The inclined layers of sand are deposited on the front of the dune, producing beds with a downstream (downcurrent) dip. Dip measurements from a great many cross beds in rocks of the same age that are exposed over a wide area show a useful pattern of ancient flow direction (paleocurrent). Both sorting and layering of sediments in river deposits are used to determine the location of ancient highlands and lowlands.

 

 

 

During the Great Ice Age, or Pleistocene Epoch, which began about 2 million years ago, large portions of Canada and the Northern United States were blanketed by the continental ice sheet, as shown on the map. Much of the rich soil of the Midwest is glacial in origin, and the drainage patterns of the Ohio River and the position of the Great Lakes were influenced by the ice. The effects of the glaciers can be seen in the stony soil of some areas, the hilly land surfaces dotted with lakes, the scratched and grooved bedrock surfaces, and the long, low ridges composed of sand and gravel which formed at the front of the ice sheet.

 

 

Increased rainfall in the area south of the continental ice sheet formed large lakes in Utah, Nevada, and California. Remnants of these ancient lakes still exist today as the Great Salt Lake, Pyramid Lake, Winnemucca, and many others. Ancient shorelines for these old lakes can be found along the sides of mountains, as for example, near Provo, Utah.

 

The tremendous size of the ice sheet further influenced paleogeography by lowering sea level about 450 feet below the present level; the water contained in the ice and snow came from the oceans. The continental shelves around our continent, as well as the other continents of the world, were above water and, as a result, some States such as Florida were much larger than they are today. The shoreline deposits and shells at the edge of the Continental Shelf, in waters to 450 feet deep, are evidence of this marked drop in sea level during the Pleistocene.

 

The Age of Dinosaurs

 

Eighty million years ago, during the Age of Dinosaurs, the geography of North America was very different from that of today. Mountain ranges have changed considerably since this, the Cretaceous Period. The Appalachian Mountains were probably lower and less conspicuous as a source of sediment than they are today; apparently they supplied appreciable amounts of coarse sediment only in the Southeast (Tennessee, Alabama, Mississippi, and Georgia). The Rocky Mountains, as they are today, did not exist; instead a giant trough in which marine sediment slowly accumulated occupied this part of the West. Shallow, warm inland seas covered large portions of the Southern and Western United States, as shown on the map. Large portions of California were under water, and in eastern California, Nevada, Arizona, Idaho, eastern Oregon, Washington, and Alberta, a belt of the Earth's crust slowly rose to form a new mountain range. Details from this vast highland extended eastward into Utah, Wyoming, Colorado, and New Mexico. Still farther east, Kansas, Nebraska, and adjacent States to the north and south were covered by warm, extensive, but shallow seas in which beds of limestone slowly formed.

 

 

 

The Coal Age

 

As we move backward in time from the Great Ice Age, to the Age of Dinosaurs, and then to the Coal Age, the contrast in the distribution of land and water from the ancient past to the present becomes more dramatic. The map shows the outline of the United States as it looked during the Pennsylvanian Period some 300 million years ago. It gives the appearance of reversing present-day geography

 

A highland which lay to the east, south, and north supplied much of the sedimentary debris that was spread over the midwestern part of the United States. The Midwest was mainly a low swampy area in which scouring rushes and fern trees grew in profusion. Sediment was carried into the region from deltas to the east. From time to time, the level of the sea fluctuated -- possibly because of glacial conditions in the Southern Hemisphere. Swamps were flooded, and forests were destroyed. Slowly, layers rich in tree stumps, spores, branches, and leaves were deposited. Later, heat and pressure changed these layers into the coal beds that are so extensive in Illinois, Kentucky, Pennsylvania, West Virginia, and Tennessee. To the west, marine limestones, sandstones, and shales accumulated in shallow seas whose vast expanses were dotted with shoals and islands. Some of the very large islands were formed by the buckling and uplifting of parts of the Earth's crust.

