var adam og eva de eneste menneskene?

[McDuck_]

-------------

Endret 27. desember 2009 av Monkybone

[dotten☻]

Det gjorde Han ikke.

Jesus Kristus er livgiver derfor er også alle kristne livgivere.

 

Alle mennesker er livgivere.

 

Kristne har du jo sagt er en stor saueflokk som ikke klarer og ha egne meninger.

[cuadro]

Å idealisere sitt ikke-religiøse perspektiv som purt rasjonelt blir en påstand det ikke er redegjort tilstrekkelig for. Mange ønsker å tro de lever "i tråd med vitenskapen", da de absolutt ikke gjør det.

 

Å ikke gjøre gjetninger og slutninger på tross av observasjoner, er forsåvidt "i tråd" med vitenskapen.

 

Jeg kan ikke se din angrepsposisjon - hva ønsker du å påpeke? At det finnes ateister som ikke ser det vitenskapelige på alle aspekter ved livet(?!), eller at et ateistisk syn ikke er i tråd med vitenskapen? Førstnevnte er irrelevant, og sistnevnte tør jeg å påstå at er et galt resonnemang.

[McDuck_]

Å ikke gjøre gjetninger og slutninger på tross av observasjoner, er forsåvidt "i tråd" med vitenskapen.

 

Jeg kan ikke se din angrepsposisjon - hva ønsker du å påpeke? At det finnes ateister som ikke ser det vitenskapelige på alle aspekter ved livet(?!), eller at et ateistisk syn ikke er i tråd med vitenskapen? Førstnevnte er irrelevant, og sistnevnte tør jeg å påstå at er et galt resonnemang.

 

Det jeg ønsker å påpeke er det merkelige ved å påpeke irrasjonaliteten i det religiøse perspektiv og samtidig appellere til rasjonaliteten i sitt eget, da man absolutt ikke kan redegjøre for det. Å generelt tro på hva vitenskapen kommer fram til kvalifiserer ikke til et rasjonelt livvsyn. De fleste kristne tror også på hva vitenskapen kommer fram til.

 

(For å forhindre misforståelser, så har det følgende ingenting med religion å gjøre:)

Å fordømme eller ikke å være i stand til tenke utover vitenskapens rammer kvalifiserer derimot til trangsyn, for selv vitenskapens utvikling er fullstendig avhengig av mennesker som ikke bare tenker innenfor lovmessigheten til eksisterende teorier. Er dèt rasjonelt? Ikke ifølge definisjonen av det å være rasjonell, så jeg vil være forsiktig med å forhøye selv rasjonalisme som et ideal.

Endret 27. desember 2009 av Monkybone

[cuadro]

Å generelt tro på hva vitenskapen kommer fram til kvalifiserer ikke til et rasjonelt livvsyn.

 

Hvem er det som er slik? Det virker på meg som at du har fordommer som basis for ditt diskusjonshold.. De fleste som kritiserer religiøse for deres slaviske holdning rundt deres religiøse idealer og trosoppfatninger, er ikke selv slaveholdere for hva nå enn "vitenskapen sier". Tvert imot - det er den vitenskapelige metode vi idealiserer, og den arbeider også mot de normer man finner innenfor "vitenskapelige fakta", lik alt annet dogmesyn.

 

Det jeg ønsker å påpeke er det merkelige ved å påpeke irrasjonaliteten i det religiøse perspektiv og samtidig appellere til rasjonaliteten i sitt eget, da man absolutt ikke kan redegjøre for det.

 

Men hvem er det som gjør dette? Jeg kan ikke finne dette igjen - er dette noe som faktisk skjer, snarere enn noe du antar?

