Min far vil låne penger av meg.

[Gjest Guest_hmm_*]

Hei, jeg fyller 17 om en uke og foreldrene mine er skilt. I dag ringte min far som jeg ikke bor hos og heller ikke bruker å være med så mye (går på skole i en annen by) og spurte meg om å låne 10 000 kroner av meg. Han sa også at jeg ikke skulle si det til noen. Jeg har jobb og tjener sånn sett helt greit, men 10 000 er fortsatt en god del penger for meg. Synes også det var veldig kjedelig å vite at min egen far har så lite penger at han må låne fra meg, sin egen sønn som er under 17 år. Vet egentlig ikke helt hvorfor jeg lager denne tråden da jeg allerede har sagt jeg skal overføre pengene i morgen og kan liksom ikke si nei uansett.

[care1337]

Hei.

 

Jeg ville sagt nei hvis jeg var deg. Men når du først sier ja, også stiller spørsmåltegn om dette er så lurt i etterkant. Så har du jo allerede lovet noe.

 

Har du fått en begrunnelse på hvorfor han trenger penger? Hvis han har verdi i eiendom/hus, bil eller lignende. Så er det ingenting i veien for at han kan gå i banken, hvis han skulle slite. Normalt, godt etablerte voksne personer har dessuten kredittkort som de kan bruke i krisetilfeller.

 

Sier man først ja en gang, vil han garantert spørre igjen. Så det er viktig at du setter foten ned og viser hvem som er sjefen. Hvis ikke kan du lett bli et lett offer for ham.

 

Så må du tenke over troverdigheten til faren din, om han er til å stole på. Har han et alkoholproblem, eller sliter på andre punkter. Så ville jeg ikke akkurat hatt den største troverdigheten til vedkommende - for å si det slik.

 

Enda verre, at han spesifikt sier at "du ikke må si det til noen" - det høres bare rart ut.

 

- Krev å få vite hva han trenger penger på. 10 000 er mye, selv for en godt voksen kar.

- Sette et ultimatum. Vær bestemt og vis at du er sjefen. Kanskje du kan få litt renter også. 10hi.

 

Du sier at foreldrene dine er skilte. Har han en ny kone? Du kan jo være såpass "bitch" å si det til henne. Hehe. Er uansett litt rart at han kommer til deg, hvis dere ikke har et nært forhold fra før av.

[Gjest Trådstarter]

Har du fått en begrunnelse på hvorfor han trenger penger? Hvis han har verdi i eiendom/hus, bil eller lignende. Så er det ingenting i veien for at han kan gå i banken, hvis han skulle slite. Normalt, godt etablerte voksne personer har dessuten kredittkort som de kan bruke i krisetilfeller.

Han sa det var til lån. Ja, han har litt verdier i eiendom og en grei bruktbil.

 

Sier man først ja en gang, vil han garantert spørre igjen. Så det er viktig at du setter foten ned og viser hvem som er sjefen. Hvis ikke kan du lett bli et lett offer for ham.

Det er det jeg er redd for. Slik jeg ser på det så er det ikke verdens undergang om han ikke betaler tilbake pengene, selv om det hadde vært veldig kjipt. Det verste med det tror jeg hadde vært at jeg visste min far slet.

 

Så må du tenke over troverdigheten til faren din, om han er til å stole på. Har han et alkoholproblem, eller sliter på andre punkter. Så ville jeg ikke akkurat hatt den største troverdigheten til vedkommende - for å si det slik.

Han har i hvert fall ikke alkoholproblemer, tviler også veldig på at han driver på med noe nettspill eller lignende. Føler jeg kan stole greit på han.

 

Enda verre, at han spesifikt sier at "du ikke må si det til noen" - det høres bare rart ut.

Skjønner den godt egentlig da jeg tror han ikke vil at min mor skal vite at jeg låner ham penger.

 

- Krev å få vite hva han trenger penger på. 10 000 er mye, selv for en godt voksen kar.

Han har sagt det var til lån.

 

- Sette et ultimatum. Vær bestemt og vis at du er sjefen. Kanskje du kan få litt renter også. 10hi.

Renter kunne jeg aldri verden ta da jeg vet jeg har mye mer penger enn ham til å bruke på meg selv da jeg får borteboerstipend + at jeg jobber litt.

 

Du sier at foreldrene dine er skilte. Har han en ny kone? Du kan jo være såpass "bitch" å si det til henne. Hehe.

Han har ikke kone.

 

Er uansett litt rart at han kommer til deg, hvis dere ikke har et nært forhold fra før av.

