Høyesteretts "overtolkning" av skylddelingsforretninger hva anggår nøsttomt.

[NgZ]

Heisann. Med eksamen i tingsrett på torsdag skal jeg prøve å ikke bruke for mye tid på forum, men en ting går meg bokstavelig på nervene: Høysteretts totale ignoranse for det jeg mener er en klar ordlyd i skylddelingsforretninger, til fordel for fri synsing over et antatt formål.

 

Rt-1957-961 Skånevik er illustrerende. Forretningen sier.

« Over den del av gården som er fraskilt meddeles her følgende grensebeskrivelse:

1. Innmarken...

2. Skogstykket Gamlestølen...

3. Nøsttomt. Nøsttomten med landingsplass ved Utåkersjøen er beliggende på østre side av b.nr. 3's nøst, den er 8 m lang og 5,5 m bred og begrenses i øverste ende av 2 merkestener. Til denne nøsttomt skal bruket ha fri veigrunn. Handel må ikke drives i nøstet. Den forandring i veilinjen som nøsttomten medfører, overtages av det nye bruk."

 

I mine øyne er det klart at det er snakk om en tomt som følger med. I følge Høyesterett er en nøsttomt kun en bruksrett. En tomt = ikke en tomt. Noe..spesielt. Jeg kjøper heller ikke HRs kommentar om at det er naturlig å merke en bruksrett med merkesteiner - Det kan sikkert være naturlig å fastsette grensene for en bruksrett, men det taler (akkurat som ordlyden) i mine øyne for at det er snakk om en tomt. Det virker som om HR ikke vil se dette.

 

Ja, det er klart at det er et behov for naust som har forårsaket at nausttomten følger med. Akkurat slik behovet for en bilopstillingsplass kan være årsaken til at jeg kjøper to meter tomt av naboen. Skal HR da senere komme og si at nest eier ikke kan plante blomster der, fordi det egentlig var en bruksrett til bilparkering? Nei.

 

Det er også momentet at den ligger inne på annen manns eiendom - Et lite stykke Vatikanstat. Men hvorfor skal det av den grunn kun være tale om bruksrett? Flere vil eie egen hyttegrunn, selv om en bonde eier all utmarken rundt. Skal HR da kunne bestemme at en senere eier ikke skal kunne bruke tomten til noe annet, og begrunne det med en oppdiktet idé om at det er snakk om bruksrett?

 

En servitutt endrer innhold med tiden ,og det som var gangvei kan bli bilvei. På samme måte kan en tomteflekk ved vannet som i gamle dager var viktig for å skaffe litt ekstra mat på bordet gratis, være viktig for å slappe av, bade, og lære ungene å svømme.

 

For meg blir det rart at det som etter ordlyden klart er en tomt, skal tolkes til å være en bruksrett, og i tilegg en svært snever og statisk sådan. Selvfølgelig kan ting trekke i andre retninger enn ordlyden, men når avtalen er så klar, og alle involverte parter er døde og ikke kan forklare seg - er vill synsing måten å gjøre det på?

 

Sikkert flere ting noen vil påpeke i mitt sikkert ikke feilfire resonnement her?

 

red: Et par setninger hadde havnet feil sted.

Endret 8. desember 2009 av NgZ

[krikkert]

Er jo bare å lese noen HR-dommer fra forvaltningsretten, det... Hvis de virkelig vil ha et resultat, så er det ikke så farlig hva de må gå over for å få det.

[frevild]

Heisann.

 

Hei. Det er selvsagt riktig at det er skylddelingsforretningen som er den rettsstiftende rettsakt, og at en må tolke vedkommende forretning når en skal få rede på hvilke rettigheter den stifter. Og du har jo helt rett i at ordlyden danner utgangspunktet for denne tolkningen.

 

Jeg synes imidlertid ikke HR går for langt i å øve vold på ordlyden i Skånevik-saken. Jeg er nemlig ikke enig i at bruken av ordet "nøsttomt" tilsier at det ble stiftet en eiendomsrett og ikke kun en bruksrett.

 

En tomt er ikke annet enn et avgrenset stykke land. Og at man har en tomt, sier i seg selv ikke noe om hvilken rådighet en har rett til å utøve der (om man har eiendomsrett til tomten eller bare kan bruke den på positivt angitte vis). Og det kan være hensiktsmessig å avgrense en bruksrett geografisk, dvs. at man angir tomtegrenser og bestemmer at bruken skal kunne utøves innenfor disse.

 

Mao. gir det god mening i å utskille en egen tomt selv om tomtehaveren kun skal ha bruksrett. Dette gjelder kanskje især naustretter, da det kan være viktig å bestemme hvor naustet skal kunne bygges. Men det er ingenting til veien for å operere med beitetomt, hugsttomt, biloppstillingstomt eller hva slags tomt det nå måtte være.

