Hva er din definisjon av "frihet"?

[SayNO2w33d]

Hva er frihet i ordets rette forstand? Fint om flere hadde filosofert litt rundt dette spørsmålet sammen med meg.

 

Jeg mener; et menneske står fritt til å velge å sette et skudd med et narkotisk stoff, og det står fri til å fortsette med det. Men som vi vet er sannsynligheten høy for at man blir fysisk og psykisk avhengig etter en tid; kan man da si at friheten man har praktisert har gjort en ufri / bundet?

 

Ja til noe er nei til noe annet. Alle valg i livet får konsekvenser for oss personlig og for menneskene rundt oss. Er vi bevisst på hva våre valg fører til over tid?

 

Liker å utfordrer meg selv med sånne tanker. Fint om flere kunne beskrevet sine definisjoner og erfaringer av konseptet "frihet".

Frihet er i videste forstand, mulighet til å følge viljen din, i snevreste forstand, fravær av statsmakt.

[IHS]

En statue i New york havn.

[KarbonKladd]

frihet er et relativt begrep og kan derfor ikke defineres.

[Amatus]

Jeg tror verken at frihet er relativt eller at sannhet er relativt. Jeg tror det finnes et objektivt syn på frihet og sannhet som vi som mennesker kan tilegne oss kunnskap om - altså at det finnes én sannhet og dermed også én ekte frihet.

 

Frihet tror jeg er frihet fra egoet og dermed fra alt (v)ondt; friheten til å ha sin glede i alt det som er rett og riktig basert på et kjærlighetsprinsipp; frihet til å gjøre bare det som er rett. Mange ville nok kanskje si at dette ikke er frihet, ettersom man da ikke kan gjøre ondt. Det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om friheten til å kunne velge å kun gjøre godt, alltid - om så man har muligheten til å gjøre ondt. Å kunne velge å gi bort brødskiven sin når en selv ikke har spist på flere døgn, er ordentlig frihet. Når man vet man ikke får noe igjen for det. Det er dette jeg snakker om. (:

Endret 21. desember 2009 av Mennesket

[McDuck_]

frihet er et relativt begrep og kan derfor ikke defineres.

 

Alle begreper kan defineres idèt en definisjon ikke er annet en en beskrivelse av hva man legger i ordet; med de forskjellige konteksten spesifisert.

[messo]

Jeg tror verken at frihet er relativt eller at sannhet er relativt. Jeg tror det finnes et objektivt syn på frihet og sannhet som vi som mennesker kan tilegne oss kunnskap om - altså at det finnes én sannhet og dermed også én ekte frihet.

 

Frihet tror jeg er frihet fra egoet og dermed fra alt (v)ondt; friheten til å ha sin glede i alt det som er rett og riktig basert på et kjærlighetsprinsipp; frihet til å gjøre bare det som er rett. Mange ville nok kanskje si at dette ikke er frihet, ettersom man da ikke kan gjøre ondt. Det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om friheten til å kunne velge å kun gjøre godt, alltid - om så man har muligheten til å gjøre ondt. Å kunne velge å gi bort brødskiven sin når en selv ikke har spist på flere døgn, er ordentlig frihet. Når man vet man ikke får noe igjen for det. Det er dette jeg snakker om. (:

 

Fascinerende beskrivelse. Likte den godt

[McDuck_]

Jeg tror verken at frihet er relativt eller at sannhet er relativt. Jeg tror det finnes et objektivt syn på frihet og sannhet som vi som mennesker kan tilegne oss kunnskap om - altså at det finnes én sannhet og dermed også én ekte frihet.

 

Men hva hvis vi ser på to vidt forskjellige samfunn med vidt forskjellige generelle livvsyn, verdier og lover? Hver av dem utvikler sannheter og innsikter med hensyn på deres måte å leve på. Dersom sannhet ikke er relativt, mener du at minimalt ett av samfunnene tar fullstendig feil? Mener du at dersom to forskjellige samfunn respektivt har utviklet sofistikerte meninger på sannhet og verdi så er minst ett av perspektivene riv, ruskende galt?

 

I tilfellet om eksistensen til absolutte sannheter: hvilken slik absolutt sannhet har man i det hele tatt å referere til? Hvilken verdi ligger det i å holde slike sannheter som eksisterende når man i prinsippet ikke kan forholde seg til dem?

