Veien til Medisinstudiumtråden

[Engm]

Jeg er enig i det ja, men å si at det er en snarvei syntes jeg ikke er riktig ordvalg.

[Birthe]

For meg vil det være en mye bedre "snarvei" å studere i Norge, hvor jeg allerede kan språket og har en rekke bekjente jeg kan spørre om råd. Jeg tror det kan være ganske så krevende å studere utenlands, kanskje spesielt Øst Europa hvor språkforskjellene er store.

[asinaa]

Dere ER klar over at man er nødt til å lære seg språket man studerer i under preklinikken i Østblokken, ja? Det er jo helt opp til en selv hvor mye en legger i det, da, såklart.

[Kaja_]

Det er helt ok med høye inntakskrav til legestudiet; ingen er tjent med faglig svake personer som leker med folks liv. Fordommene som dukker opp i innleggene over er i stor grad basert på synsing, og lite eller ingen kunnskap om karakterers hensikt, legestudenter og studiesituasjonen i Norge og utlandet.

 

Nå sier vel strengt tatt inntakskravene til studiet ytterst lite om den faglige kompetansen man sitter igjen med ved studiets slutt - som jo er lik for de fleste.

 

Etterhvert som du kommer i gang med studiet, vil du fort se at forskjellene fra videregående utjevner seg relativt raskt, og at blant annet fokus, motivasjon, nysgjerrighet og leselyst blir mye, mye viktigere.

 

[Reipar]

Dere ER klar over at man er nødt til å lære seg språket man studerer i under preklinikken i Østblokken, ja? Det er jo helt opp til en selv hvor mye en legger i det, da, såklart.

 

Du er klar over at dette ikke skjer i realiteten?

Jeg har møtt mange studenter og turnusleger fra Øst-Europa og det er et mikroskopisk fåtall som kan språket utover dagligdagse gjøremål.

 

De få jeg har møtt som faktisk pratet språket godt nok til å fungere som lege har enten kunnet det fra før eller fått seg innfødt kjæreste.

 

Bare spør dem selv.

[chainreaction]

Dere ER klar over at man er nødt til å lære seg språket man studerer i under preklinikken i Østblokken, ja? Det er jo helt opp til en selv hvor mye en legger i det, da, såklart.

 

Du er klar over at dette ikke skjer i realiteten?

Jeg har møtt mange studenter og turnusleger fra Øst-Europa og det er et mikroskopisk fåtall som kan språket utover dagligdagse gjøremål.

 

De få jeg har møtt som faktisk pratet språket godt nok til å fungere som lege har enten kunnet det fra før eller fått seg innfødt kjæreste.

 

Bare spør dem selv.

 

Stemmer det her. Nesten ingen kan språket godt nok under den kliniske delen. Synd, siden man ikke får med seg endel av pasientkontakten. At det er noe snarvei å stikke til Øst-Europa er derimot helt feil. Opptakskravene er langt lavere, men når du først kommer ned til Ungarn uten å kjenne noen, helt annen kultur, ikke mange snakker engelsk og et skolesystem som legger på deg helvetes mengder med stoff. Første året har vi muntlige eksamener i biofysikk, anatomi, cellebiologi, epidemiologi, kjemi og histologi/embriologi, samt en haug med avsluttende prøver i tilvalgsfag.

 

Biologieksamen for eksempel er delt i tre. Den første delen går ut på at man må svare rett på 9/12 spørsmål, som blir trukket ut av en samling på 600-700 spørsmål. Klarer du det, er det en labdel, hvor du må (muntlig) bli trukket ut til å forklare om 1 av 15 labøvelser. Fikser du det, kommer du til siste del. Da trekker du 3 av 96 temaer som du må redegjøre for ned til minste detalj for å stå. Anatomi er enda verre.

 

Siden de har ræva opptakskrav, luker de ut folk på eksamen istedet.

[asinaa]

Dere ER klar over at man er nødt til å lære seg språket man studerer i under preklinikken i Østblokken, ja? Det er jo helt opp til en selv hvor mye en legger i det, da, såklart.

 

Du er klar over at dette ikke skjer i realiteten?

