Borttauing av biler

[Melvin Snerken]

Hei

 

Eg bur og går på ein privat internatskule. Mange av elevane har bil, noko som gjer at det ofte blir litt kamp om parkeringsplassane. Som då ofte fører til at det av og til blir parkert på gjesteparkering og andre plasser som ikke er "lov" å parkere etter skulen sitt reglement.

 

Og nå i det siste er dei blitt litt hissige på dette, og truer med å ringe falken/viking om den feilparkerte bilen ikkje blir flytta.

 

Men det er då eg lurer på, har dei lov å gjere dette? Det er ikkje offentlig det er snakk om, men ein privat skule akkurat som ein annan privat bedrift.

 

Nokon som har peiling på dette?

[Fisk1]

Det har de lov til, om de eier parkeringsplassen kan de nok gjøre stort sett hva de vil med og på den.

På den annen side syns jeg å minnes at de skal gi notis/advarsel før de tar handling som evt. borttauing mot biler som står parkert der.

 

Skal vi se... Her var det noe i vegtrafikkloven!

 

§ 37. Fjerning og forvaring av kjøretøy m.m.

 

Politiet kan kreve fjernet, eller om nødvendig fjerne eller ta i forvaring kjøretøy

a) som er plassert i strid med bestemmelse i eller i medhold av denne lov, eller

b) som er plassert slik at det ellers er til hinder for trafikken eller for snøbrøyting eller annet arbeid på veg, eller

c) som er plassert på privat eller offentlig eiendom til skade eller ulempe for eier eller bruker eller mot dennes forbud.

Står kjøretøyet på et område som ikke er åpent for alminnelig trafikk, gjelder dette bare dersom eier eller bruker av grunnen krever at kjøretøyet blir fjernet.

 

Som man ser kan iallefall politiet kreve biler fjernet, og biler som står parkert på privat grunn er det grunneier som kan kreve biler fjernet.

 

Hele loven finnes her!

Endret 30. november 2009 av Fisk1

[krikkert]

Hjemmelen er den alminnelige eiendomsrett.

[Fisk1]

Hjemmelen er den alminnelige eiendomsrett.

 

Fortell gjerne mer, jeg har på følelsen at dette er vitalt.

[krikkert]

Hjemmelen er den alminnelige eiendomsrett.

 

Fortell gjerne mer, jeg har på følelsen at dette er vitalt.

Den som har eiendomsretten til noe har rett til å bestemme hvordan (og om) det skal brukes. Derunder også at ingen skal parkere andre steder enn der de har lov.

 

Når man parkerer et sted inngås det en stilltiende avtale mellom eieren og brukeren av parkeringsplassen. Denne avtalen må opplyses om (man kan ikke hevde noe avtalt som den andre ikke visste om). Derfor står det skilter med informasjon på parkeringsplasser, informasjon om kontrollavgift og borttauing.

 

Den som parkerer et sted der det står tydelig at biler vil bli borttauet uten advarsel og for bileiers regning og risiko har derfor akseptert at bilen vil bli tauet bort.

 

Så hjemmelen er eiendomsretten pluss avtale, så og si. Men muligheten til å inngå en slik avtale kommer fra eiendomsretten.

[Fisk1]

Den som har eiendomsretten til noe har rett til å bestemme hvordan (og om) det skal brukes. Derunder også at ingen skal parkere andre steder enn der de har lov.

 

Når man parkerer et sted inngås det en stilltiende avtale mellom eieren og brukeren av parkeringsplassen. Denne avtalen må opplyses om (man kan ikke hevde noe avtalt som den andre ikke visste om). Derfor står det skilter med informasjon på parkeringsplasser, informasjon om kontrollavgift og borttauing.

 

Den som parkerer et sted der det står tydelig at biler vil bli borttauet uten advarsel og for bileiers regning og risiko har derfor akseptert at bilen vil bli tauet bort.

 

Så hjemmelen er eiendomsretten pluss avtale, så og si. Men muligheten til å inngå en slik avtale kommer fra eiendomsretten.

 

Dette var veldig interessant, takk skal du ha!

