Jeg vil ha kjæreste, men alt blir bare kluss

[Gjest Guest_Pizza_*]

Jeg har aldri hatt kjæreste eller sex eller kyssa noen på ordentlig. Jeg er oppegående,blid, morsom og er pen med helt ok kropp. Jeg har dårlig selvtilitt og lite sosial teft da. Jeg er en kvinne på 20 år. Jeg vil gjerne ha en kjæreste, og er ikke spesielt kresen. Men jeg gir lite signaler og går VELDIG lite på fest, liker ikke å drikke alkohol. Noen ganger har jeg blitt litt forelska. Men enten har følelsene vært såpass lunkene at jeg ikke gidder å ta første iniativ. Og når jeg virkelig har vært forelska har energien gått med til et vondt dragsug og jeg er redd for å drite meg ut og det ender med at jeg lukker meg helt.

 

HVordan gjør jeg dette? Jeg vil jo ikke bare bli sammen med noen fordi jeg vil bli samme med noen. Hvis noen jeg synes er ok ber meg ut sier jeg jo ja, men ingen jeg synes er ok ber meg ut :/. Og jeg liker veldig få av eget iniativ. Hva er det med meg? Er dette normalt?

 

Går det ann å ta iniativ til en date selv om man er lunkent interessert? Føler at det kanksje blir galt hvis han plutselig invisterer følelser i meg, men at jeg aldri egentlig var så interessert.

[Liberalistiske Samebror]

dra ut å snakk med menn, du vil til slutt finne en du har mer enn lunkne følelser for etterhvert

[saladin waits for alice]

Hvis du har noen interreserer eller hobbier så er det sikkert nok med menn der å finne

[Snublefot]

Gi flere signaler, gå mer på fest, begynn å drikk alkohol og ta initiativ ?

[Locrin]

Hvilken by?

 

 

 

edit: sorry. Du spurte om råd.

 

 

Du virker som om du er normalt selvsikker på måten du beskriver deg selv på. Det virker også som om du er fornøyd med hvordan du ser ut. Det er bra. Det eneste du trenger å gjøre er å finne den selvtilliten du følte når du skrev det innlegget før du setter inn støtet. Det trenger ikke være en stor og perfekt kjærlighetstale når du slår til. Et ekstra langt blikk, litt mer oppmerksomhet enn det du gir til andre. Da har du et utganspunkt og er i hvertfall på rett veg. Hvis du er heldig plukker han opp signalene og spiller tilbake.

Endret 10. desember 2009 av -Zeitgeist-

[Arthemax]

Om du har hobbyer eller interesser, engasjer deg i dem og eksponer deg litt.

Og selv om du ikke liker å drikke, så kan du jo være med på fester og sosialisere.

[Hrodebert]

Haha, artig å se jente også slite med dette : )

 

Nuvel.

 

Jenter gir generell lite signaler, alt for lite etter min mening. Vi menn liker jenter med initiativ! Jeg som mann blir ofte usikker og undrene når kvinner som den ene dagen virket interessert, den andre dagen ser på deg som om du skulle vært en fremmed. Det er helt vanlig å da tro at det er noe "galt" med en selv og ikke tørre å ta steget videre. Dette gjelder i så måte for begge kjønn. Man trenger ikke å drikke seg stupfull hver lørdag for å finne en kjæreste eller venner. De kjærester man finner på denne måten klarer man seg som oftest uten. Undertegnede er selv en avholdsmann og trives godt med det. Dette er selvsagt verre jo yngre man er grunnet drikkepress ol. i ungdommen. De fleste er kjent med dette. Det er bra at du har tatt et standpunkt og valgt å ikke drikke hver eneste helg. Det går fint an å ha de gøy åkkesom.

 

Når det kommer til relasjoner er menn ikke vanskelige å få med på leken. Men som uttalt kan det lønne seg å vise initiativ tidlig. Da går mye av seg selv hvis kjemien stemmer overrens. Ulykkelige forelskelser har vi vel alle opplevd(?), ingenting er mer deprimerende en det. Derfor ikke sitt alene og overanalyser hver minste detalj, dette fører sjelden noe godt med seg, men ta steget og gjør noe med følelsene. Mange gjør ikke det og ender opp ensomme og ofte med store relasjonskader (det er selvsagt mange variabler for at så skal skje).

 

Ta initiativet så går resten av seg selv. Du kan bare få et nei.

 

e: leif

Endret 11. desember 2009 av R083r7

[Smurstafa]

Robert har mange gode poenger.

 

Det jeg tror kan være løsningen din er å slutte å analysere alt, og heller leve i nuet. Det virker som at du har resten av tingene i orden, men at du ikke tør å ta sjangsene som trengs.

Jeg var selv slik for noen år tilbake, hvor alle gangene jeg hadde sjangsen, så fokuserte hodet mitt på alt det negative som kunne komme ut av at jeg prøvde meg.. Jeg kunne få et avslag (som i mitt hode var helt forferdelig på den tiden.. Men det er jo bare et nei..), jeg kunne bli driti ut, jeg kunne bli ledd av, osv. 99% av alle disse tingene ville aldri skjedd i det virkelige liv, men i min virkelighet så var de en mulighet.

Jeg glemte å se på alle de positive resultatene ved å ta sjangsen. Alt det morsomme som kunne komme ut av at jeg prøvde meg.

 

Hvis man skal se på realiteten av å ta sjangsene, så er det absolutt værste som kan skje, at man får et avslag. Og et avslag er ikke noe annet enn et svar på det man lurer på så det er jo uansett bedre enn å gå rundt og føle usikkerheten.

En absolutt win-win-situasjon.

 

Ta sjangsene, og prøv deg frem. Er det noen som du er litt intressert i, dra på date med han og se hvordan det går. Enten funker det, eller funker det ikke, men da vet du det i hvert fall.

En dag kommer du til å møte den fyren som får hjertet ditt til å hoppe over to slag.. Og en annen dag kommer du til å møte en til som gjør det samme. Så det er i hvert fall det siste du skal trenge å fokusere på. Eneste som er 100% sikkert er at du aldri kommer til å møte han hvis du ikke gir deg selv lov til å ta sjangsen på å møte han.

 

Lykke til!

Endret 11. desember 2009 av Smurstafa

[Kaptein Snus]

Bra forklart! Holder med Smurstafa