Kan man overvinne religionskonflikter i et forhold?

[Gjest Guest_Kari_*]

Heisann!

Jeg har vært i et forhold med en muslim i flere år nå, av og på. Selv er jeg kristen. Vår tro betyr mye for oss begge to, og det har naturligvis ført til endel konflikter. Spesielt krangler vi om hvordan vi skal oppdra våre fremtidige barn (vi ønsker begge å få mange barn i næreste fremtid). Begge ønsker at barna skal oppdras med sin egen tro. Ellers er det selvsagt endel mindre konflikter også- men det med barna er det største temaet som gjør at vi har pause i forholdet nå for øyeblikket.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget er å høre fra andre med lignende erfaringer hvor den individuelles tro sto i veien for forholdet.

Jeg vil aller helst høre fra noen som har klart å finne ut av konfliktene, og da selvsagt hvordan man klarte å finne utav ting. Jeg skulle gitt mye for en fasit på dette...men spørs om det finnes...Tusen takk for svar uansett!

 

-Kari-

[Castman]

Heisann!

Jeg har vært i et forhold med en muslim i flere år nå, av og på. Selv er jeg kristen. Vår tro betyr mye for oss begge to, og det har naturligvis ført til endel konflikter. Spesielt krangler vi om hvordan vi skal oppdra våre fremtidige barn (vi ønsker begge å få mange barn i næreste fremtid). Begge ønsker at barna skal oppdras med sin egen tro. Ellers er det selvsagt endel mindre konflikter også- men det med barna er det største temaet som gjør at vi har pause i forholdet nå for øyeblikket.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget er å høre fra andre med lignende erfaringer hvor den individuelles tro sto i veien for forholdet.

Jeg vil aller helst høre fra noen som har klart å finne ut av konfliktene, og da selvsagt hvordan man klarte å finne utav ting. Jeg skulle gitt mye for en fasit på dette...men spørs om det finnes...Tusen takk for svar uansett!

 

-Kari-

 

Tror den enkleste måten for deg vil være å konvertere til islam. Blir nok minst styr da^^

[Gjest Guest_Kari_*]

Heisann!

Jeg har vært i et forhold med en muslim i flere år nå, av og på. Selv er jeg kristen. Vår tro betyr mye for oss begge to, og det har naturligvis ført til endel konflikter. Spesielt krangler vi om hvordan vi skal oppdra våre fremtidige barn (vi ønsker begge å få mange barn i næreste fremtid). Begge ønsker at barna skal oppdras med sin egen tro. Ellers er det selvsagt endel mindre konflikter også- men det med barna er det største temaet som gjør at vi har pause i forholdet nå for øyeblikket.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget er å høre fra andre med lignende erfaringer hvor den individuelles tro sto i veien for forholdet.

Jeg vil aller helst høre fra noen som har klart å finne ut av konfliktene, og da selvsagt hvordan man klarte å finne utav ting. Jeg skulle gitt mye for en fasit på dette...men spørs om det finnes...Tusen takk for svar uansett!

 

-Kari-

 

Tror den enkleste måten for deg vil være å konvertere til islam. Blir nok minst styr da^^

 

Det er ikke enkle svar som det jeg er ute etter.

-Kari-

[Rabies86]

Hva med å la barna vokse opp med den troen de selv velger...

Dere religiøse er snodige mennesker Dette er ikke frekt ment men jeg legger merke til at svært mange religiøse mennesker på liv og død skal pakke sin egen tro på ungene sine.

 

Mitt råd; Ikke la barna vokse opp med noen som helst tro tredd nedover ørene. Om de vil vite noe så spør de, om de spør så svarer dere. Og når de er gamle nok så velger de den troen som er rett for dem personlig, i stedenfor den troen de har fått banket inn i hodet med hammer og meisel fra barnehagealder...

Og for alt dere vet kan de vokse opp til å bli ateister, agnostikere, budhister, hinduer eller konvertere til jødedommen... Og det har de faktisk full rett til i et land hvor man har bådereligionsfrihet og ytringsfrihet

 

Ellers lykke til. Det byr nok på utfordringer å leve sammen når man har så forskjellige meninger. Så det er godt gjort å holde det gående

[j--]

Hva med å prøve å oppdra barna uten å påvirke de? Altså ingen dåp og religiøse sermonier tidlig i livene deres. Jul, påske og id burde vel feires, men på en så lite religiøs måte som mulig. F.eks feirer jeg, som ser på meg selv som en ateist, jul. Jul for meg er god mat og familie, og ikke noe mer. Samme er påska. Det vil vel være naturlig å feire id for mannen din, og da mener jeg at barna burde tas med på det, men da som en festdag. Med spørsmål om religion og guder så vil forklaringer som "mamma tror på X, mens pappa tror på Y" være mest mulig riktig. Og når de når 14-15års alderen er det jo tid for konfirmasjon / begynne å faste under ramadan. I en alder av 15 år burde barna ha dannet seg en mening om det å tro selv, og kan da ta et valg hva de vil gjøre videre.

