Sliter med lav tro, noen som har noen tips?

[Timeo]

Gud føles langt borte. Jeg vet jo at livet ikke alltid skal være rosenrødt bare man blir kristelig, men at det tvert i mot kan føre med seg en del lidelser ved å være kristen, og jeg tenker ofte at kanskje livet hadde vært mer lettvint om jeg ikke hadde grublet så mye på religiøse spørsmål og uroet meg om jeg er bra nok eller ikke. Men jeg skulle ønske jeg kunne kalt livet "godt" likevel, og følt at det var OK å leve, at om jeg ikke hadde vært sprudlende lykkelig, så i det minste at jeg hadde kunnet følt meg tilfreds. Men dagene er tomme, jeg er syk og uføretrygdet og livet ser ikke ut til å ha noen stor hensikt, heller ikke har jeg noen drømmer om at det vil bli bedre i fremtiden. Jeg tror ikke gresset er grønnere på den andre siden. Men slik som det er nå er gresset fargeløst, i svart-hvitt.

 

Så kanskje det er lidelse som gir meg mismot. At livet skulle kunne vært mye bedre, særlig siden jeg tror på den Almektige og at ingenting er umulig for Han.

 

Så jeg gir liksom opp, hele entusiasmen forsvinner når jeg ser på lidelsen både jeg og andre må gjennomgå, og ikke forstå meningen med denne verdenen i det hele tatt.

 

Hvorfor skulle jeg ha blitt plassert i en så begrenset virkelighet? Hvorfor kan jeg ikke heller leve i en virkelighet der det bare er gode ting? Og jeg forstår ikke Gud eller hans tanker eller hans veier i det hele tatt, så det gir meg en følelse av å være distansert, selv om jeg også kjenner at Han er med meg og merker hvordan han taler til meg i mange ting.

 

Men alt i alt er poenget at jeg føler meg distansert fra Gud og jeg lurer på hvordan jeg kan finne veien til noe som gir fred og lykke i livet, og så lurer jeg på om noe har noen kloke ord å dele om alt dette.

[Valkyria]

Velkommen til virkeligheten

Skal ikke si at det er en bra ting at du holder på å miste troen, selv om det kan bety at du holder på å "vokse opp" og tenker over hvorfor verden ikke er slik som en perfekt gud ville ha skapt den. Vil anbefale deg å nå se inn i livet ditt og ta vurderinger på om hvorfor du "tvinger" deg til å tro at gud fins, når du selv begynner å tvile på ham.

 

Les noen gode bøker som "The God Delusion" av Richard Dawkins. Steike god bok.

 

Du var sikkert ute etter et innlegg som kunne få deg på sporet igjen til å bli kristen, men prøv heller å hør på e n appel til logikk, framfor følelser.

 

[kloffsk]

Dawkins sin bok er helt OK. Personlig ga den meg ikke så mye, men en som er usikker i sin tro vil nok kunne få mye utbytte.

 

Timeo: troen hjelper mange, men jeg tror nok det er veier ut av denne depresjonen uten tro inne i bildet. Tenk på hvor fantastisk heldig du er som lever i utgangspunktet? Få deg en hobby, nye venner, tenk på ting du har lyst til å gjøre. Verste er å sitte i sofaen hjemme og surfe diskusjon.no.

 

Lykke til.

 

(det der er kanskje det mest seriøse innlegget mitt på diskusjon.no til nå!)

[Abigor]

Men alt i alt er poenget at jeg føler meg distansert fra Gud og jeg lurer på hvordan jeg kan finne veien til noe som gir fred og lykke i livet, og så lurer jeg på om noe har noen kloke ord å dele om alt dette.

Det er mange spennende alternativer, kanskje kan de greske gudene hjelpe deg. Mange som sliter har fått hjelp av olympene. Eller kanskje de mystiske keltiske gudene kan hjelpe deg?

 

Av og til er det ikke nok med bare en gud.

Endret 14. desember 2009 av Abigor

[weebl]

Det er ikke sikkert det å være mer religiøs vil gjøre deg mere lykkelig... for noen så kan religion være det som holder de på rett kjøl og i bra humør og greier.

 

for min del så må jeg gjøre noe sånn in general og være rundt folk for å være glad.

jeg er konfirmert i kirka og medlem av statskirka men det er alt for min del, det er litt sånn tradisjon og jeg ser ikke for meg å gifte meg i en rettsal (om jeg noen gang gifter meg ) , men har ingen religiøs grunn til å være i statskirka selv.

 

du må finne noe tilfredsstillende å gjøre, for noen er dette å være nære gud og gå på gudstjenester osv for andre så kan det være det å male et maleri eller noen annen form for kunst.

