Jenter, fysiske prestasjoner og karakterer

[HValder]

 

Det kommer litt an på hva gymkarakteren skal reflektere. Om den bare skal fortelle hvor god fysisk form du er i så kan vi egentlig legge bort karakteren og bruke et skjema som forteller hvor fort du løper 3000 meteren, hvor mange sit-ups, pull-ups og pushups du tar og hvor lenge du bruker på 7 km speedmarsj med 30kg's sekk.

 

Om den derimot skal brukes også til å vise hvor god innsats du har, lagånd osv. som den har tradisjonelt blitt brukt til til reformen kom så er det nesten rettferdig. Om karakteren skal fortelle hvor mye innsats noen la inn i 3000 meteren så burde dårlig trente folk få bedre karakterer om de løper den på 12 minutter en noen som har trent hele livet gjør om de løper den på 12 minutter.

 

Som sagt, karakteren har tidligere blitt brukt til å måle innsats og lagånd i tillegg og da er det rettferdig at det er lettere for dårlig trente folk å få gode karakterer, da det krever mer innsats å løpe 3000 meter på 12 minutter med et berg av fett en det gjør uten. Om den bare skal vise dine fysiske prestasjoner er karakteren avleggs likevel, og om den er for en blanding så må det nesten være en vurderingssak for læreren.

 

Nå må jeg si da, jeg kan ikke skjønne hvordan gymkarakteren skulle være nyttig om den bare måler fysiske prestasjoner. De jobbene som krever at du er i god form har opptak med egne tester likevel, og de jobbene som krever at du er i normal form klarer arbeidsgiveren fint å dømme om søkeren er god nok.

 

Gymfaget har ein teoridel også, som gjør opp ein stor del av karakteren.

Korleis vil du måle innstats og lagånd? Er det slik at den som er størst i kjeften skal få bedre karakter enn dei som er beskjedne? Innsats o.l. er rett og slett for vanskeleg å måle på ein skikkeleg måte og bør ikkje brukast til å vurdere karakter. Hvis du er eit fettberg er det strengt tatt ditt problem, det krever innsats å få gode karakterar i teorifag også.

 

Det nokon påstår om at kvinner har sterkare viljestyrke enn menn er bullshit.

 

Kvinner har bedre konsentrasjon og bedre evne til å disponere tiden. Viljestyrke er en annen sak, ja.

Kilde på dette? Det er fullstendig nytt for meg.

Endret 16. desember 2009 av HValder

[Encore]

Det nokon påstår om at kvinner har sterkare viljestyrke enn menn er bullshit.

 

Kvinner har bedre konsentrasjon og bedre evne til å disponere tiden. Viljestyrke er en annen sak, ja.

Kilde på dette? Det er fullstendig nytt for meg.

 

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231960

 

Et raskt søk på google. posten redigeres om jeg finner flere.

Endret 16. desember 2009 av Encore

[Pokey]

Selvfølgelig. Vi lever tross alt i et likestilt samfunn

Det er ikke likestilling å stille nærmest uoppnåelige krav til jenter i gym. Er du klar over hvor mye trening det kreves av en jente for å kunne hamle opp med godt trente gutter?

Likestilling er likestilling. Eller kanskje kvinner er så underlegen i fysisk form at de bare skal være hjemme og lage mat og stelle hus mens mennene er ute og jobber?

[Hamnli2]

Gymfaget har ein teoridel også, som gjør opp ein stor del av karakteren.

Korleis vil du måle innstats og lagånd? Er det slik at den som er størst i kjeften skal få bedre karakter enn dei som er beskjedne? Innsats o.l. er rett og slett for vanskeleg å måle på ein skikkeleg måte og bør ikkje brukast til å vurdere karakter. Hvis du er eit fettberg er det strengt tatt ditt problem, det krever innsats å få gode karakterar i teorifag også.

 

Det merkes lett om noen gjør en innsats og om noen har god lagånd. Det er sånt som man merker lett etter noen år i jobb for eksempel, det burde ikke være et problem for lærere. Om du er ett fettberg så kreves det mye større innsats for å løpe 3000 meteren på en rimelig tid, det skjønner du og. Om karakteren da skal settes etter innsats så må dårlig trente personer få mer igjen for å prestere like bra som godt trente personer. Dette blir ikke rett om karakteren skal måle prestasjon, men som sagt så har det ingen nytteverdi å sette en gymkarakter på prestasjon.

