Hva skal man gjøre med de tungt narkomane utenfor Oslo s?=

[KarbonKladd]

Det jeg mener er at staten skal selge narkotika ja. dermed ville man hatt bedre kontroll over hvordan bruken utvikler seg og bedre statestikker over hva som virker og ikke virker (mtp. holdningskampanjer..osv). Det ville dessuten tatt knekken på 99% av alt kriminalitet da narkotika (spessielt cannabis) er ingangsstoffer til krimminelle miljøer og det som holder de fleste sånne miljøer i live.

Jeg tviler dessuten på at forbruken ville blitt høyere bare fordi staten tar over salget. Siden staten da kunne brukt store deler av de pengene og ressursene de bruker på narko-kriminalitet og kriminalitet generelt på holdningskampanjer og sosialhjelp istedenfor.

[After Dark]

Kunne nok blitt et lite oppsving i bruken med en gang ettersom mange sikkert hadde hatt lyst til å prøve når stoffene først var lovlige. Men jeg tror at en holdning til narkotika som den man har til alkohol ville hjulpet. Det finnes alkoholikere, men flertallet har en mer fornuftig holdning til alkohol og det samme ville nok skjedd med narkostoffene. Noen narkomaner ville man fortsatt ha, men den generelle holdningen til stoffene ville være bedre.

[Loefthal]

Man skal alltid ha i mente at legalisering ikke nødvendigvis byr på mirakler. At 99% av all kriminalitet vil forsvinne eller at vi ikke lengre vil få noen utgifter på rusomsorg er blåøyd. Kriminalitet vil aldri opphøre og de som bedriver den vil nok dessverre finne nye måter å livnære seg på hvis narkotika ikke lengre innbringer tilstrekkelig.

 

Det vil dessuten også være et marked for stoffer som amfetamin, extacy, LSD, kokain og crack som rett og slett er for farlige og som ikke har noen nytteverdi mtp. en legalisering.

 

For å holde det hele noenlunde til topic så vil nok en regulert legalisering av heroin bidra positivt mtp. de som oppholder seg utenfor Oslo S. mm, men dette vil isåfall bare være et bittelite tiltak for de som gjentatte ganger har forsøkt andre metoder, men havnet utpå igjen av ulike grunner. Fremdeles vil det kreves enorme ressurser for å bekjempe rusmisbruket i Norge. Mange penger, uhorvelige arbeidstimer og ingen lettvinte løsninger. Som de fleste forstår så kan man ikke bare leve, men må også ha noe i livet som gir mening. Det gir absolutt ingen mening å få statsfinansiert dop, dag ut og dag inn uten å få rettet opp noe av de andre elementære behovene som skal være tilstedeværende i ethvert menneskeliv.

 

Maslows behovspyramide er annerkjent og gir et relativt godt bilde av hva som bør være på plass for å fungere og ha et meningsfylt liv. Fri tilgang til medisin/narkotika oppfyller kun det nederste trinnet.

 

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/no/e...ovspyramide.jpg

[After Dark]

Om man først bestemmer seg for å ødelegge livet sitt med stoffmissbruk i utgangspunktet og er så idiot at man vender tilbake til stoffmissbruket mens folk forsøker å hjelpe deg så har man ikke krav på noe som helst av det den pyramiden din nevner eller noe annet. Tunge missbrukere at stoff har ikke noe liv uansett så om de sier nei til det ene kravet om å slutte å bruke stoff for å få hjelp så får de takke seg selv.

[Loefthal]

Har du i det hele tatt noen som helst kunnskap om rusproblematikk? Utifra det siste du skriver så har du iallefall ikke det.

 

Man bestemmer seg da ikke for å ødelegge livet sitt. Er det virkelig det du går rundt og tror? Isåfall bør du stikke fingeren i jorda mens du leser deg litt opp på stadfestede fakta om misbruk og avhengighet.

 

Hvem er du til å kalle noen av mine venner, noen andres fedre eller mødre for mennesker uten rett til grunnleggende behov? Det er strengt tatt kvalmende og det tror jeg du innser hvis du tenker deg litt om. En skitten limsniffer under trafikkmaskinen har like stor rett til å leve som du og jeg. Påstår du noe annet?

