Trine [PC]: Uanstrengt helgekos

[MiSP]

Du kan lese en penere versjon av denne omtalen med bilder og videoer her.

 

Spillet har også en kooperativ flerspillerdel. Denne er ikke testet.

 

Noen spill er innovative og går helt nye veier, mens andre tråkker opp gamle spor. Noen spill prøver virkelig å fortelle deg noe, prøver å vekke sterke følelser i deg, mens andre er laget for ren, tankeløs underholdning. Trine tilhører sistnevnte, og gjør det egentlig ganske bra.

 

Trine er et ganske alminnelig plattformspill, hvis vi skal se litt stort på det. Det foregår i sideperspektiv, slik som plattformere av den gode, gamle sorten, og her hoppes, svinges og skytes det i alle retninger muliggjort av de to dimensjonene du har til rådighet.

 

Jakten på en svunnen tid

 

Settingen er som følger: Tre ulike karakterer – en skattelysten tyv, en (wannabe-)casanova av en magiker og en kriger av den lite skarpe sorten – har på mystisk vis blitt smeltet sammen i kontakt med en magisk gjenstand, og vil gjerne prøve å skille lag igjen. Deres stadig mer episke ferd for å vinne tilbake privatlivet tar deg gjennom steder fylt med monstre og ond magi, og på ferden kan du så klart bytte fritt mellom de tre ulike karakterene. Her har man mange valgmuligheter til å passere hindringer – vil du slå deg gjennom med krigeren, svinge deg over med tyven eller mane frem og stable bokser med magikeren?

 

Det er denne variasjonen som i stor grad gjør Trine gøy å spille, i alle fall første gang. Miljøene er svært ulike, hindringene er mange, og det er greit at man ikke er låst til å svinge sverdet mot alle fiender gjennom hele spillet. Du kan hoppe på dem fra store høyder med krigeren, plante bena i trynet på dem i en luftig sving med tyven, ja sågar mane frem tunge gjenstander over hodet på dem med magikeren.

 

Spillet kunne dog raskt blitt kjedelig uten noen form for progresjon, og heldigvis er dette tatt hånd om på en måte som passer fint sammen i resten av enkeltheten. På hvert nivå er det en gitt mengde erfaringspoeng du kan samle, både borgjemt i flasker og ved å knerte fiender, og da hender det jo rett som det er at man kommer opp i nivåer med karakterene sine. Her kan man lære nye ferdigheter og forbedre dem man har, og selv om dette ikke på noen måte går i dybden, så er det nok til at man får en jevn progresjon gjennom hele spillet.

 

Eventyrlig vakkert

 

Spillet skal også ha kudos for å se ganske lekkert ut. Selv om det foregår i sideperspektiv, er alt ekte 3D. Spillet bruker en helt egen grafikkmotor som utviklerne laget til dette spillet, og de gjorde en god jobb – spillet kunne like gjerne vært bygget på Unreal Engine 3 for alt jeg ser. Lys og annet visuelt knæsk blir brukt på en effektiv måte, og det kommer klart frem at du beveger deg gjennom en magisk, pulserende verden, det være seg i den vakre skogen eller dypt nede i de mørke katakombene.

 

Lyden hjelper også på stort her; det er aldri tvil om at du befinner deg i en fanasty-setting. Strykere, kor, hovedtema på obo – alt passer perfekt til spillet. (Hovedtemaet kan lastes ned gratis herfra, og hele soundtracket kan kjøpes her – til og med i flac-fomat!) Lydeffekter ellers holder høy kvalitet, og selv om jeg gjerne skulle hatt litt mer «sjel» i stemmegivningen, så er den på ingen måte dårlig – og som nevnt innledningsvis spiller ikke spillet på så mange emosjonelle strenger ellers at det har noe å si.

 

Historien blir fortalt hovedsakelig gjennom en fortellerstemme på lasteskjermene mellom brettene, og selv om jeg gjerne ville sett enda mer historie integrert i selve spillopplevelsen, så er det helt klart at det er ikke her hovedfokuset ligger.

 

Medaljebrett!

 

Trine er i utgangspunktet et ganske kort spill; det tok meg rundt ti timer å spille gjennom det én gang. Derimot blir levetiden raskt doblet om du vil få med deg alt spillet har å by på. Noen erfaringspoeng er godt gjemt i de ulike nivåene, og man kan også finne skatter med utstyr som hjelper deg. Dessuten kommer spillet, i alle fall Steam-utgaven, med trofeer (achievements). Her er det så klart trofeer for å finne alt på hvert nivå, men vi finner også mer kreative trofeer som å knerte monstre på ulike kreative måter, bygge skyhøye tårn med objektene magikeren kan mane frem, og å klare siste nivå på hardeste vanskelighetsgrad uten å dø en eneste gang, noe ikke engang utviklerne klarte. (Det var da strengt tatt ikke så vanskelig?)

 

Litt ekstra valuta for pengene er alltid greit, og spesielt for oss som alltid vil gjøre alt og utforske alt er det kjekt å ha et permanent merke som forteller omverdenen at vi faktisk har gjort mer enn bare å fullføre spillet. Utover å låse opp alle trofeene tilbyr spillet dessverre ikke noen sterke insentiver for å spille det på nytt, annet enn at det er såpass kort og lett underholdning (lett som i light, ikke som i easy).

 

Konklusjon

 

Vil du ha innovasjon? Prøv Portal. Vil du ha en rørende historie? Vent på Heavy Rain. Men hvis du vil ha lett helgeunderholdning eller avbrekk i eksamenslesing, så kan Trine være midt i blinken for deg.

 

Karakter: 7/10

Endret 6. januar 2010 av MiSP

[Thorsen]

Prøvde demo av dette hos en kompis for en måned siden eller så. Ble imponert over fortelleren, skape så god stemning

[MiSP]

Ja, fortelleren skaper absolutt en fin eventyrstemning, alt passer igrunnen ganske godt sammen i dette spillet.