savner eksen min sykt, men har ny dame... :(

[Gjest Gjest]

skal prøve å gjøre en lang historie kort.

 

jeg var veldig deprimert en periode i livet mitt, hadde flytta til et nytt sted og akkurat blitt ferdig med et forhold der jeg ble dolka i ryggen flere ganger. I denne perioden brukte jeg rusmidler for å flykte unna tankene og det varte en stund. Så møter jeg en jente som sakte men sikkert ble en del av hverdagen. Fikk følelser for hun og hun for meg. Vi ble samboere og bodde sammen i 2 år. Jeg sluttet helt med rus og hadde det veldig bra. Etter hvert føltes som at hun holdt meg tilbake fra å komme videre i livet mtp. karriere og at jeg ville oppleve mer, siden jeg fortsatt var ganske ung. Det endte med at jeg slo opp og flytta grunnet jobb. Hun stolte mer på meg enn noen annen og det er en av de tyngste avgjørelsene jeg noen gang har gjort. Følte at jeg gjorde det for meg selv og brukte litt som unnskyldning for meg selv at det ikke var riktig å fortsette forholdet når jeg følte det sånn.

 

Jeg kunne inkludert hun i mine videre planer, men gjorde det ikke. Begynte å feste litt igjen og møte en del jenter, men så også eksen min med jevne mellomrom. Hun hadde problemer med å komme over meg, men jeg anså meg som ferdig med hun.

 

Jeg måtte til slutt ta en prat med hun og sa at det kanskje var best at vi brøt kontakten så det skulle bli lettere for hun å komme videre og kanskje møte noen som kan gjøre hun glad. Vi brøt kontakten og etter en stund fikk jeg "fast følge" og det utvikla seg til å bli litt seriøst. I det siste har jeg tenkt mer og mer min tidligere samboer og tatt opp kontakten igjen da jeg vil høre hvordan det går med hun.

 

Hun har det bra og flørter litt med en kar som virker litt , hva skal jeg si.... han er på avrusning nå og jeg tror ikke han er noe bra for hun da hun har slitt litt også. Hun er verdens snilleste jente i verden og det er absolutt ikke noe vondt i hun i det hele tatt. Hun har heller aldri svikta meg og alltid vært verdens beste. Jeg har spurt om de er sammen men hun sier at de ikke er det. Jeg har fortalt at jeg savner hun, men ikke noe mer enn det. Hun sier at hun trodde det var sånn her jeg ville ha det mtp. praten vi hadde hatt tidligere.

 

Jeg sliter litt med å være konsekvent med hun, og det er ikke riktig i det hele tatt. Ikke rettferdig ovenfor en så snill person.

 

Jeg blir lei meg når jeg ser ting som minner om hun og jeg skal ned til hun og hente noen saker som har ligget der siden vi var sammen, (ca 2 år siden vi brøt). Jeg var der for to uker siden og hjalp hun å rydde kjellern for å skille hva som er hennes og hva som er mitt. Det er disse tingene som skal hentes nå.

 

Når jeg skulle dra ble hun med meg til der jeg bor for å ta bussen til han typen derfra. Når vi kom dit begynte hun å gråte og sa at hun bare gjorde det for å ha turen med meg tilbake. Jeg ble helt knust, men viste det ikke og fulgte hun til bussen.

 

Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre. jeg har ikke fortalt noe av dette til hun jeg har følge med nå, men som jeg ikke anser som så seriøst.

 

Vet ikke hva jeg vil fram til med denne tråden, men jeg måtte tømt hodet litt. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg følge hjertet nå blir det å prøve å få til noe med hun igjen, men hvis jeg ombestemmer meg har jeg liksom ødelagt for hun igjen. Jeg unner hun absolutt alt godt og vil at hun skal ha det bra. Det beste for hun hadde nok vært om vi ble sammen igjen, men hvis det skjærer seg vil det gjøre mye mer skade enn godt.

 

hva skal jeg gjøre? jeg har lyst til å slutte kontakten med alle jenter innemellom, da blir det ikke noe av dette her, men jeg savner hun så sykt nå

[tuty-fruity]

uff for en kjip situasjon du er i! hva med bare å fortelle henne alt hva du føler så tar dere det derfra, men ikke gjor det om du tror det blir som det er nå! savner du henne virkelig eller savner du tanken på henne? savner du at hun bare skal være din og ingen andre sin eller elsker du henne virkelig? det er noe du må tenke over og hva enn du finner ut av blir sikkert den beste avgjørelsen.. Bare tenk godt gjennom det der.. finn ut hva du virkelig føler før du sier noe som helst

[st162]

Etter hvert føltes som at hun holdt meg tilbake fra å komme videre i livet mtp. karriere og at jeg ville oppleve mer, siden jeg fortsatt var ganske ung

 

Var det noe aldersforskjell mellom dere?

Nå er det vanskelig for meg å komme med noe her... men hvis jeg var deg ville jeg så absolutt prøve å få det til å fungere med henne.

 

Jeg ville iallefall snakka med henne og lufta tankene mine for henne.

 

Det er jo tydelig at dere føler et eller annet for hverandre, men det er jo ikke lett å forutse hva fremtiden bringer heller. Og hva med jenta du har nå? :S

 

På meg så kan det virke som om at du er litt engstelig for å binde deg... ?