 

 

The maps depicting the Pleistocene Epoch and the Cretaceous and Pennsylvanian Periods give a simplified picture of the changes in the size and shape of the continent. Examinations of older and older rocks show that in the earlier periods, the land areas of the North American Continent were much smaller and were largely confined to central and northern Canada. In fact, during much of geologic time, large parts of the continental United States were covered by shallow seas in which lime, mud, and sand accumulated.

 

The maps show that the mountain ranges have buckled the Earth's crust from time to time. Most of these ranges were located along the eastern and western margins of the present continent, and erosion of newly formed highlands contributed sediment toward the center of the continent. Eventually, these ranges were worn down (as in the Appalachian region during the Cretaceous Period). The process of mountain building continued, however, either by renewed uplift and erosion of old mountain ranges such as in the Appalachians, or by building new and youthful mountains such as those that make up the Coast Range of California.

 

The appearance of our continent has been continuously changed by this complicated sequence of mountain building, erosion, and deposition of sediment in slowly sinking troughs, followed by more crustal movement.

 

These changes are still going on today, although they are so gradual that only occasionally do we become aware of them. One dramatic effect of change is the jolting movement of a portion of the Earth's crust during an earthquake. Another is the fire and devastation associated with the building of a volcano during eruptions, like that of Mount St. Helens in 1980. Such spectacular actions by nature in building continents are combined with the less noticeable processes of erosion and deposition that have gradually shaped and changed the face of the North American Continent and the entire planet throughout geologic time.

 

Ikke et ord om kontinentaldrift der, G

[dotten☻]

1. Det samme som driver ekspansjonen av stjernene og planetene i galaksen.

 

2. Den totale massen til alle stjerner og planeter i galaksen er alltid i alle galakser proporsjonal med massen til det sorte hulet i sentrum av galaksen. Det er altså det sorte hulet i sentrum av galaksen som driver ekspansjonen av stjernene og planetene og derigjenom hele galaksen.

 

 

Metaforisk > Planetene og stjernene vokser "på galaksetreet" som har et gigantisk sort hull som sin "stamme"

 

1. Igjen forklarer du deg vekk. Han spurte om hvor kreftene kom fra.

 

2. Hvor har du dette fra?

 

Tenk litt over hva vi sier, ikke bare ignorer alt som har med fakta å gjør.

Kommer ikke langt i livet med en slik holdning gutt.

[Turgon]

@IHS:

Om du synes det er tungt å lage matematisk formel, så kan du jo gjøre det på en mer visuell måte gjennom en graf. Sett da alder på Jorden på den ene aksen og masse på Jorden på den andre aksen. Dette betyr ikke at oppgaven med å finne data om alder og masse blir noe som helst enklere, men bare at du slipper å være noen ekspert i matematikk. Ved tregeste framgangsmåte så kan du jo plotte ett og ett kryss i koordinatsystemet basert på dine data.

 

@Turgon:

Du glemmer hypotesen til geniet som sitter i rullestol. Hawkins-stråling eller hva det heter som han tror skytes konstant ut som en jetstrøm fra hullet. Jeg tror ikke det snur noe på din forklaring i så måte. Men da har IHS noe ekstra å fundere på.

Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt noe om dette, men om det stemmer, må mengden også være enorm (og ikke minst veldig observerbar) dersom energimengden skal stemme overens med det IHS sier, nemlig at det svarte hullet spyr ut like mye masse som det sluker. Jeg antar også at slike jetstømmer kommer ut av "nordpolen" og "sørpolen" til det svarte hullet i en veldig tynn stråle, så det er ikke til noe hjelp for fremlagt hypotese.

[IHS]

Den totale massen til alle stjerner og planeter i galaksen er alltid i alle galakser proporsjonal med massen til det sorte hulet i sentrum av galaksen. Det er altså det sorte hulet i sentrum av galaksen som driver ekspansjonen av stjernene og planetene og derigjenom hele galaksen.

Hvor har du dette fra?

