Kresen fantasy-elsker?

[covah]

Det var da svært så hårsår du var? Oppholder man seg på et diskusjonsforum, må man takle at folk stiller spørsmål ved det man skriver.

 

Menmen, nok OT...

[RushOfBlood]

The Farseer trilogy! Ble nettopp ferdig med denne trilogien og det er en serie du ikke vil gå glipp av.

 

Tror det er noe slik du er ute etter! Det hørres ut som at du er ganske lik meg. Jeg liker at slutten har en twist jeg ikke regnet med, noe som denne har. Jeg må si at jeg følte meg ganske knyttet til hovedpersonen, så jeg følte at denne boken kunne nesten ha sluttet som en helt standard fantasi fortelling så hadde jeg sluppet å vært så trist i etterkant..

[Patton]

Så, som en bieffekt av denne tråden, fant jeg endelig ei bok jeg kan lese i romjula. Takk AvidGamer for tipset

Endret 12. desember 2009 av Patton

[Jørgen Sørheim]

Må bare hive meg bak de som nevner Magician-serien til Raymond E. Feist, selv om jeg ikke er så begeistret for de senere bøkene han kom med. Jeg fikk veldig inntrykk av at skilsmissen til forfatteren farget bøkene i en negativ grad.

 

Ellers kan Shadows of the Apt-bøkene anbefales, en merkelig fantasyverden hvor mennesker har kvaliteter/egenskaper fra insekter. Minnet meg mye om Magician, så det var antageligvis derfor jeg likte dem.

[Nynaeve]

The Farseer trilogy! Ble nettopp ferdig med denne trilogien og det er en serie du ikke vil gå glipp av.

 

Tror det er noe slik du er ute etter! Det hørres ut som at du er ganske lik meg. Jeg liker at slutten har en twist jeg ikke regnet med, noe som denne har. Jeg må si at jeg følte meg ganske knyttet til hovedpersonen, så jeg følte at denne boken kunne nesten ha sluttet som en helt standard fantasi fortelling så hadde jeg sluppet å vært så trist i etterkant..

 

Høres ut som du har forstått meg der! Får sjekke det med èn gang! Takk!

 

Må bare hive meg bak de som nevner Magician-serien til Raymond E. Feist, selv om jeg ikke er så begeistret for de senere bøkene han kom med. Jeg fikk veldig inntrykk av at skilsmissen til forfatteren farget bøkene i en negativ grad.

 

Ellers kan Shadows of the Apt-bøkene anbefales, en merkelig fantasyverden hvor mennesker har kvaliteter/egenskaper fra insekter. Minnet meg mye om Magician, så det var antageligvis derfor jeg likte dem.

 

Okei! Tusen takk! skal sjekke ut begge!

[DasDiskusjonsDude]

Anbefaler Phenomena:)

[Lindoniel]

Hiver meg på, har så og si lest alle fantasybøker på biblioteket i Bergen, og kan fremdeles ikke huske alle titlene. Tidshjulet er jo selvfølgelig et must, men forstår på nicket ditt at du er ganske ihuga fan. Deretter kommer alle bøkene av Tolkien. Liker du Jordan, så liker du Tolkien også. PUNKTUM!

 

Deretter har det vært nevnt en del, men de du burde få med deg er bøkene om Shanarra av Terry Brooks. http://en.wikipedia.org/wiki/The_Elfstones_of_Shannara

I tillegg anbefaler jeg deg denne lille serien av Elizabeth Moon - The Deed of Paksenarrion.

http://en.wikipedia.org/wiki/The_Deed_of_Paksenarrion

 

Ellers er det sikkert nevnt en rekke bra bøker i posten allerede, men får nevne disse seriene:

Terry Goodkind - Sword of Truth

Eoin Colfer - Artemis Fowl (Kanskje litt barnslig lesning, men meget morsomt).

Douglas Adams - Hitchhiker's guide to the galaxy

Anne Rice - Vampire Chronicles

 

Etter min mening så topper Adams, Tolkien og Jordan listen over tidenes beste fantasyforfattere.