[StianGH]

Spør henne, "vil du prøve igjen?". Og ikke noe mer.

 

Så baserer du handligene dine fremover på svaret.

[Gjest Gjest]

hun er et år yngre enn meg. 24 og 23 nå. Ja jeg kan snakke med hun, og hun har alltid stilt opp for meg når jeg har hatt det tungt. Etter bruddet også. Hun er verdens letteste å snakke for meg og jeg følger meg garantert bedre etter en time på telefonen med hun, men jeg føler at selv om hun er den jeg fortsatt stoler mest på av alle, så er ikke disse temaene noe jeg vil lufte for hun før jeg er 100% sikker da jeg bare lager forventninger som jeg kanskje ikke kommer til å innfri.

 

Ja jeg er pissredd for å binde meg, vet ikke hvorfor, blir veldig fort klaustrofobisk i forhold og skyver generelt unna folk som kommer for tett innpå meg. Jeg har veldig dårlig samvittighet for det, men det er ikke noe lett å snakke med folk om. Jeg tror jeg er mest redd for at andre skal bli avhengige av meg for at jeg kanskje svikter dem senere. Før jeg kan i det hele tatt vurdere å tulle med hodet hennes må jeg ta et oppgjør med meg selv og vite 110% sikkert hva jeg vil, men det vet jeg ikke om noen gang klarer. Jeg ønsker alltid ha en plan b (og ofte c, d, e osv) og en utvei om ting skal skjære seg i alle sammenhenger. I forhold føler jeg at jeg ikke har noen plan b da det jeg frykter mest er at å såre de jeg er glad i, og da er det ikke noe hjelp i å sette seg i bilen og flykte et annet sted.

 

Jeg har tenkt på dette siden jeg postet tråden men kommer egentlig ikke noe videre....

[Blårens]

Ja men du kan jo bynne med å innse at hun du roter med kan du egentlig bare droppe

[Gjest Gjest]

Ja jeg har egentlig bestemt meg for det nå, er ikke noe vits å gjøre denne historien like vanskelig...

[Ideal]

Høres mest ut som en typisk "ånei, ex dama har fått ny type - NÅ må jeg HA henne!" greie.

[Gjest Gjest]

Har du i det hele tatt lest det jeg skrev? Nei jeg MÅ ikke ha hun NÅ. Jeg prøver å gå i meg selv før i det hele tatt vurderer å lufte tankene mine for hun.

 

Hun har ikke ny type. Savnet henne veldig til tider helt siden bruddet men prøvd å komme over det ved å date andre. Jeg lagde ikke denne tråden for å rettferdigjøre noen handlinger for meg selv, jeg skrev det bare for å få ned tankene og prøve å få litt oversikt. Hadde jeg klart å bestemme meg for hva jeg vil hadde nok et forhold vært best for begge, men når jeg er ubeslutsom kan det gå ille ut over henne noe jeg absolutt ikke ønsker. Så da sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre. Andre jenter blir mer og mer uinteressante....

[Itspersonal]

Har du i det hele tatt lest det jeg skrev? Nei jeg MÅ ikke ha hun NÅ. Jeg prøver å gå i meg selv før i det hele tatt vurderer å lufte tankene mine for hun.

 

Hun har ikke ny type. Savnet henne veldig til tider helt siden bruddet men prøvd å komme over det ved å date andre. Jeg lagde ikke denne tråden for å rettferdigjøre noen handlinger for meg selv, jeg skrev det bare for å få ned tankene og prøve å få litt oversikt. Hadde jeg klart å bestemme meg for hva jeg vil hadde nok et forhold vært best for begge, men når jeg er ubeslutsom kan det gå ille ut over henne noe jeg absolutt ikke ønsker. Så da sitter jeg her og vet ikke hva jeg skal gjøre. Andre jenter blir mer og mer uinteressante....

 

Ser ut som luftingen av tankene dine fungerer

Det virker ut som du selv vet hvem som er best for deg. Det at hun kjenner deg godt, og at hun har holdt sammen med deg gjennom tykt og tynt viser jo at dere har noe sammen som mange bare kan drømme om.

Du må bare innse at livet kan ikke leves hvis du skal gå rundt å tenke på alle de fæle tingene som kan skje, men at du må fokusere på det positive.

Det at du følte hun holdt deg igjen, kan godt være sannheten. Ikke det at jeg mener nødvendigvis at dette var bevisst, men er du i et forhold er det alltid hensyn og koprimisser som må bli inngått. Du må veie opp hva som er viktigst for deg, leve alene og komprimisstløst eller med en person som du må ta hensyn til.

Jeg for min del tror at å ha en nær person som vet det meste om deg, vil bare gjøre de gode stundene bedre, og de dårligere tidene lettere. Alt er lettere når man er to om det.

Å fortelle henne sannheten om hvordan du føler, og hva du tviler på er vel en god start for begge to vil jeg tro.

Endret 3. desember 2009 av itspersonal

[T.O.E]

It's called L-O-V-E. For meg virker det som den eneste måten du kan få peace in mind er å bli sammen med hun igjen. Kjør på, hun er gal etter deg. Kjør på, du er gal etter henne.

[Gjest Gjest]

Satt og bladde gjennom gamle tråder.

Falt for denne. Hvordan har det gått videre her da?