Gå til innhold

Kosmogoni: Hvilken skapelsesfortelling tror du på ?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

@IHS:

Du kommer med en hypotese om at Jorden vokser. Da er det interessant å se hvilke matematiske formler du har for å fortelle om veksten til jordkloden. Kan du f.eks. med formler beskrive for oss hvordan (på hvilken måte) Jorden har vokst fra 4,53 milliarder år siden og fram til i dag?

 

Earth's only known natural satellite, the Moon, which began orbiting it about 4.53 billion years ago, provides ocean tides, stabilizes the axial tilt and gradually slows the planet's rotation.

 

Kan du fortelle oss om Jorden vokste minst eller mest i begynnelsen, og når det eventuellt flatet ut / ble eksponentiell vekst, eller om veksten er linær?

Endret av G
Lenke til kommentar
....Du kan altså ikke bruke størrelsesendringer hos stjerner til å støtte opp om en ekspanderende jord (så fremt vi er enige om at det ikke skjer nevneverdig fusjonsprosesser i jordas indre).

Det er akkurat det det er. Kjernen i alle stjerner og planter er reaktor som produserer varme og masse/energi

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Georeactor

Jordens indre består primært av jern ( http://en.wikipedia.org/wiki/Earth_core#core ), som også er sluttproduktet av all fusjon som kan foregå uten å tilføres energi fra et annet sted. Dvs, at fra jern, og oppover i det periodiske system, så kan ikke en fusjonsprosess være selvopprettholdende, altså kan det ikke være fusjon i jordens indre.

 

Varmen som er i jordens indre er avtagende, og er siste rest av varmen fra solsystemets dannelse.

Endret av Turgon
Lenke til kommentar

Varmen i Jordens indre er i prinsippet avtagende om en utelukker radioaktiviteten. Radioaktiviteten gjør at avkjølingen ikke får gå like fort som uten radioaktiviteten. Radioaktiviteten produserer bittelitt varme og vi bør være sjeleglad for at det står slik til at vi har den.

Lenke til kommentar
@IHS:

Du kommer med en hypotese om at Jorden vokser. Da er det interessant å se hvilke matematiske formler du har for å fortelle om veksten til jordkloden. Kan du f.eks. med formler beskrive for oss hvordan (på hvilken måte) Jorden har vokst fra 4,53 milliarder år siden og fram til i dag?

 

Kan du fortelle oss om Jorden vokste minst eller mest i begynnelsen, og når det eventuellt flatet ut / ble eksponentiell vekst, eller om veksten er linær?

De siste 0,53 milliarder år har følgende skjedd.

 

Siden de første dinosaurer dukket opp for ca. 230 millioner år siden har jorden vokst ca. 50%. All sjøbunn på jorden er er av den grunn yngere en 230 millioner år. Alle fiske fossiler fra før 230 millioner år siden er følgelig funnet på det som i dag er fastland. Siden fastlandet (Pangea) var under havet for ca. 530 millioner år siden, da jorden var mye mindre og alle sjødyr dukket opp > http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kambriske_eksplosjon

 

Tilhengerne av kontinentaldrift teorien tror ikke Pangea var under havet og jorden var mindre. Selv om de finner masse gamle fiske fossiler på fastlandet.

 

Pangea_animation_03.gif

Growing_earth.gif

Endret av IHS
Lenke til kommentar

IHS, kan du forklare meg tre ting?

 

1: Hva driver ekspansjonen av jorden? Altså, hvilke krefter virker?

 

2: Hvor den ekstra massen fra?

 

3: Hvor kommer vannet fra, i denne modellen?

 

I tillegg kan du godt forklare hva som falsifiserer dagens teori om kontenentaldrift.

Endret av Turgon
Lenke til kommentar
IHS, kan du forklare meg tre ting?

 

1: Hva driver ekspansjonen av jorden? Altså, hvilke krefter virker?

 

2: Hvor den ekstra massen fra?