 

Du burde kanskje ta en liten titt på denne siden http://www.bscreview.com/sitelist.php/ for anmeldelser av diverse bøker.

[Constanse]

Har nettopp lånt "Jonathan Strange & herr Norrell" av Susanna Clarke på biblioteket. Har ikke fått lest så mye i den ennå, men den virker sjukt bra.

[-kga-]

Urban Fantasy for litt eldre:

 

Mercedes Thompson - Er ei hovedperson som kan bli ei coyote, og ho lever med varulver. Det er også vampyrer, feer og hekser med. Det er romatikk og kjærlighet. Slåssing blir beskrevet uten å pynte for mye over groteske ting.

 

Women of the Otherworld - Følger forskjellige hovedperoner gjennom bøkene, men man hører om de gamle i senere bøker. Første to er om ei varulv, ho og de ande ulvene kan være litt groteske og røffe, og det er kjærlighet i bildet også. De to neste er om ei heks. Det e rkjærlig het der også, men ho er ikke fult så røff. Lenger har je gikke kommet.

 

Sookie Stackhouse - Husker jeg likte den, men e lenge siden jeg leste oe i serien. Kanskje litt mer lkt twilight en de over i den forstand at hovedpersonen ikke er mer fysisk sterk en vanlig mennesker, men ho har noe mental paowers.

 

Urban Fantasy fir litt yngere:

 

The Vampire Academy - House of night - Disse er for litt yngere. Lit mer twilight, men ikke helt... kanskje litt hary potter i den forstand ad de går på vampyr skoler...

 

 

Fantasy for eldre:

 

Tamír Triad - Triologi. Ei prinsesse bli født, men bli skjult med magi som gutt siden kongen drepte alle kvinnelige slekninger grunnet en profeti. Hun finner senere ut at hun er ei jente, og det er en del historie rund problemene med det. litt artig. Men det er også typisk fantasy i den forstant at ho blir dronning i steden for den onde kongen.

 

The Nightrunner Series - Samm verden som Tamir Triad, men mange generasjoner senere. Handler om en jeger gutt som blir plukket opp av en alve lignende adelig tyv/assasin. De to bli ettervert elskere, så om du har noe i mot å lese om homse sex så er ikke boka noe for deg. Ellers er det også den typiske bekjemp ondskapen delen også med.

 

 

Gidder ikke skrive om fler nå... Men ellers er mange av de andre som er nevnt også noen gode bøker. Lord of the Rings, The Farseer triology (og de tilhørende trioogiene), The sword of Truth, A Song of ice and Fire, Memmory of Sorrow and Thorn, The Dresend Files...

Endret 26. desember 2009 av Lord-KGA

[Schweigaard]

Støtter A Song of Ice and Fire, Malazan, Dresden Files og Lies of Locke Lamora anbefalingene. Ellers vil jeg legge til noen nye serier jeg har begynt på, som jeg likte svært godt:

 

The Magicians av Lev Grossman - Tenk Narnia og Harry Potter snudd på hodet. Mørk og dyster bok som jeg likte svært godt.

 

The Name of the Wind av Patrick Rothfuss - Herlig intro til boka her.

Endret 26. desember 2009 av BareMarius

[RushOfBlood]

The name of the wind var en ganske bra bok, men jeg ville ventet til neste bok i serien kom ut før jeg begynte å lese den.

[Nynaeve]

Tusen takk for alle tips! Nå har jeg masse å lese :D

[Obi von Knobi]

Jeg ser mange anbefaler Malazan, men den er rett og slett ikke god. Jeg har bare lest 1en så det jeg sier er basert kun på den. Boken hopper frem og tilbake mellom flere personer uten personlighet. Du får nesten ingen beskrivelser av hverm de er og ender opp med å ikke bry deg om de i det hele tatt. Samhandling mellom personene er også overflatisk og kjedelig. Det samme gjelder verdenen uten sjel, boken hopper frem og tilbake og du vet aldri hvor du er. Boken på 752 sider leste jeg for et par-3 måneder siden, men når jeg tenker meg om så husker jeg ikke navnet på en eneste person eller plass, langt mindre karakteristikken på dem. Skrivestilen til forfatteren er rotete og middelmådig og jeg skulle ønske jeg aldri hadde lest den.

