Paranormal aktivitet. Er det sant eller er det bare tull? Kan dette regnes som et livssyn?

[Turgon]

Jeg føler bare at vi ikke har peiling på hva som er mellom himmel og jord. Det er ikke alt som kan forklares. Er også enig i at det finnes flere tusen elendige historier om paranormale aktiviteter som bare er tull. Er sikker på at det aldri kommer til å finnes et konkret bevis på paranormale aktiviteter, men jeg vil likevell tro på det.

Har du satt deg godt inn i det vi faktisk vet om det som finnes mellom himmel, jord og alle andre steder i universet? De fleste jeg hører som føler at "det finnes mer mellom himmel og jord" har generelt lite kunnskap om hva det skulle være "mer" enn.

 

Kan ikke alt forklares? Hvorfor ikke? Hvordan vet du det?

 

Hvorfor vil du gjerne tro på noe paranormalt? Er ikke den virkelige verden fantastisk nok?

[Cyberfrog]

"Klarsynthet" er symptomatisk for mangelen på religion. Dersom spirituelle følelser får ikke utløp i en religion kommer de i form av umoden tro på "paranormal aktivitet". "Jeg tror det er noe mer mellom himmel og jord" er den tåpeligste påstanden jeg kan tenke meg.

+1

Joda, mulig, men skal religionen da være "kuren"? Det er jeg ikke med på. Og er det gitt at disse "mer mellom himmel og jord"-menneskene måtte vokse opp med "spirituelle følelser", eller er dette i stor grad miljøskade?

 

På den annen side blir det også absurd å gjøre rasjonalitet eller vitenskapen til sin "gud". Vitenskap er et verktøy, ikke et livssyn. Det jeg uansett er temmelig overbevist om er at bedre undervisning om vitenskap og i særdeleshet vitenskapelig tankegang lenge før universitetsalder, bare hadde vært av det gode. Jeg var vel nær 20 år før jeg for alvor ble utsatt for vitenskapsfilosofi - det er langt bedre enn "aldri", men samtidig altfor sent.

[sondre94]

Jeg føler bare at vi ikke har peiling på hva som er mellom himmel og jord. Det er ikke alt som kan forklares. Er også enig i at det finnes flere tusen elendige historier om paranormale aktiviteter som bare er tull. Er sikker på at det aldri kommer til å finnes et konkret bevis på paranormale aktiviteter, men jeg vil likevell tro på det.

Har du satt deg godt inn i det vi faktisk vet om det som finnes mellom himmel, jord og alle andre steder i universet? De fleste jeg hører som føler at "det finnes mer mellom himmel og jord" har generelt lite kunnskap om hva det skulle være "mer" enn.

 

Kan ikke alt forklares? Hvorfor ikke? Hvordan vet du det?

 

Hvorfor vil du gjerne tro på noe paranormalt? Er ikke den virkelige verden fantastisk nok?

 

Jeg tror at vitenskap ikke kan bevise alt, enda.

[olasonn]

Jeg tror at vitenskap ikke kan bevise alt, enda.

“Science Knows It Doesn’t Know Everything… Otherwise It Would Stop.”

-Dara O’Brian

 

Men det betyr fortsatt ikke at man står fritt til å dikte opp ting.

[sondre94]

Jeg vil tro at 99% av det som handler om paranormale ting er oppdiktning.

[olasonn]

Jeg vil tro at 99% av det som handler om paranormale ting er oppdiktning.

Hvorfor ikke 100%, og hvordan bestemmer du hva som er den siste prosenten?

[ole_marius]

Hvorfor 100%? Man kan ikke bevise eller avkrefte at paranomale ting eksisterer

[8qk5xlv3]

Man kan heller ikke bekrefte eller avkrefte om du er en reptiliansk robot sendt hit for å irritere oss, Ole Marius, men det er ikke så himla sannsynlig, er det vel?

 

Poenget er at uten bevis er ingen påstand verdt noe som helst.

[ole_marius]

Det er fakta at man ikke kan bekrefte/avkrefte at paranormale hendelser eksisterer. Det er det som er selve essensen i mitt innlegg, intet mer intet mindre...

[olasonn]

Hvorfor 100%? Man kan ikke bevise eller avkrefte at paranomale ting eksisterer

Når han tror så mye som 99% ikke er ekte, hvorfor da tro på den siste prosenten? Hva er så forskjellig med den?

Og, om det ikke fins beviser for noe, hvorfor tro på det da?

[McDuck_]

Hvorfor 100%? Man kan ikke bevise eller avkrefte at paranomale ting eksisterer

Når han tror så mye som 99% ikke er ekte, hvorfor da tro på den siste prosenten? Hva er så forskjellig med den?

Og, om det ikke fins beviser for noe, hvorfor tro på det da?

 

Det er åpenbart at menneskets evne til ønsketenkning har stor utslagskraft på visse områder. Ønsker man å se noe, gjør man det. Er man i et tankesett kommer sanseinntrykkene i form av dette. Naturligvis tror de fleste på sine egne forklaringer, eller på sine egne dommer om uforklarlighet, men hele tankesystemet er håpløst banalt og inkonsistent.

Endret 4. desember 2009 av Monkybone

[pululf]

Nei, jeg tror ikke på noe som er "overnaturlig". Så lenge det ikke finnes veriferbare observasjoner av overnaturlige ting, pluss at de fleste overnaturlige ting bryter mot fysiske lover, ser jeg det ikke logisk å tro på overnaturlige ting.

 

Samme grunnen til at jeg ikke tror på monstrer under sengen min, selv om mange barn tror på det... Ren fantasi, folkens.