Vi har hatt en ganske nært forhold tidligere og da brukte jeg å bo litt hos ham, men har ikke vært så nært de siste 2 årene da jeg har vært dårlig med å besøke ham.

[care1337]

Det var til lån sier du?

 

Til nedbetaling av lån? Isåfall, er det jo bare å gå til banken og be om avdragsfrihet.

 

Eller ville han han låne til egenkapital (noe som høres litt rart ut).

 

Hvis du har et OK forhold til din mor, så kan du jo høre med henne. Om han er til å stole på når det gjelder penger og lignende. Selv om de er skilte, så behøver de ikke være uvenner og i rottene på hverandre fordi. Men det får du avgjøre.

 

Men vit det - hvis du gjør ham en slik tjeneste. Så skylder han deg noe for det. Så du har en "tjeneste til gjengjeld" kan man si. Hvis du skulle trengt hjelp en periode.

 

Det er mange som sliter rundt juletider også, med mange utgifter. Selv om man har halv skatt i desember - noe som hjelper litt.

 

Du sier at du egentlig ikke bryr det så mye om pengene. Da kan du jo gjøre et stunt av det å si at det er en julegave, men allikevel konstantere at han ikke skal komme tryglende til deg hver gang han sliter med noe. Kanskje det kan hjelpe dere å få bedre kontakt igjen også?

[Gjest Trådstarter]

Du sier at du egentlig ikke bryr det så mye om pengene. Da kan du jo gjøre et stunt av det å si at det er en julegave, men allikevel konstantere at han ikke skal komme tryglende til deg hver gang han sliter med noe. Kanskje det kan hjelpe dere å få bedre kontakt igjen også?

Bryr meg selfølgelig om pengene, det er trossalt 10 000 og det er mye for meg. Det jeg mer mente med det jeg skrev i forrige innlegg var at jeg ikke giddet å trekke andre inn i saken om han ikke betaler meg tilbake.

[Jann - Ove]

Om du kommer til å ha bruk for pengene i nærmeste framtid så ikke lån de ut. Om det derimot ikke gjør noe om det går et år eller to før du får de tilbake så lån ivei, kansje ender du opp med godvilje senere engang når du har behov for penger.

 

Selv har jeg en mor som er dårlig på det med pengebruk, og jeg har lånt henne penger som hun ikke får lov til å betale tilbake før hun har kvittet seg med kredittkortet og betalt tilbake det hun skylder min lillebror. Jeg har uansett nok å gå på til at jeg ikke savner pengene, og da går det greit.

[noob11]

lån ham de 10K, men hvis han spør om mer så si at du ikke kan det før det første lånet er tilbakebetalt.

 

Om han betaler tilbake er saken grei. Om han ikke gjør det så vet du i det minste hvor du har ham. 10K spiller ikke noen rolle for deg i det lange løp, men å vite at faren din er til å stole på når det gjelder penger kan være veldig viktig. Om han ikke betaler så kan du jo feks slutte å kjøpe gaver til ham. Da sparer du inn de pengene på noen år og senere er det rein profitt

 

Men, om du velger å låne dem ut så snakk om tilbakebetalingsplan. Skal han betale tilbake pengene når det passer ham en udefinert gang i fremtidene, eller skal han betale noe hver måned/kvartal? Jo mer detaljert den planen er jo bedre er det.

[srbz]

Jeg ville i alle fall ha ordnet et skikkelig gjeldsbrev når det er snakk om så mye penger, selv om vi snakker om din far.

[Snublefot]

Låne penger til familie eller venner er alltid problematisk. Man gjør personen en tjeneste, men ofte ender opp som bad guy fordi man vil ha pengene tilbake til slutt. Når faren din først går til det litt triste steget å låner penger fra sin mindreårige sønn så ville det vel ikke vært sjokkerende om han på en absurd måte føler at dette er penger du like godt skyldte han, fordi han har påkostet deg ting opp igjennom årene.

 

For min egen del låner jeg aldri vekk mer penger enn jeg har råd til å miste. Er ti tusen kroner penger du har lagt av til noe spesielt og du trenger dem ikke lån dem vekk.

 

( Ville selvsagt aldri lånt pengene vekk om faren din slet med alkohol, gambling eller rusmisbruk )

[holar]

Det ble nevnt gjeldsbrev her.

 

Det synes jeg er en god ide.