 

Gymkarakteren burde brukes for å måle innsatsvilje og lagånd, for det er i det faget det virkelig telles. Du kan lett suse gjennom matte og fysikk selv om du ikke løfter en finger og er en skikkelig drittsekk mot alle, men gymfaget gir en utmerket mulighet til å se hvem som er samarbeidsvillige og hvem som gjør en innsats.

 

Jeg er ikke imot å måle fysisk prestasjon i tillegg, det vil være en utmerket måte å måle opp og nedgang i folkehelse over årene, men det er rimelig teit å legge vekt på det i gymkarakteren. Det burde da heller måles og skrives ut på et eget skjema i lag med vitnemålet.

[HValder]

 

Det nokon påstår om at kvinner har sterkare viljestyrke enn menn er bullshit.

 

Kvinner har bedre konsentrasjon og bedre evne til å disponere tiden. Viljestyrke er en annen sak, ja.

Kilde på dette? Det er fullstendig nytt for meg.

 

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231960

 

Et raskt søk på google. posten redigeres om jeg finner flere.

 

Det der var bare eit rabalder av påstandar frå ein forskar som virkar useriøs og serdeles subjektiv.

 

 

Gymfaget har ein teoridel også, som gjør opp ein stor del av karakteren.

Korleis vil du måle innstats og lagånd? Er det slik at den som er størst i kjeften skal få bedre karakter enn dei som er beskjedne? Innsats o.l. er rett og slett for vanskeleg å måle på ein skikkeleg måte og bør ikkje brukast til å vurdere karakter. Hvis du er eit fettberg er det strengt tatt ditt problem, det krever innsats å få gode karakterar i teorifag også.

 

Det merkes lett om noen gjør en innsats og om noen har god lagånd. Det er sånt som man merker lett etter noen år i jobb for eksempel, det burde ikke være et problem for lærere. Om du er ett fettberg så kreves det mye større innsats for å løpe 3000 meteren på en rimelig tid, det skjønner du og. Om karakteren da skal settes etter innsats så må dårlig trente personer få mer igjen for å prestere like bra som godt trente personer. Dette blir ikke rett om karakteren skal måle prestasjon, men som sagt så har det ingen nytteverdi å sette en gymkarakter på prestasjon.

 

Gymkarakteren burde brukes for å måle innsatsvilje og lagånd, for det er i det faget det virkelig telles. Du kan lett suse gjennom matte og fysikk selv om du ikke løfter en finger og er en skikkelig drittsekk mot alle, men gymfaget gir en utmerket mulighet til å se hvem som er samarbeidsvillige og hvem som gjør en innsats.

 

Jeg er ikke imot å måle fysisk prestasjon i tillegg, det vil være en utmerket måte å måle opp og nedgang i folkehelse over årene, men det er rimelig teit å legge vekt på det i gymkarakteren. Det burde da heller måles og skrives ut på et eget skjema i lag med vitnemålet.

 

Så du meiner at gymfaget er faget for dei som ikkje gidder å jobbe? Skal elevane som ikkje er flinke i matte få karakterane justert opp fordi dei ikkje har like godt grunnlag som naturtalenta?

 

Personleg synast eg ikkje at fysiske prestasjonar har noko å gjere på eit vitnemål da det er noko som generelt endrar seg mykje over tid. Berre teoriedelen av gymfaget bør havne på vitnemålet.

[Hamnli2]

Jeg mener at gymfaget er det som burde brukes for å dømme innsats og lagånd, for det vises mye bedre i gymtimene enn i de mer teoretiske fagene. Heimkunnskap er også en mulighet, men innsats blir litt vanskeligere å se der.

 

De teoretiske fagene burde dømmes ut fra kunnskap, som seg hør og bør. Grunnen til at gymkarateren ikke burde være på prestasjon er fordi det vil være en helt nytteløs karakter. Det er ingen som trenger å vite hvor fort du løper 3000 meteren. De som trenger å vite det tester det selv. Derimot trenger alle arbeidsgivere å vite noe om innsatsvilje og lagånd i arbeiderne deres.

[Encore]

Det nokon påstår om at kvinner har sterkare viljestyrke enn menn er bullshit.

 

Kvinner har bedre konsentrasjon og bedre evne til å disponere tiden. Viljestyrke er en annen sak, ja.

Kilde på dette? Det er fullstendig nytt for meg.

 

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231960

 

Et raskt søk på google. posten redigeres om jeg finner flere.

 

Det der var bare eit rabalder av påstandar frå ein forskar som virkar useriøs og serdeles subjektiv.