EDIT: Feil sidetall

 

A Song of Ice and Fire derimot, som jeg leste over et år siden husker jeg som om det skulle vært i går. Den har også mange personer, mye mer enn i Malazan. Men du "har et forhold" (på godt og vondt) til hver og en av dem. Personene er veldig avanserte, de er ikke enten onde eller snille og jeg husker og liker/hater de alle. Du nevnte at du ville ha kjærlighet/brorskap og det får du absolutt i disse bøkene. De forskjellige familiene både elsker og hater hverandre både innenfor familien og mellom familier. Bøkene er ganske groteske og spiller mye på urettferdighet. Det kan like godt være at en av de angivelig snille personene blir brutalt drept enn en av de mange farlige sadistiske svinene som finnes. ASoIaF er absolutt ikke uoriginal, den er ikke high fantasy (alver, dverger og orker), den er heller ikke svart/hvitt eller det gode mot det onde; en person i feks bok 1 kan vise seg å være helt forskjellig når du får se h*n i bok 2 gjennom noen andres øyne. Det er noe av det jeg liker mest med bøkene, de er veldig uforutsigbare og realistiske. ASoIaF er rett og slett de beste bøkene jeg har lest i hele mitt liv, uansett sjanger og jeg kan ikke anbefale de nok. Du kommer IKKE til å angre, det eneste er at det er så sinnsykt mange detaljer og de er litt tunge (4 bøker + på 800-1000 sider hver), men om det ikke gjør noe for deg så er jeg sikker på at du vil elske dem!

Endret 30. desember 2009 av Obi von Knobi

[Torbjørn T.]

Kva utgåve av «Gardens of the Moon» las du? Mi har ca. 700 sider, og av dei tre utgåvene på Amazon er ingen lista med meir enn 752 sider. Eg kan vere einig i at historia hopper fram og attende ein del, so det kan vere vanskeleg å følgje med av og til, men å seie at ein aldri veit kor ein er, det er i mine auge å overdrive. Og kva personar angår får ein stadig vite meir om mange av dei, etter som historia går framover. Menmen, kvar sin smak, eg skal ikkje prøve å fortelje deg kva du skal synast om ei bok.

[Obi von Knobi]

Det er greit nok at boken hopper frem og tilbake mellom plasser og karakterer. Det er bare bra og gir historien dynamikk, spesielt om man hopper i tid som i Memento, men han har fått til å gjøre det så rotete og uinteressant at det bare ble enda mer forvirrende. Når du endelig fikk noe ut av en karakter så hoppet han over til en ny.

Endret 30. desember 2009 av Obi von Knobi

[Tomeito]

Synd at du ikke liker den første Malazanboken, som jeg virkelig stortrivdes med å lese og jeg stortrived med resten også(leser hittils siste, "Dust of Dreams",for øyebliket). Litt rotete er den nok; den bruker ikke i utrolig stor grad tid på å forklare og utype ting, og, som du sier, hopper den veldig fra person til person og sted til sted, noe det fortsettes med i de senere bøkene. Men jeg for min del synes at dette er en fordel. Fantasyverdenen det foregår i virker også såppass gjennomført og utviklet av Erikson og Esslemont, at det er en fryd. Synes dog det blir litt feil å si at serien rett og slett ikke er god, pga. opplevelsen av bok 1, som av de fleste uansett ikke anser som blant de beste i serien en gang (ei heller jeg)! Ikke at jeg synes at boka er dårlig, men Erikson forbedrer seg mer og mer.