 

3: Hvor kommer vannet fra, i denne modellen?

 

I tillegg kan du godt forklare hva som falsifiserer dagens teori om kontenentaldrift.

 

1. Det samme som driver ekspansjonen av stjernene og planetene i galaksen.

 

2. Den totale massen til alle stjerner og planeter i galaksen er alltid i alle galakser proporsjonal med massen til det sorte hulet i sentrum av galaksen. Det er altså det sorte hulet i sentrum av galaksen som driver ekspansjonen av stjernene og planetene og derigjenom hele galaksen.

 

"It looks like the black holes form before the host galaxy, and somehow grow a galaxy around them. The evidence is piling up," said Chris Carilli, of the National Radio Astronomy Observatory (NRAO)"

 

Metaforisk > Planetene og stjernene vokser "på galaksetreet" som har et gigantisk sort hull som sin "stamme"

Endret av IHS
Lenke til kommentar

Det har ikke streifet deg at det muligens kan være den enorme tyngdekraften i det sorte hullet som gjør at stjernestøv tiltrekkes og at galaksen dannes på den måten?

 

Jeg kan jo like gjerne komme med en ny og rar hypotese som at:

 

Tyngdekraften fra vårt sorte hull i senter av Melkeveien virker på mitt legemet alltid. Av og til virker det noe sterkere enn andre ganger, og det er da vi mennesker får hodepine. :thumbup:

 

 

:realmad: Forbanna sorte hull altså.. :cool:

 

Endret av G
Lenke til kommentar

Pangea var under havet sier du, og det der..

 

Jeg kan fortelle deg at med 100 % sikkerhet så har store deler av Nord-Amerika en gang vært under havet, og det er derfor de finner gigantiske fossiler av hav-skapninger på dagens landjord av Nord-Amerika. At landet har steget på noen millioner på millioner av år, det er jo ikke så mystisk om en tenker i baner av kontinentaldrift.

Lenke til kommentar
IHS, kan du forklare meg tre ting?

 

1: Hva driver ekspansjonen av jorden? Altså, hvilke krefter virker?

 

2: Hvor den ekstra massen fra?

 

3: Hvor kommer vannet fra, i denne modellen?

 

I tillegg kan du godt forklare hva som falsifiserer dagens teori om kontenentaldrift.

 

1. Det samme som driver ekspansjonen av stjernene og planetene i galaksen.

 

2. Den totale massen til alle stjerner og planeter i galaksen er alltid i alle galakser proporsjonal med massen til det sorte hulet i sentrum av galaksen. Det er altså det sorte hulet i sentrum av galaksen som driver ekspansjonen av stjernene og planetene og derigjenom hele galaksen.

 

"It looks like the black holes form before the host galaxy, and somehow grow a galaxy around them. The evidence is piling up," said Chris Carilli, of the National Radio Astronomy Observatory (NRAO)"

 

Metaforisk > Planetene og stjernene vokser "på galaksetreet" som har et gigantisk sort hull som sin "stamme"

Du bare gjentar og gjentar deg i det kjedsommelige, som om det å si noe mange nok ganger gjør det mer sant. Du har fortsatt ikke kommet med et snev av bevis for dine teorier, bare noen linker til pseudovitenskapelige sider og sider som ikke har noenting med argumentet ditt å gjøre (som den du akkurat postet). Om du skal hevde at planetene ekspanderer, må du også komme med argumenter for hvorfor det er slik. At du feiltolker kilder er ikke et argument.

 

Dette lukter troll lang vei.

Endret av Frexxia
Lenke til kommentar
IHS, kan du forklare meg tre ting?

 

1: Hva driver ekspansjonen av jorden? Altså, hvilke krefter virker?

 

2: Hvor den ekstra massen fra?

 

3: Hvor kommer vannet fra, i denne modellen?

 

I tillegg kan du godt forklare hva som falsifiserer dagens teori om kontenentaldrift.