 

Hjelp som du kaller det kan komme i mange former og fasonger, men som oftest med fagre ord og hensikter. At en heroinist gjennom mange år skal klare å nyktre seg opp på vann, brød og en bibel kalles også for hjelp, selv om det i ytterst få tilfeller fungerer. Mange ryker selvfølgelig ut av behandling på grunn av ren og skjær slapphet samt at de ikke er klare for den enorme påkjenningen det faktisk er å se virkeligheten i øynene. Kanskje ta et oppgjør med seksuelt misbruk i barndommen, vold man har utøvd, si unnskyld til pårørende etc. Dette er som man burde forstå en nødvendighet hvis man skal klare å leve rusfri med en noenlunde grei samvittighet, men som krever et enormt tiltak av den enkelte som menigmann kun kan prøve å forstå. For de få tilfellene som ikke kan behandles, iallefall utifra dagens metoder har vi alltids legemiddelassistert behandling, eller som jeg nevnte i mitt forrige innlegg og som antageligvis hadde vært det beste; legal men kontrollert heroin satt i et strengt regime for de tyngste brukerne.

 

Man sier forresten som oftest ikke nei til behandling. Man klarer ikke den bestemte behandlingsmodellen man befinner seg i. For disse burde det selvfølgelig være alternative former for behandling som det pr i dag ikke er for mange av.

[After Dark]

Sett i gang og rull opp de flere tonnene med kunnskap du har gjort deg om temaet. Evnt. så kan du stikke fingeren i jorden selv og innse at dem du forsvarer er noe skittent søppel uten verdi!

 

Jeg har skrevet flere ganger hvordan jeg mener behandlingen burde gjennomføres så jeg gidder ikke å skrive det ned en gang til, men du har kansje fått det med deg. Om det er slik at missbrukerne ikke er klare til å ta oppgjøret med seg selv og starte rehabiliteringen så er det deres mangel på vilje og ikke det offentliges rehabiliteringsprogram det er et problem med.

[Loefthal]

Ærlig talt Glimti, jeg fatter ikke hva du gjør i denne tråden hvis du skal oppføre deg som en barnehageunge.

 

Jeg har flere venner og bekjente som er misbrukere og at du kaller dem for søppel burde egentlig gjøre meg rimelig forbanna, men jeg velger å beholde fatningen da jeg ser hvor utsagnene kommer fra og hvor hinsides urimelige de er.

[WaterMarked]

Sett i gang og rull opp de flere tonnene med kunnskap du har gjort deg om temaet. Evnt. så kan du stikke fingeren i jorden selv og innse at dem du forsvarer er noe skittent søppel uten verdi!

 

Jeg har skrevet flere ganger hvordan jeg mener behandlingen burde gjennomføres så jeg gidder ikke å skrive det ned en gang til, men du har kansje fått det med deg. Om det er slik at missbrukerne ikke er klare til å ta oppgjøret med seg selv og starte rehabiliteringen så er det deres mangel på vilje og ikke det offentliges rehabiliteringsprogram det er et problem med.

Les deg opp litt, tjenestene i norge er ikke bra.. http://www.fhn.no/

[After Dark]

Også dette har vi vært igjennom flere ganger og jeg har sagt hvordn jeg synes tilbudet her i Norge burde vært.

 

Men det endrer ikke det faktum at det er narkomanene selv som har trådt inn i stoffmissbruket.

[WaterMarked]

Kan sies så, men da ser man virkelig på det på en måte som er så snever at du er lite reflektert....

Det samme kan sies om fedme,mange helseproblemer osv osv. Man kan alltid si det er individets eget ansvar og dermed individets egen feil når ting går gæli.(punktum)

Du har rett i at narkomane selv har ført seg selv inn i ett misbruk, men hva ledet dem til det? Det overser du totalt med en slik innstilling. Kanskje flere har selvmedisinert seg, psykiske problemer hardt liv og få utveier?

Det finnes mye som kan lede en person til avhengighet av opiater og andre lignende stoffer.

 

Vil nå ikke si at mdma og lsd ikke har nyttige egenskaper Komakino. Hva som er nyttig er vell individuelt. Begge disse 2 stoffene svimler det mye propaganda og myter og løgner som lager en feil fremstilling av stoffer i forhold til hvordan det er.