[Melvin Snerken]

Konklusjon: Eier av grunn kan bestemme sjølv om bilar skal tauast eller ei.

 

Men kan eigar taue utan å ha informert den som parkerer om at dersom det blir feilparkert, vert bilen taua vekk på eigers regning?

[Fisk1]

Men kan eigar taue utan å ha informert den som parkerer om at dersom det blir feilparkert, vert bilen taua vekk på eigers regning?

 

Som krikkert nevner skal det vel foreligge en "avtale", i form av at grunneier har satt opp f.eks et skilt som advarer om dette. Dermed godtar man "avtalen" ved å parkere der på tross av hva skiltet sier.

[Inge Rognmo]

Men kan eigar taue utan å ha informert den som parkerer om at dersom det blir feilparkert, vert bilen taua vekk på eigers regning?

 

Som krikkert nevner skal det vel foreligge en "avtale", i form av at grunneier har satt opp f.eks et skilt som advarer om dette. Dermed godtar man "avtalen" ved å parkere der på tross av hva skiltet sier.

 

Det kommer vel litt an på forholdene; setter man fra seg bilen på et sted der den åpenbart står i veien, f.eks midt i veien slik at tyngre kjøretøy ikke kommer forbi, eller inne på et jorde på en slik måte at man sperrer grinda, så bør man nok forvente å kunne bli borttauet selv om det ikke er skiltet.

[Melvin Snerken]

Sjølvsagt! Det er jo ein annan sak.

 

I dette tilfellet er det snakk om 2stk parkeringsplassar som er blitt merkte som "Gjesteparkering".

[Gjest Slettet+891234]

Det må skilles mellom spørsmålet om borttauingen er lovlig og spørsmålet om hvem som eventuelt skal betale for borttauingen.

 

Det første er et spørsmål om selvtekt. Dersom RG. 1991. 1151 Oslo byrett fremdeles gir uttrykk for gjeldende rett - det kan det godt hende at den ikke gjør det - beror svaret på en konkret interesseavveining. Saken gjaldt en kar som parkete ulovlig på privat område med varselskilt: "Privat område. Parkering uten tillatelse forbudt. Ulovlig parkerte kjøretøyer fjernes uten varsel. (..) Opplysning om borttauet kjøretøy gis i tlf. X, eller politiet."

 

Retten la stor vekt på at i praksis har grunneieren ingen alternativer til selvtekt:"Når rettsordenen i utgangspunktet ikke tillater selvtekt, er det ut fra forutsetningen om at det står et lovlig, offentlig håndhevingsapparat til disposisjon for rettighetshaveren. Denne forutsetning synes i realiteten å svikte når det gjelder retten til å få fjernet ulovlig parkerte biler fra private områder i Oslo. (...) Når valget således står mellom å godta borttauing ved selvtekt eller ikke å ha noen håndhevingsmulighet overhodet, bør selvtekten godtas, så sant det foreligger et legitimt behov fra grunnbesitterens side og ordningen ikke er lagt urimelig byrdefullt opp for bileieren."

 

Om hvem som skal betale, oppstiller retten følgende utgangspunkt: "Som alminnelig utgangspunkt kunne man kanskje snarere si at den som velger å benytte seg av en så ekstraordinær håndhevingsmetode som selvtekt, får gjøre det for egen regning."

 

Imidlertid måtte bileieren betale i denne saken, selv om skiltet kun inneholdt varsel om borttauing, ikke en betalingstrussel: "Her er ikke bare parkeringsforbudet, men også borttauingen tydelig varslet på forhånd. Når bileieren likevel trosser parkeringsforbudet, må han sies å ha innlatt seg på dette på grunninnehaverens premisser. Selve betalingen er riktignok ikke nevnt på skiltene. Men det må anses som klart underforstått at bileieren vil bli avkrevet borttauingsgebyr, i samsvar med vanlig praksis." Så det skal nok ikke mye til før bileieren må betale.

 

Dette er selvsagt jalla-juss etter et raskt søk, men resonnementet er fornuftig og resultatet er godt.

