Om i hvilken grad foreldre har skylda. Hva mener du om dette?

[Wildberg09]

Kanskje spesielt akademikere, men også mange folk i det alminnelige vet om pendelen som svinger, med noen års mellomrom, fram og tilbake mellom arv og miljø i forskningsverdenen. Betydningen av dem i forhold til hvordan mennesker utvikler seg, altså.

 

Jeg var i bokhandelen på Blindern forleden, og FØR jeg kom til psykologi-avdelingen ble jeg møtt med en stolpe som hadde åtte nye, separate publikasjoner utstilt - alle med ordene "attachment" eller "tilknytning" i tittelen. En ny utvikling skjer, altså, som på nytt retter søkelyset mot det relasjonelle, særlig mellom mor og barn. Dette går på morens evne til å se og forstå barnet som det det er, evnen til å gi kjærlighet og å respondere adekvat til barnets behov, samt hennes psykologiske tilgjengelighet.

 

Disse bøkene fortsetter med å si hvor stor betydning dette har og hva som skjer i fraværet av en tilknytningsperson. Det ser ut til at et nytt grunnlag er lagt for å laste foreldrene med skyld når barna har problemer.

 

Hva mener du om dette?

[Hoel]

Nå sitter jeg ikke på enorme mengder med data om emnet, og kan derfor ikke dra noen konklusjoner utover hva jeg har opplevd.

Selv har jeg vokst opp på en litt spesiell måte mtp familie.

Jeg mistet pappen min når jeg var 11 år og moren min har vært følelsesmessige utilgjengelig for meg pga hennes problemer/sykdommer. Men jeg har fortsatt vokst opp under hennes tak, alene med hun(og hennes kjærester) fra jeg var 11 år.

Når jeg var yngre hadde jeg en kjempe god venn, han hadde 2 foreldre som stilte opp for han uansett hva det gjaldt og et søsken som var eldre en han.

Vi bodde i det samme området, gikk på de samme skolene og hang mye med de samme folkene.

Han havnet på skråplanet, jeg har ikke gjort det(Utover "guttestreker" som gikk litt over strekene når jeg var yngre(prikkfri vandel)).

Så, utifra det så kan man vel trekke en sluttning om at det ikke alltid nødvendigvis har med kontakten med foreldrene å gjøre, men det kan være ytre faktorer.

 

Men jeg har jobbet en periode i en barnehage og da så man veldig tydlig hvordan foreldrenes oppførsel ble reflektert i barna. Det var veldig opplagt hvilke foreldre som aldri klarte å si nei.

 

At forskningsverden bytter fokus i bølger er ikke noe nytt innen dette feltet og man kan vel bare anta at det vil fortsette sånn. Heldigvis, såvidt jeg vet, så får psykologistudenter innsyn i at både miljø(utenfor familien) og arv(gener/familie"oppførsel) spiller en rolle i hvordan man "ender" opp som person.

[Malvado]

Disse bøkene fortsetter med å si hvor stor betydning dette har og hva som skjer i fraværet av en tilknytningsperson. Det ser ut til at et nytt grunnlag er lagt for å laste foreldrene med skyld når barna har problemer.

 

Hva mener du om dette?

 

Som person som jobber med barn til daglig så ser jeg faktisk problemene med foreldre som ikke kan vise følelser til barna, disse foreldrene fremstår ofte som dysfunksjonelle i den forstand at de ikke kan gi barna den tryggheten og sikkerheten som de trenger for å utvikkle seg på normalt vis.

 

Selvsagt, det er enormt mange parametre og faktorer som spiller inn, og det er ingen selvfølge at et foreldrepar som gir all verdens kjærlighet og nærhet til et barn blir automatisk gode foreldre av den grunn.

 

Desverre så ser jeg personlig at det er en stor forskjell mellom foreldre som kan gi barna en trygg oppvekst med kjærlighet og normer (grensesetting) og de som ikke kan tilby dette.

 

Foreldrene våre har desverre en veldig stort ansvar for den personen vi utvikler oss til å bli.

 

Edit : Forskningsmessig så har det blitt dratt mange feile konklusjoner når det gjelder nedarvet Dna : http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1299297/

Endret 7. desember 2009 av Malvado

[Cyberfrog]

Synet på viktigheten av tilknytning til omsorgsgiver er da langt ifra noe nytt.

http://en.wikipedia.org/wiki/Attachment_theory

 

Utvikling er heller ikke snakk om arv eller miljø, men en kombinasjon. Forskere kan være mer interessert i det ene på bekostning av det andre, men det sier ingenting om konsensus blant fagfolk.

 

Uansett: Hvis foreldrene ikke "har skylda" for hjemmemiljøet, hvem har det da?

Endret 8. desember 2009 av Cyberfrog