Jeg sier ikke de er ufarlige, ingen stoffer er ufarlige. Men man kan diskutere farene rundt dem. Det er alltid farlig for noen, mye pga ren idioti og kunnskapsløshet og holdning. Rett person, så er alt farlig.

Forbudet bidrar en del til kunnskapløshet og ihvertfall varierende holdninger, dette i seg selv kan skaper farer forbundet med rusmidler generelt. Inkludert alkohol som er lovlig, så legalisering vil ikke gjøre at alle vil få en bra holdning til rus generelt.

Noe man kan se rundt julebordstider.

Endret 26. desember 2009 av WaterMarked

[NorvegianDad]

Hvem er du til å kalle noen av mine venner, noen andres fedre eller mødre for mennesker uten rett til grunnleggende behov? Det er strengt tatt kvalmende og det tror jeg du innser hvis du tenker deg litt om. En skitten limsniffer under trafikkmaskinen har like stor rett til å leve som du og jeg. Påstår du noe annet?

 

Blander meg litt inn i diskusjonen igjen med et lite spørsmål:

Du kommer borti en trafikkulykke, det ligger 5 personer skadet, der to av de er livstruende.

Den ene er en familiefar/mor og den andre er en tydeligvis en narkoman, du hadde av en eller annen merkelig grunn kun mulighet til å redde en av dem. Uten at du visste hvem sin skyld ulykken var, hvem ville du valgt?

 

Jeg hadde ikke valgt den narkomane.

Kan du med hånden på hjertet si at du hadde reddet den narkomane?

Det er vel liten tvil om at de fleste hadde valgt familiefaren/moren, hvorfor det tror du? Er den personen mer verdt enn den narkomane?

[Loefthal]

Spørsmålsstillingen er som jeg ser det uten relevans, men jeg hadde selvfølgelig reddet moren. Ikke fordi den andre var misbruker, men fordi bortgangen til et menneske med barn generelt sett bringer med seg større tap til sine omgivelser enn hos et menneske uten barn.

 

Jeg skjønner forsåvidt at du prøver å kaste lys over noe her, men slike problemstillinger er uansett nesten umulige å forholde seg til. Hva om moren hadde vært medlem av en hemmelig sekt med hensikt å torturere alle jomfruer til døde med et utvalg av økologisk dyrkede grønnsaker og rustne spiker. Hva om den narkomane plutselig hadde sett det berømte lyset og ledet sine narkomane frender i et korstog mot rusen og drogene? Hvem ville du ha reddet?

 

Poenget jeg prøver å få frem her er at et menneskeliv uansett er og blir et menneskeliv og det synes jeg man skal respektere. Alt må selvfølgelig vurderes ut i fra gitte omstendigheter, men at vi i utgangspunktet har like stor verdi såfremt vi ikke ligger på dødsleiet høres greit ut i mitt hode.

[After Dark]

Blander meg litt inn i diskusjonen igjen med et lite spørsmål:

Du kommer borti en trafikkulykke, det ligger 5 personer skadet, der to av de er livstruende.

Den ene er en familiefar/mor og den andre er en tydeligvis en narkoman, du hadde av en eller annen merkelig grunn kun mulighet til å redde en av dem. Uten at du visste hvem sin skyld ulykken var, hvem ville du valgt?

 

Jeg hadde ikke valgt den narkomane.

Kan du med hånden på hjertet si at du hadde reddet den narkomane?

Det er vel liten tvil om at de fleste hadde valgt familiefaren/moren, hvorfor det tror du? Er den personen mer verdt enn den narkomane?

 

Hadde heller ikke valgt narkomanen. Er selvsagt for full legalisering av alle stoffer, men det betyr ikke at jeg mener en narkomans liv er verd noe akkurat som en alkoholikers liv ikke er verdt noe, men jeg er alikevel imot ethvert tenkelig forbud mot alkohol.

[After Dark]

Kan sies så, men da ser man virkelig på det på en måte som er så snever at du er lite reflektert....

Det samme kan sies om fedme,mange helseproblemer osv osv. Man kan alltid si det er individets eget ansvar og dermed individets egen feil når ting går gæli.(punktum)

Du har rett i at narkomane selv har ført seg selv inn i ett misbruk, men hva ledet dem til det? Det overser du totalt med en slik innstilling. Kanskje flere har selvmedisinert seg, psykiske problemer hardt liv og få utveier?