 

Hva gjelder trådstarter: Når du vet hva skolen mener med skiltene (parkering forbudt for elever, overtredelse med fører borttauing), spiller det mindre rolle hva som faktisk står der. Elever som med viten om reglene trosser forbudet, må etter mitt skjønn kunne borttaues "for egen regning og risiko".

 

 

1991-03-07. RG 1991 1151. Oslo byrett – dom. Borttauing fra privat parkeringsplass - spørsmål om selvtekt.

 

Sammendrag: Saksøkeren A parkerte ulovlig på privat område med varselskilt om at ulovlig parkerte kjøretøyer ville bli fjernet. Bilen ble tauet bort av saksøkte B, som grunneieren hadde avtale med. Byretten fant ut fra en avveining av de motstående hensyn at dette var lovlig selvtekt. Det ble tatt hensyn til at selvtekten skjedde uten maktbruk mot person og at den hadde til formål å gjenopprette en tidligere tilstand. Den sentrale begrunnelsen var at vanlig tvangsfullbyrdelse var utjenlig som praktisk løsning, og at heller ikke politiet eller trafikksjefen hadde kapasitet til å prioritere borttauing fra privat grunn. Et parkeringsforbud kan håndheves generelt uten konkret vurdering av behovet for borttauing til enhver tid. Når A hadde trosset parkeringsforbudet, fant retten at han pliktet å dekke borttauingsgebyret på kr. 1.080.

 

Oslo byrett. Dom 7. mars 1991 i sak nr. 90-00859 A/54: Thorleif Engelsen (advokat Knut Aanerud v/advokatfullmektig Tom Bolstad) mot Flexi-Trans A/S v/styreformann (advokat Trond Skyberg). Hjelpeintervenient: Per Harald Pedersen.

 

Dommer: Byrettsdommer Tor Holmøy.

 

 

Saken gjelder krav om tilbakebetaling av beløp som en bileier har betalt til et borttauingsfirma.

 

Lørdag ettermiddag den 20.5.89 ca. kr. 16.00 parkerte saksøkeren, Thorleif Engelsen, sin private personbil på en av parkeringsplassene på A/L Oslo Fiskehalls område på Vippetangen i Oslo. Engelsen skulle en tur ut på Hovedøya med båt fra Vippetangen. Da han kom tilbake litt før kl. 18.00 samme ettermiddag, var bilen tauet bort av saksøkte, borttauingsfirmaet Flexi-Trans A/S, til dette firmas inntauingstomt på Grorud. Engelsen tok drosje til inntauingstomten. Her ble han avkrevet kr. 1.080,- for å få bilen tilbake. Han betalte, men har senere krevet beløpet, samt drosjeregningen på kr. 130,-, refundert.

 

Oslo Fiskehalls område på Vippetangen omfatter ca. 12 mål, som bygsles av Oslo kommune. Bebyggelsen omfatter forretningslokaler, fryseri, kumanlegg m.v. for fiskegrossister, som er andelshavere i Fiskehallen. Omkring bebyggelsen er det i alt noe over 100 oppmerkede parkeringsplasser. En del av plassene er også avmerket for bestemte biler/bileiere, mens andre bare er streket opp uten angivelse av bestemt tilhørighet.

 

Oslo Fiskehalls parkeringsplasser er primært beregnet for å betjene varetransport og annen nødvendig kjøring i forbindelse med Fiskehallens virksomhet. En del plasser blir imidlertid leid ut til privat bruk til tider hvor yrkestrafikken er mindre. Det gjelder i tidsrommet kl. 15.15-24.00 på vanlige hverdager og i helgene fra kl. 15.15 fredag til 24.00 søndag. Prisen for slik leie er nå kr. 1.200,- pr. år. Leietagerne får tildelt et særskilt merke som skal vise parkeringsadgangen. De får rett til å bruke de parkeringsplasser som ikke er avmerket for bestemte biler/bileiere. Det var en slik plass Engelsen benyttet, men for hans vedkommende uten at han hadde inngått noen leieavtale.