 

1. Det samme som driver ekspansjonen av stjernene og planetene i galaksen.

Jeg har allerede forklart hvorfor dette er umulig, men kan ta det igjen. Stjerner har en kontinuerlig fusjonsprosess i stjernens indre. En slik prosess kan ikke skje i jordens indre fordi den består for det meste av jern, som har det laveste atommessige energinivået, og kan derfor ikke fusjoneres (eller fisjoneres) uten å BRUKE store mengder energi. Planeter (i hverfall massive planeter) og stjerner kan derfor ikke ha samme drivkrefeter.

 

2. Den totale massen til alle stjerner og planeter i galaksen er alltid i alle galakser proporsjonal med massen til det sorte hulet i sentrum av galaksen. Det er altså det sorte hulet i sentrum av galaksen som driver ekspansjonen av stjernene og planetene og derigjenom hele galaksen.

 

"It looks like the black holes form before the host galaxy, and somehow grow a galaxy around them. The evidence is piling up," said Chris Carilli, of the National Radio Astronomy Observatory (NRAO)"

 

Metaforisk > Planetene og stjernene vokser "på galaksetreet" som har et gigantisk sort hull som sin "stamme"

For det første er dette bare tull, da det ikke finnes noen "link" mellom størrelsen på et svart hull og massen ellers.

 

For det andre var det heller ikke svar på det jeg spurte om. Jeg ville vite hvor massen KOMMER I FRA, ikke hva slags størrelsesforhold den skal ha i forhold til et eller annet i følge din teori.

 

Jeg ser at spørsmål 3 består ubesvart. Det er ganske essensielt, så jeg gir deg en sjangse til.

 

Du svarte heller ikke på hva som falsifiserer dagens teori, noe du også godt kan prøve å svare på.

Lenke til kommentar
IHS, kan du forklare meg tre ting?

 

1: Hva driver ekspansjonen av jorden? Altså, hvilke krefter virker?

 

2: Hvor den ekstra massen fra?

 

3: Hvor kommer vannet fra, i denne modellen?

 

I tillegg kan du godt forklare hva som falsifiserer dagens teori om kontenentaldrift.

 

1. Det samme som driver ekspansjonen av stjernene og planetene i galaksen.

 

2. Den totale massen til alle stjerner og planeter i galaksen er alltid i alle galakser proporsjonal med massen til det sorte hulet i sentrum av galaksen. Det er altså det sorte hulet i sentrum av galaksen som driver ekspansjonen av stjernene og planetene og derigjenom hele galaksen.

 

"It looks like the black holes form before the host galaxy, and somehow grow a galaxy around them. The evidence is piling up," said Chris Carilli, of the National Radio Astronomy Observatory (NRAO)"

 

Metaforisk > Planetene og stjernene vokser "på galaksetreet" som har et gigantisk sort hull som sin "stamme"

For det første er dette bare tull, da det ikke finnes noen "link" mellom størrelsen på et svart hull og massen ellers.

 

For det andre var det heller ikke svar på det jeg spurte om. Jeg ville vite hvor massen KOMMER I FRA, ikke hva slags størrelsesforhold den skal ha i forhold til et eller annet i følge din teori.

For det første, hadde du lest hva Chris Carilli og de andre sier så hadde du forstått at det er en "link" mellom størrelsen på det svarte hullet i sentrum og massen ellers i galaksen, Turgon

 

For det andre, massen kommer fra og vender tilbake til det svarte hullet i sentrum av galaksen.

 

"Previous studies of galaxies and their central black holes in the nearby Universe revealed an intriguing connection between the masses of the black holes and of the central "bulges" of stars and gas in the galaxies. The ratio of the black hole and the bulge mass is nearly the same for a wide range of galactic sizes and ages. For central black holes from a few million to many billions of times the mass of our Sun, the black hole's mass is about one one-thousandth of the mass of the surrounding galactic bulge.