Endret 27. desember 2009 av cuadro

[McDuck_]

Hvem er det som er slik? Det virker på meg som at du har fordommer som basis for ditt diskusjonshold.. De fleste som kritiserer religiøse for deres slaviske holdning rundt deres religiøse idealer og trosoppfatninger, er ikke selv slaveholdere for hva nå enn "vitenskapen sier". Tvert imot - det er den vitenskapelige metode vi idealiserer, og den arbeider også mot de normer man finner innenfor "vitenskapelige fakta", lik alt annet dogmesyn.

 

Kan du redegjøre for den vitenskapelige metode? De viktigste framskrittene innen vitenskap skjer gjennom paradigmeskift, og for at dette skal skje undergår vitenskapen en prosess som er alt annet en rasjonell.

Endret 27. desember 2009 av Monkybone

[kenzky]

var adam og eva de eneste menneskene? eller var det andre mennesker på jorden da de levde? om ikke så syntes jeg hele kristendommen sprekker for det må jo ha blitt en ekstrem innavl om det ikke fantes andre folk.

 

 

Etter sånnt som jeg har forstått det, så er bibelen tatt ut fra et område i verden og en folkegruppe, og hele bibelen handler jo om meneskene nede i jerusalem og israel. Så Gud skapte nok flere folk rundt om i verden.

 

For bibelen beskriver jo at adam og eva fikk 2 sønner, og da er det jo ikke mulighet for noen videre utvikling, så derfor tror jeg no at han skapte en del flere folk enn det ja:-P

[HulkHaugen]

...eller ingen i det hele tatt.

[cuadro]

Kan du redegjøre for den vitenskapelige metode?

 

Ja, det kan jeg. Forutsatt at du nå mener at jeg kan premissene bak den vitenskapelige metode.

 

De viktigste framskrittene innen vitenskap skjer gjennom paradigmeskift, og for at dette skal skje undergår vitenskapen en prosess som er alt annet en rasjonell.

 

Jeg mistenker at dette er løgn, eller på det beste en abskurd vinkling. Er du sikker på din påstand, så er du velkommen til å gi eksempler.. Når det er sagt, så har alle fremskritt innenfor vitenskapen hendt på bakgrunn av de prinsipper lagt til grunn i den vitenskapelige metode - om ikke hadde det ikke vært vitenskap. Nå tuller du med definisjoner. Et paradigmeskift er nettopp at den generelle oppfattelsen endres, og i vitenskapen skjer dette nettopp gjennom den vitenskapelige metode. Det er ingen motsigelse her til rasjonalitet - vi ledes av det vi observerer..?

 

Er du vag med vilje? Hvilken prosess, og hva er irrasjonelt ved den vitenskapelige metode? Har du ingen eksempler? Er dette annet enn døgendiktning, munnetale? Hva hviler dine påstander på, hvor er begrunnelsene og hva i alle dager er poenget?

 

"[..]og for at dette skal skje undergår vitenskapen en prosess som er alt annet en rasjonell."

 

Aldri før har jeg sett noen påstå at det å endre synet etter større bevismengde, er alt annet enn rasjonelt. Det er jo nesten selve definisjonen av rasjonalitet. Hvilken ironi.

Endret 27. desember 2009 av cuadro

[fuzzyboots]

Poenget mitt var ikke at religion var rasjonelt, men at komplementet ofte blir framstilt som rasjonelt. Å idealisere sitt ikke-religiøse perspektiv som purt rasjonelt blir en påstand det ikke er redegjort tilstrekkelig for. Mange ønsker å tro de lever "i tråd med vitenskapen", da de absolutt ikke gjør det.

Det er et rasjonelt ståsted om det ikke finnes noen rasjonell konklusjon. Hvorfor må jeg fortelle deg dette? Ateisme og vitenskap har lite med hverandre å gjøre.

 

Jeg erfaring med mange ad hominem ateister også. Dette handler om debattmessig modenhet, og ikke hvorvidt du er religiøs eller ateist. Jeg ser ikke hvordan "erkjennelsesteori" har noen relevans her.

Da slår du det opp.