Endret 4. desember 2009 av pululf

[McDuck_]

Joda, mulig, men skal religionen da være "kuren"? Det er jeg ikke med på. Og er det gitt at disse "mer mellom himmel og jord"-menneskene måtte vokse opp med "spirituelle følelser", eller er dette i stor grad miljøskade?

 

Kuren på hva? Det spirituelle aspektet ved menneskets natur er mer eller mindre fundamentalt, det er ikke noe "galt" i dette; det trenger ingen "kur". Men grunnen til at det kommer i en slik håpløs form er fordi mange ikke har utviklet noen slags måte å behandle de spirituelle følelsene. De trenger absolutt ikke være en motpol til kritisk tankegang, men ofte blir det slik.

 

Det er kanskje en feil ved vårt reformerte vestlige samfunn. Det legger kanskje ikke godt nok til rette til dette aspektet. Vi har mange forskjellige, men ofte ganske snevre, perspektiver som er "gyldige" på nokså smale definisjonsområder.

Endret 4. desember 2009 av Monkybone

[McDuck_]

Det er i utgangspunktet motsigende å si at de påståtte "paranormale" fenomenene bryter med vitenskapen. Som om en fundamental barriere blir brutt, eller som om det var essensielt uforklarlig. Brøt elektronene tidligere med vitenskapen når man undersøkte dem? Åpenbart ikke, våre tidligere modeller fungerte bare ikke. Vitenskap handler om å forstå naturens prosesser, så dersom disse "paranormale" fenomene faktisk skulle ha vært aktuelle, så er det vel interessant å forstå disse fenomenenes natur?

 

Foreløpig tror jeg den eneste vitenskapen som kan ta for seg slike ting er psykologien.

Endret 4. desember 2009 av Monkybone

[Cyberfrog]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Joda, mulig, men skal religionen da være "kuren"? Det er jeg ikke med på. Og er det gitt at disse "mer mellom himmel og jord"-menneskene måtte vokse opp med "spirituelle følelser", eller er dette i stor grad miljøskade?

Kuren på hva? Det spirituelle aspektet ved menneskets natur er mer eller mindre fundamentalt, det er ikke noe "galt" i dette; det trenger ingen "kur".

Her er vi rett og slett uenige. Jeg kan i beste fall gå med på at det ser slik ut, ikke på at vi for evig og alltid vil måtte ty til suttekluter (enten det er spåkoner, guder eller noe annet). Om det ikke finnes en kur, så må avkommet vaksineres.

[McDuck_]

Her er vi rett og slett uenige. Jeg kan i beste fall gå med på at det ser slik ut, ikke på at vi for evig og alltid vil måtte ty til suttekluter (enten det er spåkoner, guder eller noe annet). Om det ikke finnes en kur, så må avkommet vaksineres.

 

Jeg ser virkelig ikke logikken. Hvorfor kaller du det en sutteklut? Spesielt er jeg interessert i hvorfor du mener dette er en passende beskrivelse.

 

Jeg mener ikke at vi nødvendigvis må ha spirituelle følelser, men det relevante er at vi faktisk har det. Man finner spor av spirituelle ritualer og uttrykk på tvers av tidligere uavhengige samfunn, så det er lett å trekke konklusjonen at spiritualitet er fundamentalt for mennesket på samme linje som mange andre følelser og former for erfaring.

Endret 5. desember 2009 av Monkybone

[Cyberfrog]

Det er også lett å trekke helt gale konklusjoner. Det er fundamentalt for mennesket å trekke gale konklusjoner men faktisk tro de er ganske så riktige, og så være passe godt fornøyd med seg selv etterpå. Vi ser det daglig på forumet.

 

(Disclaimer: Satt på spissen, unøyaktig, muligens, men neppe, 100% tullprat)

 

 

Hva "spirituelle følelser" angår så har jeg enn så lenge sagt det jeg ønsker å si.

[McDuck_]

Det er også lett å trekke helt gale konklusjoner. Det er fundamentalt for mennesket å trekke gale konklusjoner men faktisk tro de er ganske så riktige, og så være passe godt fornøyd med seg selv etterpå. Vi ser det daglig på forumet.

 

(Disclaimer: Satt på spissen, unøyaktig, muligens, men neppe, 100% tullprat)

 

 

Hva "spirituelle følelser" angår så har jeg enn så lenge sagt det jeg ønsker å si.

 

Du har jo ikke svart spørsmålet mitt. Uansett så bunner misforståelsen i at du korrellerer spiritualitet med anti-vitenskap. At du karakteriserer spiritualitet i seg selv som en "sutteklut" fører meg til å tro at du ikke helt vet hva du snakker om.

 

Det er forøvrig ingen gal konklusjon jeg har trukket. Det er gjort vitenskapelige undersøkelser på om religion og spiritualitet er fundamentalt for mennesket: http://en.wikipedia.org/wiki/God_gene

 

Spiritualitet er aktuelt. Millioner av mennesker opplever sterke religiøse følelser. At dette kan komme i former som er inkonsistent med vitenskapen er synd, men det kan ikke som helhet karakteriseres med hensyn på dette. I alle tilfeller må man ta hensyn til konteksten, og ikke tolke ting basert på andre premisser.

Endret 5. desember 2009 av Monkybone

[Cyberfrog]

Mer skråsikkerhet, ispedd litt av den sedvanlige relativismen. Greit nok. Men jeg gidder ikke "snakke-forbi-hverandre"-diskusjoner.

[McDuck_]

Mer skråsikkerhet, ispedd litt av den sedvanlige relativismen. Greit nok. Men jeg gidder ikke "snakke-forbi-hverandre"-diskusjoner.

 

Det er nettopp denne forbisnakkingen jeg ønsker å påpeke. Den er enhver debatts forbannelse.

 

Skråsikkerhet?

Endret 5. desember 2009 av Monkybone