Hva er galt med Høyre?

[Pokey]

de vil kutte i sosialhjelp, gi dårligere rusomsorg, øke de sosiale forskjeller og gi endre mer skattelette for de rike og øke klasseskillet og dermed øke forskjellen på folk i Norge enda mer enn det klasseskillet som allerede eksisterer.

Dette er jo nøyaktig hva fasiten er etter de 4 første år med rødgrønn regjering. Du prøver å si at det ikke er forskjell på Høyre og de rødgrønne?

Klasseskillet hadde vært mye mer jævlig under et høyreregime. Tro meg.

[sondre94]

de vil kutte i sosialhjelp, gi dårligere rusomsorg, øke de sosiale forskjeller og gi endre mer skattelette for de rike og øke klasseskillet og dermed øke forskjellen på folk i Norge enda mer enn det klasseskillet som allerede eksisterer.

Dette er jo nøyaktig hva fasiten er etter de 4 første år med rødgrønn regjering. Du prøver å si at det ikke er forskjell på Høyre og de rødgrønne?

Klasseskillet hadde vært mye mer jævlig under et høyreregime. Tro meg.

 

Noen kilder på dette?

[Camlon]

Ærlig talt, hvorfor kommer folk fra FRP og kritiserer de rødgrønne for å skape klasseskiller, som ikke FRP sin politikk vil føre til det. Til forskjell fra FRP, erkjenner Høyre konsekvensene av sin politikk. De her som stemmer FRP og tror at det blir mindre inntektforskjeller av FRP-politikk er lurt.

 

Postet denne postet i et annet emne linket i denne tråden, men den fikk ikke mye oppmerksomhet. Da poster vi den her.

 

For å gjenta det undertegnede sa i min oppsummering etter valget;

 

"I fare for å virke flåsete fremstår Høyre per nå, som et parti for pappagutter og frognerfruer på oslo-vest, de vil kutte i sosialhjelp, gi dårligere rusomsorg, øke de sosiale forskjeller og gi endre mer skattelette for de rike og øke klasseskillet og dermed øke forskjellen på folk i Norge enda mer enn det klasseskillet som allerede eksisterer. Glem det! Vi trenger et godt samfunn for alle, som er inkluderende uansett sosial status og eventuelle personlige utfordringer."

 

Dette står jeg ved.

For det første vil politikken til FRP føre til akkuratt det same, faktisk enda verre. Jeg synes det er langt bedre med et parti som faktisk vil annarkjenne konsekvensene av politikken sin, enn et parti som ikke ønsker å gjøre det. Realiteten er at Siv Jensen vet dette veldig godt, men lurer velgerene sine for å få igjennom en politikk som folk egentlig ikke støtter.

 

Jeg ønsker et inkluderende samfunn på alle måter. Jeg ønsker ikke å danne et klassesamfunn. Jeg er imot ordentlig fattigdom og ønsker ikke å gi dårligere rusomorg. Det ønsker ikke Høyre heller. Det jeg mener, som også Oslo Unge Høyre mener er deres sitat "det skal være lov å lykkes". I dag tar du utdanning tjener du omtrent det samme som alle andre. I dag hvis du jobber hardt vil du i de fleste jobber tjene akkuratt det samme, eller nesten det samme som alle andre i samme jobb. I dag får du ofte ikke en gang lov til å jobbe mer enn 37.5 timer. Det gjør at folk mister "driven" til å jobbe. Dette er ikke bare økonomisk uforsvarlig på lang sikt, men det hindrer folk i å kunne drømme og gjør dem ulykkelige. Men det trenger ikke å skape et klassesamfunn. Australia og New Zealand er ikke klassesamfunn selv om de har betydlig høyere inntektforskjeller enn Sverige og Danmark. Norge har høyere, men det er utelukkende fordi vi har masse folk som tjener seg rike på aksjer.

 

Jeg vil kutte i sykehjelp, fordi man bør ikke få 100% inntekt når man er syk. 80% holder, men vi må passe på at fagforeninger tyr til forsikringer som gir dem 100% igjen. Det er det eneste kuttet jeg ønsker å gjøre for øyeblikket. Andre kutt handler om å redusere antallet som er på slike tjenester. Det kan man gjøre ved å få flere ut i arbeid. Her er det mye penger å spare, ca 10 pollitibudsjetter. Det er tross alt dine penger som blir brukt til slike ting, ønsker du ikke at de blir brukt på en god måte? Jeg vil også fjerne AFP-ordningen, fordi vi trenger pensjonsalderen til å gå opp for å takle eldrebølgen. Det var ment til virkelige tøffe yrker, men i dag gis det til alle i offentlig sektor og svært mange i privat sektor.