 

Det hele faller vel ned til hvor fanatiske du og mannen din er.

[Smurstafa]

Det er mulig å overvinne religionskonflikter, men ut i fra det jeg har forstått er religion viktig for dere begge så måten å gjøre det på vil være å godta at dere har forskjellige religioner, og la barna få styre sin egen tro når de blir gamle nok.

Å prøve å diskutere seg frem til hvilken tro dere skal oppdra barna deres i vil jeg tro er en umulig diskusjon som ingen av dere kommer til å gi dere på.

 

Så jeg vil tro at måten dere skal håndtere det på blir å holde barna utenfor diskusjonen, og godta at dere har hver deres tro.

[Ståle Nordlie]

Det er pussig at ektemål i det hele tatt er et tema hvis han er troende muslim.

 

Teknisk sett er det ikke 100% forbudt å gifte seg med en kristen, men du er etter all sannsynlighet en blasfemisk polyteist (dvs du tror på treenigheten), Norge er ikke et muslimsk land (så han skal gifte seg med en muslimsk jente), og du har kanskje hatt samleie en gang i ditt liv (og er derfor ikke et verdig koneemne).

 

Men hvis dere likevel gifter dere så må barna bli muslimer. Det er det ikke rom for kompromiss på i Islam, og det har han antakelig forklart deg. Det finnes ingen "løsning", utover at en av dere forlater religionen deres.

[DaMole]

Kort og greit: Ikke gi dem noen som helt religion eller tro. La dem velge selv når de blir stor nok. Da blir det ingen problemer mellom forholdet deres.

[NikkaYoichi]

La barna slippe å bli indoktrinert i noen som helst tro. Men siden dere begge er svært religiøse så antar jeg at det ikke er særlig aktuelt. Dere begge ønsker nok å banke overtroen deres inn i hodene på de små, siden dere begge er tilhengere av hver deres eksklusive tro, så vil dette kun føre til problemer.

[ACD]

Faren ved å ikke prakke religionene på barna er at de mest sannsynlig ikke blir troende, så man må jo hjernevaske dem på et tidlig tidspunkt.

 

Religion kan gjøre deg blind, så jeg skjønner at TS og muslimen ikke vil la dette være helt opp til barnet selv å velge.

[Dzeko]

Feil sted å spørre, i og med at diskusjon.no er et samlested for ateister.

 

Men la oss si hvis begge dere to oppsøkte både en imam og en prest, og spurte dem om råd?

[Gamlemor]

Hva med å ikke mishandle ungen(e) ved å indoktrinere de og heller la de(n) finne svarene selv?

[mrbravo]

Heisann!

Jeg har vært i et forhold med en muslim i flere år nå, av og på. Selv er jeg kristen. Vår tro betyr mye for oss begge to, og det har naturligvis ført til endel konflikter. Spesielt krangler vi om hvordan vi skal oppdra våre fremtidige barn (vi ønsker begge å få mange barn i næreste fremtid). Begge ønsker at barna skal oppdras med sin egen tro. Ellers er det selvsagt endel mindre konflikter også- men det med barna er det største temaet som gjør at vi har pause i forholdet nå for øyeblikket.

 

Det jeg ønsker med dette innlegget er å høre fra andre med lignende erfaringer hvor den individuelles tro sto i veien for forholdet.

Jeg vil aller helst høre fra noen som har klart å finne ut av konfliktene, og da selvsagt hvordan man klarte å finne utav ting. Jeg skulle gitt mye for en fasit på dette...men spørs om det finnes...Tusen takk for svar uansett!

 

-Kari-

 

Hmm, første og siste setning i det første avsnittet får meg til å tro at religion ikke blir det største problemet for et eventuelt barn. Et stabilt familieforhold er mye viktigere enn hvilken religion man oppdras i, og det virker ikke som om at grunnlaget for å skaffe barn sammen er det beste.