 

Det synes for meg rimeligst å betrakte sannhet som relativ - som kontekstuelt betinget, og avhengig av perspektivet du befinner deg i.

Endret 22. desember 2009 av Monkybone

[RWS]

Enig med deg monkeybone. Både frihet og sannhet er relativt i forhold til resten av det samfunnet du forholder deg til.

 

Frihet tror jeg er frihet fra egoet og dermed fra alt (v)ondt; friheten til å ha sin glede i alt det som er rett og riktig basert på et kjærlighetsprinsipp; frihet til å gjøre bare det som er rett. Mange ville nok kanskje si at dette ikke er frihet, ettersom man da ikke kan gjøre ondt. Det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om friheten til å kunne velge å kun gjøre godt, alltid - om så man har muligheten til å gjøre ondt. Å kunne velge å gi bort brødskiven sin når en selv ikke har spist på flere døgn, er ordentlig frihet. Når man vet man ikke får noe igjen for det.

 

Vi har frihet til å gjøre det som er rett men kun i forhold til hva de rundt deg syntes er rett. Dette er i høyeste grad relativt, for det som er godt foir deg må ikke nødvendigvis være det for meg og det som er ondt for meg må ikke være det for deg. Det avhenger av hva de rundt deg, samfunnet, finner som godt og ondt. Du glemmer en liten ting her og det er menneskts natur. Vi er ikke utelukkende snille fordi det ville resultert i at du ville tapt eller mistet livet ganske fort. Noen ganger er vi nødt til å sette hardt mot hardt, noen ganger kan vi ikke "sette det andre kinnet til" for da blir vi drept og dette strider mot den menneskelige natur, som er å overleve. Å tro at vi alltid kan være snille er naivt og en ønskedrøm, for vi kan ikke det. Noen ganger må vi sette hardt mot hardt, men den balansegangen syntes jeg vi klarer ganske bra i vårt samfunn. Men selv i vårt samfunn går det ikke å være utelukkende snill hele tiden, for da har du tapt!

 

En annen ting som jeg vil påstå at snillisme ikke vil virke er når vi kommer til løgn. Vi lyver alle litt i løpet av en dag, små hvite løgner som så og si er limet i samfunnet vårt nettopp fordi vi har en så kompleks natur. Alle lyver disse små løgnene. Det kan være noe så enkelt som at mora di kommer og lurer på om kjolen hennes er fin og du sier at joda, den syntes du var fin for å ikke såre henne selv om du egentlig helst ville sett den kjolen på fugleskremslet ute på åkeren. Eller når sjefen kommer og lurer på fremdriften i rapporten du holder på med og du svarer at den er godt i gang enda du såvidt er begynt på den... Dette er også en løgn, men det er slik vi holder på alle sammen, for hadde du ikke gjort det hadde du ikke hatt mange venner og enda færre bekjente! Så å gå rundt og tro at vi kan fjerne slike ting i samfunnet vi lever i er å tro på julenissen, for det komemr ikke til å skje. Vi vil alltid øyve litt og vi vil alltid gjøre ting som andre oppfatter som onde. Det samfunnet vi lever i prøver på er å få alle så nær inntil en mal som alle kan akseptere og vi er ikke så veldig langt unna der i dag syntes jeg, ihvertfall føler jeg det slik.

 

Vi skal så klart alle påse at så mange som mulig har det så godt som mulig og at fornuftige lover og regler blir fulgt, men vi kommer aldri til å få et samfunn der det ikke er noen som gjør onde ting, eller lyver.

 

Og vær så snill å ikke tro at alt dette ville blitt så mye bedre hvis bare alle ble (sett inn religion) for det stemmer ikke! Vi har aldri hatt det bedre enn vi har det i dag, de fleste av oss ihvertfall! Dessuten så har faktisk kristendommen hatt meget lang tid på seg til å faktisk bevise at alt ble så mye bedre bare alle trodde mens alle trodde, men det ble ikke det. Grunnen til at det ikke gikk er sikkert mange, men kristendommen har faktisk fått prøve seg over ganske lang tid uten å lykkes. Og det er vel ingen med sine fulle fem i behold som ønsker seg et samfunn der prester er de som bestemmer hva som er rett og galt i samfunnet vårt igjen, der de styrte dette ut i fra dogmer og unaturlige "synder" som fikk folk fryst ut i åresvis pga en "synd" de hadde begått? Det er ikke frihet for meg ihvertfall. Da vil jeg heller leve med et samfunn der ondt og godt er relativt....