 

"This constant ratio indicates that the black hole and the bulge affect each others' growth in some sort of interactive relationship," said Dominik Riechers, of Caltech. "The big question has been whether one grows before the other or if they grow together, maintaining their mass ratio throughout the entire process."

Endret av IHS
Lenke til kommentar
@IHS:

Du kommer med en hypotese om at Jorden vokser. Da er det interessant å se hvilke matematiske formler du har for å fortelle om veksten til jordkloden. Kan du f.eks. med formler beskrive for oss hvordan (på hvilken måte) Jorden har vokst fra 4,53 milliarder år siden og fram til i dag?

 

Kan du fortelle oss om Jorden vokste minst eller mest i begynnelsen, og når det eventuellt flatet ut / ble eksponentiell vekst, eller om veksten er linær?

De siste 0,53 milliarder år har følgende skjedd.

 

Siden de første dinosaurer dukket opp for ca. 230 millioner år siden har jorden vokst ca. 50%. All sjøbunn på jorden er er av den grunn yngere en 230 millioner år. Alle fiske fossiler fra før 230 millioner år siden er følgelig funnet på det som i dag er fastland. Siden fastlandet (Pangea) var under havet for ca. 530 millioner år siden, da jorden var mye mindre og alle sjødyr dukket opp > http://no.wikipedia.org/wiki/Den_kambriske_eksplosjon

 

Tilhengerne av kontinentaldrift teorien tror ikke Pangea var under havet og jorden var mindre. Selv om de finner masse gamle fiske fossiler på fastlandet.

 

Pangea_animation_03.gif

Growing_earth.gif

Pangea var under havet sier du, og det der..

 

Jeg kan fortelle deg at med 100 % sikkerhet så har store deler av Nord-Amerika en gang vært under havet, og det er derfor de finner gigantiske fossiler av hav-skapninger på dagens landjord av Nord-Amerika. At landet har steget på noen millioner på millioner av år, det er jo ikke så mystisk om en tenker i baner av kontinentaldrift.

Alle kontinetene var sammlet i et kontinet under havet da jorden var liten. I kontinentaldrift animasjonen over, skjer ikke det.

Lenke til kommentar

Får forsøke å lære deg litt almennkunnskap som er tilgjengelig om emnet:

 

Det er fordi vi hadde en stor istid at Nord-Amerika lå under havoverflaten slik at vannmassene veltet innover og blandet seg med isen. Når isen smeltet var fremdeles jorden under isen og vannet trykket ned. Gradvis med tidens tann steg jorden fordi tyngden av isen ikke presset landmassene nedover lengre.

 

Dette ga perioder som var optimale for vanndyr først, så landdyr som dinosaurer og så vår moderne tid med skapningene som nå finnes.

 

Kilde: http://pubs.usgs.gov/gip/continents/

 

In addition to providing a measure of water depth, fossils can also be used to indicate the former temperature of water. In order to survive, certain types of present-day coral must live in warm and shallow tropical saltwaters, such as in the seas around Florida and the Bahamas. When similar types of coral are found in the ancient limestones, they provide a good estimate of the marine environment that must have existed when they were alive.

 

All these factors -- depth, temperature, currents, and salinity -- that are revealed by fossils are important, for each detail tends to sharpen and clarify the picture of ancient geography.

 

 

fossil.jpgglacier.jpg

 

 

 

In the same manner, geologists have recognized rocks that were once ancient beach deposits because most beaches are composed of well-sorted sand. The action of waves along the shores of ancient seas washed out the silt and clay and left behind rounded grains of sand, just as those along present shorelines. Offshore, where the bottom waters are calmer, the finer sediment settles as mud. In a general way, the size of the sediment grains shows the direction of slope on the sea floor, because the sandy sediment will be near the shore and the mud will be offshore. This same principle of sorting also applies to ancient rocks; marine sandstones and conglomerates were formed closer to shore than were the finer textured marine shales and siltstones.