 

for min del så må jeg gjøre noe, være blandt folk, padle, studere osv.

[Malvado]

Det er flere måter å se denne situasjonen din på :

 

1 : Gud ønsker å teste troen din. Du blir utsatt for prøvelser for at du skal bli sterkere og til slutt fatte de besluttningene som er riktige for at du skal leve et lykkelig liv.

 

2 : Du er din egen lykkes smed, det du foretar deg her i livet er det som vil sørge for at du vil finne meningen. Å underrette deg en Gud som ikke prater med deg eller veileder deg på en måte du ikke kan forstå passer ikke for deg.

 

Overnevnte er kun et par muligheter av flere hundre...

 

Personlig tror jeg at det kan være greit å ta en pause fra religion og troen på gud, prøv å fokuser på deg selv og hva du selv behøver. Du blir ikke et bedre menneske av å slavisk følge Kristendommen , leser du litt historie så vil du fort se at mennesker som gikk i kirken og trodde på det som ble fortalt dem , foretok veldig alvorlige overgrep mot menneskehten :

*Korstogene.

*Heksebrenningene.

*Utslettelse av urbefolkninger med annen tro.

*Utslettelsen av indianerstammer.

*Slaveriet og rassismen.

*Uttaligge sex overgrep mot uskyldige barn av prester og misjonærer.

 

Og listen fortsetter.

Det blir for eksempel preket i katolske land i afrika at det er en synd å ha sex med kondom og at man ikke skal ha sex før ekteskapet. Man skal heller ikke ha sex for annen grunn enn for å få barn og derfor er det synd å bruke kondom.

 

Nei, veien til lykken er ikke alltid gjennom kristendommen eller kirken, men denne reisen starter ofte med en selvrealisering. Se inn i deg selv og prøv å finne en plass hvor du kan starte å jobbe med deg selv for å bli mer lykkelig. Prøv og feil...

 

Lykke til.

[Timeo]

Takk for svar alle sammen. Når det gjelder "The God Delusion", så har jeg jo allerede sett dokumentaren, og jeg er ærlig opptatt av å finne sannheten, men kan ikke si at jeg ble beveget en millimeter fra troen min ved å høre på Dawkins og hans uttalelser. Det virket mer som et forsøk på å latterliggjøre istedenfor å ta ting alvorlig og å studere nærmere for å finne sannheten. Når det gjelder Gud, så tviler jeg ikke på Hans eksistens, men jeg har så mange spørsmål og så mange ting som ser ut til å være usammenhengende, at jeg har vanskelig for å være særlig "begeistret" ovenfor troen min. Det er også vanskelig å finne kristne som det går ann å snakke ærlig med. F.eks. var jeg på museum med moren min der jeg viste utviklingen av mennesker fra det primitive til det mennesklige, og da syntes hun ikke jeg var særlig kristen siden jeg så på sannheten som den var. I min verden har jeg ikke noe problem med å godta eksistensen av neandertalere, cro magnon eller tidligere utgaver av "mennesker", eller "big bang" for den saks skyld. Hovedproblemet synes å være at Gud er der, men at han ikke snakker. At jeg kan be om noe, men føler at det blir som å be en stein om noe. Jeg føler ikke noe "revolusjonerende forandring" ovenfor livet mitt. Jeg finner ingen fred eller lykke. Ikke engang en følelse av å være tilfreds, eller en følelse av at ting slutter å føles tomt og meningsløst. Sånn som jeg ser på verden, så virker det mer som vi lever i et slags torturkammer, som består av en rekke tilfeldige hendelser uten noen "høyere sammenheng". Og jeg har et rusproblem som snarere har utviklet seg til det værre enn at den freden og gleden jeg forventet å finne hos Gud har overskygget dette behovet.

 

Men når rett skal være rett så føler jeg også at troen min har bidrat til å gjøre meg til et bedre menneske. Før jeg ble kristen var jeg en selvabsorbert hedonist som levde utelukket for å få et "kick" der det var å finne, mens nå ser jeg kanskje tydeligere at jeg ikke er sentrum av universet, men at jeg bare er en liten ubetydelig prikk. Men jeg finner ikke Gud. Det er som om han leker "hide and seek" og har gjemt seg på et sted der det er umulig å finne han. Jeg har hatt øyeblikk der det virkelig har følt at Gud har grepet inn i livet mitt, og at ting har forandret seg når jeg minst har ventet det, men jeg finner ingen mening i å måtte leve ulykkelig i denne verdenen til døden en dag kommer og tar meg bort herfra.

