Tips til å få dama til å slanke seg

[Gjest Gjest]

Sei det at desto tynnere ho blir over baken, desto lengre kjem du inn i doggy style

[nerval]

Finn frem en av hennes gamle bukser (Som passet den gang hun var tynn) og spør henne om hun kan ta den på seg fordi du synes hun ser så utrolig sexy ut i dem. Når hun prøver å ta på seg buksa og sier "Oi! Den passer ikke lengere" så kan du si "Hvorfor ikke?". Da bør det gå opp et lys for henne.

 

Edit: Og du sparer deg for det pinlige spørsmålet "Har du lagt på deg?"

 

Tror nok ærlighet lønner seg fremfor åpenlys hinting.. Viser ihvertfall at man har litt baller, og ikke bare pyser rundt sannheten.. Jeg hadde ihvertfall foretrukket ærlighet fremfor slikt spill..

[Wooho]

For det første synes jeg du er en skikkelig dust som er så opptatt av vekta hennes.. Du kan vel ikke elske henne noe mindre om hun har blitt litt større.. tenk når/om dere får barn og hun legger på seg 30 kg.. Uansett synes jeg heller du bør fokusere på hva DERE bør gjøre for å leve sunnere, og ikke hva du skal gjøre for å få henne til å gå ned i vekt.. Det er ofte slik i forhold at man legger på seg, så finn heller ut av hva dere kan gjøre sammen.

 

Litt kjipt da hvis hun veier 10 kg mer enn trådstarter noe han indikerte i en tidligere post. Vet at det finnes en haug med par der dama veier mer en mannen mye mer, men that`s not right:S

[Ravadin]

Meh.

 

Har vært i andre situasjonen. I løpet av 7 år forandrer kroppen seg litt og man går både opp og ned. Nå husker jeg ærlig talt ikke om det var han eller jeg som foreslo det første gang jeg pakket på meg endel kilo for mye, men vi begynte å snakke om å trene sammen. Han foreslo spinning som en artig treningsform han trodde jeg ville like og advarte om at det kan være litt tøft med intervaller og slikt men at det funker bra for å komme i form og deretter gå videre på annen trening.

 

Avgårde bar det (noen uker senere) og vi begynte å trene sammen. Hadde det gøy og kjente formen komme tilbake og gleden av å bli litt fastere og komme meg inn i de smalere buksene mine igjen gjorde at jeg begynte å spise sunnere også.

 

Jeg skal ikke lyve å si det har holdt helt til nå, hadde en ny sprekk også. Men. Det er lov å foreslå noe annet enn "slank deg."

 

Dessuten, legger hun på seg og småspiser og det ikke er vanlig for henne så kan det være at det er noe galt, at hun er deprimert eller bekymret for noe og det kan balle på seg. Jeg ville vel kanskje heller valgt den ruten først, spør om noe er i veien, si du merker hun er litt mindre aktiv enn før og si du er bekymret. Får du "du synes jeg er feit du!" kastet i trynet så si bare rolig "Nei det synes jeg ikke. Men du har blitt rundere da." - for tro du meg - hun oppdaget det lubne før du gjorde. Så kan du heller, dersom ingenting er galt og hun ikke helt vet hvorfor, foreslå å gjøre noe sammen. Som å trene. Slippe løs litt endorfiner med en eller annen sport sammen, også reise hjem og brenne litt mer kalorier der.

 

Og be henne slanke seg er tilnærmet frekt såfremt hun ikke har usunn BMI (sykelig) om du spør meg, og det er ikke sikkert hun dumper deg for det, men det kommer til å såre henne så mye at du er ikke mye til mann om du gjør det.

[Dorian Gray]

"Nei det synes jeg ikke. Men du har blitt rundere da."

 

Hah. Det går nok bra.

[Belli]

en ting er om trådstarter sier dette fordi han er bekymra for helsen til kjæresten sin. Det er en helt annen ting når dette er et problem for han fordi "det er kjipt å ha en usexy kjæreste".

 

Du sier du ikke vil si noe fordi du er "redd hun vil misforstå og at det blir et jævla bråk" : hva er det å misforstå her om jeg tør spørre? Du er ganske klar i din sak, du tenner ikke på lubne damer, og du vil nå karakterisere dama di som lubben + "det er kjipt å ha en usexy kjæreste". Mitt råd er: si det som du har sagt det her.

Ja, det vil nok bli et jævla bråk, og ja hun vil sikkert bli såra. Men da vet hun i det minste hva du ønsker av en kjæreste og da kan hun ta beslutningen om hun virkelig vil være i et sånt forhold. Kanskje blir hun forbanna og forlater deg pga din overfladiske tenkemåte, kanskje vil hun være takknemlig for din ærlighet om hva slags forhold du vil ha og vil gjøre det samme for deg den dagen du har blitt en tjukk sofagris.

 

I mine øyne virker du som en gutt jeg håper aldri kommer i nærheten av mine venninner.

[CAT-scan]

Jeg synes det er utrolig morsomt at folk klarer å fullstendig dele mellom fysikalitet og mentalitet. Og særlig moralsk.

 

Det er jo ikke slik det fungerer.

 

Det fysiske er en del av helheten til en person, enten folk vil det eller ei.

 

Dette minner sterkt om den eldgamle misforståelsen om de to adskilte enhetene «fornuft» og «følelser». Abstrakte begreper kreert av mennesker ene og alene fordi det er enklere å forholde seg til verden på denne måten. Slik er det også med å være «overfladisk».

 

Selvfølgelig kan trådstarter ha ordlagt seg uheldig (særlig i henhold til rådende normer), men det er likevel slik at om man faktisk er litt ærlig med seg selv, så kan man ikke begynne med negative karakteristikker om folk som misliker at partneren har forandret seg bare fordi forandringen tilfeldigvis gjør at vedkommende nå befinner seg innad i en gruppering som får utrolig mye gratis fra det øvrige samfunn. Hva om forandringen hadde vært en annen, hadde det ikke i praksis vært et akkurat like stor problem, moralsk sett? Hva er den moralske forskjellen på en mental transformasjon og en fysisk transformasjon, om man undersøker hvor mye innsats det skal til fra individet for å gjennomgå transformasjonen?

 

Spørsmålet bør heller være: er det moralsk forkastelig å forandre sitt syn på et annet menneske på grunnlag av at det i seg selv forandrer seg?