 

Gjennom Oslo Fiskehalls område er det adkomst til kai for fjordbåter, bl.a. til Hovedøya. Området er i betydelig grad blitt utsatt for parkering av uvedkommende privatbiler, særlig i tilknytning til fjordbåt-trafikken.

 

Fra 1986 har Oslo Fiskehall hatt avtale med Flexi-Trans A/S om borttauing av uvedkommende biler. Avtalen er basert på en trykt standardavtale som Flexi-Trans A/S bruker. På ett punkt er det imidlertid gjort en tilføyelse til den trykte tekst, sålydende: "Flexi-Trans A/S kontrollerer selv området og foretar borttauing. Avtalte personer kan rekvirere borttauing." Dette avviker fra standardteksten, hvor det heter: "Ved rekvirering av kranbil skal oppdragsgiver gjøre det klar for Flexi-Trans A/S at det er legitimt behov for borttauing av det parkerte kjøretøy fra området. Når et slikt behov er til stede, vil borttauing bli foretatt."

 

Avtalen med Flexi-Trans A/S fastsetter ikke noen betalingsplikt for Oslo Fiskehall. Flexi-Trans A/S' godtgjørelse for å taue bort uvedkommende biler består utelukkende i de borttauingsgebyrer som firmaet selv avkrever bileiere.

 

Ved innkjøringen til parkeringsområdet der Engelsens bil ble parkert, er det - og var det - på hver side av vegen satt opp store, iøynefallende skilt med følgende tekst:

 

"Privat område

 

Parkering uten tillatelse forbudt.

 

Ulovlig parkerte kjøretøyer fjernes uten varsel.

 

A/L Oslo Fiskehall.

 

Opplysning om borttauet kjøretøy gis i tlf. 16 47 10, eller politiet."

 

Tilsvarende skilt er også satt opp ved innkjøring på sjøsiden av området.

 

Det er videre satt opp skilt på området som markerer havnesone med reservert parkering, samt skilt som markerer havneområde med innkjøringsadgang og soneparkeringsforbud.

 

Flexi-Trans A/S har ikke etterkommet Engelsens tilbakebetalingskrav. Etter forgjeves forliksrådsbehandling har Engelsen saksøkt Flexi-Trans A/S ved stevning av 6.7.1990. Flexi-Trans A/S har tatt til gjenmæle.

 

Hovedforhandling ble holdt 25.2.91. Partene møtte. Det ble avgitt partsforklaringer, avhørt ett vitne og ført dokumentbevis som anført i rettsboken. Under hovedforhandlingen begjærte også en utenforstående tredjemann, Per Harald Pedersen, å få opptre som hjelpeintervenient til støtte for saksøkeren. Han hadde visstnok bare en prejudikatinteresse i saken, men partene reiste ikke innvendinger og hjelpeintervensjonen ble da tillatt.

 

Saksøkeren har nedlagt slik påstand:

 

"1. Saksøkte dømmes til å betale saksøker kr. 1080,- med tillegg av 18 % rente fra 20.5.89 og frem til betaling skjer.

 

2. Saksøkte dømmes til å betale sakens omkostninger."

 

Saksøkte har nedlagt slik påstand:

 

"1. Flexi-Trans A/S frifinnes.

 

2. Flexi-Trans A/S tilkjennes saksomkostninger."

 

Saksøkeren har i det vesentlige anført følgende:

 

Flexi-Trans A/S' borttauing av bilen har vært selvtekt på vegne av Oslo Fiskehall. Selvtekt er som hovedregel rettsstridig. Bare i unntakstilfelle, når bestemte vilkår er oppfylt, kan en selvtektshandling være lovlig. Noe slikt unntakstilfelle foreligger ikke her.

 

Etter vegtrafikklovens § 37, 1. ledd, litra c, kan politiet fjerne ulovlig parkerte kjøretøy, og i medhold av samme lovs § 31 a, 7. ledd har også Oslo kommune v/Trafikksjefens etat, fått tilsvarende myndighet. Det Oslo Fiskehall kunne gjøre hvis man ville tvangsfjerne bilen uten å gå rettens veg, var å henvende seg til disse myndighetsorganer. Selv om hjelpen herfra skulle vise seg mindre effektiv i praksis, innebærer ikke det at Oslo Fiskehall i stedet står fritt til å tvangsfjerne bilen på rent privat basis.

