Lampen Skrevet 30. november 2009 Rapporter Del Skrevet 30. november 2009 Har verbene skjære og bære fått svak bøyning? Lenke til kommentar
Glutexo Skrevet 30. november 2009 Rapporter Del Skrevet 30. november 2009 (endret) I noen dialekter skal de ha svak bøyning. Det er heldigvis ikke lov å skrive dem med svak bøyning. Viss det er sånn at svak bøyning sprer seg er det noe vi bør stanse. Det er bare de som har dialekter hvor det har pleid å være svak bøyning som burde få lov til å bøye det svakt. Viss dialektene hvor man bøyer det svakt er såpass store at det har stor påvirkningskraft på andre dialekter bør man kunne prøve å tvinge igjennom sterk bøyning i disse også. Dialekter som er til for stor skade på språket kan man utrydde heilt. Det er bedre at en søppeldialekt (bergensk) dør ut enn at denne søppeldialekten utrydder hundre andre dialekter. Jeg hater hvordan folk går så hardt inn for å ødelegge språket. Jeg trur ikke det er sånn når det gjelder engelsk. På engelske forum ser jeg ofte at folk plukker på andres skrivefeil. Endret 30. november 2009 av Glutexo Lenke til kommentar
Thend Skrevet 1. desember 2009 Rapporter Del Skrevet 1. desember 2009 (endret) Sterke verb har fått svakt bøyningsmønster siden før vikingtida. Og sånn kommer det til å fortsette. Viss dialektene hvor man bøyer det svakt er såpass store at det har stor påvirkningskraft på andre dialekter bør man kunne prøve å tvinge igjennom sterk bøyning i disse også. Dialekter som er til for stor skade på språket kan man utrydde heilt. Det er bedre at en søppeldialekt (bergensk) dør ut enn at denne søppeldialekten utrydder hundre andre dialekter. Wow. Man kan ikke tvinge "dialekter" til å forandre seg i den retning man (les: du) vil. Svak bøyning er ikke til skade for språket på noen som helst måte, det eneste det gjør er å bryte litt med rettskrivningsnormer. Endret 1. desember 2009 av Thend Lenke til kommentar
Askeflink Skrevet 1. desember 2009 Rapporter Del Skrevet 1. desember 2009 (endret) I noen dialekter skal de ha svak bøyning. Det er heldigvis ikke lov å skrive dem med svak bøyning. Viss det er sånn at svak bøyning sprer seg er det noe vi bør stanse. Det er bare de som har dialekter hvor det har pleid å være svak bøyning som burde få lov til å bøye det svakt. Viss dialektene hvor man bøyer det svakt er såpass store at det har stor påvirkningskraft på andre dialekter bør man kunne prøve å tvinge igjennom sterk bøyning i disse også. Dialekter som er til for stor skade på språket kan man utrydde heilt. Det er bedre at en søppeldialekt (bergensk) dør ut enn at denne søppeldialekten utrydder hundre andre dialekter. Jeg hater hvordan folk går så hardt inn for å ødelegge språket. Jeg trur ikke det er sånn når det gjelder engelsk. På engelske forum ser jeg ofte at folk plukker på andres skrivefeil. No trur eg du har missforstått språket litt. Eg skjønner ikkje hossen du kan snakke om å redde dialekter og samstundes utrydja bergensmålet? Bergensmålet er då inga dårlegare dialekt enn andre.. Men eg trur ikkje det er dialekter som smitter, men heller berre ei generell språkendring. Det er lett å seia skjært og det høyres riktig ut, akkurat som at det er lett å seia SH-ljod for KJ. Språkendringer skjer og har alltid skjedd, så ingen vits å overreagere. Endret 1. desember 2009 av Oskeladden Lenke til kommentar
9E2 Skrevet 1. desember 2009 Rapporter Del Skrevet 1. desember 2009 (endret) Det hender at sterke verb vert omgjorde til veike verb, men det er berre nokre få kvart århundre og det kan sjå ut som at «bera» og «skjera» held på å få veik bøying no. Samstundes er det nokre veike verb som vert sterke. Ta til dømes «skriva» - eit ord som kjem frå latin gjennom norrønt. I norrønt (og enno i islandsk) hadde det veik bøying, men har no fått sterk bøying (å skriva - skriv[er] - skreiv - skrivi/-e). I bokmål har vi verbet «tvinge - tvinger - tvang - tvunget» - det har altså sterk bøying. På gamalnorsk og nynorsk bøyest det veikt «tvinga - tvingar - tvinga - tvinga» (norr. þvinga). Dansk/norskdansk sterk bøying kjem kan hende frå den tysk bøyinga zwingen - zwang - gezwungen (eg veit ikkje). For meg er det «(har) båret» og «(har) skåret» i bokmålet som skapar problem. Endinga «-et» er unaturleg og innfløkt for meg og gjer at eg ofte vippar over på slik bøying: «(å) bæra - bærer - bar - bært» og «(å) skjæra - skjærer - skar - skjært». Det gjer det igjen lettare å seia «bærte» og «skjærte». Kan hende er det fleire som opplever det same - eg veit ikkje. Endret 2. desember 2009 av 9E2 Lenke til kommentar
Thend Skrevet 1. desember 2009 Rapporter Del Skrevet 1. desember 2009 Det hender at sterke verb vert omgjorde til veike verb, men det er berre nokre få kvart årtusen(...) Du mener hvert århundre? Svak verbbøyning dukka opp i urgermansk, som oppsto for et par tusen år siden, før dette hadde alle verb såkalt sterk bøyning. Og vi har flere enn fire sterk verb i dag. Lenke til kommentar
9E2 Skrevet 2. desember 2009 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2009 Det hender at sterke verb vert omgjorde til veike verb, men det er berre nokre få kvart årtusen(...) Du mener hvert århundre? Svak verbbøyning dukka opp i urgermansk, som oppsto for et par tusen år siden, før dette hadde alle verb såkalt sterk bøyning. Og vi har flere enn fire sterk verb i dag. Ja, det burde stått århundre. Det gjekk litt fort . Lenke til kommentar
frevild Skrevet 2. desember 2009 Rapporter Del Skrevet 2. desember 2009 Alt du vet, 9E2! Selv sier jeg "skåret," "båret" og "tvunget." Folk får nå snakke som de vil, men jeg synes allikevel at svake bøyninger er for svake mennesker og små barn som ikke har lært å snakke skikkelig ennå... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå