Mor som går helt av skaftet

[RainbowLady]

Hei,

 

Det har seg sånn at jeg har en mor som har et ganske høyt temperament, og er skikkelig sint når hun først hisser seg opp over noe hjelper det ikke å prøve å snakke fornuft med henne. For et par minutter siden hørte jeg en del skriking oppenifra, hun og min bror på 12 år kranglet. Jeg tenkte hun bare kjeftet litt på ham, men så hørte jeg at ting begynte å løpe ut av kontroll. Jeg løp opp, og da fant jeg den ene henne med den ene hånden rivende i min brors hår, og den andre rev i han. Jeg ba henne roe seg ned, å da slapp hun han, mens min bror tok ett par steg tilbake. Hun fortsatte å skrike på ham, mens jeg ba henne om å roe seg ned. Da vendte hun seg til meg, og begynte hyle om at nå hadde hun gitt ham så og så mange sjanser til å ta med seg leksene sine hjem osv. og at hun hadde fått nok. Jeg er like høy som henne, og en hvertfall litt kraftigere og sterkere enn henne, så jeg var aldri redd for at hun skulle gjøre noe voldelig med meg, eller at jeg skulle ha problemer med å forsvare meg i så tilfelle.

 

Hun trakk seg vekk fra min bror, og jeg ble værende oppe ett minutt eller to for å forsikre meg om at hun ikke fant på noe nytt. Så gikk jeg ned igjen i kjelleren hvor jeg bor. Snarlig etter kom hun ned, tydeligvis for å krangle, og jeg fortalte henne rolig at det å angripe en 12 år gammel gutt ikke var greit, og at jeg ikke brydde meg om hvor sint hun var. Hun var opphisset, men jeg merket at hun var roligere enn tidligere, så jeg bare snakket rolig å bet ikke på hennes forsøk om å skaffe seg en konfrontasjon. Hun hevdet at hun hadde prøvd å kjefte på ham i en måned, men allikevel gadd han ikke gjøre leksene, hun hadde tatt fra ham PC'en osv. Jeg burde også holde godt kjeft, for jeg var ikke noe snill med ham selv. Hun var med andre ord ganske defensiv, så jeg tror hun skjønte at hun kanskje gikk for langt.

 

Hun er oppe med min bror igjen nå, men det høres ikke like ille ut som det var i sted, så jeg har ikke gått opp igjen. Min far er på jobb og er ikke hjemme på en liten stund, og jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Hun har hatt enkelte voldelige tendenser før, men sånn som ting er nå er jeg bekymret for min bror dersom hun ikke roer seg. Men om jeg går opp igjen blir hun bare sintere, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

[HeatSeeKinG]

wow, imponert over måten du taklet situasjonen på

[RainbowLady]

wow, imponert over måten du taklet situasjonen på

 

Hvis du tror jeg sitter og troller, så får du bare gjøre det.

[HValder]

Korleis er faren din? Kan du snakke med han om det?

[RainbowLady]

Han kom hjem for rundt 15 minutter siden. Han er en ganske rolig kar, og pleier å gripe inn i de få tilfellene der hun hisser seg opp. Men han jobber som oftest til 4-5-tiden, og jeg har hittil ikke grepet inn slik jeg gjorde i sted heller, fordi hun ytterst sjelden har gått så langt. Forventer igrunn ikke noe superråd herifra, heller, men var greit å få skrevet det ned, hvertfall.

[care1337]

Heisann.

 

Bra at du bryr deg om broren din. Siden han er såpass ung, og du virker litt eldre (hvor gammel er du egentlig?) - Så nytter det ikke bare å avvente situasjonen og dra det ut. Det gjør ofte vondt bare vondere.

 

Man bør være litt forsiktig med å leke helt her. Men det er klart at fysisk vold, som å rive i håret, slå og dra i armer og bein kan oppleves ganske traumatisk for små barn. Dette kan i verstefall ødelegge ganske mye for oppveksten.

 

Har du god kontakt med broren din, kan du prøve å snakke litt med ham om det?

 

Trenger du rådgivning og hjelp. Uten at du vil gå så langt som å kontakte barnevernet. Kan du kontakte Familievernkontoret i den kommunen du er i. http://tinyurl.com/yfbus9u

 

Du kan også ringe barnevernet og gi en bekymringsmelding. Du kan si at du ønsker å være anonym. Dette kan skje uansett, utifra det boren din forteller på skolen og i det hele tatt. Så ingen kan vite at det kommer fra deg. Med mindre du holder maska på.

 

Det ER litt spesielt å kontakte slike etater, og få andre utenforstående inn i en alvorlig familiesituasjon. Dette er noe de færreste ønsker. Men det kan hjelpe. Forhåpenligvis vil moren din forstå at du har et atferdsproblem, som hun kan få hjelp til. Jeg tror nok moren din sliter med en del ting, som hu kanskje ikke deler med alle andre. (Skal være forsiktig med å påstå ting her... men ofte når man er utagerende aggresiv, er det av personlige grunner.)

 

En ting du BØR gi til lillebroren din, er krisetelefonen for barn i voldssituasjoner. 116 111. Slik at han kan ringe, hvis det skulle vli skikkelig alvorlig. Uten at du eller din far er tilstede. Dette kan kanskje virke litt dramatisk ut. Men, her er det best å være føre var. Les mer: http://www.116111.no/

 

Good luck!