Jeg har en kamerat som sliter!

[Gjest Guest_usikker_*]

Hei! Jeg har en kamerat som sliter noe skikkelig med livet for tiden..

 

Han har nå fått et brev fra lånekassen som sier at han ikke får lån eller stipend, og at han må klare over 20 studiepoeng før han igjen kan få bevilget støtte fra staten. Han har gått skole nå i 2.5 år, og nesten ikke klart et eneste fag, hovedsaklig grunnet mangel på å gjøre skolearbeid. Han vel hele tiden hatt en trang for dataverdenen, men world of warcraft slukten han skikkelig. når jeg spør han, så sier han at wow er bare et prokrastinasjonssymptom på sin tilværelse.. bare en reaksjon på en "fortapt" hverdag..

 

Han sier selv at han har en slags depresjon, og er ganske apatisk av seg. jeg har prøvd så godt jeg kan å få han til å se lyst på livet, og ta små steg for å bedre hverdagen. han har faktisk sluttet med wow, og gått til psyk rådgiver igjennom skolen..

 

nå må han jo snarest gå til nav, og når jeg prøver å få han til å søke på jobb, så sier han at han heller vi dø enn å jobbe på gamlehjem eller på 7eleven(fordi det er bare ikke han). han sier at han håper det finnes piller som hjelper på sin sinnstilstand.. og det tviler jeg på, da piller bare gjør man "sløv" ? ikke glad?

 

uansett.. hva kan jeg gjøre? jeg maser, kjefter og lokker han.. ikke noe virker.

[jonnor]

Ofte er et av de underliggende problemene manglende følelse av mestring. Man føler ikke at man mestrer ting (skole, jobb, sosialt), så man lar heller bare være istedet for å prøve (apati). Noe som leder inn i en destruktiv spiral fordi man da blir enda dårligere på nevnte ting.

Er det noen ting han er god på? Noe han liker å drive med (som er nyttig)? Å fokusere mer på de tingene kan kanskje hjelpe på å få tilbake nevnte mestringsfølelse.

 

Når han sier at "7eleven ikke er han", hva er det som er han? Hva kunne han tenke seg å jobbe med/gjøre i livet? Hva er drømmen? Det kan være viktig å ha et mål, noe å jobbe mot.

 

Det er mulig det finnes medisinering som kan hjelpe han, men det finnes definitivt ikke noe som kan løse alle problemene hans magisk. Han må ta seriøst tak i seg selv hvis ting skal bli bedre.

[Isbilen]

Det er ikke som du tror at man blir sløv av piller. SSRI-preparater, som man gjerne får i dag, er ikke det minste sløvende. Det de kan gjøre, er å flate ut følelseregisteret en smule, men det trenger ikke bety verre ting enn at dalene blir grunnere og lettere å komme seg ut av. Noen har bedre effekt enn andre, men det kan være verdt et forsøk. Synes ikke du bør motarbeide ham hvis han har lyst til å prøve medisiner. Uansett er det også klart at antidepressiva ikke er noen vidunderkur. Man må bidra selv også. Det pillene kan gjøre er å hjelpe en med å stable seg på beina. Tror det er bedre å jobbe på 7-11 enn å ikke gjøre noe.

[StianGH]

Det er hjertevarmende å lese om din innsats ovenfor en kamerat. Ekte kameratskap, må jeg si!

 

Jeg kan tenke meg at flere vil svare på denne posten i avsky og komme med stramme ord om kameraten din. Jeg har opplevd akkurat det samme som deg og driver fremdeles med å redde ut gjenværende av kameratgjengen. Dette er en skikkelig vanskelig situasjon og jeg er sikker på at du ikke kommer til å like min "beste" løsning.

 

Ang. depresjonen er det jo bra at han har fått hjelp. Det viser at han ikke er en fastlåst jævel som mange her sikkert tenker. Jeg ville prøvd å kurere depresjonen ikke med piller, men med sosialt samvær og genuin interesse i han som person - noe du tydligvis utviser. Så prøv heller å dele gode tider med han i stedet for å "mase, kjefte og lokke". Biljard på nærmeste pub!

 

Om skolegangen kan det kanskje være på tide å virkelig utforske interessene hans i stedet for å se til samfunnet for svaret på hvilken utdanning man bør ta. Hadde gutten vært virkelig interessert for noe kan du være sikker på at han hadde gjort leksene sine.

 

Min "beste" løsning er å ta kontakt med familien hans. Snakk med moren og faren (gjerne hver for seg - da slipper du å føle deg som en anklager) hans og si at du bekymrer deg, at det må tas tak, men at du ikke vil bli nevnt i noen diskusjon. Fortell dem kanskje litt om hva du vet, som dem ikke vet, slik at de får litt innsikt og ikke bare går å kjefter og smeller - det fungerer vertfall ikke. Med dette lener jeg meg svett og nervøs tilbake og venter på å bli slaktet og anklaget for å være en dolker, sviker og dårlig venn.

 

Annet enn dette kan du jo kanskje få fyren med på noe dere deler sammen. Dans? Datakurs? Konserter? Mekke biler? Sjekke damer? Fotografering med påfølgende redigering i PS? Musikk i hvilken som helst form? Planlegg en tur til en festival til sommeren. Start et slags prosjekt med han, noe som dere begge synes er kjempekjekt!