"Previous studies of galaxies and their central black holes in the nearby Universe revealed an intriguing connection between the masses of the black holes and of the central "bulges" of stars and gas in the galaxies. The ratio of the black hole and the bulge mass is nearly the same for a wide range of galactic sizes and ages. For central black holes from a few million to many billions of times the mass of our Sun, the black hole's mass is about one one-thousandth of the mass of the surrounding galactic bulge."This constant ratio indicates that the black hole and the bulge affect each others' growth in some sort of interactive relationship," said Dominik Riechers, of Caltech. "The big question has been whether one grows before the other or if they grow together, maintaining their mass ratio throughout the entire process."

[dotten☻]

Står ingenting om at svarte hull vokser av masse som kommer innen ifra.

 

Gå på forumet dems og si at jorden vokser av masse som kommer innen ifra, skal love deg at de kommer til å le av deg.

 

Alt handler om at du plukker ut det du vil lese, husker ikke hva det heter, men det har et navn.

Og på grunn av du har det, så er det vel best å avslutte denne diskusjonen, den kommer aldri noen vei med deg vertfall.

Endret 17. desember 2009 av kindermaxxi

[Khaffner]

Pick and choose? Forkortet: PAC

[G]

@IHS:

Om du synes det er tungt å lage matematisk formel, så kan du jo gjøre det på en mer visuell måte gjennom en graf. Sett da alder på Jorden på den ene aksen og masse på Jorden på den andre aksen. Dette betyr ikke at oppgaven med å finne data om alder og masse blir noe som helst enklere, men bare at du slipper å være noen ekspert i matematikk. Ved tregeste framgangsmåte så kan du jo plotte ett og ett kryss i koordinatsystemet basert på dine data.

 

@Turgon:

Du glemmer hypotesen til geniet som sitter i rullestol. Hawkins-stråling eller hva det heter som han tror skytes konstant ut som en jetstrøm fra hullet. Jeg tror ikke det snur noe på din forklaring i så måte. Men da har IHS noe ekstra å fundere på.

Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt noe om dette, men om det stemmer, må mengden også være enorm (og ikke minst veldig observerbar) dersom energimengden skal stemme overens med det IHS sier, nemlig at det svarte hullet spyr ut like mye masse som det sluker. Jeg antar også at slike jetstømmer kommer ut av "nordpolen" og "sørpolen" til det svarte hullet i en veldig tynn stråle, så det er ikke til noe hjelp for fremlagt hypotese.

 

Du har ikke hørt det, men nå har du fått en hint om dette "fantastiske", hehe. Jeg tror det er mer en PR-jippo av Hawkins enn noe annet. Men om han får rett, og om vi i det hele tatt blir i stand til å bevise det, for det er meget usikkert. Du har rett i din antakelse at disse jetstrømmene ikke har blitt oppdaget ennå. Det er vel en måte for det svarte hullet og lette litt på trykket, men strålingen må jo være av en slik art at den kan unnslippe det voldsomme med og den undertrykkende tyngdekraften.

 

PR-jippo fordi jeg tror Hawkins er kåt på å få festet navnet sitt til noe, slik mange andre vitenskapsmenn har fått på forskjellig.

 

En skal jo ikke heller glemme at kyniske Hawkins slumpet ut med idéen om at vi jo bare kunne flytte litt på Jordens bane for å unngå de største Armageddon-meteorittene/asteoridene. Har "geniet" Hawkins i det hele tatt, tatt i betraktning at å flytte på banen på Jorden kan få dramatiske konsekvenser i form av klimaforandringer eller hva som måtte skje. Jordens klima og virkemåte er jo allerede en meget fintstemt tingest, som gir rom for livsformer som mennesker med mer.

Endret 17. desember 2009 av G

[G]

@IHS:

Du kommer med en hypotese om at Jorden vokser. Da er det interessant å se hvilke matematiske formler du har for å fortelle om veksten til jordkloden. Kan du f.eks. med formler beskrive for oss hvordan (på hvilken måte) Jorden har vokst fra 4,53 milliarder år siden og fram til i dag?

 

Kan du fortelle oss om Jorden vokste minst eller mest i begynnelsen, og når det eventuellt flatet ut / ble eksponentiell vekst, eller om veksten er linær?

De siste 0,53 milliarder år har følgende skjedd.