Jeg har møtt mange studenter og turnusleger fra Øst-Europa og det er et mikroskopisk fåtall som kan språket utover dagligdagse gjøremål.

 

De få jeg har møtt som faktisk pratet språket godt nok til å fungere som lege har enten kunnet det fra før eller fått seg innfødt kjæreste.

 

Bare spør dem selv.

 

Ja, har vel strengt tatt hørt det, og er klar over det - men skal VIRKELIG prøve å gjøre det beste utav polskundervisningen, for har lyst til å få så mye utav klinikken som mulig! Er som sagt individuelt.. Men er vel lett for meg å si som ikke har begynt enda, hehe

[BannanMannen]

Er nok sant det med dårlig klinikk, har du fullført studiene i Øst Europa, har du antageligvis mestret alle de teoretiske fagene minst like godt om ikke bedre en noen som studerer i Norge. Tenker da på biokjemi, cellebiologi, fysiologi, anatomi, histologi, embryio, patomorfologi, patofysiologi, farmakologi. Men man sitter igjen med begrenset praktisk kunnskap. Uansett hvor motivert man er, så er det nesten umulig å lære seg et språk noe bedre en det man kan fransk eller tysk fra VGS i løpet av preklinikken, siden den i seg selv er ganske så ubehagelig, og 10timers dager, med sommerferier slukt av konteeksamener er normen.

 

 

 

 

Istedenfor at man har en Bjørkneskvote hvor folk bruker 4 år av livet sitt til å ta opp fag ville både studenter og pasienter vært bedre tjent med at den andre halvparten kom inn på en opptaksprøve ala MCAT, eller de man har i Tyskland. Så kunne man heller stille minstekrav til karakterer, øke antallet studieplasser nok til å dekke behov, og sterkt begrense utenlandsstudier. Medisin er i stort grad et håndverk.

[Engm]

Det er nettopp derfor man har turnustjenste, for blant annet å styrke pasientkontakten. Jeg er ikke så bekymret for pasientkontakten i Polen, men det betyr ikke at jeg skal drite i den delen av studiet. Jeg skal virkelig prøve å klare å lære meg Polsk til et brukbart nivå!

[BannanMannen]

 

 

Jeg syns det er helt på sin plass at dem som har de beste karakterene får de mest attraktive studieplassene og at eventuelle andre som ønsket disse studieplassene må finne andre alternativer, enten ved forbedring av snittet sitt eller utenlandsstudier. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva en velger.

 

Godt svart! Livet belønner kun de som jobber. Det blir bare tullete dersom alskens rask skal få slippe inn bare fordi 'jeg gadd ikke strebe på vgs fordi jeg hadde så mye bedre ting å ta meg til(???), men nå vet hva jeg vil'-holdningen får råde.

 

 

Ikke alle vet hva de vil bli allerede på ungdomsskolen! Jeg for min del valgte media framfor studiespesialisering fordi jeg den gang da trodde jeg skulle bli fotograf. Iløpet av andreåret ombestemte jeg meg. Har aldri hatt den innstillingen du sikter til, jeg har jobbet hardt, men manglet realfagene, og er rett og slett ikke MOTIVERT for å gå to-tre år til for å ta opp dyre, kjedelige fag som samfunnsfag osv for å samle poeng. Har det ikke slått deg at folk er forskjellige, og at ikke alle som går i utlandet er "alskens rask" (?????) som ikke gidda å bry seg på vgs? Jeg vil bli ferdig utdanna lege så tidlig som mulig, slik at jeg kan ut i jobb og komme meg inn i spesialisering tidlig. Ser på det som bortkastet for min del å bruke flere år på å komme inn her, når jeg kan være ferdig som 25.

Skal love deg at det finnes minst like mange dårlige leger utdannet i Norge som i Øst-Europa.

 

 

 

Det er vel kanskje slike utsagn enkelte stiller spørsmålstegn ved.

Som jeg nevnte, jeg gikk media, og bestemte meg ikke før etter jeg var ferdig med vgs. Det var selvsagt ikke lystbetont å melde seg opp til diverse privatisteksamener, men motviasjonen til å bli lege var -og er- så sterk at jeg lett gjorde det.