 

Uansett, så er ikke dette en Malazandiskusjon! Jeg for min del har aldri helt satt pris på kjærlighet i fantasylitteraturen. Ikke det at jeg ikke vil ha det med, men kjærlighet havner ofte lavere på prioriteringsstigen av forfatterne, og blir derfor mange ganger ikke utnyttet skikkelig. Og vis ikke kjærligheten har en viktig plass i historien, hvorfor ta den med?

[Nynaeve]

Fordi det er lettere å få et forhold til personene da? Jeg synes hvertfall det. Hvis de viser en annen side av seg selv, hvor de kanskje er litt mykere, eller velger en helt annen vei, sier det så utrolig mye. Hvis en skikkelig ond person viser kjærlighet overfor en annen, eller gir opp kjærligheten, viser det at man liksom ikke er skapt til det man blir.

Dessuten er det ofte et rørende avbrekk i en vanligvis tung historie. Og tapet av personen er enda bitrere

Derfor synes jeg kjærligheten er ganske viktig

Endret 1. januar 2010 av Nynaeve

[Osecia]

Ingen som har foreslått His Dark Materials? :O

Du må lese den serien!

Består av Northern Lights(mer kjent som The Golden Compass), The Subtle Knife og The Amber Spyglass. Serien er skrevet av Philip Pullman. Genial forfatter.

[Tomeito]

Fordi det er lettere å få et forhold til personene da? Jeg synes hvertfall det. Hvis de viser en annen side av seg selv, hvor de kanskje er litt mykere, eller velger en helt annen vei, sier det så utrolig mye. Hvis en skikkelig ond person viser kjærlighet overfor en annen, eller gir opp kjærligheten, viser det at man liksom ikke er skapt til det man blir.

Dessuten er det ofte et rørende avbrekk i en vanligvis tung historie. Og tapet av personen er enda bitrere

Derfor synes jeg kjærligheten er ganske viktig

 

Tja, kanskje. Kan forstå det, men personlig føler jeg at kjærligheten ofte ikke settes nok i fokus til å virkelig bli rettferdig brukt, og derfor ofte blir sånn halvveis opplegg. Så ja, helt fint vis det får fram personlige sider ved karakterene. Synes feks at kjærligheten i WoT ikke altid helt passer inn, og blir tidvis en miss. Blir ofte heller irritert enn får medfølelse når jeg leser om Rand-Min-Elayne-Aviendha og Perrin-Fayle etc

[Nynaeve]

Fordi det er lettere å få et forhold til personene da? Jeg synes hvertfall det. Hvis de viser en annen side av seg selv, hvor de kanskje er litt mykere, eller velger en helt annen vei, sier det så utrolig mye. Hvis en skikkelig ond person viser kjærlighet overfor en annen, eller gir opp kjærligheten, viser det at man liksom ikke er skapt til det man blir.

Dessuten er det ofte et rørende avbrekk i en vanligvis tung historie. Og tapet av personen er enda bitrere

Derfor synes jeg kjærligheten er ganske viktig

 

Tja, kanskje. Kan forstå det, men personlig føler jeg at kjærligheten ofte ikke settes nok i fokus til å virkelig bli rettferdig brukt, og derfor ofte blir sånn halvveis opplegg. Så ja, helt fint vis det får fram personlige sider ved karakterene. Synes feks at kjærligheten i WoT ikke altid helt passer inn, og blir tidvis en miss. Blir ofte heller irritert enn får medfølelse når jeg leser om Rand-Min-Elayne-Aviendha og Perrin-Fayle etc

 

Er delvis enig når det gjelder Rand-Min-Elayne-Aviendha. Det var kjærligheten mellom dem som totalt ødela forholdet mitt til spesielt Rand og Aviendha. De andre var det ganske forventa fra. Når det gjelder Perrin-Faile, synes jeg det som skjer mellom dem er veldig viktig! Det forklarer veldig mye om han, og viser at han kanskje er litt overbeskyttende. Jeg ble faktisk litt irritert på Perrin da han drepte han som hjalp Faile, men ellers synes jeg det passer veldig fint