Er det bare jeg som misliker det å være "ung"?

[Gjest Guest_gutt17_*]

Hei,

 

Jeg er en gutt som hater å være ungdom, det jeg sikter til er den jævla sosiale biten som har blitt for mye for meg.

 

Alle fester, alle liker å feste, alle bruker å feste hver eneste helg. Alle baksnakker, alle liker å baksnakke, alle bruker å baksnakke!

 

Alle drikker, røyker, snuser eller hva det måtte være. Alle driter i skolen, skolen er for nerder, nerder må bli mobbet.

 

Er det noen som skjønner hva jeg vil fram til? Jeg skulle ønske at jeg kunne hoppet 10 år eller lenger fram i tid....

 

Da kunne jeg i hvertfall ha levd litt mer som jeg selv har lyst til, nå må jeg gjøre alt andre gjør, hvis ikke ender jeg opp som en outsider. Blir man outsider så blir man mobbet, utfryst osv. Har selv opplevd slikt, og nå prøver jeg å unngå at det skjer igjen, men jeg er så jævla lei! Har sosial angst, er innadvendt av natur, og nå går skolen til helvete på grunn av all annen drit jeg må fokusere på.

 

Hva kan jeg gjøre? Er det noen som har eller har hatt det sånn som meg? Jeg har blitt deprimert, og planlegger selvmord, fordi jeg er sikker på at jeg ikke har sjans i livet.

[Carisma'03]

Oi, hei du. Du må ikke ta det såå tungt! Veit litt åssen du har det. Jeg går siste året på videregående, og det er mye av det samme der. Men det betyr ikke at jeg (eller du) trenger å være med på alt som er av fester osv. Du gjør som du vil, men prøv å finn noen på skolen du har noe til felles med - gjerne det du snakker om også!

 

Jeg drikker ikke. Men jeg er ikke en outsider på skolen forde. Jeg fikk femmer i matte nå til jul, men det er ingen som mobber meg som nerd. Folk blir heller imponert. Jeg er bare litt sammen med de jeg liker best i klassen utenom skoletiden, ellers henger jeg med kompiser/venner som ikke drikker, eller ikke drikker/fester så mye osv. Prøv det du også, og det er viktig å stå litt på sitt. Ikke være som alle andre, ikke være redd for å ha egne meninger. Da kommer du langt, og du kan fort få respekt.

[noob11]

En liten oppklaring her, det blir ikke mindre sosialt press når man blir voksen. Det er heller det at det å bli voksen er en prosess der man blir mer selvstendig og ikke lar seg presse på samme måte som ung. Man får gjerne også en omgangskrets som er basert på valg man selv har gjort, ikke hvem som tilfeldgvis er omtrent like gamle og går på samme skole.

 

Ens egen personlighet og ønsker krystalliseres og det blir lettere for en selv og andre i sosiale sammenhenger. Du er mer sikker på hva du vil og det gjør at andre respekterer dette på en annen måte enn det du opplever nå.

 

Den perioden du går gjennom nå kommer til å gjøre deg til en sterkere person (med mindre du faktisk tar selvmord da).

[Carisma'03]

Gode karakterer på skolen er viktig for fremtiden din! Og selvmord er ikke løsningen. I ditt tilfelle er kanskje det beste å fokusere på skolen, og drite i alle de andre tullingene

[Gjest Guest_gutt17_*]

Gode karakterer på skolen er viktig for fremtiden din! Og selvmord er ikke løsningen. I ditt tilfelle er kanskje det beste å fokusere på skolen, og drite i alle de andre tullingene

Ja, hvis jeg klarer å fokusere maks på skolen så er det håp, men har det ikke bra for tiden så da hjelper det ikke.

 

Og det med at det ikke er mindre sosialt press som voksen, er jeg klar over. Men da er det lettere å skylde på jobb, unger etc, + det er ikke helt det samme som å være tenåring.

[archongamer]

Og det med at det ikke er mindre sosialt press som voksen, er jeg klar over. Men da er det lettere å skylde på jobb, unger etc, + det er ikke helt det samme som å være tenåring.