 

Kort sagt så føles det som om Gud ikke bryr seg om meg, og heller ikke bryr seg om bønner hverken for meg selv eller andre. Jeg ser så mange som forventer at Gud skal gripe inn i livet deres, men de fortsetter bare å leve i elendighet.

 

Så dermed har jeg problemer med å bry meg om Gud.

[analkløe]

Før du spør deg selv om du tror, så må du først spørre deg selv om du kan definere og redegjøre for hva "gud" er.

Uten å gå i dybder så betviler jeg sterkt at du har satt deg inn i antikkens religioner og har noe som helst anelse hvor bibellegendene stammer i fra.

 

Gudedefinasjonene har vært dynamisk i flere 1000 år og en gud trenger nødvendigvis ikke å være overnaturlig.

Det er ikke 1 folk (hebreere), men flere ulike sivilisasjoner fra ulike geografiske områder med ulike guder.

 

Så om du tror på bibelhistoriene, så er den største skivebommen å tro at det omhavner 1stk allmektig gud.

[LarsOl]

Tro er noe som kan synes lite tilstedeværende i dagens samfunn. Det er høyere fokus på at man skal vite, så mange vil være uenige i at du i det hele tatt bør ta deg bryet med å tro på Gud. Finnes mange tråder på dette forumet som handler om det spørsmålet, men hvis du vil ha noen ord fra en som selv tror:

 

Du sier: Jeg har hatt øyeblikk der det virkelig har følt at Gud har grepet inn i livet mitt, og at ting har forandret seg når jeg minst har ventet det, men jeg finner ingen mening i å måtte leve ulykkelig i denne verdenen til døden en dag kommer og tar meg bort herfra.

 

På meg virker det som du har mistet troen på at Gud vil gripe inn igjen og at du fra nå av og livet ut må leve ulykkelig. At livet hadde sin lille dose lys som nå har blitt brukt opp liksom sånn at du nå har nådd bunnen. Jeg vet det er lett for meg som ikke lever med lignende smerte å si at sånn bør det ikke være, men det tror jeg virkelig. Jeg tror at vi har begrenset styrke til å ta imot slag og at vi til slutt må gi opp å håpe på vår egen styrke. Det er en slags forsvarsmekanisme.

 

Men husk at du selv sa "når jeg minst har ventet det". Jeg tror ikke at det er pga at Gud er en eksentrisk skrulling som gjør at han finner rare tidspunkt for ting, men at det heller er fordi han ikke begrenser seg til våre oppfatning om "bra timing".

 

Nå mener jeg ikke å si at: "Jaja... du kan ikke forstå det likevel, så bare sitt og vent", men at du kanskje ikke trenger å gi opp troen likevel. Det kan hende at du har kommet til et punkt der du må la han gripe inn fullstendig og være åpen for at han kan bruke deg i stedet for å vente på akkurat de mirakler som du håper på eller stole på din egen styrke.

 

Mulig dette ikke ga noen mening for deg i det hele tatt, men følte for å skrive det. Og forresten: Jeg tror ikke du er en ubetydelig prikk..

 

Mulig du finner inspirasjon i denne klassikeren om en som startet fra scratch:

 

http://www.amazon.com/Gods-Smuggler-John-S..._pr_product_top

[weebl]

ikke vent på at gud skal gjøre ting bedre for deg.

om noe skjer så skjer det, men det er en mye større sjangs for at noe hender om du gjør en innsats selv.

[Reltih]

Men alt i alt er poenget at jeg føler meg distansert fra Gud og jeg lurer på hvordan jeg kan finne veien til noe som gir fred og lykke i livet, og så lurer jeg på om noe har noen kloke ord å dele om alt dette.

 

Hvor ofte ber du og går i kirken? Hvor mye tenker du gjennmsnittlig på Jesus i løpet av en dag?

 

Hvorfor skulle jeg ha blitt plassert i en så begrenset virkelighet? Hvorfor kan jeg ikke heller leve i en virkelighet der det bare er gode ting? Og jeg forstår ikke Gud eller hans tanker eller hans veier i det hele tatt, så det gir meg en følelse av å være distansert, selv om jeg også kjenner at Han er med meg og merker hvordan han taler til meg i mange ting.

 

Kanskje du rett og slett ikke er god nok? I hvilke situsjoner er han med deg? Hva sier han til deg?