 

Fagforeninger er min fiende nummer en. Bare ved å fjerne fagforeningene ville samtlige av problemene nevnt over bli løst. Istedenfor vil jeg ha en nasjonal minstelønn som hindrer ekte fattigdom.

[Hrodebert]

Enig i mye av dette. Det var en grunn til at undertegnede snudde i siste sekund hva FrP angår, som kjent stemt jeg ikke disse ved valget i år. Også grunnet en politikk jeg anser meg selv som grunnleggende imot, da jeg leste over hva FrP faktisk ville utføre eller ønsket å utføre på mange punkt. FrP har således også meget bra politikk på mange områder, men totalt sett valgte jeg disse bort.

 

Den nasjonale minstelønnen er interessant. Venstre foreslo noe tilsvarende med navnet borgerlønn. Under gitte premisser er dette noe jeg støtter. Angående sykehjelp tror jeg ikke veien å gå er å kutte denne, men å ytterligere sørge for at folk som kan jobbe er i jobb og ikke sykemelder seg om så ikke er nødvendig. Selvsagt ønsker jeg at mine skattepenger i likhet med andres skal brukes på en god måte. Hva som definerer en god måte er selvsagt subjektivt, men har inntrykket av at de fleste har de samme forutsettinger for essensielle spørsmål som hva vi skal bruke skattepengene på. Angående fagforeninger har jeg ikke nok kunnskap til å uttale meg i den sammenheng.

 

Det er mange utfordringer i samfunnet, men for å sitere et tidligere slagord fra Arbeiderpartiet: alle skal med. Og det er dette vi må rette fokus mot.

 

e: korreksjon

Endret 14. desember 2009 av R083r7

[Euklid]

Den nasjonale minstelønnen er interessant. Venstre foreslo noe tilsvarende med navnet borgerlønn.

Just for the sake of good order: minstelønn er noe helt annet enn borgerlønn. Minstelønn gjør det ulovlig å ansette noen om en betaler lavere lønn enn x, mens borgerlønn i praksis er en trygd som blir utbetalt til alle borgere (men skattlegging av inntekt vil selvsagt ikke gjøre alle til netto trygdemottagere).

[Hrodebert]

Ja, selvsagt. Vært en lang dag. Det er helt korrekt.

 

Beklager det.

[Camlon]

Den nasjonale minstelønnen er interessant. Venstre foreslo noe tilsvarende med navnet borgerlønn. Under gitte premisser er dette noe jeg støtter. Angående sykehjelp tror jeg ikke veien å gå er å kutte denne, men å ytterligere sørge for at folk som kan jobbe er i jobb og ikke sykemelder seg om så ikke er nødvendig. Selvsagt ønsker jeg at mine skattepenger i likhet med andres skal brukes på en god måte. Hva som definerer en god måte er selvsagt subjektivt, men har inntrykket av at de fleste har de samme forutsettinger for essensielle spørsmål som hva vi skal bruke skattepengene på. Angående fagforeninger har jeg ikke nok kunnskap til å uttale meg i den sammenheng.

 

Det er mange utfordringer i samfunnet, men for å sitere et tidligere slagord fra Arbeiderpartiet: alle skal med. Og det er dette vi må rette fokus mot.

Venstres borgerlønn er noe helt annet. Borgerlønn finnes ikke i noen land og er at alle skal få en pengesum utdelt, som de også kan leve på. For min del virker forslaget ganske tullete og jeg støtter det ikke.

 

Siden jeg er imot fagforeninger, må jeg ha et politisk system som sørger for at de svakeste i samfunnet ikke blir utnyttet. Derfor støtter jeg en nasjonal minstelønn. Det er at ingen kan lønne noen under den timeslønnen. Det er fordi man mener at det er bedre at de blir arbeidsledige enn at noen får en ulevelig lønn.. I f.eks. USA er denne lønnen veldig lav, mens i Australia og New Zealand er den høyere. Ingen av landene har sterke fagforeninger. Nasjonal minstelønn ville også fjerne sosial dumping.