 

Om man virkelig vil finns det da motivasjon.

 

Når det er sagt respekterer jeg at folk er forskjellige og velger ulike veier. Problemet er vel heller at det er så mange som går de alternative veiene at situasjonen her hjemme blir uoversiktlig med tanke på arbeidssituasjon og turnus ( noe det forsåvidt har blitt rettet en del oppmerksomhet mot i det siste).

 

- og det er jo ikke langt ifra sant at i alle fall nesten hvem som helst kan komme inn på et eller annet legestudie. Gjennomføringen er nok en annen sak.

 

Stemmer! Disse 'dyre og kjedelige' fagene gir deg en rekke grunnleggende ferdigheter for å forstå senere pensum på legestudiet. Jeg ville stilt meg meget tvilende til kunnskapsgrunnlaget og evnen til å vurdere forskning/medikamentvirkning/prognoser mm hos en lege fra Øst Europa, som gikk ut med en 4'er i mongo-matte fra vgs. Det å ta opp fagene sine, viser to ting; at du tar konsekvensene av tidligere valg og at du tilegner deg kunnskap du trenger til senere studium.

 

Men, for all del. Ta snarveien og bidra til å kjøre legeyrket i grøfta sammen med resten av utenlandsstudentene. Om 50 år er turnusplasser, lønnsvilkår og anseelse borte, uten at noe har endret seg mhp arbeidssituasjonen der du jobber 50-60t uke uten betalt overtid og ikke har fast ansettelse før nærmere 50 års alder.

 

Er bare realfagene som er relevante å ta opp, med mindre man praktisk talt er analfabet og slet med norsk på VGS.

 

Jeg har allerede sagt at jeg mener at de som var flinke på VGS bør belønnes for dette, men for de øvrige 50% av fremtidige legestudenter. På hvilken måte ganger det samfunnsøkonomisk og medisinsk at noen har brukt 4 år av livet sitt på å sanke poeng, på å oppgradere en 5 i geografi til en 6. På å få en 6er i religion kontra en 4er? Brukte du mange år på å ta opp fag, og nå er du bitter på de som reiste til østblokkland?

 

Det jeg skal si meg enig i er at praksisen i østblokk er elendig, hvis man er flittig etter tredje året greier man muligens å kompensere for dette med mye sommerjobbing .

[ti-guru]

 

 

 

 

Jeg syns det er helt på sin plass at dem som har de beste karakterene får de mest attraktive studieplassene og at eventuelle andre som ønsket disse studieplassene må finne andre alternativer, enten ved forbedring av snittet sitt eller utenlandsstudier. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva en velger.

 

Godt svart! Livet belønner kun de som jobber. Det blir bare tullete dersom alskens rask skal få slippe inn bare fordi 'jeg gadd ikke strebe på vgs fordi jeg hadde så mye bedre ting å ta meg til(???), men nå vet hva jeg vil'-holdningen får råde.

 

 

Ikke alle vet hva de vil bli allerede på ungdomsskolen! Jeg for min del valgte media framfor studiespesialisering fordi jeg den gang da trodde jeg skulle bli fotograf. Iløpet av andreåret ombestemte jeg meg. Har aldri hatt den innstillingen du sikter til, jeg har jobbet hardt, men manglet realfagene, og er rett og slett ikke MOTIVERT for å gå to-tre år til for å ta opp dyre, kjedelige fag som samfunnsfag osv for å samle poeng. Har det ikke slått deg at folk er forskjellige, og at ikke alle som går i utlandet er "alskens rask" (?????) som ikke gidda å bry seg på vgs? Jeg vil bli ferdig utdanna lege så tidlig som mulig, slik at jeg kan ut i jobb og komme meg inn i spesialisering tidlig. Ser på det som bortkastet for min del å bruke flere år på å komme inn her, når jeg kan være ferdig som 25.

Skal love deg at det finnes minst like mange dårlige leger utdannet i Norge som i Øst-Europa.

 

 

 

Det er vel kanskje slike utsagn enkelte stiller spørsmålstegn ved.

