Når krysser det grensen til spiseforstyrrelse?

[ciderstorm]

Det føles litt kleint ut for meg å skrive et foruminnlegg om dette her, men vil man ha svar, så vil man ha svar. Jeg er en 19 år gammel jente som i ca. fire år har hatt et litt turbulent forhold til kropp og mat. For øyeblikket går jeg på folkehøgskole, og all maten man får servert her igjen har vekket til live et kostholdsmønster jeg ikke har fulgt hyppig på en god stund.

 

De siste ukene har jeg kommet inn i et mønster hvor jeg "kvitter meg" med maten etter de fleste varme måltider, da jeg spiser så mye at jeg føler meg overmett og grunnet dette blir bekymret for vektøkning. Løsningen da blir å gå på badet og blir kvitt maten. Det høres kanskje ut som en unormal måte å korrigere matinntak, men jeg føler i grunn ikke at det er et problem, eller at det plager meg på noen nevneverdig måte. Etter å ha lest litt rundt på nettet, føler jeg heller ikke at jeg faller innenfor mange av sykdomstegnene man finner på f.eks. bulimia nervosa. Ikke handler jeg inn mat til store etegilder, ikke har jeg problemer med å spise blant andre. Jeg spiser ikke noe mer enn dobbel porsjon når jeg spiser, og "kvitter meg" heller ikke med mat mer enn max. to ganger om dagen. Noen ganger skjer det ikke på dager.

 

Jeg er nok ganske analytisk og kynisk når det gjelder sykdom og diagnostisering, spesielt etter å ha opplevd mennesker som har mast på seg diagnoser kun for å få oppmerksomhet. (Og vil derfor ikke påberope meg å være syk eller noe i de baner uten grunn.) Derfor tenkte jeg at det var greit å spørre litt rundt først, som på dette forumet. Når det ikke plager meg annet enn litt halsvondt, er det da noe å mase om hjelp om? Og hvis det er noen som synes at det kan være et alternativ å undersøke hvor vidt jeg burde fjerne denne vanen, hvor skal jeg henvende meg? (Har liten mulighet til å kontakte fastlege da jeg er folkehøgskolestudent på andre siden av landet.)

 

På forhånd takk for svar og respons.

[Hugo_Hardnuts]

Ut fra det du skriver tenker jeg at det nok kunne være nyttig for deg å få litt hjelp. Som du selv sier, så faller du nok utenfor det man definerer som typisk bulimia nervosa, og bra er det, men det du beskriver vitner også om at mange av tegnene er der. Det finnes noe som man kaller for atypisk bulimia nervosa (også kalt normalvekstbulimi) som man benytter i tilfellene der man ikke ser undervekt eller syklig opptatthet ved vekt, eller hvor andre av kriteriene for vanlig bulimi mangler.

 

Uten å kjenne situasjonen din godt, ser det for meg ut som at det er litt her du ligger. Selvom du skriver at du ikke plages i særlig stor grad av det her, så tenker jeg at det måtte være veldig mye bedre å ikke ha det sånn. Det kan ikke være noen god følelse hverken å oppleve å overspise og "miste kontrollen" på den måten, og heller ikke skyldfølelsen i etterkant. Jeg tenker også at selvom problemet ikke er særlig stort nå, så er det en god idé å ta tak i det mens det fortsatt er lite. Jeg sier ikke at du nødvendigvis kommer til å bli værre, men man vet noe om risiko og at jo tidligere man får hjelp med et problem, jo letterer er det å gjøre noe med det. Og om ikke annet, så utgjør det å kaste opp så regelmessig som du gjør en ganske stor belastning for kroppen. Du forstyrrer elektrolyttbalansen og risikerer å påføre spiserøret, munnhulen og ikke minst tennene dine etseskader i lengden. Jeg har selv hatt ei venninne som led av bulimia, og man så det altså godt på tennene hennes etter ganske kort tid.

 

Det var mine 2 cents ut fra innlegget ditt. Nå er det på ingen måte sånn at du forplikter deg til noe dersom du velger å oppsøke hjelp. Det går an å snakke med noen, så får du mer greie på hva de kan tilby deg. Du kan feks oppsøke et ungdomskontor i nærheten. Disse skal finnes i alle kommuner.

Endret 3. desember 2009 av Hugo_Hardnuts

[Timeo]

Når noe blir en "forstyrrelse" er vel når det på en eller annen måte går ut over det daglige livet på en negativ måte.

 

Etter mitt syn, så har du et forstyrret forhold til mat, siden jeg selv liker å la være å spy etter å ha spist. Og selv om det ikke føles som noe negativt for deg selv, så går det jo f.eks. ut over tenner å hele tiden bli utsatt for magesyre. Og selv om denne "uvanen" ikke føles som noe problem nå, så kan det utvikle seg til et problem senere, f.eks. ved at du ikke klarer å slutte å gjøre dette, eller at det utvikler seg og du får vektproblemer i den ene eller andre retningen, og helseproblemer på en eller annen måte. Så vil absolutt anbefalle å nevne det til helsesøster eller fastlege eller lignende og be om råd. Eller hvis du klarer det selv - å snu om på spisemønsteret på en sånn måte at du ikke trenger å kaste opp.

 

Når det gjelder diagnoser, så er jo ikke dette noe du bør ta hånd om selv, men overlate til de som har utdanning til å vite hva slags diagnose som passer. Selv om du mener at det er en type diagnose som ikke passer på deg, eller hvis du mener at du ikke har en "klassisk utgave" av denne diagnosen, så kan det likevel hende at du får eller ikke får en eller annen diagnose pga dette, og behandling deretter.