 

Det er flere grunner til at jeg er imot fagforeninger. For å nevne noen

1. Tarifflønnen, hele prinsippet om at alle skal lønnes etter alder på en arbeidsplass er absurd. Man skal lønne etter evne, innsats og arbeidstid.

2. At uduglige ansatte ikke kan sparkes. Er du en uduglig lærer, da bør man ikke undervise barn. Finn deg et annet yrke.

3. Deres evne til å hindre alle nødvendige forandringer.

 

Fagforeninger var nødvendig tidligere, i dag bør vi heller fokusere på individet. Det handler om å gi folk mulighetene til å drømme, og føle at de kan oppnå noe. Gi dem en stige de kan klatre på. Når AP sier "alle skal med" får jeg to følelser. Det ene er den sosialistiske kollektivistiske tankegangen som jeg misliker. Hvor samfunnet får mer verdi enn individet. Et samfunn der din innsas er meningsløs for både deg og samfunnet. For det andre, snakker de ikke om alle. Et "alle skal med" samfunn har ikke plass til meg. Det jeg synes er viktig blir ikke verdsatt på noen måte i Stoltenbergs samfunn.

Endret 14. desember 2009 av Camlon

[Thlom]

Fagforeninger er SELVSAGT nødvendig i dag. Arbeidere har fremdeles andre interesser enn kapitaleierne, sistnevnte har kapital som gir dem makt og innflytelse, arbeiderne har bare makt i form av det arbeidet de gjør og mengden de er. Det er rasjonelt for arbeiderklassen å organisere seg. Så kan du selvsagt snakke svevende om at det må handle om individet og at folk må ha mulighet til å drømme og slikt (som om folk ikke kan drømme og oppnå noe i dag???), men de fleste vil likevel forbli i arbeiderklassen uansett hvor mye de drømmer og jobber for å "oppnå noe".

[Euklid]

Siden jeg er imot fagforeninger, må jeg ha et politisk system som sørger for at de svakeste i samfunnet ikke blir utnyttet. Derfor støtter jeg en nasjonal minstelønn. Det er at ingen kan lønne noen under den timeslønnen. Det er fordi man mener at det er bedre at de blir arbeidsledige enn at noen får en ulevelig lønn.. I f.eks. USA er denne lønnen veldig lav, mens i Australia og New Zealand er den høyere. Ingen av landene har sterke fagforeninger. Nasjonal minstelønn ville også fjerne sosial dumping.

Hva med de (mange) undersøkelsene som viser at minstelønn i USA fører til økt arbeidsledighet blant fattige, og antageligvis (her er dataene selvsagt mer usikre) økt innslag av sort arbeid? Enhver bok i mikroøkonomi har referanser til disse – prisregulering har alltid en masse uheldige konsekvenser.

[robertaas]

Fagforeninger er SELVSAGT nødvendig i dag. Arbeidere har fremdeles andre interesser enn kapitaleierne, sistnevnte har kapital som gir dem makt og innflytelse, arbeiderne har bare makt i form av det arbeidet de gjør og mengden de er. Det er rasjonelt for arbeiderklassen å organisere seg.

Jeg meldte meg i alle fall ut da det stadig var meg og arbeidsgiver mot fagforeningen. Og jeg var slettes ikke den eneste som hadde problemer med dem.

[Thlom]

Fagforeninger er SELVSAGT nødvendig i dag. Arbeidere har fremdeles andre interesser enn kapitaleierne, sistnevnte har kapital som gir dem makt og innflytelse, arbeiderne har bare makt i form av det arbeidet de gjør og mengden de er. Det er rasjonelt for arbeiderklassen å organisere seg.

Jeg meldte meg i alle fall ut da det stadig var meg og arbeidsgiver mot fagforeningen. Og jeg var slettes ikke den eneste som hadde problemer med dem.

Javel. Poenget er?

[8qk5xlv3]

Det finnes nå mer enn én fagforening også da, robertaas. Såklart finnes det noen dårlige, men de er jo nødvendige for å opprettholde en viss rettferdig balanse mellom ansettere og ansatte.

[robertaas]

Fagforeninger er SELVSAGT nødvendig i dag. Arbeidere har fremdeles andre interesser enn kapitaleierne, sistnevnte har kapital som gir dem makt og innflytelse, arbeiderne har bare makt i form av det arbeidet de gjør og mengden de er. Det er rasjonelt for arbeiderklassen å organisere seg.