[GeirGrusom]

Hvem er det som er slik? Det virker på meg som at du har fordommer som basis for ditt diskusjonshold.. De fleste som kritiserer religiøse for deres slaviske holdning rundt deres religiøse idealer og trosoppfatninger, er ikke selv slaveholdere for hva nå enn "vitenskapen sier". Tvert imot - det er den vitenskapelige metode vi idealiserer, og den arbeider også mot de normer man finner innenfor "vitenskapelige fakta", lik alt annet dogmesyn.

 

Kan du redegjøre for den vitenskapelige metode? De viktigste framskrittene innen vitenskap skjer gjennom paradigmeskift, og for at dette skal skje undergår vitenskapen en prosess som er alt annet en rasjonell.

- Dann en hypotese utifra en observert hendelse

- Utfør forsøk som viser at hypotesen eller deler av den er korrekt.

 

- Dersom ingen forsøk kan underbygge hypotesen, gå tilbake til start.

 

- Når alle, eller nok variabler er gjort rede for, skriv en artikkel som forklarer hypotesen, og gjør all testdata tilgjengelig slik at andre kan bekrefte arbeidet du har gjort. Dette vil føre til at andre vil påpeke eventuelle feil ved arbeidet som er gjort, og hypotesen kan forbedres.

 

 

Hva slags paradigmeskifter er det snakk om?

[cuadro]

Antageligvis slike som:

 

- Fra troen på et statisk univers, til et dynamisk univers

- Overgangen fra newtonsk til relativistisk fysikk

- Geosentrisk til helosentrisk

 

Nå er ikke sistnevnte et eksempel på hva vitenskapen har blitt ledet til å tro, men dette er alle verdensbilder som har blitt snudd helt på hodet - paradigmeskift. Men dette bærer mildt sagt ingen relevans til en påstand om at den vitenskapelige metode ikke er rasjonell.. Ganske enkelt er hver av eksemplene her noe som man rasjonelt kan tro, enn om det er galt, sålenge observasjonene indikerer så.

 

Det er altså ikke særlig relevant for den påstanden Monkeybone ønsker å føre.

Endret 27. desember 2009 av cuadro

[McDuck_]

Jeg mistenker at dette er løgn, eller på det beste en abskurd vinkling. Er du sikker på din påstand, så er du velkommen til å gi eksempler.. Når det er sagt, så har alle fremskritt innenfor vitenskapen hendt på bakgrunn av de prinsipper lagt til grunn i den vitenskapelige metode - om ikke hadde det ikke vært vitenskap. Nå tuller du med definisjoner. Et paradigmeskift er nettopp at den generelle oppfattelsen endres, og i vitenskapen skjer dette nettopp gjennom den vitenskapelige metode. Det er ingen motsigelse her til rasjonalitet - vi ledes av det vi observerer..?

 

Er du vag med vilje? Hvilken prosess, og hva er irrasjonelt ved den vitenskapelige metode? Har du ingen eksempler? Er dette annet enn døgendiktning, munnetale? Hva hviler dine påstander på, hvor er begrunnelsene og hva i alle dager er poenget?

 

"[..]og for at dette skal skje undergår vitenskapen en prosess som er alt annet en rasjonell."

 

Aldri før har jeg sett noen påstå at det å endre synet etter større bevismengde, er alt annet enn rasjonelt. Det er jo nesten selve definisjonen av rasjonalitet. Hvilken ironi.