Som jeg nevnte, jeg gikk media, og bestemte meg ikke før etter jeg var ferdig med vgs. Det var selvsagt ikke lystbetont å melde seg opp til diverse privatisteksamener, men motviasjonen til å bli lege var -og er- så sterk at jeg lett gjorde det.

 

Om man virkelig vil finns det da motivasjon.

 

Når det er sagt respekterer jeg at folk er forskjellige og velger ulike veier. Problemet er vel heller at det er så mange som går de alternative veiene at situasjonen her hjemme blir uoversiktlig med tanke på arbeidssituasjon og turnus ( noe det forsåvidt har blitt rettet en del oppmerksomhet mot i det siste).

 

- og det er jo ikke langt ifra sant at i alle fall nesten hvem som helst kan komme inn på et eller annet legestudie. Gjennomføringen er nok en annen sak.

 

Stemmer! Disse 'dyre og kjedelige' fagene gir deg en rekke grunnleggende ferdigheter for å forstå senere pensum på legestudiet. Jeg ville stilt meg meget tvilende til kunnskapsgrunnlaget og evnen til å vurdere forskning/medikamentvirkning/prognoser mm hos en lege fra Øst Europa, som gikk ut med en 4'er i mongo-matte fra vgs. Det å ta opp fagene sine, viser to ting; at du tar konsekvensene av tidligere valg og at du tilegner deg kunnskap du trenger til senere studium.

 

Men, for all del. Ta snarveien og bidra til å kjøre legeyrket i grøfta sammen med resten av utenlandsstudentene. Om 50 år er turnusplasser, lønnsvilkår og anseelse borte, uten at noe har endret seg mhp arbeidssituasjonen der du jobber 50-60t uke uten betalt overtid og ikke har fast ansettelse før nærmere 50 års alder.

 

 

 

Er bare realfagene som er relevante å ta opp, med mindre man praktisk talt er analfabet og slet med norsk på VGS.

 

Jeg har allerede sagt at jeg mener at de som var flinke på VGS bør belønnes for dette, men for de øvrige 50% av fremtidige legestudenter. På hvilken måte ganger det samfunnsøkonomisk og medisinsk at noen har brukt 4 år av livet sitt på å sanke poeng, på å oppgradere en 5 i geografi til en 6. På å få en 6er i religion kontra en 4er? Brukte du mange år på å ta opp fag, og nå er du bitter på de som reiste til østblokkland?

 

Det jeg skal si meg enig i er at praksisen i østblokk er elendig, hvis man er flittig etter tredje året greier man muligens å kompensere for dette med mye sommerjobbing .

 

Det er bare provoserende med 'jeg-gadd-ikke-jobbe-på-vgs-fordi-jeg-vil-ha-pose-i-sekk-og-vil-ikke-ta-konsekvensen-av-det-så-nå-hever-jeg-meg-over-alle-disse-karakterene-fordi-jeg-vet-nemlig-bedre-og-det-er-jo-dessuten-ikke-så-viktig-lzzm-og-derfor-tar-jeg-snarveien-til-legeyrket-i-utlandet-fordi-det-fortjener-jeg'-holdningen...

[chainreaction]

 

 

 

 

Jeg syns det er helt på sin plass at dem som har de beste karakterene får de mest attraktive studieplassene og at eventuelle andre som ønsket disse studieplassene må finne andre alternativer, enten ved forbedring av snittet sitt eller utenlandsstudier. Det er selvfølgelig opp til hver enkelt hva en velger.

 

Godt svart! Livet belønner kun de som jobber. Det blir bare tullete dersom alskens rask skal få slippe inn bare fordi 'jeg gadd ikke strebe på vgs fordi jeg hadde så mye bedre ting å ta meg til(???), men nå vet hva jeg vil'-holdningen får råde.

 

 

Ikke alle vet hva de vil bli allerede på ungdomsskolen! Jeg for min del valgte media framfor studiespesialisering fordi jeg den gang da trodde jeg skulle bli fotograf. Iløpet av andreåret ombestemte jeg meg. Har aldri hatt den innstillingen du sikter til, jeg har jobbet hardt, men manglet realfagene, og er rett og slett ikke MOTIVERT for å gå to-tre år til for å ta opp dyre, kjedelige fag som samfunnsfag osv for å samle poeng. Har det ikke slått deg at folk er forskjellige, og at ikke alle som går i utlandet er "alskens rask" (?????) som ikke gidda å bry seg på vgs? Jeg vil bli ferdig utdanna lege så tidlig som mulig, slik at jeg kan ut i jobb og komme meg inn i spesialisering tidlig. Ser på det som bortkastet for min del å bruke flere år på å komme inn her, når jeg kan være ferdig som 25.