 

Vegdirektoratet har i brev av 30.8.88 til Oslo politikammer uttalt se om adgangen til privat borttauing av biler fra privat grunn. Direktoratet stiller her opp tre minimumsvilkår for at borttauingen kan være lovlig, nemlig:

 

"1. Dersom det ikke på andre måter klart framgår at område er privat, må det være tydelig skilting på stedet som viser at området er privat og at uvedkommende borttaues.

 

2. Eier eller leietaker må "utsettes for en kvalifisert skade eller ulempe".

 

3. Eier eller leietaker må selv begjær borttauing av det bestemte kjøretøy. En generell fullmakt til inntauingsfirmaet om å "holde plassen rein" kan ikke aksepteres, med mindre dette er for å avverge konkret skade eller ulempe, jfr. pkt. 2."

 

Oslo politikammer har i brev av 2.6.89, som svar på privat forespørsel, sagt seg enig i Vegdirektoratets tre vilkår.

 

De to siste vilkår er ikke oppfylt i nærværende sak. Engelsen parkerte sin bil på en ureservert plass, og det foregikk på en stille lørdag ettermiddag uten nevneverdig yrkeskjøring på området og med mange plasser ledige. Parkeringen stred bare mot Oslo Fiskehalls generelle interesse i å unngå uvedkommende parkerte biler på området. Det kan ikke være nok. Borttauingen skjedde dessuten utelukkende etter Flexi-Trans A/S' bestemmelse, uten at Oslo Fiskehall selv var med på den konkrete avgjørelse.

 

Det kan tilføyes at Vegdirektoratet i sin uttalelse også direkte uttaler at Flexi-Trans A/S' praksis, med "patruljering" og borttauing etter forhåndsavtale med eier/leier av tomten, går ut over det en kan godta av selvtekt.

 

I en pressemelding datert 26.6.89 har Vegdirektoratet innskjerpet at det normalt bare er politiet og den kommunale parkeringsetat som kan taue bort feilparkerte kjøretøyer. Grunneier/bruker kan bare ta seg til rette i nødsfall. Som eksempel nevnes at den innkjørsel er sperret av en parkert bil. Situasjonen var langt fra slik her.

 

Også en uttalelse som Justisdepartementets lovavdeling har gitt i brev av 16.11.81 til Samferdselsdepartementet, må sies å gå mot den borttauing man her står overfor. Lovavdelingen gir bare plass for slik selvtekt hvis det er helt klart at det foreligger at bevisst rettsbrudd og den ulovlige parkering volder eier eller bruker av eiendommen vesentlig skade eller ulempe. Som nevnt innehar ikke Engelsens parkering noen aktuell ulempe for Oslo Fiskehall, og Engelsen begikk egentlig heller ikke noe bevisst rettsbrudd. Han regnet ikke med at parkeringsforbudet gjaldt en lørdag ettermiddag, og handlet nærmest i en uaktsom rettsvillfarelse.

 

Den eneste kjente rettsavgjørelse om disse forhold, Oslo byretts dom av 14.11.83, kan heller ikke påberopes av Flexi-Trans A/S, selv om dommen gikk i bileierens disfavør. I den saken var det parkeringsplassens innehaver selv - ikke et engasjert inntauingsfirma - som tok beslutningen om borttauing og krevet utgiftene dekket.

 

Et ytterligere argument mot lovligheten av Flexi-Trans A/S' borttauing er at inntauingsplassen lå helt oppe på Grorud, svært langt fra parkeringsstedet. Dette gjorde det ekstra byrdefullt for Engelsen å få tak i bilen igjen.