 

Jeg sier ikke den vitenskapelige metode er irrasjonell, tvert imot, men jeg sier at prosessen hvor viten utvikles ikke er en fullstendig rasjonell prosess. Jeg kan selvsagt redegjøre for hvor viktige paradigmeskifter er (den arrogante måten du tviler på (ved blant annet å kalle det løgn) får deg til å fremstå som ganske useriøs/umoden i og med at dette er elementær vitenskapsteori, siden du ikke går mer ydmykt fram) , og klassiske eksempler er det heliosentriske verdensbildet, newtonsk fysikk, relativitetsteorien og kvanteteorien - alle inkonsistente med de tidligere regjerende paradigmer. Vitenskapen har undergått kraftige paradigmestrømninger, og under denne prosessen har det vært vitenskapsfolk på alle kanter av spekteret. Den tradisjonelle måten vitenskap framtrer og presenteres i ettertid er hovedsaklig rasjonell, men måten ny innsikt utvikles på er ofte "uvitenskapelig", dersom man betrakter ordet "vitenskapelig" i sin tradisjonelle forstand. Nesten alle store oppdagelser har blitt kraftig kritisert som uvitenskapelige og irrasjonelle av forkjemperne fra det eksisterende paradigmet, og med god grunn. Framtredenen i ettertid presenteres med hensikt på en rasjonell måte, dvs at konklusjonene virker uungåelige, men teorier utvikles ikke på denne måten, og konklusjonene var aldri åpenbare. For eksempel kan man trekke fram hvor "uvitenskapelige" kvantemekanikkens prinsipper var før ble allment akseptert, og de fikk kraftig kritikk for dette.

 

Det dere snakker om (referanse til GeirGrusom) er utvikling innenfor en gitt paradigme. Dette er i og for seg en roligere prosess, men det omfatter ikke helheten i vitenskap. Her kan "hypotese --> avkrefte/bekrefte"-prinsippet gjelde til en viss grad, men det er ubrukelig i et større perspektiv da selve begrepene som har helt andre betydninger i andre paradigmer.

 

Mange har en naiv holdning til hvordan ny viten utvikles, og at alt dette skjer under rolige omstendigher med mer eller mindre neglisjerbare motsetninger. Dessverre er det ikke slik det forholder seg, man kan også finne eksempler fra legevitenskapen (spesielt vaksineindustrien), sosiologi og økonomi. Mange anser for eksempel utviklingsteorien som fullstendig rasjonell og uungåelig, men slik var det ikke i samtiden. Det var mange gode grunner til å tvile på dette, men likevel framstår tvilerne som irrasjonelle i dag. Mye av skylden ligger i manglene vilje til å sette seg inn i et annet perspektiv og tenke etter andre premisser (men selvsagt også fordi teoriene/hypotesene i hovedsak var ufullstendige).

 

Uansett, dette er ved siden av hovedpoenget. Det viktige er å innse at hva som er rasjonelt og irrasjonelt avhenger av hvilket paradigme man befinner seg i, dvs hvilket tankesett man forholder seg i og hvilke begreper (med gitte betydninger og assosiasjoner) man bruker. Dette er ikke unikt for vitenskap, det gjelder alle perspektiver. Å kritisere et paradigme utelukkende fra et annet bryter med velvillighetsprinsippet (et begrep i vitenskapsteori), og anses som irrasjonelt. På samme måte er det å kritisere et perspektiv generelt på egne premisser (fra sitt eget perspektiv) irrasjonelt. Dersom man ikke erkjenner seg premissene et perspektiv bygger på (som kan være mange og kompliserte) er man ute av stand til å foreta seg en seriøs kritikk. Dette manifesterer seg spesielt i måten mange ateister angriper religion på.

 

Det viktigste man har med seg er et åpent sinn, og en kritisk, men konstruktiv, tankegang. Bare ved å sette seg inn i hvordan en religiøs tenker og forholder seg til verden kan man forstå hva religion handler om.

 

Cuadro, du er ganske avvisende i måten du debatterer på, og det virker lite konstruktivt. Jeg oppfordrer deg til å ta motpartens argumenter mer seriøst enn du gjør, hvis ikke angriper du stråmenn - dvs at du ikke treffer poenget.

Endret 27. desember 2009 av Monkybone

[Core2Dude]

var adam og eva de eneste menneskene? eller var det andre mennesker på jorden da de levde? om ikke så syntes jeg hele kristendommen sprekker for det må jo ha blitt en ekstrem innavl om det ikke fantes andre folk.