Jeg meldte meg i alle fall ut da det stadig var meg og arbeidsgiver mot fagforeningen. Og jeg var slettes ikke den eneste som hadde problemer med dem.

Javel. Poenget er?

At din påstand om at arbeidsgivere ikke står på arbeideres side eller at fagforeninger er nødvendig eller er bra for arbeidstagere ikke alltid stemmer.

 

Joda, er klar over at det finnes andre og bedre fagorganisasjoner enn de som ligger under LO.

[Thlom]

Fagforeninger er SELVSAGT nødvendig i dag. Arbeidere har fremdeles andre interesser enn kapitaleierne, sistnevnte har kapital som gir dem makt og innflytelse, arbeiderne har bare makt i form av det arbeidet de gjør og mengden de er. Det er rasjonelt for arbeiderklassen å organisere seg.

Jeg meldte meg i alle fall ut da det stadig var meg og arbeidsgiver mot fagforeningen. Og jeg var slettes ikke den eneste som hadde problemer med dem.

Javel. Poenget er?

At din påstand om at arbeidsgivere ikke står på arbeideres side eller at fagforeninger er nødvendig eller er bra for arbeidstagere ikke alltid stemmer.

 

Joda, er klar over at det finnes andre og bedre fagorganisasjoner enn de som ligger under LO.

Min påstand var at kapitaleierne har makt gjennom den kapitalen de eier og at den eneste makten arbeidere har er det arbeidet de gjør og at de er mange og at siden kapitaleiere og arbeidere generelt sett har forskjellige interesser så vil det være rasjonelt for arbeiderne å organisere seg. At enkelte arbeidere stiller seg på arbeidsgivers side er ikke noe nytt, i gamle dager ble de kalt for klassesvikere og man sang sanger om å kaste de i brønnen.

[WarpX]

Høyre var i Bondevik-regjeringen med på, og sikkert grunnen til, å:

- forkorte dagpengeperioden fra tre år ned til to

- senke dagpengebeløpet fra 80% ned til 60% av tidligere inntekt

- ta vekk feriepengene fra dagpengene

 

Bastards.

[Camlon]

Siden jeg er imot fagforeninger, må jeg ha et politisk system som sørger for at de svakeste i samfunnet ikke blir utnyttet. Derfor støtter jeg en nasjonal minstelønn. Det er at ingen kan lønne noen under den timeslønnen. Det er fordi man mener at det er bedre at de blir arbeidsledige enn at noen får en ulevelig lønn.. I f.eks. USA er denne lønnen veldig lav, mens i Australia og New Zealand er den høyere. Ingen av landene har sterke fagforeninger. Nasjonal minstelønn ville også fjerne sosial dumping.

Hva med de (mange) undersøkelsene som viser at minstelønn i USA fører til økt arbeidsledighet blant fattige, og antageligvis (her er dataene selvsagt mer usikre) økt innslag av sort arbeid? Enhver bok i mikroøkonomi har referanser til disse – prisregulering har alltid en masse uheldige konsekvenser.

Som om fagforeninger i Norge ikke gjør det samme, men langt verre. Fagforeninger er tross alt en minstelønn på hver eneste jobb. Til forskjell plasserer Norge alle arbedsledige på trygd og andre stønader, sånn at vi blir "best" i klassen.

 

USA har man i stor grad hatt en arbeidsledighet på ca 4-5%. I internasjonal sammenheng er det lavt. De har også lav ungdomsarbeidsledighet. Selvfølgelig, før krisen, fordi da fikk de masse demand-deficient arbeidsledighet, men det går bort fort. Hong Kong har ikke noe svart arbeid (husk, skatter må også være lave), men de har omtrent samme arbeidsledighet som USA. Altså, at minstelønn skaper veldig mye arbeidsledighet tror jeg ikke spesielt på.

 

Jeg tror grunnen er at folk som er "verdt" mindre enn 7 dollar, enten gjør seg selv mer verdt med å skaffe seg noen kvalifikasjoner, elller går ut av arbeidstyrken. Minstelønn har mange positive effekter. F.eks. mange arbeidsgivere kunne betalt mer penger til sine ansatte ved å øke prisene noe. De vil øke lønnen til sine ansatte, og ekstrem fattigdom blir redusert.