 

hatman.jpgdiagram.gif

 

The same concept of sorting can be used with nonmarine formations, such as river and delta deposits , to determine the direction of paleoslope (ancient slope). Rivers (like waves) sort the rock debris, leaving the coarser materials near the head of the stream and carrying the finer materials downstream toward the coast.

 

To provide additional information on the direction of flow of ancient streams, geologists study the arrangement of the layers in stream deposits. A close look at many sandstones, for example, shows inclined layers of sand, called cross beds. By determining the direction in which the cross beds are inclined, geologists can tell the direction in which water flowed when the sand grains were deposited. Even today, sands are forming cross beds, particularly in river channels and in shoal areas where ripplelike dunes form across the channel. Like dunes in a desert, these dunes slowly move in a downstream direction. The current carries the sand grains up the gently inclined upstream side of the dunes and deposits them on the steeper sloping downstream side. The inclined layers of sand are deposited on the front of the dune, producing beds with a downstream (downcurrent) dip. Dip measurements from a great many cross beds in rocks of the same age that are exposed over a wide area show a useful pattern of ancient flow direction (paleocurrent). Both sorting and layering of sediments in river deposits are used to determine the location of ancient highlands and lowlands.

 

 

 

During the Great Ice Age, or Pleistocene Epoch, which began about 2 million years ago, large portions of Canada and the Northern United States were blanketed by the continental ice sheet, as shown on the map. Much of the rich soil of the Midwest is glacial in origin, and the drainage patterns of the Ohio River and the position of the Great Lakes were influenced by the ice. The effects of the glaciers can be seen in the stony soil of some areas, the hilly land surfaces dotted with lakes, the scratched and grooved bedrock surfaces, and the long, low ridges composed of sand and gravel which formed at the front of the ice sheet.

 

pleistmap.jpgmap.jpg

 

Increased rainfall in the area south of the continental ice sheet formed large lakes in Utah, Nevada, and California. Remnants of these ancient lakes still exist today as the Great Salt Lake, Pyramid Lake, Winnemucca, and many others. Ancient shorelines for these old lakes can be found along the sides of mountains, as for example, near Provo, Utah.

 

The tremendous size of the ice sheet further influenced paleogeography by lowering sea level about 450 feet below the present level; the water contained in the ice and snow came from the oceans. The continental shelves around our continent, as well as the other continents of the world, were above water and, as a result, some States such as Florida were much larger than they are today. The shoreline deposits and shells at the edge of the Continental Shelf, in waters to 450 feet deep, are evidence of this marked drop in sea level during the Pleistocene.

 

The Age of Dinosaurs

 

cretaceous.jpg

Eighty million years ago, during the Age of Dinosaurs, the geography of North America was very different from that of today. Mountain ranges have changed considerably since this, the Cretaceous Period. The Appalachian Mountains were probably lower and less conspicuous as a source of sediment than they are today; apparently they supplied appreciable amounts of coarse sediment only in the Southeast (Tennessee, Alabama, Mississippi, and Georgia). The Rocky Mountains, as they are today, did not exist; instead a giant trough in which marine sediment slowly accumulated occupied this part of the West. Shallow, warm inland seas covered large portions of the Southern and Western United States, as shown on the map. Large portions of California were under water, and in eastern California, Nevada, Arizona, Idaho, eastern Oregon, Washington, and Alberta, a belt of the Earth's crust slowly rose to form a new mountain range. Details from this vast highland extended eastward into Utah, Wyoming, Colorado, and New Mexico. Still farther east, Kansas, Nebraska, and adjacent States to the north and south were covered by warm, extensive, but shallow seas in which beds of limestone slowly formed.