Det finnes mye som kan lede en person til avhengighet av opiater og andre lignende stoffer.

 

Fedme er ens eget problem ja. Det finnes spesialtilfeller, men det er ikke ofte. Det går ann å få slankeopperasjoner, men om man først får hjelp til å bli kvitt flere kilo unødvendig fett så burde man vise såpass annsvar selv at man unngår å legge på seg igjen. Akkurat som folk som får røykebein og en opperasjon kan redde dem, men da stilles det kravet at de slutter å røyke øyeblikkelig. Det er og forblir et rimelig krav!

 

Akkurat som det er et rimelig krav til narkomanene at de ikke går til sitt gamle miljø og fortsetter å få tak i stoff når man først gir dem tilbud om hjelp til å kutte ut!

 

Når det kommer til hardt liv og få utveier så finnes det svært mange instusisjoner og steder å få hjelp dersom man bare gidder å annstrenge seg. Plata og utsiden av Oslo S er ikke de eneste!

[Loefthal]

Man kan jo spørre seg hvilken ekstrem makt avhengighet har når man praktisk talt får valget mellom å slutte å røyke eller miste et ben, men fortsetter å røyke. Valget mellom å leve eller dø, men fortsetter å presse i seg heroin mm.

 

Hva sier det dere om avhengighet/misbruk? Er det slapphet eller en alvorlig sykdom/tilstand der man ikke kan sette alt for stort fokus på individets vilje, men derimot individets rett til nødvendig hjelp?

[After Dark]

Om det er så stor avhengihet på heroin og de nekter å slutte med det så er det barre å sperre dem inne på polstret celle og sørge for at de får gradvis mindre og mindre heroin slik at de tvinges til nedtrapping samtidig som de får mat og drikke så de overlever. Når de ikke lenger er avhengi av heroin kan man begynne med en annen type oppfølging for dem som ikke innkluderer samme grad av tvang.

[Loefthal]

En uhyre enkel metode, men kanskje det ville ha fungert på enkelte. Du vet at det i prinsippet er nøyaktig samme metode som på diverse avrusingsklinikker i dag? Bortsett fra polstrede celler naturligvis.

 

Tvang brukes i høyeste grad hvis det finnes nødvendig, men om det er et godt alternativ tror jeg ikke. Bortsett fra i de tilfellene misbrukerne er gravide selvfølgelig.

[After Dark]

Hvorfor skulle det ikke være et godt alternativ? Hvis det er så ille med avhengiheten at du ikke kan la vedkommende ferdes for seg selv uten at han/henne sniker seg tilbake til langerne for å få tak i nytt stoff så kan du ikke la vedkommende ferdes fritt.

 

Hardt, men nødvendig. Og de verste missbrukerne har sikkert godt av å holde seg langt unna gaten en stund.

[Kenny Bones]

Glimti, husk at mennesket er et vanedyr og rus for narkomane er noe som er etset inn i hjernebanene og disse er da fysiske. Det er ingen enkel sak å holde seg unna gata. Problemet er f. eks, hva skal man ta seg til? Dette er et av de største problemene for en narkoman da de er vant til at dagene går ut på å finne stoff, mat og et sted å være. Plutselig rokkes alt dette og man må finne seg noe annet å gjøre om dagene. Og det er da problemene dukker opp. Hva skal man gjøre? Dette er en av de største grunnene til at folk havner utpå kjøret igjen. Man må nærmest mure seg inn for å klare å takle problemene med ingen rus og det betyr også at de ikke kan ha noen tilknytning til miljøet heller siden det enkelt fører til fristelsen av å ruse seg igjen.

[The Walking Dead]

Få de inn til behandling, ufrivillig selvfølgelig. det er jo det eneste som virker.

 

Politiet kan jo også begynne å gjøre en innsats for å få fjerna dritten fra gatene istedenfor å stå i trafikkontroller å bøtelegge meg og deg for å ha brukt mobiltlf mens vi kjørte bil.

 

Og igjen så kan politikerne også skjerpe kontrollen på grensen, da snakker vi flere tusen nye tollbetjenter som kan ta fanskapet (stoffet) før det kommer inn.