 

Fagforeninger er SELVSAGT nødvendig i dag. Arbeidere har fremdeles andre interesser enn kapitaleierne, sistnevnte har kapital som gir dem makt og innflytelse, arbeiderne har bare makt i form av det arbeidet de gjør og mengden de er. Det er rasjonelt for arbeiderklassen å organisere seg. Så kan du selvsagt snakke svevende om at det må handle om individet og at folk må ha mulighet til å drømme og slikt (som om folk ikke kan drømme og oppnå noe i dag???), men de fleste vil likevel forbli i arbeiderklassen uansett hvor mye de drømmer og jobber for å "oppnå noe".

Realiteten er at de har langt mer makt enn tidligere. I gamle dager var en arbeiders arbeid ganske likt, og forholdene var helt forferdelige. Slik er det ikke i Australia, fordi hvis en arbeidsgiver gir elendige forhold til sine ansatte vil de velge en annen arbeidsgiver. Han må tiltrekke seg arbeidskraft. Derimot, på grunn av deres enorme makt, får de igjennom helt uforsvarlige ting som ødelegger for Norge. Dårlige ansatte kan ikke sparkes og lønn bestemmes ikke etter evne og innsats. Det verste er at de har begynt å styre politikken også.

 

Selv om det er noen muligheter for selvrealisering, er problemet at fagforeninger ødelegger for dette. De hindrer ikke bare effektivitet, men de hindrer også folk i å kunne realisere seg selv. Grunnen til at det er forsatt mulig å drømme i Norge (ikke i veldig stor grad lenger) er det fordi røde partier ikke har styrt hele veien.

Endret 15. desember 2009 av Camlon

[robertaas]

Min påstand var at kapitaleierne har makt gjennom den kapitalen de eier og at den eneste makten arbeidere har er det arbeidet de gjør og at de er mange og at siden kapitaleiere og arbeidere generelt sett har forskjellige interesser så vil det være rasjonelt for arbeiderne å organisere seg. At enkelte arbeidere stiller seg på arbeidsgivers side er ikke noe nytt, i gamle dager ble de kalt for klassesvikere og man sang sanger om å kaste de i brønnen.

I kunnskapsindustrien utgjør de ansatte en god del av bedriftens kapital og det er naturlig at en bedrift vil ta vare på og utvikle denne kapitalen. Og så kommer en fagforening masjerende med de samme gamle verdensbilde som du har og skjønner ikke hva som er til beste for bedriften og de ansatte.

[Thlom]

Realiteten er at de har langt mer makt enn tidligere. I gamle dager var en arbeiders arbeid ganske likt, og forholdene var helt forferdelige. Slik er det ikke i Australia, fordi hvis en arbeidsgiver gir elendige forhold til sine ansatte vil de velge en annen arbeidsgiver. Han må tiltrekke seg arbeidskraft. Derimot, på grunn av deres enorme makt, får de igjennom helt uforsvarlige ting som ødelegger for Norge. Dårlige ansatte kan ikke sparkes og lønn bestemmes ikke etter evne og innsats. Det verste er at de har begynt å styre politikken også.

 

Selv om det er noen muligheter for selvrealisering, er problemet at fagforeninger ødelegger for dette. De hindrer ikke bare effektivitet, men de hindrer også folk i å kunne realisere seg selv. Grunnen til at det er forsatt mulig å drømme i Norge (ikke i veldig stor grad lenger) er det fordi røde partier ikke har styrt hele veien.

Jeg kjenner ikke til forholdene i Australia, men beskrivelsen din gjelder uansett bare om det er tilnærmet null arbeidsledighet, og knapt nok da. Jeg kjenner bedre til USA, som har både minstelønn og en svak arbeiderbevegelse. Der er det ikke for ufaglærte arbeidere å bare bytte arbeidsgiver om de er misfornøyd. Forøvrig så kan dårlige ansatte sparkes og lønn kan gjerne bestemmes etter evne og innsats og gjør det i mange tilfeller, men de fleste arbeidere er tjent med kollektive løsninger. Resten av innlegget ditt stemmer ikke med min virkelighetsforståelse, så jeg skal ikke pirke borti det.

 

Min påstand var at kapitaleierne har makt gjennom den kapitalen de eier og at den eneste makten arbeidere har er det arbeidet de gjør og at de er mange og at siden kapitaleiere og arbeidere generelt sett har forskjellige interesser så vil det være rasjonelt for arbeiderne å organisere seg. At enkelte arbeidere stiller seg på arbeidsgivers side er ikke noe nytt, i gamle dager ble de kalt for klassesvikere og man sang sanger om å kaste de i brønnen.