Skal love deg at det finnes minst like mange dårlige leger utdannet i Norge som i Øst-Europa.

 

 

 

Det er vel kanskje slike utsagn enkelte stiller spørsmålstegn ved.

Som jeg nevnte, jeg gikk media, og bestemte meg ikke før etter jeg var ferdig med vgs. Det var selvsagt ikke lystbetont å melde seg opp til diverse privatisteksamener, men motviasjonen til å bli lege var -og er- så sterk at jeg lett gjorde det.

 

Om man virkelig vil finns det da motivasjon.

 

Når det er sagt respekterer jeg at folk er forskjellige og velger ulike veier. Problemet er vel heller at det er så mange som går de alternative veiene at situasjonen her hjemme blir uoversiktlig med tanke på arbeidssituasjon og turnus ( noe det forsåvidt har blitt rettet en del oppmerksomhet mot i det siste).

 

- og det er jo ikke langt ifra sant at i alle fall nesten hvem som helst kan komme inn på et eller annet legestudie. Gjennomføringen er nok en annen sak.

 

Stemmer! Disse 'dyre og kjedelige' fagene gir deg en rekke grunnleggende ferdigheter for å forstå senere pensum på legestudiet. Jeg ville stilt meg meget tvilende til kunnskapsgrunnlaget og evnen til å vurdere forskning/medikamentvirkning/prognoser mm hos en lege fra Øst Europa, som gikk ut med en 4'er i mongo-matte fra vgs. Det å ta opp fagene sine, viser to ting; at du tar konsekvensene av tidligere valg og at du tilegner deg kunnskap du trenger til senere studium.

 

Men, for all del. Ta snarveien og bidra til å kjøre legeyrket i grøfta sammen med resten av utenlandsstudentene. Om 50 år er turnusplasser, lønnsvilkår og anseelse borte, uten at noe har endret seg mhp arbeidssituasjonen der du jobber 50-60t uke uten betalt overtid og ikke har fast ansettelse før nærmere 50 års alder.

 

 

 

Er bare realfagene som er relevante å ta opp, med mindre man praktisk talt er analfabet og slet med norsk på VGS.

 

Jeg har allerede sagt at jeg mener at de som var flinke på VGS bør belønnes for dette, men for de øvrige 50% av fremtidige legestudenter. På hvilken måte ganger det samfunnsøkonomisk og medisinsk at noen har brukt 4 år av livet sitt på å sanke poeng, på å oppgradere en 5 i geografi til en 6. På å få en 6er i religion kontra en 4er? Brukte du mange år på å ta opp fag, og nå er du bitter på de som reiste til østblokkland?

 

Det jeg skal si meg enig i er at praksisen i østblokk er elendig, hvis man er flittig etter tredje året greier man muligens å kompensere for dette med mye sommerjobbing .

 

Det er bare provoserende med 'jeg-gadd-ikke-jobbe-på-vgs-fordi-jeg-vil-ha-pose-i-sekk-og-vil-ikke-ta-konsekvensen-av-det-så-nå-hever-jeg-meg-over-alle-disse-karakterene-fordi-jeg-vet-nemlig-bedre-og-det-er-jo-dessuten-ikke-så-viktig-lzzm-og-derfor-tar-jeg-snarveien-til-legeyrket-i-utlandet-fordi-det-fortjener-jeg'-holdningen...

 

Ta å rull den inn a, tøffen. Så du kom inn i Norge. Du er kul.