 

 

 

The Coal Age

 

pennmap.jpg

As we move backward in time from the Great Ice Age, to the Age of Dinosaurs, and then to the Coal Age, the contrast in the distribution of land and water from the ancient past to the present becomes more dramatic. The map shows the outline of the United States as it looked during the Pennsylvanian Period some 300 million years ago. It gives the appearance of reversing present-day geography

 

A highland which lay to the east, south, and north supplied much of the sedimentary debris that was spread over the midwestern part of the United States. The Midwest was mainly a low swampy area in which scouring rushes and fern trees grew in profusion. Sediment was carried into the region from deltas to the east. From time to time, the level of the sea fluctuated -- possibly because of glacial conditions in the Southern Hemisphere. Swamps were flooded, and forests were destroyed. Slowly, layers rich in tree stumps, spores, branches, and leaves were deposited. Later, heat and pressure changed these layers into the coal beds that are so extensive in Illinois, Kentucky, Pennsylvania, West Virginia, and Tennessee. To the west, marine limestones, sandstones, and shales accumulated in shallow seas whose vast expanses were dotted with shoals and islands. Some of the very large islands were formed by the buckling and uplifting of parts of the Earth's crust.

 

 

The maps depicting the Pleistocene Epoch and the Cretaceous and Pennsylvanian Periods give a simplified picture of the changes in the size and shape of the continent. Examinations of older and older rocks show that in the earlier periods, the land areas of the North American Continent were much smaller and were largely confined to central and northern Canada. In fact, during much of geologic time, large parts of the continental United States were covered by shallow seas in which lime, mud, and sand accumulated.

 

The maps show that the mountain ranges have buckled the Earth's crust from time to time. Most of these ranges were located along the eastern and western margins of the present continent, and erosion of newly formed highlands contributed sediment toward the center of the continent. Eventually, these ranges were worn down (as in the Appalachian region during the Cretaceous Period). The process of mountain building continued, however, either by renewed uplift and erosion of old mountain ranges such as in the Appalachians, or by building new and youthful mountains such as those that make up the Coast Range of California.

 

The appearance of our continent has been continuously changed by this complicated sequence of mountain building, erosion, and deposition of sediment in slowly sinking troughs, followed by more crustal movement.

 

These changes are still going on today, although they are so gradual that only occasionally do we become aware of them. One dramatic effect of change is the jolting movement of a portion of the Earth's crust during an earthquake. Another is the fire and devastation associated with the building of a volcano during eruptions, like that of Mount St. Helens in 1980. Such spectacular actions by nature in building continents are combined with the less noticeable processes of erosion and deposition that have gradually shaped and changed the face of the North American Continent and the entire planet throughout geologic time.

Endret av G
Lenke til kommentar
IHS, kan du forklare meg tre ting?

 

1: Hva driver ekspansjonen av jorden? Altså, hvilke krefter virker?

 

2: Hvor den ekstra massen fra?

 

3: Hvor kommer vannet fra, i denne modellen?

 

I tillegg kan du godt forklare hva som falsifiserer dagens teori om kontenentaldrift.

 

1. Det samme som driver ekspansjonen av stjernene og planetene i galaksen.

 

2. Den totale massen til alle stjerner og planeter i galaksen er alltid i alle galakser proporsjonal med massen til det sorte hulet i sentrum av galaksen. Det er altså det sorte hulet i sentrum av galaksen som driver ekspansjonen av stjernene og planetene og derigjenom hele galaksen.

 

"It looks like the black holes form before the host galaxy, and somehow grow a galaxy around them. The evidence is piling up," said Chris Carilli, of the National Radio Astronomy Observatory (NRAO)"

 

Metaforisk > Planetene og stjernene vokser "på galaksetreet" som har et gigantisk sort hull som sin "stamme"

For det første er dette bare tull, da det ikke finnes noen "link" mellom størrelsen på et svart hull og massen ellers.

 

For det andre var det heller ikke svar på det jeg spurte om. Jeg ville vite hvor massen KOMMER I FRA, ikke hva slags størrelsesforhold den skal ha i forhold til et eller annet i følge din teori.