I kunnskapsindustrien utgjør de ansatte en god del av bedriftens kapital og det er naturlig at en bedrift vil ta vare på og utvikle denne kapitalen. Og så kommer en fagforening masjerende med de samme gamle verdensbilde som du har og skjønner ikke hva som er til beste for bedriften og de ansatte.

Dette blir så abstrakt at jeg har problemer med å forholde meg til det. Kan du konkretisere hva det er du kritiserer?

[Camlon]

Realiteten er at de har langt mer makt enn tidligere. I gamle dager var en arbeiders arbeid ganske likt, og forholdene var helt forferdelige. Slik er det ikke i Australia, fordi hvis en arbeidsgiver gir elendige forhold til sine ansatte vil de velge en annen arbeidsgiver. Han må tiltrekke seg arbeidskraft. Derimot, på grunn av deres enorme makt, får de igjennom helt uforsvarlige ting som ødelegger for Norge. Dårlige ansatte kan ikke sparkes og lønn bestemmes ikke etter evne og innsats. Det verste er at de har begynt å styre politikken også.

 

Selv om det er noen muligheter for selvrealisering, er problemet at fagforeninger ødelegger for dette. De hindrer ikke bare effektivitet, men de hindrer også folk i å kunne realisere seg selv. Grunnen til at det er forsatt mulig å drømme i Norge (ikke i veldig stor grad lenger) er det fordi røde partier ikke har styrt hele veien.

Jeg kjenner ikke til forholdene i Australia, men beskrivelsen din gjelder uansett bare om det er tilnærmet null arbeidsledighet, og knapt nok da. Jeg kjenner bedre til USA, som har både minstelønn og en svak arbeiderbevegelse. Der er det ikke for ufaglærte arbeidere å bare bytte arbeidsgiver om de er misfornøyd. Forøvrig så kan dårlige ansatte sparkes og lønn kan gjerne bestemmes etter evne og innsats og gjør det i mange tilfeller, men de fleste arbeidere er tjent med kollektive løsninger. Resten av innlegget ditt stemmer ikke med min virkelighetsforståelse, så jeg skal ikke pirke borti det.

Det er flere land i verden som ikke har sterke fagforeninger, f.eks. USA, UK, Australia, New Zealand og Canada. Ingen av de landene har 0% arbeidsledighet. De har alle sammen lavere enn hva man finner i Europa. De har ca 5%. Er dette forferdelig land å jobbe i? Nei, de er ikke det. Argumentet ditt om at arbeidsgiverene har så mye makt at de kan utnytte arbeiderene sine om fagforeningene ikke eksisterer er fullstendig galt. For de med normale lønninger vil jeg hevde det motsatte. Forholdene er bedre for de med normale lønninger, fordi hvis de ikke gir dem gode forhold blir det mye utskiftinger og dårligere kvalitet på sine ansatte. De som jobber på 7/11 og lignende vil finne at jobben sin er veldig lik den i Norge. De kan også bytte til en annen butikk hvis de blir misfornøyd. Altså, de kan bytte.

 

Det er faktisk veldig vanskelig å sparke ansatte i fagforeninger. Bare prøv å spark en lærer. Det går ikke. De fleste arbeidere er tjent med individuelle løsninger, som ser individet og ikke bare en flokk med arbeidere.

[robertaas]

I kunnskapsindustrien utgjør de ansatte en god del av bedriftens kapital og det er naturlig at en bedrift vil ta vare på og utvikle denne kapitalen. Og så kommer en fagforening masjerende med de samme gamle verdensbilde som du har og skjønner ikke hva som er til beste for bedriften og de ansatte.

Dette blir så abstrakt at jeg har problemer med å forholde meg til det. Kan du konkretisere hva det er du kritiserer?

Fx. De ansatte i en avdeling foreslår en ny måte å organisere arbeidet som gir dem høyere lønn samtidig som de leverer mye bedre. Bedriften godtar dette og de ansatte er klare til å starte, men så blander en fagforening seg inn selv om de ikke har noen medlemmer i avdelingen. Fagforeningen krever at de ansatte må ha en lang "varslingsperiode" før den nye ordningen kan begynne.

 

Det som fikk begeret til å flyte over for min del var når jeg oppdaget at fagforeningen som jeg betalte dyrt for forhandlet ned mitt lønnstillegg.