 

 

Forskning.no er annerkjent som en seriøs nettside hvor skribentene/forsker skal ha kompetanse innen for det de skriver om. For all del, hvis du ikke tror på denne forskeren kan du jo prøve å se om du kan legge merke til noe i klasserommet.

[HValder]

Det nokon påstår om at kvinner har sterkare viljestyrke enn menn er bullshit.

 

Kvinner har bedre konsentrasjon og bedre evne til å disponere tiden. Viljestyrke er en annen sak, ja.

Kilde på dette? Det er fullstendig nytt for meg.

 

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231960

 

Et raskt søk på google. posten redigeres om jeg finner flere.

 

Det der var bare eit rabalder av påstandar frå ein forskar som virkar useriøs og serdeles subjektiv.

 

 

Forskning.no er annerkjent som en seriøs nettside hvor skribentene/forsker skal ha kompetanse innen for det de skriver om. For all del, hvis du ikke tror på denne forskeren kan du jo prøve å se om du kan legge merke til noe i klasserommet.

Du kan begynne med å lese kommentarane til artikkelen, dei går på mykje av det same eg tenkjer på som problem med artikkelen.

 

Hamnli2: Innsats vil gjenspeile på karakterane i teoretiske fag også. Uansett er både lærarar og elevar så forskjellige at det vil vere umogleg å sette innsats og lagånd på ein bestemt karakterskala. Vil du vise innsatsvilje i gym får du komme deg på trening og få kroppen i form.

[Encore]

Det nokon påstår om at kvinner har sterkare viljestyrke enn menn er bullshit.

 

Kvinner har bedre konsentrasjon og bedre evne til å disponere tiden. Viljestyrke er en annen sak, ja.

Kilde på dette? Det er fullstendig nytt for meg.

 

http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/231960

 

Et raskt søk på google. posten redigeres om jeg finner flere.

 

Det der var bare eit rabalder av påstandar frå ein forskar som virkar useriøs og serdeles subjektiv.

 

 

Forskning.no er annerkjent som en seriøs nettside hvor skribentene/forsker skal ha kompetanse innen for det de skriver om. For all del, hvis du ikke tror på denne forskeren kan du jo prøve å se om du kan legge merke til noe i klasserommet.

Du kan begynne med å lese kommentarane til artikkelen, dei går på mykje av det same eg tenkjer på som problem med artikkelen.

 

Jeg er helt enig i at stoffet presenteres på en subjektiv måte, og det er heller ingen hemmelighet at tekstforfatteren mest sansynlig er feminist(kvalmeste ordet i moderne tid). Men alt som skrives på den siden tar utgangspunkt i forskningsresultater. Jeg sier ikke at kvinner er smartere en menn, men at de teoretiske fagene i skolen er lagt opp på en slik måte at kvinner lærer best, alstå teori, hvor konsentrasjon og disponering av tid er viktige egenskaper.

[Hamnli2]

Hamnli2: Innsats vil gjenspeile på karakterane i teoretiske fag også. Uansett er både lærarar og elevar så forskjellige at det vil vere umogleg å sette innsats og lagånd på ein bestemt karakterskala. Vil du vise innsatsvilje i gym får du komme deg på trening og få kroppen i form.

 

Nei, innsats er virkelig verdiløst i de teoretiske fagene. Om du fulgte med på skolen til du ble ferdig i 7klassen så lærer du ikke noe nytt før du begynner på universitetet. Dette er fordi lærerplanen er lagt opp slik at alle som ikke følger med (ca halvparten) skal kunne ha mulighet til å ta en 2årig utdannelse i løpet av 10 år. Om du følger med i timene og jobber med faget når læreren ser strengt på deg så får du gode karakterer, det skal ikke mer til. Det er ikke innsats, det er bare å la vær å plukke seg i nesen når det forventes at du skal jobbe.

 

Gym er derimot ganske annerledes. Det er utrolig lett å se hvem som gjør en innsats, det er bare å se på hvem som har svetteringer på størrelse med afrika. Jo bedre trent du er jo mindre svetter du selv om du blir sliten, men om læreren prater med elevene så er det igjen lett å se hvem som gjør en innsats (hint, det er dem som har problemer med å prate tilbake). Lagånd er også lett å se hvem som har og ikke har. Han som blir sinna når klassens nerd sklir på fotballen og bommer på åpent mål fra en meter unna har ikke god lagånd. Han som sentrer til klassens nerd, selv om han vet han blir å bomme, har god lagånd.