Endret 22. desember 2009 av RWS

[Amatus]

Jeg tror verken at frihet er relativt eller at sannhet er relativt. Jeg tror det finnes et objektivt syn på frihet og sannhet som vi som mennesker kan tilegne oss kunnskap om - altså at det finnes én sannhet og dermed også én ekte frihet.

 

Frihet tror jeg er frihet fra egoet og dermed fra alt (v)ondt; friheten til å ha sin glede i alt det som er rett og riktig basert på et kjærlighetsprinsipp; frihet til å gjøre bare det som er rett. Mange ville nok kanskje si at dette ikke er frihet, ettersom man da ikke kan gjøre ondt. Det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om friheten til å kunne velge å kun gjøre godt, alltid - om så man har muligheten til å gjøre ondt. Å kunne velge å gi bort brødskiven sin når en selv ikke har spist på flere døgn, er ordentlig frihet. Når man vet man ikke får noe igjen for det. Det er dette jeg snakker om. (:

 

Fascinerende beskrivelse. Likte den godt

 

Var en liten omformulering av frihetsprinsippet funnet som den røde tråden i Bibelen, der beskrevet som frihet fra synd (= egoisme, anti-kjærlighet). Det er denne friheten Jesus omtaler om og lengter å gi mennesker i dette livet og dermed også det neste; friheten fra trangen om å sette seg selv først.

[RWS]

Jeg tror verken at frihet er relativt eller at sannhet er relativt. Jeg tror det finnes et objektivt syn på frihet og sannhet som vi som mennesker kan tilegne oss kunnskap om - altså at det finnes én sannhet og dermed også én ekte frihet.

 

Frihet tror jeg er frihet fra egoet og dermed fra alt (v)ondt; friheten til å ha sin glede i alt det som er rett og riktig basert på et kjærlighetsprinsipp; frihet til å gjøre bare det som er rett. Mange ville nok kanskje si at dette ikke er frihet, ettersom man da ikke kan gjøre ondt. Det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om friheten til å kunne velge å kun gjøre godt, alltid - om så man har muligheten til å gjøre ondt. Å kunne velge å gi bort brødskiven sin når en selv ikke har spist på flere døgn, er ordentlig frihet. Når man vet man ikke får noe igjen for det. Det er dette jeg snakker om. (:

 

Fascinerende beskrivelse. Likte den godt

 

Var en liten omformulering av frihetsprinsippet funnet som den røde tråden i Bibelen, der beskrevet som frihet fra synd (= egoisme, anti-kjærlighet). Det er denne friheten Jesus omtaler om og lengter å gi mennesker i dette livet og dermed også det neste; friheten fra trangen om å sette seg selv først.

 

Mye fine ord der, men tydeligvis håpløst å gjennomføre.... To tusen år har kristendommen holdt på og de har oppnådd hva av alt dette fine du her beskriver? Frihet til å tenke og si hva vi vil fikk vi faktisk først når vi la kristendommen på hylla, men det ser du ut til å glemme i farten hva? Og hvis du på alvor mener at det regime kristendommen hadde ga mer kjærlighet til den enkelte enn dagens modell så er du kraftig forvirret er jeg redd...

 

Det er også mye du ikke skjønner enda, mennesket, men det finner du sikkert ut av etterhvert

[Amatus]

Jeg tror verken at frihet er relativt eller at sannhet er relativt. Jeg tror det finnes et objektivt syn på frihet og sannhet som vi som mennesker kan tilegne oss kunnskap om - altså at det finnes én sannhet og dermed også én ekte frihet.

 

Frihet tror jeg er frihet fra egoet og dermed fra alt (v)ondt; friheten til å ha sin glede i alt det som er rett og riktig basert på et kjærlighetsprinsipp; frihet til å gjøre bare det som er rett. Mange ville nok kanskje si at dette ikke er frihet, ettersom man da ikke kan gjøre ondt. Det er ikke det jeg mener. Jeg snakker om friheten til å kunne velge å kun gjøre godt, alltid - om så man har muligheten til å gjøre ondt. Å kunne velge å gi bort brødskiven sin når en selv ikke har spist på flere døgn, er ordentlig frihet. Når man vet man ikke får noe igjen for det. Det er dette jeg snakker om. (:

 

Fascinerende beskrivelse. Likte den godt

 

Var en liten omformulering av frihetsprinsippet funnet som den røde tråden i Bibelen, der beskrevet som frihet fra synd (= egoisme, anti-kjærlighet). Det er denne friheten Jesus omtaler om og lengter å gi mennesker i dette livet og dermed også det neste; friheten fra trangen om å sette seg selv først.

 

Mye fine ord der, men tydeligvis håpløst å gjennomføre.... To tusen år har kristendommen holdt på og de har oppnådd hva av alt dette fine du her beskriver? Frihet til å tenke og si hva vi vil fikk vi faktisk først når vi la kristendommen på hylla, men det ser du ut til å glemme i farten hva? Og hvis du på alvor mener at det regime kristendommen hadde ga mer kjærlighet til den enkelte enn dagens modell så er du kraftig forvirret er jeg redd...

 

Det er også mye du ikke skjønner enda, mennesket, men det finner du sikkert ut av etterhvert

 

Jesus kom ikke for å fjerne den frie viljen. Mennesker har muligheten til å velge, og den skal ikke tas fra dem. Han ga oss en mulighet til å velge å elske alt godt og riktig, og hate alt ondt, ettersom Han advarte at all ondskap og egoisme ville få sin straff til slutt. Fordi det finnes mennesker som velger forskjellig, vil det naturligvis alltid finnes ondskap, inntil Gud griper inn og stopper den. Dem som velger å nyte friheten til å synde slik at synden blir en vanesak, en del av en, får velge det om de vil. Men Gud, som tar hensyn til hele universets stabilitet, lykke og renhet, vil utslette alt ondt for godt til slutt, av hensyn til en selv og alle de andre som har lært å følge reglene og sette pris på dem, akkurat slik som vi setter pris på landets sikkerhetsvedtekter. Dem som valgte å nyte synd i stedet for det som er rett, vil da være en kilde til synd og egoisme, og vil utslettes med ondskapen.

 

Ja, det er sant ... Det er en hel haug jeg ikke forstår ennå. Men jeg lærer med tiden. (:

[RWS]

Du kan gjenta den regla tusen ganger hvis du vil, men det kommer ikke noen gud å utsletter noe som helst fordi det ikke finnes noen gud

 

Gud er i folks fantasi og har ingenting med virkeligheten å gjøre. Dette er en ubegrunnet påstand, jeg vet det, men den er like gjeldende som påstanden om at gud eksisterer.... Eller påstandene om at det eksisterer alver, troll, drauger, nisser og hulderer..... de er kun påstander de også.

 

 

Vi har ingen direkte frihet til noe som helst, det er det som gjør religion så forferdelig naivt.... For alle våre valg bygger på tidligere erfaring og er derfor ikke "frie" i den forstand dere naive kristne skal ha det til... For hvordan vet vi hva som er godt om vi ikke har noe å måle det mot? Dette er relative saker som ikke kan måles til dit eller dit men er helt avhengig av øyet som ser. Men naiviteten lenge leve...

Endret 22. desember 2009 av RWS

[messo]

To tusen år har kristendommen holdt på og de har oppnådd hva av alt dette fine du her beskriver? Frihet til å tenke og si hva vi vil fikk vi faktisk først når vi la kristendommen på hylla, men det ser du ut til å glemme i farten hva?

Kristendommen, slik vi kjenner den, har lite med den friheten "mennesket" beskriver. Her tror jeg vi er enige RWS. Kirken har siden år 150 utviklet seg til å bli det stikk motsatte av hva Jesus gikk rundt å lærte. Han sa; elsk dine fiender, vend det andre kinnet til osv. Altså; ikke utøv makt eller vold ovenfor noe menneske. Han sa også; den minste skal bli den største, og for å lede så må du bli en tjener. Altså; Ikke opprett hierarkier og presteskap som blir et mellomledd mellom dem og Gud!

 

Og hva er kristendommen i dag, hvilke rolle har Kirken? Det stikk motsatte av den enkle og grunnleggende læren Jesus underviste om til sine lavt utdannede og syndige disipler. Kristne idag ser ingen motsetning mellom å bruke sin tro som et argument for å gå til krig. I USA har de dratt Gud inn i alle sine kriger, og ber om velsignelse og beskyttelse i det de lader sine våpen og gjør seg klar til å drepe.

 

Vi mennesker har en hang til det pompøse, religiøse og rituelle, og vi er også veldig flinke til å forme / tilpasse [fyll inn valgfri religion her] til våre egne tanker og ideologier så de blir kompatible. Men dette er litt på siden av temaet.

 

Jeg er enig i at frihet ikke kan defineres uten å ta hensyn til omstendighetene. Frihet er et begrep som vanskelig kan løsrives fullstendig fra tid og sted. Samtidig er det interessant å utforske hva vi kan si om begrepet frihet i mer generelle termer; gjøre et tappert forsøk.

 

En påstand: Frihet etterfølges alltid av ansvar (konsekvenser). Uten ansvar, ingen frihet og omvendt.

 

Enig eller uenig?

Endret 22. desember 2009 av messo

[Amatus]

To tusen år har kristendommen holdt på og de har oppnådd hva av alt dette fine du her beskriver? Frihet til å tenke og si hva vi vil fikk vi faktisk først når vi la kristendommen på hylla, men det ser du ut til å glemme i farten hva?

Kristendommen, slik vi kjenner den, har lite med den friheten "mennesket" beskriver. Her tror jeg vi er enige RWS. Kirken har siden år 150 utviklet seg til å bli det stikk motsatte av hva Jesus gikk rundt å lærte. Han sa; elsk dine fiender, vend det andre kinnet til osv. Altså; ikke utøv makt eller vold ovenfor noe menneske. Han sa også; den minste skal bli den største, og for å lede så må du bli en tjener. Altså; Ikke opprett hierarkier og presteskap som blir et mellomledd mellom dem og Gud!

 

Og hva er kristendommen i dag, hvilke rolle har Kirken? Det stikk motsatte av den enkle og grunnleggende læren Jesus underviste om til sine lavt utdannede og syndige disipler. Kristne idag ser ingen motsetning mellom å bruke sin tro som et argument for å gå til krig. I USA har de dratt Gud inn i alle sine kriger, og ber om velsignelse og beskyttelse i det de lader sine våpen og gjør seg klar til å drepe.

 

Vi mennesker har en hang til det pompøse, religiøse og rituelle, og vi er også veldig flinke til å forme / tilpasse [fyll inn valgfri religion her] til våre egne tanker og ideologier så de blir kompatible. Men dette er litt på siden av temaet.

 

Jeg er enig i at frihet ikke kan defineres uten å ta hensyn til omstendighetene. Frihet er et begrep som vanskelig kan løsrives fullstendig fra tid og sted. Samtidig er det interessant å utforske hva vi kan si om begrepet frihet i mer generelle termer; gjøre et tappert forsøk.

 

En påstand: Frihet etterfølges alltid av ansvar (konsekvenser). Uten ansvar, ingen frihet og omvendt.

 

Enig eller uenig?

 

Enig. Definitivt.

 

Dette er et virkelig gode poeng, messo. Personlig tror jeg at også frihet, altså den "sjenerelle" (objektive) definisjonen på frihet, er avhengig av en tilstedeværende (god) Gud med en enestående oversikt som universets Skaper, som også kan og vil formidle den (dvs. sannheten). Etikk, sannhet og frihet ville jeg si blir helt relative, i seg selv meningsløse fenomener foruten Gud.

Endret 23. desember 2009 av Mennesket

[Teardrop]

Hva er frihet i ordets rette forstand? Fint om flere hadde filosofert litt rundt dette spørsmålet sammen med meg.

 

Jeg mener; et menneske står fritt til å velge å sette et skudd med et narkotisk stoff, og det står fri til å fortsette med det. Men som vi vet er sannsynligheten høy for at man blir fysisk og psykisk avhengig etter en tid; kan man da si at friheten man har praktisert har gjort en ufri / bundet?

 

Ja til noe er nei til noe annet. Alle valg i livet får konsekvenser for oss personlig og for menneskene rundt oss. Er vi bevisst på hva våre valg fører til over tid?

 

Liker å utfordrer meg selv med sånne tanker. Fint om flere kunne beskrevet sine definisjoner og erfaringer av konseptet "frihet".

 

For meg er frihet muligheten til å gjøre det jeg vil forutsatt rimelige konsekvenser. Hva som er rimelige konsekvenser kan jo diskuteres, men jeg mener slike ting som at konsekvensene kan grunngis og at de står i forhold til valget. Forutsigbarhet og rettferdighet er også elementer.