[BannanMannen]

Det er bare provoserende med 'jeg-gadd-ikke-jobbe-på-vgs-fordi-jeg-vil-ha-pose-i-sekk-og-vil-ikke-ta-konsekvensen-av-det-så-nå-hever-jeg-meg-over-alle-disse-karakterene-fordi-jeg-vet-nemlig-bedre-og-det-er-jo-dessuten-ikke-så-viktig-lzzm-og-derfor-tar-jeg-snarveien-til-legeyrket-i-utlandet-fordi-det-fortjener-jeg'-holdningen...

Herregud, jeg har allerede sagt at de som fikk høyt snitt i løpet av VGS var/er bedre skikket, og burde komme rett inn. Men la oss si at man ikke hadde dette snittet, på hvilken måte er det verre at jeg er ferdig utdannet i midten av tyveårene kontra at jeg er det i en alder av 30. Heh, det er latterlig enkelt å komme inn, ja. Men er litt verre å fullføre. Sikkert halvparten som fullfører, og en fjerdedel som gjør det på normert studietid.

 

https://docs.google.com/View?id=dfvx8fzc_0g7j8bsqb

 

[BannanMannen]

Dere ER klar over at man er nødt til å lære seg språket man studerer i under preklinikken i Østblokken, ja? Det er jo helt opp til en selv hvor mye en legger i det, da, såklart.

 

Du er klar over at dette ikke skjer i realiteten?

Jeg har møtt mange studenter og turnusleger fra Øst-Europa og det er et mikroskopisk fåtall som kan språket utover dagligdagse gjøremål.

 

De få jeg har møtt som faktisk pratet språket godt nok til å fungere som lege har enten kunnet det fra før eller fått seg innfødt kjæreste.

 

Bare spør dem selv.

 

Stemmer det her. Nesten ingen kan språket godt nok under den kliniske delen. Synd, siden man ikke får med seg endel av pasientkontakten. At det er noe snarvei å stikke til Øst-Europa er derimot helt feil. Opptakskravene er langt lavere, men når du først kommer ned til Ungarn uten å kjenne noen, helt annen kultur, ikke mange snakker engelsk og et skolesystem som legger på deg helvetes mengder med stoff. Første året har vi muntlige eksamener i biofysikk, anatomi, cellebiologi, epidemiologi, kjemi og histologi/embriologi, samt en haug med avsluttende prøver i tilvalgsfag.

 

Biologieksamen for eksempel er delt i tre. Den første delen går ut på at man må svare rett på 9/12 spørsmål, som blir trukket ut av en samling på 600-700 spørsmål. Klarer du det, er det en labdel, hvor du må (muntlig) bli trukket ut til å forklare om 1 av 15 labøvelser. Fikser du det, kommer du til siste del. Da trekker du 3 av 96 temaer som du må redegjøre for ned til minste detalj for å stå. Anatomi er enda verre.

 

Siden de har ræva opptakskrav, luker de ut folk på eksamen istedet.

 

Tror dere har det verre en oss i Martin, Slovakia. Har sett på noe av pensumet til Ungarn, da POTE. ER mer eller mindre det samme som vi har, men føler at de er strengere på eksamen der nede hvor du er en her. Mye høyere strykprosent, fra f.eks de som kom fra Bjørknes hos dere. her greier vel 2/3 av dem seg gjennom andre året.

[Tinee]

beklager for et lite hopp av trpden, men fant ikke en bedre plass å spørre om dette på.

Jeg har veldi lyst å bli sykepleier og lurer på om det da er best å gå almennfag eller helse og sosialfag?

[Pus_1808]

Går du almennfag (3 år) kan du gå rett over til sykepleien hvis du har gode nok karakterer...

 

Går du helse og sosial (2 år/4 år hvis du skal ta en fagutdannelse) må du ta almennfaglig oppbygging (1 år) før du kan komme inn. Også her må du selvfølgelig ha gode nok karakterer...

 

Håper dette var til hjelp:)

[Abnegation]

Selvfølgelig er det en snarvei! Ingen velger Øst Europa ut av ønske, men pga nødvendighet. Hadde du kommet inn ved UiO, tviler jeg på at du heller hadde tatt turen til et eller annet universitet der all undervisning i klinisk kommunikasjon går gjennom en polsk tolk...