 

Saksøkte har i det vesentlige anført følgende:

 

Saksøkte erkjenner at selvtekt i utgangspunktet ikke er tillatt. Men like sikkert er det at selvtekt også kan være rettmessig i en del situasjoner. Spørsmålet om rettmessigheten må avgjøres ut fra en interesseavveining i de aktuelle tilfelle. Denne avveining må her falle ut i Oslo Fiskehalls, og dermed Flexi-Trans A/S' favør.

 

For Oslo Fiskehall gjelder det ivaretagelse av rettmessig og riktig næringsvirksomhet på området. Transport og annen aktivitet knyttet til Fiskehallen foregår nær sagt til alle døgnets og ukens tider, således også i helgene selv om det da er noe roligere. I de roligere perioder om kveldene og i helgene driver man til gjengjeld med utleie av parkeringsplasser til private leietagere. Det sier seg selv at ulovlig parkering av uvedkommende vil være i konflikt med den lovlige næringsvirksomhet og parkering på området. Før man i 1986 fikk ordningen med Flexi-Trans A/S var den ulovlige parkering omfattende og et stort problem. Det gjaldt ikke minst i helgene, når utfarten med fjordbåtene var stor. Hverken politiet eller kommunens trafikketat har kunnet tilby noen praktisk hjelp. Problemet har bare latt seg løse ved engasjement av et borttauingsfirma.

 

Mot disse interesser står bileierens ulempe ved å måtte hente sin ulovlig parkerte bil på inntauingsplassen samt å betale kostnadene ved borttauingen. Dette er beskjedne ulemper, og de er utelukkende følger av hans eget rettsbrudd.

 

Et ytterligere argument for å godta den selvtekt som borttauingen innebærer, er at den ikke etablerer noen nyordning. Det er bare tale om å gjenopprette en tidligere tilstand som bileieren rettsstridig har endret.

 

Når det gjelder de tre vilkår for borttauing som Vegdirektoratet og Oslo politikammer har angitt, er de to første av vilkårene - om tydelig skilting og om kvalifisert skade eller ulempe - oppfylt i det aktuelle tilfelle. Det tredje vilkår - om at grunninnehaveren selv må begjære borttauing av det bestemte kjøretøy - er ikke oppfylt. Men det bestrides at noe slikt vilkår kan oppstilles. Det ville være upraktikabelt for Oslo Fiskehall, som ikke har ressurser til å ha egne folk opptatt med parkeringskontroll til enhver tid.

 

Oslo byretts dom av 14.11.83 går klart i favør av borttauingsretten. Også Lovavdelingens uttalelse av 16.11.81 går i denne retning, når det reelle behov for borttauing er slik som i Oslo Fiskehalls tilfelle. Argumentet om at Engelsens ulovlige parkering ikke skulle være tilstrekkelig bevisst, enda han så de store forbudsskiltene, kan åpenbart ikke holde. Saksøkte viser også til en artikkel i Lov og Rett 1985 s. 36 flg.

 

Hjelpeintervenienten anførte at Flexi-Trans A/S' virksomhet går inn under lov om vaktvirksomhet av 13.5.88, og derfor har vært ulovlig uten polititillatelse. Han erkjente imidlertid at loven ikke får betydning i nærværende sak, da han ble oppmerksom på at borttauingen fant sted 20.5.89, dvs. før lovens ikrafttreden 1.10.89.

 

Rettens bemerkninger:

 

Den borttauingsvirksomhet som Flexi-Trans A/S driver, bygger på tre rettslige forutsetninger: for det første at borttauingen er en lovlig form for selvtekt på vegne av grunneieren/leieren, for det annet at bileieren også plikter å betale omkostningene ved selvtekten og for det tredje at borttaueren dessuten har tilbakeholdsrett i bilen som sikkerhet for betalingen.

 

I nærværende sak er det ikke nødvendig å ta stilling til tilbakeholdsretten. Den er ikke tvistegjenstand i seg selv, og er heller ikke bragt inn i begrunnelsen for tilbakebetalingskravet. Engelsen har således ikke gjort gjeldende at han har krav på tilbakebetaling, uansett om han egentlig skyldte beløpet, fordi han har vært utsatt for et rettsstridig betalingspress gjennom en ulovlig tilbakeholdelse av bilen. Retten tar da ikke av eget tiltak stilling til en slik anførsel.

 

Sakens hovedspørsmål blir om borttauingen har vært lovlig. Her er det ingen uenighet om at Engelsens bil var ulovlig parkert på Oslo Fiskehalls tomt, slik at Fiskehallen hadde rett til å få den fjernet. Uenigheten gjelder selvtekten.

 

Utgangspunktet etter norsk rett er at selvtekt ikke er lovlig. Men selvtekten kan være lovlig når spesielle omstendigheter tilsier at den bør tillates. Vi har ingen generell lovbestemmelse som nærmere trekker opp grensen mellom den lovlige og ulovlige selvtekt.

 

Spørsmålet om privat borttauing av ulovlig parkerte biler har vært gjenstand for en viss behandling i juridisk teori. Konklusjonene her går stort sett i retning av at slik borttauing må tillates i noen utstrekning, men ut fra en interesseavveining i de konkrete tilfelle. Fra rettspraksis kjennes bare en avgjørelse, Oslo byretts dom av 14.11.83, hvor borttauing ble ansett berettiget.

 

Retten er, ut fra en avveining av de motstående hensyn, kommet til at borttauingen må anses lovlig i det foreliggende tilfelle.

 

Retten nevner først et par momenter som ikke i seg selv er tilstrekkelige til å godta borttauingen, men som demper betenkelighetene ved den. Den selvtekt det her gjelder, er skjedd uten noe maktbruk mot person. Selvtekten har dessuten bare hatt til formål å gjenopprette en tidligere tilstand, ikke å gjennomføre en nyordning. Det siste gjelder dog med den modifikasjon at bilen ble bragt til en inntauingstomt på Grorud.

 

Den sentrale begrunnelse for rettens standpunkt ligger imidlertid på et annet plan. Når rettsordenen i utgangspunktet ikke tillater selvtekt, er det ut fra forutsetningen om at det står et lovlig, offentlig håndhevingsapparat til disposisjon for rettighetshaveren. Denne forutsetning synes i realiteten å svikte når det gjelder retten til å få fjernet ulovlig parkerte biler fra private områder i Oslo.

 

Vanlig sivilrettslig tvangsfullbyrdelse gjennom domstolene og namsmyndighetene er åpenbart utjenlig som praktisk løsning i disse forhold. Det kan så istedet henvises til den hjemmel politiet har fått i vegtrafikklovens § 37, 1. ledd, litra c, til å fjerne ulovlig parkerte kjøretøyer, og til den tilsvarende hjemmel som Oslo kommune v/Trafikksjefens etat har fått ved forskrift etter samme lovs § 31 a, 7. ledd. Etter de opplysninger som foreligger i saken, har imidlertid ikke Oslo Fiskehall - som privat grunnbesitter - kunnet regne med noen effektiv bistand fra politiet eller kommunens trafikketat. Disse myndigheter har ikke kapasitet til å prioritere borttauing fra private tomter.

 

Når valget således står mellom å godta borttauing ved selvtekt eller ikke å ha noen håndhevingsmulighet overhodet, bør selvtekten godtas, så sant det foreligger et legitimt behov fra grunnbesitterens side og ordningen ikke er lagt urimelig byrdefullt opp for bileieren. Retten skyter her inn at de lovbestemte borttauingshjemler som politiet og kommunens trafikketat har fått, ikke kan fortolkes antitetisk som en særskilt hindring for den private rettshåndheving. En ting er at disse hjemler ikke fungerer som noen hjelp for private grunneiere/leiere, men de kan ikke også frata grunninnehaveren den rett de ellers måtte ha til å hjelpe seg selv.

 

At Oslo Fiskehall har et legitimt behov for å holde uvedkommende privatparkering unna sitt område, anser retten udiskutabelt. Dette gjelder også i helger, selv om næringsaktiviteten da er noe mindre. Da drives det til gjengjeld utleie av parkeringsplasser i den utstrekning man mener å ha ledig kapasitet. Presset fra ulovlig parkering er dessuten ofte størst i helgene, når det er stor trafikk med fjordbåtene.

