Litteratur: en inspirert sakprosa om rasisme og mobbing.

[Gumpen]

Heisann. Jeg er av den type ungdom som liker å skrive når tiden tillater det. I tiden rundt fredspris hysteriet har jeg blitt motivert og inspirert til å skrive om rasisme. En av mine aller største forbilder er Will Smith, så pressekonferansen med vertene og artistene gjorde mest preg (om du ser vekk ifra Obama sin tale).

 

I dag har jeg brukt mesteparten av tiden på å oppdatere meg rundt fredspris 'eventen'.

 

Jeg fikk ikke sove i natt, så jeg låg og tenkte på hva jeg ville sakt om jeg satt bak bordet med disse høyt profilerte

menneskene å ble stilt spørsmål.

 

Her er hva som fløy rundt i tankene mine i natt.

 

I want to explane the idéa of racism and bullying by one of my favorite actor and idoles work, will smith.

 

You see, racism and bullying is much like the climax in the movie I am Legend. You are all alone in the world. Everyone around you

is infected with an evil desease, and is just out to get you and harm you. And as the victim, you manage to find a

way to isolate yourself and make a way to live in lonelyness. When your life look bright, you dare go out

to see the world, but when it is at the darkest, you find yourself better of isolated.

 

As you are all alone in the world, there is a chanse that you have a companion. Even if it is a dog, and you do not

understand eachother by language, you understand eachother through love.

 

Now imagine that one day you loose your lifepartner, your only supportive friend, you will eventually emerge to a breakdown.

You loose all your hope and meaning in life.

 

But one day you meet someone. Someone who has been through just the same thing you have. Who stands in the same situation.

Your life gets a meaning. New hope.

 

Now when the greatest evil out there, struck upon you, you stand stronger, united.

 

At one part of your life, you will find a cure that can help you, and eventualy help others. But to find this cure,

you might come across a situation, which demands great sacrifice. Which might tear you appart.

 

But if you break down the barrier that stands between you, and freedom, then you are a legend.

 

Now as it comes to be, this whole situation might have two different endings that you and I are able to chose.

Some are more excited in a thrill from theire own point of view, and some people believe in the good.

But there is also a third person out there who do not know what ending is best.

 

What is your choise?

 

mvh xitto.

Endret 13. desember 2009 av xitto

[Jann - Ove]

Om du har et poeng så drukner det i dårlig engelsk; både i form av grove feilstavelser og kronglete setningsoppbygning. Det er faktisk ikke så vanskelig å kjøre en enkel stavekontroll på teksten før man legger den ut for saklig kritikk. Du har også brukt linjeskift på en rar måte, noe man stort sett kun kan tillate seg om man skriver dikt, eller bruker det for en bevisst effekt. Bruk enter kun når du skal starte et nytt avsnitt, ikke for hver enkelt setning.

 

Jeg skjønner egentlig ikke hva du vil fram til her. Hva vil du egentlig formidle? Hvor er poenget?

[Gumpen]

Vel det er kansje lettest å skjønne sammenhengen om du faktisk har sett filmen I am legend. Men det utgangspunktet jeg har er

å vise hvilken effekt vi har på hverandre. Noen er ekstremt utsatt for rasisme/mobbing, å trekker seg i sitt forsvar inn i en isolert livsstil.

Jeg skriver også om prosessen man går gjennom, om man prøver å forandre hvordan man lever, mens jeg sikter til at om man klarer dette så

vil man kansje bli engasjert til å dele livserfaringer og hjelpe andre. Som sakt så viser jeg også til hvilken effekt vi har på hverandre og at

det er vi som enten kan la være å gjøre noe, eller å hjelpe. Det er også noen som ikke vet om man skal bry seg, så derfor må vi ta initiativ

til å vise folk hva som skal til for å hjelpe. Alt er trukket utifra likheter med situasjonen I am Legend' utspiller seg i.

 

Grunnen til at det kan være uforståelig er kansje at du ikke har sett filmen. Men dette er altså ting jeg tenkte jeg ville sakt om jeg var på pressekonferansen, så det ble mye skrabling å jeg gjorde ikke mye for at teksten skulle være feilfri eller forståelig i den forstand. Jeg bukte rundt 10 minutter på å skrive ned dette, og klokken er tre på natten. Selv om jeg ikke får sove betyr det ikke at jeg ikke er trøtt. Gramatikken er så som så, jeg lærer fortsatt.

Endret 13. desember 2009 av xitto

[Jann - Ove]

OT; men relevant siden det er akkurat samme feil som i teksten i førstepost: i post #3 så misbruker du konsekvent enter/linjeskift i første avsnitt, på samme måte som i teksten. Andre avsnitt i post #3 er korrekt. Bruk kun enter/linjeskift når du skifter avsnitt.

 

Du sammenligner rasisme/mobbing med klimakset i en film. Greit. Du gjør det ved å skrive to-tre setninger, og beskrive handlingen i en film. Ikke like greit.

 

Jeg har lagt fram ganske klart og tydelig hvorfor det er uforståelig. Krass kritikk, ja. Men når du legger ut en tekst her så må du tåle såpass. Man lærer ikke om alle ser kun positivt på ting.

 

Velg en tekstform som gir deg lengre spenn på å få fram et poeng. Det er vanskelig å få fram mye på 340 ord som teksten ovenfor er på.

[Gumpen]

Vel klart jeg tåler krass kritikk. Jeg burde såklart ha sett over teksten, men det føltes bare rett å legge det ut der og da.

Er det en ting jeg sliter mest med så er det å vite når et avsnitt burde være. Jeg føler altfor lett at jeg er ferdig med et nytt emne, men dette er dog noe jeg kan/bør/skal jobbe med.

[ZtriCk-T]

Har sett 'I am legend' synes det du skrev var ganske bra jeg

 

keep up

[Gumpen]

tusen takk

[€uropa]

Jeg har sett filmen det er snakk om, men jeg skjønte ikke hva du ville fram til. Du må nok gå litt mer i dybden og forklare hva du mener og komme med en klar konklusjon basert på resonneringen din.