 

Siden de første dinosaurer dukket opp for ca. 230 millioner år siden har jorden vokst ca. 50%. All sjøbunn på jorden er er av den grunn yngere en 230 millioner år. Alle fiske fossiler fra før 230 millioner år siden er følgelig funnet på det som i dag er fastland. Siden fastlandet (Pangea) var under havet for ca. 530 millioner år siden, da jorden var mye mindre og alle sjødyr dukket opp > http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kambriske_eksplosjon

 

Tilhengerne av kontinentaldrift teorien tror ikke Pangea var under havet og jorden var mindre. Selv om de finner masse gamle fiske fossiler på fastlandet.

 

Pangea var under havet sier du, og det der..

 

Jeg kan fortelle deg at med 100 % sikkerhet så har store deler av Nord-Amerika en gang vært under havet, og det er derfor de finner gigantiske fossiler av hav-skapninger på dagens landjord av Nord-Amerika. At landet har steget på noen millioner på millioner av år, det er jo ikke så mystisk om en tenker i baner av kontinentaldrift.

Alle kontinetene var sammlet i et kontinet under havet da jorden var liten. I kontinentaldrift animasjonen over, skjer ikke det.

Får forsøke å lære deg litt almennkunnskap som er tilgjengelig om emnet:

 

 

Det er fordi vi hadde en stor istid at Nord-Amerika lå under havoverflaten slik at vannmassene veltet innover og blandet seg med isen. Når isen smeltet var fremdeles jorden under isen og vannet trykket ned. Gradvis med tidens tann steg jorden fordi tyngden av isen ikke presset landmassene nedover lengre.

 

Dette ga perioder som var optimale for vanndyr først, så landdyr som dinosaurer og så vår moderne tid med skapningene som nå finnes.

 

Kilde: http://pubs.usgs.gov/gip/continents/

 

In addition to providing a measure of water depth, fossils can also be used to indicate the former temperature of water. In order to survive, certain types of present-day coral must live in warm and shallow tropical saltwaters, such as in the seas around Florida and the Bahamas. When similar types of coral are found in the ancient limestones, they provide a good estimate of the marine environment that must have existed when they were alive.

 

All these factors -- depth, temperature, currents, and salinity -- that are revealed by fossils are important, for each detail tends to sharpen and clarify the picture of ancient geography.

 

 

 

 

 

In the same manner, geologists have recognized rocks that were once ancient beach deposits because most beaches are composed of well-sorted sand. The action of waves along the shores of ancient seas washed out the silt and clay and left behind rounded grains of sand, just as those along present shorelines. Offshore, where the bottom waters are calmer, the finer sediment settles as mud. In a general way, the size of the sediment grains shows the direction of slope on the sea floor, because the sandy sediment will be near the shore and the mud will be offshore. This same principle of sorting also applies to ancient rocks; marine sandstones and conglomerates were formed closer to shore than were the finer textured marine shales and siltstones.

 

 

The same concept of sorting can be used with nonmarine formations, such as river and delta deposits , to determine the direction of paleoslope (ancient slope). Rivers (like waves) sort the rock debris, leaving the coarser materials near the head of the stream and carrying the finer materials downstream toward the coast.

 

To provide additional information on the direction of flow of ancient streams, geologists study the arrangement of the layers in stream deposits. A close look at many sandstones, for example, shows inclined layers of sand, called cross beds. By determining the direction in which the cross beds are inclined, geologists can tell the direction in which water flowed when the sand grains were deposited. Even today, sands are forming cross beds, particularly in river channels and in shoal areas where ripplelike dunes form across the channel. Like dunes in a desert, these dunes slowly move in a downstream direction. The current carries the sand grains up the gently inclined upstream side of the dunes and deposits them on the steeper sloping downstream side. The inclined layers of sand are deposited on the front of the dune, producing beds with a downstream (downcurrent) dip. Dip measurements from a great many cross beds in rocks of the same age that are exposed over a wide area show a useful pattern of ancient flow direction (paleocurrent). Both sorting and layering of sediments in river deposits are used to determine the location of ancient highlands and lowlands.