 

Når det gjelder det du egentlig spurte om, så vil jeg si meg enig med de som har nevnt at dere bør begge ta ansvar for å fortelle barnet om deres tro og skikker opp gjennom oppveksten og la barnet ta et valg underveis. Tror ikke det funker så bra å prøve å overtale ungen hvis dere ikke er enige om en religion. Hvis dere er flinke til å kommunisere og ta diskusjonene tidlig, tror jeg dere kan komme frem til gode kompromisser som fungerer for begge.

[mrDave]

Feil sted å spørre, i og med at diskusjon.no er et samlested for ateister.

 

+1

 

- - -

 

Er du frikirkelig kristen eller statskirkekristen? Betyr mye for mitt kommende svar

Endret 10. desember 2009 av dih

[Dzeko]

Feil sted å spørre, i og med at diskusjon.no er et samlested for ateister.

 

+1

 

- - -

 

Er du frikirkelig kristen eller statskirkekristen? Betyr mye for mitt kommende svar

 

Nei og nei:P

 

EDIT: Jeg har jo et poeng i det jeg sier. Alle som er religiøse har troen som en stor del av livet, og vil jo lære den videre til barna sine. Her er alle imot religion, så alle svarene blir " ikke lær barnet om religion i det hele tatt". Dette er nok uaktuelt både for henne og kjæresten, noe folk burde skjønne i og med at begge er troende. Spørsmålet er vel hvilken tro man eventuelt skal lære ungen, eller om det kan "blandes" på noe vis, i og med at "grunnmuren" er veldig lik i begge religionene.

Endret 11. desember 2009 av Budjav Lebac

[NikkaYoichi]

Her er alle imot religion, så alle svarene blir " ikke lær barnet om religion i det hele tatt". Dette er nok uaktuelt både for henne og kjæresten, noe folk burde skjønne i og med at begge er troende.

 

Aiaiai, dette er en kraftig misforståelse som jeg bare MÅ oppklare.

 

Det er svært få ateister som ikke lærer barna sine om religion. De aller fleste ateister lærer faktisk barna sine mer om religion enn det religiøse gjør. De som er religiøse har ofte et svært ensidig og misjonerende opplæringsopplegg mot sine barn. På godt norsk kaller vi dette indoktrinering eller hjernevasking. Barna til religiøse blir gjerne ensidig opplært i en religion og hører sjelden om at det finnes andre religioner før etter at det er for sent for barna å ta egne valg.

 

Ateister lærer barna sine at det finnes mange religioner og at folk forskjellige steder i verden tror forskjellige ting. Dette er den sunne måten å lære barna sine om religion. For å vise til et helt konkret eksempel, så ble jeg sendt på søndagsskole da jeg var barn. En gang i uka var vi, altså flere barn, på besøk hos noen i lokalmiljøet hvor vi ble forsøkt hjernevasket i den kristne tro. Vi fikk ikke noe valg i forhold til hvilken gud vi skulle tro på, neida - det var Gud i Bibelen vi lærte om. Vi fikk et lite hefte hvor vi fikk gull- og sølvklistermerker, alt etter som hvor godt vi hadde pugget Bibelversene. Dette er en svært usunn måte å lære barn om religion på. Heldigvis har jeg klart å bryte ut at dette, men jeg har aldri helt klart å tilgi mine foreldre at de prøvde å hjernevaske meg.

 

Hvorfor er det stort sett bare religiøse som har dette behovet for å hjernevaske sine barn til å tro på sin religion? Jeg har hørt mye på forskjellige podcasts som har programledere som er ateister, ingen av dem forteller barna sine hvilken gud de skal tro på, de har heller aldri lært barna sine opp til å tro noe som helst. De har latt barna sine få velge selv.

 

Jeg husker godt at den ene fortalte at datteren på 6-7 år hadde kommet hjem fra skolen og var skikkelig lei seg, siden de andre barna hadde mobbet henne for at hun ikke trodde på Gud, og ikke minst at hun kom til å komme til helvete. Jenta spurte derfor hva Gud og helvete er, da hun kom hjem.