Jeg er 30 og blir fortsatt sett på som "den kjedelige" fordi jeg ikke drikker av mine venner. Du må bare gjøre det du føler er deg, og prøve så godt du kan å drite i hva alle andre vil du skal gjøre. Er begrenset hvor mange unnskyldninger man har å bruke.

Jeg trives med mitt liv stort sett, selv om man noen ganger blir litt utafor som ikke er den som fester mest, men hver søndag er det en trøst å se de ligge der dårlige, mens både form og lommebok hos meg er like hele.

Jeg dreit i skolen da jeg gikk der, og det er det jeg angrer mest på i dag.

Så gjør det godt på skolen, og la de mene hva de vil om det, for om 15 år er det de som sitter med skjegget i postkassa.

Endret 13. desember 2009 av archongamer

[Cazzo Grande]

Virker som om du har feil omgangskrets. Jeg jobber hardt på skolen, men jeg blir ikke sett på som en nerd fordi jeg henger ute også. Jeg snuser og drikker så jeg er neppe det beste eksempelet men jeg kan ta 2 andre i klassen min som eksempler.

 

Ingen av de drikker, og ingen av de har noensinne smakt alkohol. De har heller ikke planer om det. Begge jobber hardt på skolen, og ingen har vært i nærheten av tobakk. Likevel er de godt likt begge to, og jeg har snakket litt med mange folk om de " kule" på skolen, altså de som snuser og røyker fast og som drikker hver helg. De som faktisk er hyggelige blir godt likt, men alle skoler har jo noen tullinger som er frekke og skal prøve å være så kule som overhodet mulig. De er faktisk ikke så godt likt, og om 15 år er det som archongamer nevnte, de som sitter med skjegget i postkassa.

 

Du må ikke sitte inne og synes synd på deg selv, da blir du bare deprimert og mister selvtillit. Ingen vil være med en som bare er negativ. Ta tak i livet ditt, jobb på skolen, sosialiser deg, vær hyggelig og utadvendt og du skal se livet ditt kommer til å endre seg drastisk.

 

Selvmord er ikke løsningen. Det finnes et genialt sitat ang. det: Suicide is a permanent solution on a temporarely problem.

 

Lykke til!

[noob11]

Og det med at det ikke er mindre sosialt press som voksen, er jeg klar over. Men da er det lettere å skylde på jobb, unger etc, + det er ikke helt det samme som å være tenåring.

 

Tingen med å være en voksen person er at man ikke trenger å skylde på ting. Voksen er en mental tilstand, ikke hvor gammel man er. Det er nok av gamle unger, og det finnes voksne barn Som regel når man denne tilstanden når man har gjort seg noen erfaringer i livet og dermed er det som regel mennesker som har levd noen år som er voksne.

 

Når du er tenåring så tenker du at livet er mye lettere som voksen og på mange områder er det lettere å være voksen. Som voksen tenker man at livet var lettere når man var tenåring, og på mange områder var det det. Det er to forskjellige verdener. Tingen er at du alltid kun lever i den verdenen du lever i akkurat nå, så det er ofte mer nyttig å gjøre noe aktivt for å enten tilpasse seg, eller forandre verden, enn å drømme om en annen verden. (muligens noe rotete det der)

 

Forøvrig gode råd fra alle de andre som har postet hittil også

[Kakofoni]

Da kunne jeg i hvertfall ha levd litt mer som jeg selv har lyst til, nå må jeg gjøre alt andre gjør, hvis ikke ender jeg opp som en outsider.

Nei, lulz, nei atte du det altså.

 

Kan du ikke bare gjøre som du selv har lyst til? Det er ingen heksekunst; det er ingen naturlov som sier at man ikke får gjøre som man selv har lyst til før man er over en viss alder.

 

Enten får du venne deg til å være tredje hjulet på vogna eller lage din egen vogn. Er ikke vits å lage unnskyldninger til seg selv.

[Puke Nukem]

Trådstarter: Jeg har det på nesten samme måten, bare at jeg driter i det

De fester, greit! la dem feste!