 

 

 

During the Great Ice Age, or Pleistocene Epoch, which began about 2 million years ago, large portions of Canada and the Northern United States were blanketed by the continental ice sheet, as shown on the map. Much of the rich soil of the Midwest is glacial in origin, and the drainage patterns of the Ohio River and the position of the Great Lakes were influenced by the ice. The effects of the glaciers can be seen in the stony soil of some areas, the hilly land surfaces dotted with lakes, the scratched and grooved bedrock surfaces, and the long, low ridges composed of sand and gravel which formed at the front of the ice sheet.

 

 

Increased rainfall in the area south of the continental ice sheet formed large lakes in Utah, Nevada, and California. Remnants of these ancient lakes still exist today as the Great Salt Lake, Pyramid Lake, Winnemucca, and many others. Ancient shorelines for these old lakes can be found along the sides of mountains, as for example, near Provo, Utah.

 

The tremendous size of the ice sheet further influenced paleogeography by lowering sea level about 450 feet below the present level; the water contained in the ice and snow came from the oceans. The continental shelves around our continent, as well as the other continents of the world, were above water and, as a result, some States such as Florida were much larger than they are today. The shoreline deposits and shells at the edge of the Continental Shelf, in waters to 450 feet deep, are evidence of this marked drop in sea level during the Pleistocene.

 

The Age of Dinosaurs

 

Eighty million years ago, during the Age of Dinosaurs, the geography of North America was very different from that of today. Mountain ranges have changed considerably since this, the Cretaceous Period. The Appalachian Mountains were probably lower and less conspicuous as a source of sediment than they are today; apparently they supplied appreciable amounts of coarse sediment only in the Southeast (Tennessee, Alabama, Mississippi, and Georgia). The Rocky Mountains, as they are today, did not exist; instead a giant trough in which marine sediment slowly accumulated occupied this part of the West. Shallow, warm inland seas covered large portions of the Southern and Western United States, as shown on the map. Large portions of California were under water, and in eastern California, Nevada, Arizona, Idaho, eastern Oregon, Washington, and Alberta, a belt of the Earth's crust slowly rose to form a new mountain range. Details from this vast highland extended eastward into Utah, Wyoming, Colorado, and New Mexico. Still farther east, Kansas, Nebraska, and adjacent States to the north and south were covered by warm, extensive, but shallow seas in which beds of limestone slowly formed.

 

 

 

The Coal Age

 

As we move backward in time from the Great Ice Age, to the Age of Dinosaurs, and then to the Coal Age, the contrast in the distribution of land and water from the ancient past to the present becomes more dramatic. The map shows the outline of the United States as it looked during the Pennsylvanian Period some 300 million years ago. It gives the appearance of reversing present-day geography

 

A highland which lay to the east, south, and north supplied much of the sedimentary debris that was spread over the midwestern part of the United States. The Midwest was mainly a low swampy area in which scouring rushes and fern trees grew in profusion. Sediment was carried into the region from deltas to the east. From time to time, the level of the sea fluctuated -- possibly because of glacial conditions in the Southern Hemisphere. Swamps were flooded, and forests were destroyed. Slowly, layers rich in tree stumps, spores, branches, and leaves were deposited. Later, heat and pressure changed these layers into the coal beds that are so extensive in Illinois, Kentucky, Pennsylvania, West Virginia, and Tennessee. To the west, marine limestones, sandstones, and shales accumulated in shallow seas whose vast expanses were dotted with shoals and islands. Some of the very large islands were formed by the buckling and uplifting of parts of the Earth's crust.

 

 

The maps depicting the Pleistocene Epoch and the Cretaceous and Pennsylvanian Periods give a simplified picture of the changes in the size and shape of the continent. Examinations of older and older rocks show that in the earlier periods, the land areas of the North American Continent were much smaller and were largely confined to central and northern Canada. In fact, during much of geologic time, large parts of the continental United States were covered by shallow seas in which lime, mud, and sand accumulated.