 

Svaret han og hans kone gav til sin datter var følgende:

"Vet du, det er faktisk ikke så enkelt å forklare. Det finnes mange forskjellige guder, men de fleste her i landet tror på Gud som det står om i en bok som heter Bibelen. Den ble skrevet for ca 2000 år siden. Det står at Gud alltid har eksistert og alltid kommer til å eksistere og at han har skapt hele verden, hele verdensrommet, deg og meg og alt annet vi kan komme på. Han ser alt du tenker, alt du gjør og straffer deg hvis du ikke tror på ham. Selv om du er kjempesnill og aldri gjør noen noe vondt, så straffer han deg for at du ikke tror på ham. Straffen er at du kommer til helvete. Bibelen sier at man kommer til å være i helvete for bestandig som straff for at man ikke tilber denne guden. "

 

"Vet du pappa, den guden høres ut som en skikkelig slemming. Jeg tror ikke jeg tror på ham jeg heller."

 

"Det er ikke alle mennesker som tror på denne guden, noen mennesker andre steder i verden tror at sola er Gud, noen tror at månen er Gud. Noen tror på Gud i Bibelen, men at han ikke straffer oss. Noen tror at Gud alltid er snill. Mamma og pappa tror ikke på noen av disse gudene som veldig mange andre i verden tror på. Vi er ateister, det betyr rett og slett at vi ikke tror på noen Gud, enten han er snill eller slem. Om du vil tro på en gud så er det helt greit, men det er noe du må finne ut av selv. Ikke la noen true deg til å tro på det ene eller det andre, ikke trenger du å skyndte deg med å tro noe heller, for det har ingen hast. Dette finner du ut av på egen hånd, men du må bare spørre oss om det er noe du lurer på - det vet du. Men hva mamma og pappa tror har ingen ting å si og vi er like glade i deg, selv om du skulle tro på gud."

 

"Jeg vet det, men jeg tror ikke jeg tror på gud jeg, i alle fall ikke enda."

 

 

Budjav Lebac: Ikke at det har noe å si, men jeg ville tippet at du er katolikk - siden nicket ditt betyr muggent brød på kroatisk.

[Dotten]

Det jeg ønsker med dette innlegget er å høre fra andre med lignende erfaringer hvor den individuelles tro sto i veien for forholdet.

Jeg vil aller helst høre fra noen som har klart å finne ut av konfliktene, og da selvsagt hvordan man klarte å finne utav ting. Jeg skulle gitt mye for en fasit på dette...men spørs om det finnes...Tusen takk for svar uansett!

 

-Kari-

 

Les dette og hva som blir spurt om. Dette er ikke tråden folk skal komme løpende til for å dømme religiøse, eller fortelle hvordan barna skal eller ikke skal oppdras. Det ble spurt om hvordan slike konflikter best skal løses og om noen har erfaring med det. Da er det en fordel om brukerne benytter tiden sin til saklige og ikke minst relevante svar, slik at tråden ikke mister fullstendig nytteverdi.

 

Så vær så vennlig, respekter trådens tema og bruk heller andre tråder til off-topic som er her kommet. Skal også se om jeg får ryddet opp litt, kanskje splitte ut noe i egen tråd.

 

Reaksjon på moderering gjøres på pm og ikke i tråden som blir moderert.

[Gjest Guest_Kari_*]

Det jeg ønsker med dette innlegget er å høre fra andre med lignende erfaringer hvor den individuelles tro sto i veien for forholdet.

Jeg vil aller helst høre fra noen som har klart å finne ut av konfliktene, og da selvsagt hvordan man klarte å finne utav ting. Jeg skulle gitt mye for en fasit på dette...men spørs om det finnes...Tusen takk for svar uansett!

 

-Kari-

 

Les dette og hva som blir spurt om. Dette er ikke tråden folk skal komme løpende til for å dømme religiøse, eller fortelle hvordan barna skal eller ikke skal oppdras. Det ble spurt om hvordan slike konflikter best skal løses og om noen har erfaring med det. Da er det en fordel om brukerne benytter tiden sin til saklige og ikke minst relevante svar, slik at tråden ikke mister fullstendig nytteverdi.

 

Så vær så vennlig, respekter trådens tema og bruk heller andre tråder til off-topic som er her kommet. Skal også se om jeg får ryddet opp litt, kanskje splitte ut noe i egen tråd.

 

Reaksjon på moderering gjøres på pm og ikke i tråden som blir moderert.

 

 

TAKK Dotten! kunne ikke sagt det bedre selv! vær så snill å svar på det jeg spør om dere som skriver alså... Vi skal ikke hjernevaske noen barn nei...

[dnthalhuk]

Gjør et ekspriment og ikke nevn noen av gudene deres til de, aldri. Se om de klarer å finne jesus og muhammed på egenhånd.