 

Ethvert samfunn må forsøke å finne ut av hvor mye frihet det kan gi individene i forhold til hvor trivelig det skal være for flest mulig mennesker. En kan forsøke å gjøre et samfunn veldig trygt med å forsøke å detaljstyre mennesker med en masse lover og regler, men det kan vippe over til det utrivelige. (Det har en jo sett i mange såkalte kommunistiske samfunn.)

 

Ang. det med avhengighetsskapende stoffer så er avhengigheten en konsekvens, så da vil jo det enn har gjordt innskrenke friheten eller ihvertfall ha høynet terskelen.

 

Det er vel ofte i praksis umulig å på forhånd være bevisst alle mulige konsekvenser et valg kan føre til, ihvertfall om en har begrenset tid til å bestemme seg. Det er jo lett å si i ettertid at om en hadde gjort det ene eller det andre så hadde det blitt slik, men da har en alt gjordt noe og fått mer informasjon.

 

En ting jeg vil legge til: Hva er vel et valg uten en konsekvens verdt? Dersom det ikke spiller noen rolle hva en velger er det noe poeng i å velge?

Endret 24. desember 2009 av no_id

[Teardrop]

Interessante tanker, men du er kanskje litt i utkanten av trådens emne

 

[klippe]

 

Tilbake til det generelle. Vi er fri til mye i dagens samfunn, men spørsmålet er hva konsekvensene av våre valg fører med seg. Fører frie valg til et friere liv generelt, uansett hva man velger?

 

 

Tja, det avhenger vel av det konkrete tilfellet. Noen valg innskrenker frihet mens andre utvider det.

 

Vi tvinges jo mer eller mindre til å ta mange valg i dagens samfunn, helt banale ting som når en står i butikken og lurer på hvilket brød en skal kjøpe. Det kan jo være slitsomt, men da kan en forsøke å tenke igennom om det har såpass store konsekvenser at det er verdt å bruke mye energi på å finne ut av det. En annen ting er når en tvinges til å ta valg en ikke har noen forutsetning for å ta, eller det krever veldig mye å finne mer ut av det, men her hjelper jo informasjonsteknologien oss. Er kommer også ansvarliggjøring inn i bildet. Dersom en har muligheten til mange valg vil det ofte være slik at individet tillegges økende ansvar for å velge "rett", og det kan bli problematisk i en situasjon der individet ikke har noen forutsetninger for å vurdere konsekvensene av hva det velger.

 

Det er lett å få inntrykk av, spesiellt igjennom massemedia, at en har muligheten til alt mulig, noe som kan skape utrygghet og ambivalens, da en føler at en kanskje ikke maksimerte sine muligheter til et bra liv.

[Teardrop]

Mye fine ord der, men tydeligvis håpløst å gjennomføre.... To tusen år har kristendommen holdt på og de har oppnådd hva av alt dette fine du her beskriver? Frihet til å tenke og si hva vi vil fikk vi faktisk først når vi la kristendommen på hylla, men det ser du ut til å glemme i farten hva? Og hvis du på alvor mener at det regime kristendommen hadde ga mer kjærlighet til den enkelte enn dagens modell så er du kraftig forvirret er jeg redd...

 

[klippe]

 

Slik jeg tolker det er vel ikke den kristne lære den verste når det gjelder å innskrenke menneskers frihet. Når et menneske kan velge å "spise av kunnskapens tre", og få muligheten til å tilegne seg kunnskap om verden rundt seg så er det vel ikke akuratt en innskrenkning av friheten. I tillegg kan det jo ombestemme seg og få tilgivelse. Hva mer kan en ønske... Er dog være enig i at det er et faktum at mange mennesker har brukt den til inntekt for å gangne seg selv eller sine egne idealer og påtvinge andre sine meninger. Men, relgion er vel ofte nesten mer politikk enn tro.

 

Når en ser på de samfunn som har "kommet lengst" (hva nå en det betyr: Vesten!?) i dag er det vel de som (før) har vært basert på et kristent utgangspunkt, så om det ikke har vært det gunstigste, så må det vel ha vært gunstigere enn noe annet? (Men det er en annen diskusjon.)

Endret 25. desember 2009 av no_id

[PowerShot-x]

Frihet er å kunne velge det som virkelig gir oss frihet. Om man bruker friheten til å fengsle seg selv, så er man ikke lenger under frihet.