 

The maps show that the mountain ranges have buckled the Earth's crust from time to time. Most of these ranges were located along the eastern and western margins of the present continent, and erosion of newly formed highlands contributed sediment toward the center of the continent. Eventually, these ranges were worn down (as in the Appalachian region during the Cretaceous Period). The process of mountain building continued, however, either by renewed uplift and erosion of old mountain ranges such as in the Appalachians, or by building new and youthful mountains such as those that make up the Coast Range of California.

 

The appearance of our continent has been continuously changed by this complicated sequence of mountain building, erosion, and deposition of sediment in slowly sinking troughs, followed by more crustal movement.

 

These changes are still going on today, although they are so gradual that only occasionally do we become aware of them. One dramatic effect of change is the jolting movement of a portion of the Earth's crust during an earthquake. Another is the fire and devastation associated with the building of a volcano during eruptions, like that of Mount St. Helens in 1980. Such spectacular actions by nature in building continents are combined with the less noticeable processes of erosion and deposition that have gradually shaped and changed the face of the North American Continent and the entire planet throughout geologic time.

 

Ikke et ord om kontinentaldrift der, G

Joda, åpne lenken og skumles igjennom hele teksten som står på websiden. Jeg klippet ikke inn rubbel og bit, selv om det ble veldig mye. Unnskyld for akkurat det, at jeg ikke limte inn det du var opptatt av. Men, nå kan du jo finne fram til det, så.

[GeirGrusom]

Hvem er Hawkins?

Du mener vel Stephen Hawking, med Hawking-stråling? Etter det lille jeg vet, er det temmelig godt mottatt av det vitenskapelige flertallet innen teoretisk fysikk, og Stephen Hawking er temmelig velkjent når det gjelder svarte hull.

Endret 17. desember 2009 av GeirGrusom

[G]

Alt handler om at du plukker ut det du vil lese, husker ikke hva det heter, men det har et navn.

Og på grunn av du har det, så er det vel best å avslutte denne diskusjonen, den kommer aldri noen vei med deg vertfall.

Det kan jo godt tenkes at IHS står på sitt. Men vi andre får kanskje lære nye ting om masse forskjellig knyttet til hvordan ting egentlig henger sammen.

 

Nå har jo jeg nettopp gjort Turgon oppmerksom om liksom-strålene som vil få navnet Hawkins-stråling fordi det var han som først kom med idéen om nettopp dem forbundet med svarte hull. Det går an å sette fram mange rare idéer.

 

Kanskje synd for Hawkins at strålene hans ("svarte hullene sine stråler") kanskje nettopp aldri vil bli oppdaget, fordi de er vanskelige å detektere, eller kanskje fordi vitenskapsmenn aldri vil få penger til å forske på f.eks. akkurat slike stråler.

 

De jobber jo heftig med å detektere annen vanskelig detekterbare partikler. Disse partiklene som farer gjennom tjukk materie uten å stanses. Mener å huske at akkurat disse partiklene har fått navnet nøytrino. Og hentet fra den betraktelig dårligere norske oversettelsen på Wikipedia:

 

Siden det er så mange av dem, kan de kanskje gi et viktig bidrag til den totale massen i verden selv om de er veldig lette, og således kanskje påvirke universets utvidelse.

 

Kanskje en setning som vil vekke interesse hos IHS. Selv om det ikke står særlig mye mer om hvordan det foregår i den norske artikkelen, altså meget dårlig oversettelse om du åpner den engelske versjonen og sammenlikner.

Endret 17. desember 2009 av G

[IHS]

@IHS:

@Turgon:

Du glemmer hypotesen til geniet som sitter i rullestol. Hawkins-stråling eller hva det heter som han tror skytes konstant ut som en jetstrøm fra hullet. Jeg tror ikke det snur noe på din forklaring i så måte. Men da har IHS noe ekstra å fundere på.

Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt noe om dette, men om det stemmer, må mengden også være enorm (og ikke minst veldig observerbar) dersom energimengden skal stemme overens med det IHS sier, nemlig at det svarte hullet spyr ut like mye masse som det sluker. Jeg antar også at slike jetstømmer kommer ut av "nordpolen" og "sørpolen" til det svarte hullet i en veldig tynn stråle, så det er ikke til noe hjelp for fremlagt hypotese.

Et sort hull er ikke en "dead end", Turgon

Masse/Energi som beveger seg gjennom "wormholes" kan ikke observeres.

 

 

"It looks like the black holes form before the host galaxy, and somehow grow a galaxy around them. The evidence is piling up," said Chris Carilli, of the National Radio Astronomy Observatory (NRAO), speaking at today's press conference at the American Astronomical Society's meeting."

Endret 17. desember 2009 av IHS

[dotten☻]

Tyngdekraft gjør at ting går i bane rundt ting.

 

Et sort hull trenger ikke å være det samme som et ormehull.

[GeirGrusom]

Hva skjer med et objekt som øker i masse mens det går i bane rundt et annet?

[Turgon]

@IHS:

@Turgon:

Du glemmer hypotesen til geniet som sitter i rullestol. Hawkins-stråling eller hva det heter som han tror skytes konstant ut som en jetstrøm fra hullet. Jeg tror ikke det snur noe på din forklaring i så måte. Men da har IHS noe ekstra å fundere på.

Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt noe om dette, men om det stemmer, må mengden også være enorm (og ikke minst veldig observerbar) dersom energimengden skal stemme overens med det IHS sier, nemlig at det svarte hullet spyr ut like mye masse som det sluker. Jeg antar også at slike jetstømmer kommer ut av "nordpolen" og "sørpolen" til det svarte hullet i en veldig tynn stråle, så det er ikke til noe hjelp for fremlagt hypotese.

Et sort hull er ikke en "dead end", Turgon

Masse/Energi som beveger seg gjennom "wormholes" kan ikke observeres.

 

 

"It looks like the black holes form before the host galaxy, and somehow grow a galaxy around them. The evidence is piling up," said Chris Carilli, of the National Radio Astronomy Observatory (NRAO), speaking at today's press conference at the American Astronomical Society's meeting."

Starter posten med å minne om at 2 essensielle spørsmål står ubesvart fra min orginale post med spørsmål...

 

Ormehull er kun en hypotese, som aldri er observert, og som i beste fall utifra teorien som postulerer dem er svært ustabile og tilfeldige. Det finnes absolutt ingen kjent grunn for at ormehull skulle dannes mellom et svart hull i et galaksesenter og alle planetene rundt (slik jeg forstår deg). Har du noe som helst som kan støtte opp om denne vanvittige hypotesen?

Endret 17. desember 2009 av Turgon

[McDuck_]

Hva skjer med et objekt som øker i masse mens det går i bane rundt et annet?

 

Avstanden mellom objektene øker.

[IHS]

Tyngdekraft gjør at ting går i bane rundt ting.

 

Et sort hull trenger ikke å være det samme som et ormehull.

Når masse kommer nær det sorte hullet i galaksen sentrum skjer dette, kindermaxxi

 

Endret 17. desember 2009 av IHS

[G]

Turgon har rett. Det er kun en hypotese som aldri er bevist, og som kanskje aldri vil bli bevist.

 

Noen vitenskapsmenn leker med tanken om at vi mennesker en dag i framtiden vil kunne benytte ormehull til å forflytte oss fra ett sted i verdensrommet til ett annet sted gjennom "kanalen". Ett stort aber med det å skulle nærme seg ett sort hull, og mest sannsynlig gjelder dette også for ormehull om de skulle finnes; og det er at:

 

når du kommer nær nok så vil tyngdekraften virke sterker på den siden av legemet som er nærmest hullet, og etterhvert vil legemet dras ut til å bli en lang sytråd. Det vil si at du rett og slett blir menneskemos, og etterhvert vil du bli til det som alt blir til i ett sort hull (hva nå enn det stoffet er).

 

Husk at selv ikke lys unnslipper sorte hull, så sterk er tyngdekraften fra hullet.