 

Det blir nokså subjektivt, som du sier, men det er så lett å se begge at i de alllller fleste tilfellene vil det bli nøyaktig nok til å være nyttig for senere arbeidstakere. Du nevner teorien, og du har et poeng der. Gymmen burde egentlig splittes i to fag, et teoretisk og et innsats og lagånd orientert et. Den teoretiske karakteren kan være basert på en innlevering eller så (det du lærer om trening på ungdomsskolen får fint plass i en eneste innlevering). Så kan man legge ved vitnemålet et skjema som viser hvordan du presterte fysisk ved slutten av ungdomsskolen.

 

Du har rett i at det går an å trene seg utenfor gymtimene, men faktum er at gymkarakteren er verdiløs om den baseres på hvor god form man er i.

[Pokey]

snip

 

DETTE. Jeg kunne overhodet ikke ordlagt det bedre. Alt du sier her stemmer på flekken.

[HValder]

Hvis det er så lett kvifor er då landsgjennomsnittet så lavt?

 

Svette? Folks svetter vidt forskjellig. Snakke? Igjen vidt forskjellig nivå mellom elevane.

Dersom "nerden" har god lagånd unngår h/n ballen eller sender den videre så fort h*n får sjansen. Evt. kan h*n gå inn for å bli flinkare i sporten, men det skal ikkje ha noko å sei for karakteren som du sei.

 

Kvifor blanda du inn ungdomsskule? Ingen av karakterane derifrå hanvnar på vitnemålet.

[Pokey]

Kvifor blanda du inn ungdomsskule? Ingen av karakterane derifrå hanvnar på vitnemålet.

 

Nei, men de har faktisk veldig mye å si på hvilken videregående du kommer deg inn på. Så om jeg begynner Media for å bli mediegrafiker så skjønner jeg ikke hva hvor god jeg er til å sparke en ball skal ha å si.

[Hamnli2]

Fordi omtrent halvparten av barna i verden synes det er kult å ikke gjøre noe, halvparten ser ikke nytteverdien i å lære seg det det er prat om (hvorfor skal vi lære addering, multiplisering, engelsk, algebra, osv osv etterhvert som de blir eldre) og hele gjengen er tenåringer i årene som betyr noe, videregående.

 

Du kan ikke lære et barn noe som barnet ikke interesserer seg for, og det er ganske vanskelig å gjøre teoretiske fag interessante. Det er et fundamentalt problem med utdanning, men det er litt vanskelig å komme unna.

 

Folk svetter ikke vidt forskjellig. Folk svetter etter hvor varm kroppen blir og hvor mye nedkjøling den må ha. Jo bedre trent man blir jo mindre svett blir man ved en gitt prosent ytelse. Det vil si, en feit kar som løper i full guffe svetter mye mer en en trent kar i full guffe, men den forskjellen kan ikke være så vanskelig å ta hensyn for.

 

Snakkingen er ikke vidt forskjellig, det er for å måle hvor andpusten eleven er. Nå vet jeg ikke om du har prøvd å holde en samtale i gang når du er på joggetur men det er mye vanskeligere en når du sitter på sofaen, for å si det sånn. De elevene som er mindre andpustne er mindre slitne. De elevene som er mindre sliten gir ikke like mye innsats som de som spytter blod.

 

Jeg blanda inn ungdomsskolen fordi man får karakterer der og. Men de teoretiske fagene krever ikke mer innsats på videregående en de gjør på ungdomsskolen. Følg med i timene og gjør leksene som du blir utdelt så får du en femmer i samtlige fag. Igjen er ikke det å gjøre en innsats, det er å gjøre som det forventes av deg. Skal du gjøre en innsats i et teoretisk fag så gjør du ekstra lekser. Elever som gjør mer en de absolutt trenger er få og langt imellom.

 

Jeg tror egentlig vi trenger en "nerdeskole" i Norge, der alle de smarte elevene kan samles og undervises i et tempo som passer dem. Det blir ikke helt rett å gi samme arbeidsmengde til kjøtthaue og kalkulatorskoltn og regne med at begge yter maksimalt ut av det.