 

 

Etter sånnt som jeg har forstått det, så er bibelen tatt ut fra et område i verden og en folkegruppe, og hele bibelen handler jo om meneskene nede i jerusalem og israel. Så Gud skapte nok flere folk rundt om i verden.

 

For bibelen beskriver jo at adam og eva fikk 2 sønner, og da er det jo ikke mulighet for noen videre utvikling, så derfor tror jeg no at han skapte en del flere folk enn det ja:-P

Som sagt tildigere i tråden. Adam og Eva fikk også døtre.

[McDuck_]

Poenget mitt var ikke at religion var rasjonelt, men at komplementet ofte blir framstilt som rasjonelt. Å idealisere sitt ikke-religiøse perspektiv som purt rasjonelt blir en påstand det ikke er redegjort tilstrekkelig for. Mange ønsker å tro de lever "i tråd med vitenskapen", da de absolutt ikke gjør det.

Det er et rasjonelt ståsted om det ikke finnes noen rasjonell konklusjon. Hvorfor må jeg fortelle deg dette? Ateisme og vitenskap har lite med hverandre å gjøre.

 

Jeg sliter virkelig med å se relevansen med det jeg snakker om og det du skriver. Poenget er at ståstedet mange velger å opponere religion gjennom blir framstilt som rasjonelt, selv om man gjerne kan ha problemer med å ettertrykkelig argumentere for det. (dvs at argumentasjonen ofte er kritikkverdig)

 

Jeg erfaring med mange ad hominem ateister også. Dette handler om debattmessig modenhet, og ikke hvorvidt du er religiøs eller ateist. Jeg ser ikke hvordan "erkjennelsesteori" har noen relevans her.

Da slår du det opp.

 

Nå oppfører du deg barnslig, fuzzyboots. Selvsagt vet jeg hva erkjennelsesteori betyr.

Endret 27. desember 2009 av Monkybone

[cuadro]

Jeg sliter virkelig med å se relevansen med det jeg snakker om og det du skriver. Poenget er at ståstedet mange velger å opponere religion gjennom blir framstilt som rasjonelt, selv om man gjerne kan ha problemer med å ettertrykkelig argumentere for det. (dvs at argumentasjonen ofte er kritikkverdig)

 

Og dette er en fin påstand, det. Men stemmer den? .. Her på forumet har jeg gjort meg kjent med en hel del som argumenterer vel bra for sine meninger, og hvorfor de opposisjonerer seg religiøse dogmer.

 

Vitenskapen har undergått kraftige paradigmestrømninger, og under denne prosessen har det vært vitenskapsfolk på alle kanter av spekteret. Den tradisjonelle måten vitenskap framtrer og presenteres i ettertid er hovedsaklig rasjonell, men måten ny innsikt utvikles på er ofte "uvitenskapelig", dersom man betrakter ordet "vitenskapelig" i sin tradisjonelle forstand.

 

Hva er dette for noe? En hel del påstander? Selvfølgelig har "vitenskapen undergått kraftige paradigmestrømninger".. Ja, jeg mistenkte meg nettopp at dette enten var løgn, eller en helt gal vinkling; vitenskapen er nettopp det verktøyet som har ledet til disse paradigmeskiftene. Dette skjer gjennom den, konstante, vitenskapelige metode. Det er noe veldig frustrerende over dine vage og upresise beskrivelser. Slik du forteller det, virker det som at vitenskapen selv har stått over store forandringer, noe den ikke har. Vitenskapen har ledet til store endringer i det vanlige syn, men hvordan vitenskapen fungerer og opererer har vært noe konstant gjennom hele historien.

 

Og premissene den bygger på er alt annet enn irrasjonelt. Det er altså, som tidligere nevnt, inget irrasjonelt over verken å støtte seg til vitenskapen i diskusjon mot religiøse oppfatninger, og heller ikke å støtte seg til vitenskapens premisser ved sin egen ateistiske holdning.