For det første, hadde du lest hva Chris Carilli og de andre sier så hadde du forstått at det er en "link" mellom størrelsen på det svarte hullet i sentrum og massen ellers i galaksen, Turgon

 

For det andre, massen kommer fra og vender tilbake til det svarte hullet i sentrum av galaksen.

 

"Previous studies of galaxies and their central black holes in the nearby Universe revealed an intriguing connection between the masses of the black holes and of the central "bulges" of stars and gas in the galaxies. The ratio of the black hole and the bulge mass is nearly the same for a wide range of galactic sizes and ages. For central black holes from a few million to many billions of times the mass of our Sun, the black hole's mass is about one one-thousandth of the mass of the surrounding galactic bulge.

 

"This constant ratio indicates that the black hole and the bulge affect each others' growth in some sort of interactive relationship," said Dominik Riechers, of Caltech. "The big question has been whether one grows before the other or if they grow together, maintaining their mass ratio throughout the entire process."

Siden du ikke kommenterte noe mer på det, antar jeg at du inser at fusjon i jordens indre er umulig. Da har vi kommet et skritt på veien.

 

Du skjønte tydligvis ikke hva jeg mente med "link". Det jeg snakker om er HVORDAN massen til et svart hull dikterer massen til andre objekter i galaksen, ikke en link i form av noen målte størrelsesforhold som egentlig ikke indikterer noe annet enn at galaksene vi kan observere (en usannsynlig liten brøkdel av totalen) har utviklet seg ganske likt(hvis målingene faktisk stemmer, og faktisk representerer en konstant, og ikke tilnærmede konstanter med mange avvik).

 

Jeg ser at du mener det finnes en link i form av at masse flyttes fra svarte hull og ut til planetene, og da må du også forklare hvordan dette kan skje (særlig hvordan det skjer uten at vi kan observere det). Jeg vil gjerne minne om at en av de få tingene vi vet om svarte hull, er at det ikke kommer noe ut av dem (som faktisk også er definisjonen).

 

Du klarte forresten fortsatt ikke å svare på de to siste spørsmålene i min orginale post.

Lenke til kommentar

@IHS:

Om du synes det er tungt å lage matematisk formel, så kan du jo gjøre det på en mer visuell måte gjennom en graf. Sett da alder på Jorden på den ene aksen og masse på Jorden på den andre aksen. Dette betyr ikke at oppgaven med å finne data om alder og masse blir noe som helst enklere, men bare at du slipper å være noen ekspert i matematikk. Ved tregeste framgangsmåte så kan du jo plotte ett og ett kryss i koordinatsystemet basert på dine data.

 

@Turgon:

Du glemmer hypotesen til geniet som sitter i rullestol. Hawkins-stråling eller hva det heter som han tror skytes konstant ut som en jetstrøm fra hullet. Jeg tror ikke det snur noe på din forklaring i så måte. Men da har IHS noe ekstra å fundere på. :roll:

Lenke til kommentar

361 132 000 km2 vann

148 940 000 km2 land

som gir 510 072 000 km2 overflate.

Vi vet at overflaten av en kule er A = 4πr2 som gir

r = (A / 4π)1/2

(kilde)

Radiusen må altså ha vært

(148 940 000 / 4π)1/2=3442.712 km mot normale 6378.1 km, altså en halvering av størrelsen. De som er litt flinkere i termodynamikk kan kanskje regne ut temperaturforskjellen dette ville gjort på grunn av trykket. Jeg tror at havet ville kokt.

Lenke til kommentar
361 132 000 km2 vann

148 940 000 km2 land

som gir 510 072 000 km2 overflate.

Vi vet at overflaten av en kule er A = 4πr2 som gir

r = (A / 4π)1/2

(kilde)

Radiusen må altså ha vært

(148 940 000 / 4π)1/2=3442.712 km mot normale 6378.1 km, altså en halvering av størrelsen.

Det er riktig.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...