 

Jeg er selv en voksen mann med til tider anstrengt økonomi, og hvis jeg skulle måtte låne av mine barn, så ville jeg insistert på at vi hadde en avtale om nedbetaling, og helst et gjeldsbrev som gjør at, i dette tilfellet du, har et bevis på lånet.

 

Jeg har forsåvidt forståelse for "ikke si det til noen." Selv for oss voksne er det flaut å måtte låne penger.

 

Gjeldsbrev mal

[srbz]

Gjeldsbrev mal

Fikset link.

 

edit: forøvrig synes jeg du skal sette dette som et absolutt krav. Om en person som skal låne penger nekter å skrive under på et gjeldsbrev eller i det hele tatt viser motvilje mot dette, selv om vi her snakker nær slekt, ville jeg i alle tilfelle hatt store sperrer mot å låne noe som helst.

Endret 9. desember 2009 av srbz

[Trollfjes]

Stemmer nok for gjeldsbrev jeg òg. Dog vil jeg si at det er en form for å vise "lite pålitelighet" til faren.

 

Hadde jeg vært deg TS, så ville jeg ikke lånt bort en så stor sum.

[aklla]

jeg ville ihvertfall krevd å vite grunnen til at han skulle lånt 10 000.

det er jo snakk om en grei slump penger.

 

gjeldsbrev syntes jeg er drøyt hvis han er til å stole på.

har han en plan for å betale ned gjelden?

[srbz]

Netttopp for ikke å sende dårlige vibber vurderer jeg selv nødvendigheten av gjeldsbrev ut ifra størrelsen på summen heller enn påliteligheten til låntager. 10 000 kr er mye penger for en gjennomsnittlig 17åring, og slekt eller ikke - jeg ville aldri ha lånt ut så mye penger uten skriftlig bekreftelse på at vedkommende faktisk skylder meg.

[Trollfjes]

jeg ville ihvertfall krevd å vite grunnen til at han skulle lånt 10 000.

det er jo snakk om en grei slump penger.

 

gjeldsbrev syntes jeg er drøyt hvis han er til å stole på.

har han en plan for å betale ned gjelden?

 

Han sier jo at han trenger 10000 til å slante ned gjelda si. Noe du nevner senere i posten din.

[aklla]

jeg ville ihvertfall krevd å vite grunnen til at han skulle lånt 10 000.

det er jo snakk om en grei slump penger.

 

gjeldsbrev syntes jeg er drøyt hvis han er til å stole på.

har han en plan for å betale ned gjelden?

 

Han sier jo at han trenger 10000 til å slante ned gjelda si. Noe du nevner senere i posten din.

 

når jeg tenkte på gjeld så tenkte jeg ikke på den han hadde fra før, for det fikk jeg ikke med meg at han hadde, jeg tenkte på de gjelden til sønnen, altså de 10 000 han ville låne

[Gjest Guest_Candyluv_*]

Min sterke anbefaling er å ikke låne bort penger til venner og familie, spesielt slike høye beløp. Jeg jobber med inkasso og ser daglig at folk går til inkasso på krav de har signert på for venner eller familie som "låneren" da ikke har betalt. Uansett om dere skriver under på et gjeldsbrev så er risikoen stor for at han ikke tilbakebetaler, hvilket for det første vil være utrolig kjipt for deg, du taper 10.000 kroner på det samt at det vil ødelegge forholdet mellom deg og din far i fremtiden.

 

Han er en voksen mann og må selv ta ansvar for sin egen økonomi. Ja, noen ganger må man spørre om hjelp til økonomien sin, men sin mindreårige sønn er IKKE riktig person å spørre. At han i det hele tatt spør er et bevis på hans manglende dømmekraft spør du meg.

[Jann - Ove]

Husk forøvrig at det er bra at han spør først.

 

Det er overhodet ikke gøy å oppleve at foreldre forsyner seg selv med merkbart store lån.

[Senyor de la guerra]

Han er en voksen mann og må selv ta ansvar for sin egen økonomi.

Tja, nå har vel strengt tatt faren hatt ansvaret for TS i en god del år økonomiskt. Jeg syntes du ikke skal være no redd for et privat lån hvis du kan stole på han.

[Luske_Ludvig]

Jeg ville ikke lånt bort penger. Dette fører bare til uvennskap. Dersom han har en dyr bruktbil og ikke er kredittverdig hos bankene, så er det enda en grunn for å styre unna.

 

Du kan jo hjelpe han med å lage en budsjett i et regneark. Det pleier jeg å gjøre når folk spør meg om å låne penger. Du kan også forklare din far at en billigere bil er bedre for budsjettet.