 

Nesten alle store oppdagelser har blitt kraftig kritisert som uvitenskapelige og irrasjonelle av forkjemperne fra det eksisterende paradigmet, og med god grunn.

 

Jasså. Nå orker ikke jeg å ta dine tolkninger med i betraktning lengre, og jeg går heller rett på essensen: Det spiller ingen rolle hvor kritikken ligger, hvem som mener det eller hvordan kritikken blir fremlagt. Det eneste som betyr noe, er hvorfor. Nå kan ikke jeg huske at Einstein ble kalt hverken uvitenskapelig eller irrasjonell, heller ikke Bohr eller Newton. Dette tar ikke jeg som noe mer enn synsing. Disse møtte det samme kritiske syn som vitenskapen utlyser overalt, det samme kritiske syn som ateismen viser over guder, det samme kritiske syn du selv viser over nisser og troll: "Jeg tror det ikke før jeg får se det." - I en litt bedre pakning, selvsagt. Dette er rasjonelt. Og hva skjer da bevisene begynner å bygge seg opp? Hva skjedde da man finner igjen den forventede rødforskyvningen, da beskrivelsen av romtidsdistallasjon gav satelittene riktig posisjon for GPSene, da man observerte at i tilnærmet vakuum må faktisk en kraft senke hastigheten på objektene for at de skal stoppe? Jo, da får man paradigmeskift.

 

Det er ingen motsigelse her mellom paradigmeskift og rasjonelle syn - man kan tro på det av både eldre og nyere paradigmer til dets tid, og fortsatt være vel så rasjonell. Hva annet er dette enn et emneskift og avsporing?

 

Premissene som er lagt til grunn for vitenskapen, står som de alltid har gjort. Ikke fordi man er for snever til å endre de, men fordi de fremmer objektivitet - såfremt det er mulig - og dette er etter alle punkter rasjonelt. Deriblant disse premissene, ligger det å ikke hoppe til slutninger. Et religiøst syn gjør nettopp dette: Å hoppe til slutninger. Deistisk, vel så teistisk, alle som én. En av mange måter å være ateistisk på, er å ikke gjøre dette, å ikke hoppe til slutninger - et rasjonelt ståsted. Ja, det er rom for mange irrasjonelle måter å finne ateisten i seg på, men de fleste befinner seg da vitterlig ikke der. De fleste er av den rasjonelle varianten.

 

Å debattere unntakene, ville være å spore av for å "score poeng". Meningsløst. Og jeg er alt for lei disse diskusjonene som kun skjer rundt hverandre til å angripe alt for lange tekster krydret av emneskift og vagiteter, upresise påstander og bakvendtførende argumenter.

Endret 28. desember 2009 av cuadro

[McDuck_]

Jasså. Nå orker ikke jeg å ta dine tolkninger med i betraktning lengre, og jeg går heller rett på essensen: Det spiller ingen rolle hvor kritikken ligger, hvem som mener det eller hvordan kritikken blir fremlagt. Det eneste som betyr noe, er hvorfor. Nå kan ikke jeg huske at Einstein ble kalt hverken uvitenskapelig eller irrasjonell, heller ikke Bohr eller Newton. Dette tar ikke jeg som noe mer enn synsing. Disse møtte det samme kritiske syn som vitenskapen utlyser overalt, det samme kritiske syn som ateismen viser over guder, det samme kritiske syn du selv viser over nisser og troll: "Jeg tror det ikke før jeg får se det." - I en litt bedre pakning, selvsagt. Dette er rasjonelt. Og hva skjer da bevisene begynner å bygge seg opp? Hva skjedde da man finner igjen den forventede rødforskyvningen, da beskrivelsen av romtidsdistallasjon gav satelittene riktig posisjon for GPSene, da man observerte at i tilnærmet vakuum må faktisk en kraft senke hastigheten på objektene for at de skal stoppe? Jo, da får man paradigmeskift.