[stasomfaen]

Det som terger meg mest nå er at de setter karakter mest etter "ferdigheter"... Det vil si at hvis man aldri har rørt en fotball, har man ikke NUBBSJANSE til å oppnå en 5-er. Læreren har sagt det selv. De vektlegger hvor god du er i f.eks. bandy, fotball, basket, dans (sporter vi har i gymmen). Eneste jeg faktisk er ganske god i er bandy. Jeg er ikke så veldig god i fotball, men gir full innsats... Det har tydligvis ikke noe å si, for jeg er ikke en profesjonell fotballspiller! Basket kan jeg glemme å bli god i, for jeg suger!

 

Jeg må nok gjøre det HELVETES bra i bandy for å få 5. Hu sa det selv; innsatsen har ikke såå mye å si lengre, men ferdighetene dine i hva vi driver med! Idioti, kaller jeg det, men.

 

Jentene som BARE står stille og seeeer på at ballen triller over foten dems får minst 3 uansett.

[Hamnli2]

Ja, det er rimelig teit, det er jeg enig i. Dette ble diskutert tidligere, og der kom det fram at det er ganske nyttig i sosiale situasjoner å kunne mye om fotball, men det er likevel begrenset hvor nyttig det er å være flink på straffekonk.

[Lycantrophe]

Tror dette er veldig individuelt hva lærere angår og. Var det opp til meg skulle gymkarakteren (som er en helt håpløs, umålbar, urettferdig og unødvendig karakter) vært borte fra vitnemålet.

 

Føler jeg har dårlig erfaring med nettopp øyet som ser. Det (lærere) foretrekker enten jenter eller "ferdigheter". Det merkelige er at i et lagspill som fotball blir reell ferdighet mer eller mindre neglisjert, uten at jeg noen gang skjønner hvorfor. Egotrippspisser får gode karakterer, mens pasningsaktive midtbanespillere blir vurdert ned.

 

Edit: Omformulerte for lesbarhet.

Endret 16. desember 2009 av Lycantrophe

[Encore]

Gym er derimot ganske annerledes. Det er utrolig lett å se hvem som gjør en innsats, det er bare å se på hvem som har svetteringer på størrelse med afrika. Jo bedre trent du er jo mindre svetter du selv om du blir sliten

 

Vel, her oppstår det et problem. Hvis man skal vurdere hvem som gjør en god innsats utifra mengden de svetter, vil jo de best trente komme dårligst ut, siden de avgir minst svette. Uansett blir det feil vurderingsmetode i og med at man skal måle i hvilken fysisk stand elevene er til å utføre fysisk krevende jobber. Mange bra skrevne innlegg forresten.

[Hamnli2]

Er det noen som kan sitere hva læreplanen sier om gym?

[Lycantrophe]

Føremål

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Rørsle er grunnleggjande hos mennesket. Rørslekultur i form av leik, idrett, dans og friluftsliv er ein del av den felles danninga og identitetsskapinga i samfunnet. Det er difor viktig å gje barn og unge føresetnader for å vere med i og utvikle ferdigheiter i idrett og andre aktivitetar i rørslekulturen, og for å ferdast og opphalde seg i naturen. Fysisk aktivitet for alle i oppveksten er òg viktig for å fremje god helse. Kroppsleg aktivitet, som tidlegare høyrde kvardagslivet til, må ein no meir aktivt leggje til rette for og utvikle i allsidige rørslemiljø.

 

Kroppsøving som allmenndannande fag skal medverke til at mennesket sansar, opplever, lærer og skaper med kroppen. Sentralt i faget står rørsleleik, allsidig idrett, dans og friluftsliv, der elevane ut frå eigne føresetnader skal kunne oppleve meistring og meistringsglede. Faget skal inspirere til rørsle, kreativitet og sjølvstende hos den einskilde. Det skal òg vere med og gje elevane naturopplevingar og innsikt i å nytte naturen til idrett og friluftsliv på ein miljøvennleg måte. Faget skal gje kunnskap om korleis kroppen fungerer i aktivitet og kvile, og erfaring med korleis ein kan utvikle praktiske ferdigheiter i dei ulike aktivitetsformene. Det skal òg vere med og gje fysiske utfordringar og mot til å tøye eigne grenser for meistring, i både spontan og organisert verksemd. Faget skal gje erfaring i korleis ein kan øve opp god motorikk, styrke og uthald, og kunnskap om korleis ein kan unngå uheldige følgjer av fysisk aktivitet. Det skal gje kunnskap om trening og helse og om korleis ein kan møte krav til å meistre rørsler i kvardagen. Dei sosiale aspekta ved fysisk aktivitet gjer kroppsøvinga viktig for å styrkje sjølvbiletet, identiteten og fleirkulturell forståing. Gode opplevingar i kroppsøving kan vere med og leggje grunnlaget for ein fysisk aktiv og helsefremjande livsstil hos dei unge.