[Gjest Guest_gutt17_*]

Trådstarter: Jeg har det på nesten samme måten, bare at jeg driter i det

De fester, greit! la dem feste!

Men hva skal jeg gjøre? Kjipt å føle seg aleine i klassen, spesielt når det er gruppe arbeid, da er det fint at folk syns at man er noenlunde ok.

[Honey Badger]

Det er ikke noe negativt å skille seg ut. Man blir mobbet fordi man er usikker og tror lite om seg selv, ikke fordi man skiller seg ut - men det finnes selvfølgelig noen få unntak. Det du må jobbe med er selvsikkerheten og -følelsen din, ikke det som interesserer deg.

 

At man har veldig forskjellige interesser og personligheter kan være en stor hindring for å bli kjent med noen, men det er ikke en absolutt hindring. Jeg er helt sikker på at du har noe til felles med noen i klassen din. Selv om din fremtidige bestvenn kanskje ikke går i klassen, er jeg helt sikker på at du kan komme godt overens med de aller fleste.

 

Men hvordan kan du forvente at de andre i klassen din skal være positivt innstilt ovenfor deg, hvis ikke du er positivt innstilt til dem? Når det er guppearbeid, så vær mot andre slik du vil at de skal være mot deg. Smil, vær hyggelig og interessert.

 

Hvis du føler at klassen din er helt håpløs, er jeg helt sikker på at det finnes et miljø som passer for deg. Selv om jeg drikker, vet jeg at det finnes et helt rusfritt miljø også her jeg bor, siden jeg har en god venn som er aktiv i dette miljøet (at man ikke drikker betyr ikke at man ikke kan være venner med noen som drikker).

 

Hvis alt annet skulle gå feil, kan du alltids flytte til et sted hvor det bor flere likesinnede og du ikke har med deg noen "bagasje" fra fortiden.

 

Jeg ønsker deg lykke til, og håper at ting ordner seg for deg etter hvert.

[noob11]

Men hva skal jeg gjøre? Kjipt å føle seg aleine i klassen, spesielt når det er gruppe arbeid, da er det fint at folk syns at man er noenlunde ok.

 

 

Hvorfor har du lyst til å være venner med folk som ser på deg som en kjip jævel om du ikke er med på det de gjør? Og hvordan vet du at de vil se på deg som en kjip jævel om du ikke er med? Det er jo mulig de rett og slett ikke bryr seg en millimeter fra eller til.

 

Du sier at alle fester i første post. Det stemmer selvsagt ikke. Mulig alle du synes er kule gjør det, men ikke alle fester. Du sier selv at nerder mobbes og da finnes det i allefall noen andre som ikke fester. Uansett er ikke gruppen som fester så ensartet som du ser ut til å tro. Finn de som deler interesser med deg og problemene dine er løst. Hvis det er for vanskelig eller skummelt så bli med på organiserte aktiviteter som sport, musikk, osv. Da treffer du folk du får et sosialt forhold til utenom skole/fest. Garantert noen av disse som går i klassen din som du da vil ha et sosialt forhold til.

 

Dessuten er man kanskje opptatt av å klare oppgaven når man jobber med gruppearbeid? Hvis du kan bidra positivt til resultatet så tror jeg de fleste synes det er fint å være på gruppe med deg uansett hvor mye/lite du fester.

Endret 13. desember 2009 av noob11

[xdxdxd_hola_amigo]

Enten så er det helt annet miljø der hvor jeg bor eller så har du misforstått. Altså jeg er året eldre enn deg og har ikke merket noe særlig til disse greiene siden ungdomsskolen. Skolen min og skole rundt meg er det egentlig de folkene som står for sine egne meninger og har baller nok til å si det som blir de "kule".Eneste er de som ikke drikker har lett for å falle litt utenfor.