 

Det er ingen motsigelse her mellom paradigmeskift og rasjonelle syn - man kan tro på det av både eldre og nyere paradigmer til dets tid, og fortsatt være vel så rasjonell. Hva annet er dette enn et emneskift og avsporing?

 

Paradigmeskiftene innen vitenskap bruker jeg som en sammenligning mellom perspektiver generelt. Hva som logisk kan deduseres på tilsynelatende like premisser kan gi annerledes resultater dersom begrepene man bruker er forskjellige. Dette er hele poenget. Det samme gjelder for alle perspektiver, inkludert de religiøse. Man angriper religion gjennom å si at at den for eksempel postulerer vitenskapelige sannheter i bibelsk myte. Problemet med dette angrepet ligger nettopp i forskjellen på begrepene, og hva man legger i dem. (Man trenger ikke tolke bibelen bokstavelig!) Å angripe et paradigme fra et annet er irrasjonelt, og det samme gjelder for perspektiver generelt. Den vitenskapelige metode, idealet, er ikke irrasjonelt, men prosessen som faktisk finner sted er til tider irrasjonell da kritikere fra alle sider kan mislykkes i å ta høyde for for eksempel et annerledes paradigme. Selvsagt blir ikke de store vitenskapsmennene gjennom historien beskyldt for å være uvitenskapelige, men kritikken som historisk har rettet seg mot nye og dristige fortolkninger var faktisk beskyldninger om uvitenskapelighet fordi fortolkningene ikke rettet seg etter de eksisterende paradigmene. Selv om man i ettertid kan se slike beskyldninger viste seg å være gale, er dette en naturlig instilling - ettersom det finnes mange "nyskapende teorier" som faktisk viser seg å ikke stemme, eller rett og slett bare være tull.

 

"Den vitenskapelige metode" er overhode ikke et bestemt sett med universelle holdninger. Selv denne meta-vitenskapen er det også mye diskusjon rundt, så den er ikke entydig. Prinsippene i den vitenskapelige metode må også tilpasses måten ny viten faktisk blir funnet i samtiden. For eksempel var pur falsifikasjon/verifikasjon av hypoteser et tidligere prinsipp som har gått over i en mer holistisk oppfatning av metoden. Jeg har skrevet litt om dèt her: https://www.diskusjon.no/index.php?session=...&p=14847303

Endret 28. desember 2009 av Monkybone

[cuadro]

Beklager, men når man angriper det religiøse syn er det som regel at det hopper i slutninger. Du forklarte tidligere at ditt "poeng" var det hykleriske over å angripe religiøse syn som irrasjonelle, og samtidig tviholde sine egne irrasjonelle syn. Jeg viser at dette slettes ikke er tilfellet, og du driver emneskift.

 

At du nå velger å igjen skrive "dette er poenget", gjør at jeg nesten svimer av. I løpet av én diskusjon har du hatt opptill fem "poenget!", hvilket forteller meg at du enten ikke er i stand til å diskutere én ting av gangen, eller er nødt til å holde deg vag for å ha frie spark mot motdebattanten. Dette er jeg rett og slett ikke interessert i.

 

"Man angriper religion gjennom å si at at den for eksempel postulerer vitenskapelige sannheter i bibelsk myte."

 

Man angriper først og fremst troen på gud(er), da dette er postulater uten underbyggelse. Mangel på sannhetsgehalt i bibelske myter, logiske brister ved gitte gudsskikkelser og oppfatninger.. Dette kommer bare som en "att på til", da i prinsippet er gudetro irrasjonelt, av følge at man ikke engang har redergjort en klar definisjon av begrepet.