 

Kanskje noen sorte hull er ett massivt punkt, og at andre sorte hull har ormehull egenskapene. Uansett, hvordan skal du kunne forutse det på forhånd, når du kikker inn i hullet så får du absolutt ingen lysrefleksjoner i retur ?!

 

Du kan heller ikke se noe fra siden, for hvordan skal du komme deg dit uten å bli slukt av hullet, og hvor lang tid vil det ikke ta både å nå fram til hullet, og nå forbi hullet.. Kanskje du bare ser samme hullet om du kommer opp på siden av det, eller farer forbi dets punkt.

 

Litt luftig av meg:

Kanskje verdensrommet er 2-dimensjonalt, og at den 3-dimensjonaliteten vi opplever faktisk er innbakt i rommets 2-dimmensjonalitet gjennom strengeteori? Hvorfor tegnes som regel tyngdekraft utelukkende i ett 2 dimensjonalt plan hvor tyngdekraften alene får tildelt z-aksen, er det fordi det er omtrent den eneste måten å visualisere det på, eller er det fordi vitenskapsmenn tror rommet er 2-dimensjonalt, og tyngdekraften er den eneste som gir 3-dimensjonal effekt? Tid er kanskje fjerde dimensjon eller noe sånn, og så har en en haug andre dimensjoner, og da er det kanskje mulig med ormehull fordi dimensjonene kan knytte ett slikt sammen ved å sveise ett dimensjonellt plan sammen med en høyere/annen dimensjon?

 

For de interesserte, så er det ett hav av fenomener og ting om og beslektet med svarte hull, ett par eksempler:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Fuzzball_%28string_theory%29

http://en.wikipedia.org/wiki/Quasar

Endret 17. desember 2009 av G

[dotten☻]

Tyngdekraft gjør at ting går i bane rundt ting.

 

Et sort hull trenger ikke å være det samme som et ormehull.

Når masse kommer nær det sorte hullet i galaksen sentrum skjer dette, kindermaxxi

 

Ja, hva var det du ville si? Jeg sa det fordi du sa at stjerner vokser rundt et sort hull.

[McDuck_]

Litt luftig av meg:

Kanskje verdensrommet er 2-dimensjonalt, og at den 3-dimensjonaliteten vi opplever faktisk er innbakt i rommets 2-dimmensjonalitet gjennom strengeteori? Hvorfor tegnes som regel tyngdekraft utelukkende i ett 2 dimensjonalt plan hvor tyngdekraften alene får tildelt z-aksen, er det fordi det er omtrent den eneste måten å visualisere det på, eller er det fordi vitenskapsmenn tror rommet er 2-dimensjonalt, og tyngdekraften er den eneste som gir 3-dimensjonal effekt? Tid er kanskje fjerde dimensjon eller noe sånn, og så har en en haug andre dimensjoner, og da er det kanskje mulig med ormehull fordi dimensjonene kan knytte ett slikt sammen ved å sveise ett dimensjonellt plan sammen med en høyere/annen dimensjon?

 

Universet er ikke 3, 4 eller 11 dimensjonalt. Våre modeller bruker denne terminologien for å beskrive det. Det er to forskjellige ting, og de er verdt å påpeke.

 

Det gir ingen mening å si at universet har en iboende struktur. Strukturen til universet er et resultat av en bevisst entitet som erfarer det. Struktur er ikke en egenskap uavhengig av individet som erfarer den og setter den i system.

[G]

Strengeteori er jo så abstrakt, at hvordan skal en forstå det? Strengeteori er vel en måte for matematikerne til å kunne knytte sammen det de allerede har teorier om, eller noe sånn?

 

@Monkybone:

Jeg ser du benytter filosofien på denne multi-dimensjonaliteten også. Mulig det er en fasit på det, men det hele er så luftig at det beste er nok om fysikere uttaler seg på en populærvitenskapelig måte for oss.

 

EDIT:

Forstår jeg deg rett Monkybone i at alle dimensjonene i strengeteorien ikke danner struktur og at dette da er strukturløst?

Endret 17. desember 2009 av G