[thomassit0]

Skjønner deg litt ts. Men jeg må si at jeg likte meg bedre på vgs, og enda bedre nå, på høyskole.. Så bare bit tennene sammen og kom deg igjennom det

[Gjest LittleWoman]

Jeg har (nesten) aldri drukket alkohol, røyket eller drevet med andre rusmiddler eller baksnakka eller gått mye på fester. Jeg er 20 år og helt ok med det. Jeg gjorde lekser og likte det, men har aldri blitt regna som nerd, untatt av meg selv når jeg tøyser. Det går på holdning. Hvis du ikke vil gjøre alle disse dumme tinga er det helt fint. Og om du er sikker på deg selv og tar det som en selvfølge at det er ok å være som du er, så blir det det.

 

Du føler deg kanksje utafor fordi du har dårlig selvtilitt, som de fleste har på din alder. Det går over. Men jeg kan ikke si at alle holdningene går over. Det er mange duster i 20-åra og 30-åra. Men det du må gjøre er å finne seg en plass i samfunnet hvor det er ok å være deg. Og det kan godt hende du finner andre likesinnede.

 

Jeg hata å være ungdom. Men nå går det bedre. Jeg velger å ikke være som alle andre og blir akseptert for det. Du trenger ikke være ungdom på AKKTURAT samme måte som alle andre. De prøver bare å passe inn, men i steden får å stå opp for det de mener er riktig eller vil velger de det letteste: falle for gruppepresset og "late som" helt til de blir modene nok til å gjøre sin egen greie. Det er bra at du står imot gruppepresset. Ikke bare for din egne del, men du viser omverdenen at det er lov å ikke gjøre som alle andre.

 

Det er mange som liker å være ungdom, men ikke du. Kan hende har du en anderledeshet ved deg. Kanskje asperger syndrom? Kan være greit å sjekke opp (men ikke tro alt du leser på internett). Det er ingen sykdom, men en annen måte å være sosial på

 

Selv har jeg asperger syndrom, følger ikke grupepress, har hatt sosial angst. Alt blir bedre, litt om litt. Men selv synes jeg ikke menneskene rundt meg har forandra seg mye, men min holdning har forandra seg.

 

Mine råd:

1: Ta tida til hjelp

2: Finn hvor du hørere hjemme ;P

3: Det er andre som har det litt som deg (og som du etterhvert kan få som venner)

4: Snakk med foreldre eller psykolog

5: Du føler deg mer uttafor enn andre føler at du er

[Carisma'03]

Guest_LittleWoman_*:

 

Er enig med deg. Du kom med mye riktig, synes jeg

Eneste som jeg var litt uenig var dette med psykolog,

synes det var å ta litt hardt i. Heller en bra rådgiver, e.l.

[Honey Badger]

Eneste som jeg var litt uenig var dette med psykolog,

synes det var å ta litt hardt i. Heller en bra rådgiver, e.l.

Hvis man har selvmordstanker, er absolutt ikke psykolog å ta for hardt i.

[Carisma'03]

Eneste som jeg var litt uenig var dette med psykolog,

synes det var å ta litt hardt i. Heller en bra rådgiver, e.l.

Hvis man har selvmordstanker, er absolutt ikke psykolog å ta for hardt i.

 

Kommer litt an på kanskje, men hvis han har tenkt på det lenge og er nesten på vei til det så er jeg enig

Snakk med en psykolog, er du heldig så kan det hjelpe veldig. I ettertid kan han skaffe en "fast" personlig

rådgiver som er der alltid, som han kan kontakte på telefon, møte og snakke med når han er usikker på noe...

[Gjest LittleWoman]

Guest_LittleWoman_*:

 

Er enig med deg. Du kom med mye riktig, synes jeg

Eneste som jeg var litt uenig var dette med psykolog,

synes det var å ta litt hardt i. Heller en bra rådgiver, e.l.

 

Jeg forstår at det kan føles unødvendig eller skummelt å gå til psykolog. Men heller for tidlig enn for seint. Det kommer (som regel) ikke noe vondt ut av å gå til psykolog. Det er dessuten bedre å gå til psykolog frivillig, enn hvis det ender med at man MÅ gå. Hvis du tar iniativet til det selv kan du jo kutte det ut hvis du føler at det ikke er noe for deg