[McDuck_]

Beklager, men når man angriper det religiøse syn er det som regel at det hopper i slutninger. Du forklarte tidligere at ditt "poeng" var det hykleriske over å angripe religiøse syn som irrasjonelle, og samtidig tviholde sine egne irrasjonelle syn. Jeg viser at dette slettes ikke er tilfellet, og du driver emneskift.

 

At du nå velger å igjen skrive "dette er poenget", gjør at jeg nesten svimer av. I løpet av én diskusjon har du hatt opptill fem "poenget!", hvilket forteller meg at du enten ikke er i stand til å diskutere én ting av gangen, eller er nødt til å holde deg vag for å ha frie spark mot motdebattanten. Dette er jeg rett og slett ikke interessert i.

 

"Man angriper religion gjennom å si at at den for eksempel postulerer vitenskapelige sannheter i bibelsk myte."

 

Man angriper først og fremst troen på gud(er), da dette er postulater uten underbyggelse. Mangel på sannhetsgehalt i bibelske myter, logiske brister ved gitte gudsskikkelser og oppfatninger.. Dette kommer bare som en "att på til", da i prinsippet er gudetro irrasjonelt, av følge at man ikke engang har redergjort en klar definisjon av begrepet.

 

Hvis du velger denne stillingen til diskusjonen er den tydeligvis ferdig, men det forandrer imidlertid ikke det at du fremdeles går i din fellen jeg har prøvd å påpeke hele tiden. Du angriper religion utenfra og inn, og ikke innenfra og ut. Det bryter med parallellen til "velvillighetsprinsippet" om paradigmer translert til perspektiver. Det vil si at du angriper et syn på gud som ikke tilsvarer det synet en religiøs har på gud. For eksempel "slutter" ikke religiøse at gud eksisterer. Det er irrasjonelt å nekte å spille på andre premisser dersom man ønsker å føre saklig kritikk. Det er denne framgangsmåten som resulterer en gjennomgående irrasjonell holdning som ellers framstilles som ytterst rasjonell. Jeg finner meg ikke igjen i kritikken din av at jeg skifter emne. Jeg kobler bare en sammenligning sammen med emnet, jeg skifter det ikke.

 

Jeg godtar kritikk av religion dersom den tar tak i hva den egentlig handler om. En kritikk av kristen etikk hadde for eksempel vært saklig og relevant. En kritikk angående "guds eksistens" er håpløst utvendig og ikke på samme banehalvdel.

 

Du diskuterer veldig på person, cuadro.

Endret 28. desember 2009 av Monkybone

[GeirGrusom]

Hvis du velger denne stillingen til diskusjonen er den tydeligvis ferdig, men det forandrer imidlertid ikke det at du fremdeles går i din fellen jeg har prøvd å påpeke hele tiden. Du angriper religion utenfra og inn, og ikke innenfra og ut. Det bryter med parallellen til "velvillighetsprinsippet" om paradigmer translert til perspektiver. Det vil si at du angriper et syn på gud som ikke tilsvarer det synet en religiøs har på gud. Det er irrasjonelt å nekte å spille på andre premisser dersom man ønsker å føre saklig kritikk. Det er denne framgangsmåten som resulterer i en gjennomgående irrasjonell holdning for et perspektiv som ellers framstilles som ytters rasjonelt. Jeg finner meg ikke igjen i kritikken din av at jeg skifter emne. Jeg kobler bare en sammenligning sammen med emnet, jeg skifter det ikke.

 

Jeg godtar kritikk av religion dersom den tar tak i hva den egentlig handler om. En kritikk av kristen etikk hadde for eksempel vært saklig og relevant. En kritikk angående "guds eksistens" er håpløst utvendig og ikke på samme banehalvdel.

 

Du diskuterer veldig på person, cuadro.

 

Hva har kristen etikk med kristendom å gjøre? Det er ikke etikk som er problemet med religion, det er religion som er problemet med religion. Dessuten har ikke etikk noe med religion å gjøre, selv om mange prøver å hevde dette.