[Lechaim]

Gud føles langt borte. Jeg vet jo at livet ikke alltid skal være rosenrødt bare man blir kristelig, men at det tvert i mot kan føre med seg en del lidelser ved å være kristen, og jeg tenker ofte at kanskje livet hadde vært mer lettvint om jeg ikke hadde grublet så mye på religiøse spørsmål og uroet meg om jeg er bra nok eller ikke. Men jeg skulle ønske jeg kunne kalt livet "godt" likevel, og følt at det var OK å leve, at om jeg ikke hadde vært sprudlende lykkelig, så i det minste at jeg hadde kunnet følt meg tilfreds. Men dagene er tomme, jeg er syk og uføretrygdet og livet ser ikke ut til å ha noen stor hensikt, heller ikke har jeg noen drømmer om at det vil bli bedre i fremtiden. Jeg tror ikke gresset er grønnere på den andre siden. Men slik som det er nå er gresset fargeløst, i svart-hvitt.

 

Det er mange som har det som slik.

Du trenger ikke uroe deg over så mange spørsmål. Hvis du ikke finner svar på spørsmålene, kan du lese litt i bibelen å be Gud om å åpenbare det for deg. De viktigste svarene finnes i bibelen, de andre må man enten lære ved egen eller andres erfaring. Et godt råd kan være å lese bibelen. Jeg vet ikke om du har gjort det, men skal du lese den bør du lese ny- testamentet. Det er ny- testamentet som er aktuelt for kristne, gamle- test. er bare historie, og er ikke relevant for din tro. Les ny- test. en halvtime, kanskje en time hver dag, det vil garantert løfte deg opp sterkere i din tro.

Du trenger heller ikke uroe deg om at du er bra nok for Gud. I Guds øyne er du perfekt, fordi Gud elsker alle sine barn. Gud sendte sin sønn Jesus for å ta straffen for all synd som mennesker har gjort og vil begå i fremtiden, for at vi ikke skal straffes for all den ugjerning som vi har gjort. Jesus har betalt for den synden vi har gjort, derfor vil etthvert menneske på jorden ha muligheten til å tilbringe evigheten i himmelen hvis de tror med sitt hjerte og bekjenner med sin munn at Jesus er herre.

Hvis du har gjort dette er du syndfri i Guds øyne fordi Gud ser deg gjennom Jesus. Men man kan allikevel distansere seg fra Gud, å føle at man er borte ifra Gud. Ikke fordi Gud ikke er der, men fordi du beveger deg bort fra ham.

Det kan være et tegn på at du bør tilbringe mer tid med ham, be mer til ham, takk ham for det han har gjort for deg.

Gå på møter, oppsøk en frimenighet som fks, Frelsesarmeen eller Pinsevennene. Rett og slett innvolver Gud mer i det du gjør hverdag. Gud ønsker å innvolvere seg i alle deler av livet ditt, ikke bare de "store" tingene, men også de små.

 

Så kanskje det er lidelse som gir meg mismot. At livet skulle kunne vært mye bedre, særlig siden jeg tror på den Almektige og at ingenting er umulig for Han.

 

Så jeg gir liksom opp, hele entusiasmen forsvinner når jeg ser på lidelsen både jeg og andre må gjennomgå, og ikke forstå meningen med denne verdenen i det hele tatt.

 

Hvorfor skulle jeg ha blitt plassert i en så begrenset virkelighet? Hvorfor kan jeg ikke heller leve i en virkelighet der det bare er gode ting? Og jeg forstår ikke Gud eller hans tanker eller hans veier i det hele tatt, så det gir meg en følelse av å være distansert, selv om jeg også kjenner at Han er med meg og merker hvordan han taler til meg i mange ting.

 

Men alt i alt er poenget at jeg føler meg distansert fra Gud og jeg lurer på hvordan jeg kan finne veien til noe som gir fred og lykke i livet, og så lurer jeg på om noe har noen kloke ord å dele om alt dette.

 

Livet på jorden er et liv som er tungt å leve. Jeg føler også mange ganger at livet er tungt, og mange ganger virker ting meningsløst. Men jeg vet at jeg alltid har Gud, og derfor vet jeg også at det er ekstra viktig for meg å tilbringe all min tid til Gud. Du sier at du lever i en begrenset virkelighet. Gud er din far, og ingenting er umulig for Gud, du er en Guds mann på jorden, hva er det du ikke kan gjøre når du har Gud? Det jeg tror begrenser deg er at du ser for mye til det som ikke er godt, du bør heller begynne å se verden med kjærlighet. Ser du noen som gjør galt, skal du ikke fordømme ham, men du skal fordømme det han har gjort og du skal elske og tilgi ham. Når du gjør det, vil du se alt på en annen måte og du vil oppleve at blant alt negativt gjør Gud store ting, som beviser hans kjærlighet.