 

Opplæringa i faget skal medverke til at elevane opplever glede, inspirasjon og sjølvforståing ved å vere i rørsle og samhandle med andre. Dei skal òg få øving i å gjere greie for opplevingar, vurdere praktiske aktivitetar og reflektere over verksemda og sin eigen innsats i faget. Mange element i faget eignar seg for tverrfagleg samarbeid og samspel med lokalsamfunnet slik at elevane får breiare kompetanse. Læringsarbeidet skal fungere haldningsskapande ut frå innhaldet i faget og dei overordna måla og prinsippa for opplæringa i skulen.

 

Grunnleggjande ferdigheiter

 

 

Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I kroppsøving forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik:

 

Å kunne uttrykkje seg munnleg i kroppsøving handlar mellom anna om å kunne formidle inntrykk og opplevingar frå ulike aktivitetar. Ein uttrykkjer seg munnleg i utforminga av reglar for leik, ulike typar spel og anna samhandling. Evne til munnleg formidling er òg nødvendig når ein skal organisere og leie aktivitetar.

 

Å kunne skrive i kroppsøving handlar primært om skriftlege framstillingar av verksemd og vurdering. Det er mest relevant på høgare årssteg.

Å kunne lese i kroppsøving handlar om å kunne hente, tolke og forstå informasjon frå fagspesifikke tekstar. Det gjev grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handlar òg om å tolke kart og forstå symbol.

 

Å kunne rekne i kroppsøving inneber mellom anna å kunne måle lengder, tider og krefter. Å forstå tal er nødvendig når ein skal planleggje og gjennomføre treningsarbeid.

 

Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving er viktig når ein skal hente inn informasjon for å planleggje aktivitetar, dokumentere og rapportere.

 

 

Kompetansemål

 

 

Etter Vg1

 

(KRO1Z10 - Kroppsøving Vg1)

 

Idrett og dans

 

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar

forklare og praktisere sentrale reglar i utvalde idrettar

praktisere danseformer frå ulike kulturar

skape dansekomposisjonar og vere med i dans som andre har laga

gjere greie for og praktisere førebygging av og førstehjelp ved idrettsskadar

 

Friluftsliv

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

praktisere friluftsliv med naturen som matkjelde

 

Trening og livsstil

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

planleggje og gjennomføre oppvarming i samband med ulike treningsaktivitetar

bruke treningsmetodar og øvingar innanfor treningsformene uthald, styrke og rørsleevne

forklare viktige faktorar som verkar inn på treningsformene uthald, styrke og rørsleevne

forklare, demonstrere og bruke gode arbeidsteknikkar og -stillingar

 

Etter Vg2

 

(KRO1Z11 - Kroppsøving Vg2)

 

Idrett og dans

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

vidareutvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar

utarbeide og gjennomføre ulike treningsopplegg med sikte på å forbetre ferdigheiter i idrett og dans

 

Friluftsliv

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

planleggje, gjennomføre og vurdere opphald i naturen, og gjere greie for korleis mat, utstyr og klede kan verke inn på opplevinga av naturen

 

Trening og livsstil

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

bruke treningsmetodar og øvingar innanfor spenst, snøggleik, koordinasjon og teknikk

planleggje, gjennomføre og vurdere eigentrening som inneheld trening av uthald, styrke og rørsleevne

forklare grunnleggjande prinsipp for trening

forklare viktige faktorar som påverkar eigentrening og livsstil

 

Etter Vg3

 

(KRO1Z12 - Kroppsøving Vg3)

 

Idrett og dans

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

vurdere og forbetre eigne treningsopplegg

meistre ein individuell idrett og ein lagidrett

vise evne til forpliktande samarbeid, fair play, toleranse og omsorg

 

Friluftsliv

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

planleggje, gjennomføre og vurdere turopplegg med kart og kompass som hjelpemiddel

 

Trening og livsstil

 

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

praktisere og grunngje trening som er relevant for å fremje god helse

planleggje, gjennomføre og vurdere ein eigentreningsperiode som byggjer på grunnleggjande prinsipp for trening og er relevant ut frå føresetnadene og måla til eleven sjølv

forklare og vurdere korleis fysisk aktivitet påverkar eins eigen livsstil

drøfte moglege uheldige sider ved trening

 

 

Fant bare på nynorsk.

 

Utdanningsdirektoratet