Lol... Jeg kom inn på medisin i Bergen, men valgte likevel å studere i Ungarn. Den problembaserte læringsmetoden til det norske medisinstudiet appellerer ikke til meg i det hele tatt, og det å leve som en fattig kjerkerotte i seks år i regnvær er heller ikke morsomt. I Ungarn får de norske studentene en årlig statlig støtte som tilsvarer 50 % mer enn årslønnen til professorene som foreleser for oss, og for samme leiepris for et bokollektiv i Oslo får du en strøken leilighet aleine med norsk standard og boblebad. Og det at det er noen få timers kjøretur til kysten i Kroatia er heller ikke å forakte. Og med utepils til 12 kroner halvliteren er det ingenting som kunne fått meg til å studere i Norge igjen. Det at vi må lære oss ungarsk er en smal pris å betale spør du når meg.

[Engm]

Selvfølgelig er det en snarvei! Ingen velger Øst Europa ut av ønske, men pga nødvendighet. Hadde du kommet inn ved UiO, tviler jeg på at du heller hadde tatt turen til et eller annet universitet der all undervisning i klinisk kommunikasjon går gjennom en polsk tolk...

Lol... Jeg kom inn på medisin i Bergen, men valgte likevel å studere i Ungarn. Den problembaserte læringsmetoden til det norske medisinstudiet appellerer ikke til meg i det hele tatt, og det å leve som en fattig kjerkerotte i seks år i regnvær er heller ikke morsomt. I Ungarn får de norske studentene en årlig statlig støtte som tilsvarer 50 % mer enn årslønnen til professorene som foreleser for oss, og for samme leiepris for et bokollektiv i Oslo får du en strøken leilighet aleine med norsk standard og boblebad. Og det at det er noen få timers kjøretur til kysten i Kroatia er heller ikke å forakte. Og med utepils til 12 kroner halvliteren er det ingenting som kunne fått meg til å studere i Norge igjen. Det at vi må lære oss ungarsk er en smal pris å betale spør du når meg.

Det står utrolig mye respekt til det valget du har tatt og jeg kan ikke være mere enig! Men det er vel også fordi jeg har en interesse for engelskspråket i tillegg en intersse for anatomien og fysiologien hos mennesket som motiverer meg og styrker viljen til å faktisk reise til utlandet i så lang tid. Og jeg er sikkert ikke den eneste som tenker og syntes på at den lave støtten under studietiden i Norge er deprimerende.

Endret 15. mai 2011 av Engm

[TheNarsissist]

Selvfølgelig er det en snarvei! Ingen velger Øst Europa ut av ønske, men pga nødvendighet. Hadde du kommet inn ved UiO, tviler jeg på at du heller hadde tatt turen til et eller annet universitet der all undervisning i klinisk kommunikasjon går gjennom en polsk tolk...

Lol... Jeg kom inn på medisin i Bergen, men valgte likevel å studere i Ungarn. Den problembaserte læringsmetoden til det norske medisinstudiet appellerer ikke til meg i det hele tatt, og det å leve som en fattig kjerkerotte i seks år i regnvær er heller ikke morsomt. I Ungarn får de norske studentene en årlig statlig støtte som tilsvarer 50 % mer enn årslønnen til professorene som foreleser for oss, og for samme leiepris for et bokollektiv i Oslo får du en strøken leilighet aleine med norsk standard og boblebad. Og det at det er noen få timers kjøretur til kysten i Kroatia er heller ikke å forakte. Og med utepils til 12 kroner halvliteren er det ingenting som kunne fått meg til å studere i Norge igjen. Det at vi må lære oss ungarsk er en smal pris å betale spør du når meg.

Hei, har et spørsmål. Du sier det er billigere og at du ikke vil leve i norge som en kjerkerotte, men er det ikke veldig dyrt å studere der i forhold til Norge? Hørt at man må betale mer enn 100k i året til universistetet. Takk for svar.

[BannanMannen]

De fleste av lærestedene i auslandet skal vel ha pluss minus 10k €.

Bergen har ikke PBL, men medisin krever mye tid. Vet ikke om jeg hadde kunnet jobbe ved siden av studiene i Norge, om man sliter økonomisk kan det være tryggere i utlandet. Men på en annen side står de fleste i Norge, kontra utlandet.