Noen tror at Gud styrer verdenen. Det er dessverre ikke slik. Verdenen ligger i det onde etter syndefallet i edens hage. Derfor må enhver person velge hvilken siden man er på. Derfor er det ondskap overalt på jorden. Men det vil komme en dag da Jesus kommer igjen for å stoppe alle kriger og all ondskap èn gang for alle. Jorden og alle hedningene skal forgå, og alle Guds barn skal bli rykket opp i himmelen.

 

Hvis man tenker og gjør alt dette så tror jeg livet ditt blir mye bedre, jeg tror du vil bli lykkelig og jeg tror du skal prise herren av glede. Det er det som har skjedd med meg.

Jeg hadde mange spørsmål jeg ikke forstod svar på, men jeg leste i ny- testamentet og alt gikk langsomt opp for meg. Jeg har vært kristen hele livet, men hadde ikke den samme sterke troen. Jeg bad ganske enkelt Gud om hjelp, leste i bibelen, gikk i menigheten og jeg fikk svar fra Gud gjennom mange tegn. Jeg har fått åpenbart veldig mye fra bibelen gjennom Gud, og det har ført til en mye sterkere relasjon, og en mye sterkere tro. Jeg håper dette lange innlegget har hjulpet deg, og jeg ønsker deg Guds velsignelse.

Helt til slutt et bibelvers som betyr mye for meg, og som kanskje kan hjelpe deg

Salmenes bok 91;

 

1 Den som sitter i den Høiestes skjul, som bor i den Allmektiges skygge, 2 han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til! 3 For han frir dig av fuglefangerens snare, fra ødeleggende pest. 4 Med sine vingefjærer dekker han dig, og under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.5 Du skal ikke frykte for nattens redsler, for pil som flyver om dagen, 6 for pest som farer frem i mørket, for sott som ødelegger om middagen. 7 Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høire hånd, til dig skal det ikke nå. 8 Du skal bare skue det med dine øine, og se hvorledes de ugudelige får sin lønn.

9 For du, Herre, er min tilflukt. Den Høieste har du gjort til din bolig;10 intet ondt skal vederfares dig, og ingen plage skal komme nær til ditt telt. 11 For han skal gi sine engler befaling om dig at de skal bevare dig på alle dine veier. 12 De skal bære dig på hendene, forat du ikke skal støte din fot på nogen sten. 13 På løve og huggorm skal du trå; du skal trå ned unge løver og slanger. 14 For han henger fast ved mig, og jeg vil utfri ham; jeg vil føre ham i sikkerhet, for han kjenner mitt navn. 15 Han skal påkalle mig, og jeg vil svare ham; jeg er med ham i nøden, jeg vil utfri ham og føre ham til ære. 16 Med et langt liv vil jeg mette ham og la ham skue min frelse.

[Timeo]

Takk tmsaa, det var et oppløftende og gjennomtenkt svar. Føler mer fred innvendig etter å ha lest det du skrev.

[kloffsk]

Jeg kjenner at jeg ble trist inne i meg:(

[Malvado]

Jeg kjenner at jeg ble trist inne i meg:(

 

Jupp!

Men det er tydelig hvilken type svar trådstarter ønsker.

[Valkyria]

skjønner ikke hvorfor du trengte svar i denne tråden, når du allerede var sikker på hvilket svar du ønsket.

[McDuck_]

skjønner ikke hvorfor du trengte svar i denne tråden, når du allerede var sikker på hvilket svar du ønsket.

 

Du kan da ikke mene at han lette etter et "Gud finnes ikke for du kan ikke bevise det!" svar? Selvsagt ville han ha svar fra en som forstod han, men dette kvalifiserer i dine øyne som et svar "han allerede visste"?

[Valkyria]

Nei, hadde håpet at han var åpen for flere ting enn det han allerede hadde bestemt seg for skulle være det "riktige" svaret.

 

Det eneste han ville var å ha en som kunne "unnskylde" hvorfor han ikke følte gud, og ikke en som forklarer hvorfor han ikke føler gud

[kloffsk]

Gud er død.

[McDuck_]

Nei, hadde håpet at han var åpen for flere ting enn det han allerede hadde bestemt seg for skulle være det "riktige" svaret.

 

Det eneste han ville var å ha en som kunne "unnskylde" hvorfor han ikke følte gud, og ikke en som forklarer hvorfor han ikke føler gud

 

De forskjellige "forklaringene" som har kommet frem i denne tråden bunner snarere i ignoranse enn forståelse.

 

Gud er død.

 

Fordi vi drepte ham; en del av sitatet som ofte blir ignorert. Nietzsche mente med dette at vi ikke trenger gud som en moralsk entitet.

Endret 17. desember 2009 av Monkybone