 

Derfor vil bruk av grensesteiner heller ikke være noe indisium på at det ble stiftet en eiendomsrett og ikke en bruksrett: Grensesteinene indikerer bare at rådighetsutøvelsen skulle være begrenset i terrenget, ikke i innhold og karakter.

 

Hvis en er enig i at ordet "tomt" i liten grad tilsier eiendomsrett, er det lett å være enig med HR: Når man skiller ut en nausttomt, er det nærliggende at tomten var forutsatt kun å brukes til naust-relaterte ting; man har ikke tilstrekkelige holdepunkter for at også de andre deler av grunneiers rett til tomten ble overført. Dette gjelder nok især hvis utskillelsen fant sted nettopp fordi det var behov for et naust (typisk fordi man ikke har adgang til strandlinje selv).

 

Jeg er enig med deg i at det kan bli litt anstrengt å tale om partenes forutsetninger: Spørsmålet er jo hvem "restretten" tilhører, og dette er noe partene sjelden hadde noen formeninger om (iallfall i gamle dager). Allikevel mener jeg det er prinsipielt riktig å kreve holdepunkter for at også restretten skal være overdratt: Utgangspunktet er jo at grunneier har total rådighet, og at denne kun begrenses så langt det kan påvises hjemmel for det. Etter min mening er det naturlig at dette prinsippet også gjenspeiles i tolkningen av skylddelingsforretninger, kontrakter o.l.

 

En mer formell betraktning er at Skånevik-dommen lar seg forene med andre HR-dommer også: Du kjenner sikkert til Rt. 1909 s. 65 og Rt. 1930 s. 472. Om du er spesielt interessert, kan du dessuten fordype deg i Nordtveits "Rettar til nausttomt" (1982).

 

Lykke til i morgen! Det går så fint så.

[NgZ]

Vel, du har delingens ordlyd "Over den del av gården som er fraskilt meddeles her følgende grensebeskrivelse". Slik jeg leser den, er de etterfølgende stykkene (innmarken, skogen og nøsttomten) fraskilt. I det hele tatt har jeg ikke funnet noen holdepunkter for at dette skulle være en bruksrett, og ikke en tomt, annet en "spekulering". Selv om man skulle være enig i at tomt er intetsigende. Om innmarken og skogen følger med, og kjøper har fått eiendomsrett til den - hvorfor ikke nøsttomten?

 

Jeg ser poenget ditt om at man kan avsette tomt til andre ting enn eierskap, og at det er naturlig å angi grenser for den liekvel (og også kalle den ...tomt), og at man må ha klare holdepunkter for at gamle eier ikke har mistet eiendomsretten også. Likevel mener jeg at det er mest naturlig å snakke om eiendom som "tomt" når det er snakk om eiendomssalg, og der det ikke er andre ting i avtalen som taler for en annen tolkning. Omstendightene kjenner man etter mitt syn ikke godt nok til til å kunne bygge en hel domsslutning på.

 

Slik jeg ser det, er det i Skånevik momenter som taler klart for eiendomsrett, noe som ikke taler for noe som helst, og ingenting som taler for at det bare er bruksrett, bortsett synsing om formålet uten noe grunnlag (og kanskje hensynet til tidligere grunneier - men han har nå villig sagt fra seg råderett til tomten, selv om han mot formodning hadde tenkt å kun gi bruksrett til nøst.)

 

Jeg er klar over tidligere rettspraksis, jeg har skummet gjennom i hvert fall et par av dem, men det gjør det ikke noe mer riktig. Her hadde jeg enkt å slenge på "lege ferenda" på slutten, men etter min oppfatning ER rettstillstanden sånn allerede, og HR har bare tatt feil.

 

Takk uansett for det beste "støtteinnlegget" for HRs merkverdigheter jeg har lest/hørt så langt. Hverken arbeidsgruppeleder eller foreleser har vært i nærheten av å komme med noe som kan gi mening. (For meg - det har helle ikke vært noe stort tema da.) Nå forstår jeg i hvert fall hvordan de kan ha tenkt - Selv om jeg selvfølgelig fortsatt er uenig..

 

Og den samme selvgodheten, kombinert med dårlige studievaner, gjør at det ikke går bra på eksamen i morgen. Men i motsetning til mange andre skal jeg i hvert fall ta det på egen kappe og ikke skylde på alt mulig annet enn manglende jobbing. Bortsett fra en eksamensoppgave som ikke er tilpasset de stusselige 4t vi har, men man må jo bare klage til de tar hintet. Forøvrig har de beklaget at de tidligere oppgavene ikke var tilpasset, og lagt ut om nye og bedre rutiner, så det er jo lov å håpe. Nå skal jeg klistre lapper i papir-lovsamlingen. Skjemmer meg bort med lovdata til vanlig.