 

Engelsens anførsel om at det var liten trafikk og godt med plass på området den lørdag ettermiddagen da han parkerte der, har liten vekt. Her må man regne med at det nettopp er borttauingstrusselen som har spilt inn. At denne trusselen virker effektivt, kan ikke begrunne fritak for de få som likevel trosser parkeringsforbudet. Dessuten kan ikke den som skal overvåke parkeringsforbudet, være henvist til gjetninger m.h.t. om en bil vil bli hentet før den direkte sjenerer den lovlige aktivitet. I det hele er det vanskelig å se hvordan parkeringskontrollen på et slikt område skal kunne gjennomføres på en overkommelig måte, dersom det skal måtte vurderes skjønnsmessig fra tidspunkt til tidspunkt og fra bil til bil om borttauing skal kunne skje. Det eneste praktiske er at forbudet håndheves generelt.

 

Avtalen mellom Flexi-Trans A/S og Oslo Fiskehall inneholder riktignok en bestemmelse om en mere konkret vurdering av når borttauing skal foretas, jfr. referat foran. Selv om det senere i avtalen er gjort en tilføyelse som overfører hele kontrollen til Flexi-Trans A/S, kan man si at forutsetningen om konkret vurdering ikke derfor er bortfalt. Dette er imidlertid en intern avtalebestemmelse mellom Flexi-Trans A/S og Oslo Fiskehall. Den kan ikke påberopes av bileierne som grunnlag for å kreve større beskyttelse enn det som følger av andre rettsregler.

 

Borttauingsordningen på Fiskehall-området kan ikke betegnes som urimelig byrdefull for bileierne. Parkeringsforbudet og borttauingstrusselen er meget tydelig varslet ved skilting, og kan ikke med rimelighet overses eller misforstås. Da kan det ikke forlanges at borttauing skal unnlates for uaktsomme bileiere som likevel ikke oppfatter forbudet. Det ville jo også være en umulig oppgave for kontrolløren å bedømme hvilke biler som kunne taues bort, hvis man skulle stille et slikt krav til "bevisst" overtredelse.

 

At bilene blir tauet så vidt langt som til Grorud må også aksepteres. Det er enkelt å komme til Grorud fra Oslo sentrum, også med offentlig kommunikasjonsmiddel.

 

Vegdirektoratet, med en viss støtte fra Oslo politikammer, har hevdet at man som vilkår for å godta privat borttauing også bør kreve at en representant for grunninnehaveren selv vurderer og avgjør det enkelte borttauingstilfelle. Begrunnelsen for dette vilkår er øyensynlig en mistanke om at et engasjert borttauingsfirma som har stykkpris pr. borttauing, vil ta med seg flest mulig biler uten hensyn til konkret behov. Retten finner ikke grunn til å ta generell stilling til dette vilkår, som imidlertid nok kan være vanskelig å oppfylle i mange tilfelle. For Flexi-Trans A/S' borttauinger fra Fiskehall-området er vilkåret iallfall ikke tilstrekkelig begrunnet. Borttauingen derfra må - som nevnt ovenfor - kunne praktiseres generelt uten konkrete vurderinger.

 

At borttauingen godtas som en ulovlig selvtekt, innebærer ikke automatisk at bileieren også plikter å dekke omkostningene ved selvtekten. Som alminnelig utgangspunkt kunne man kanskje snarere si at den som velger å benytte seg av en så ekstraordinær håndhevingsmetode som selvtekt, får gjøre det for egen regning. Dette kan likevel ikke bli løsningen i det aktuelle borttauingstilfelle. Her er ikke bare parkeringsforbudet, men også borttauingen tydelig varslet på forhånd. Når bileieren likevel trosser parkeringsforbudet, må han sies å ha innlatt seg på dette på grunninnehaverens premisser. Selve betalingen er riktignok ikke nevnt på skiltene. Men det må anses som klart underforstått at bileieren vil bli avkrevet borttauingsgebyr, i samsvar med vanlig praksis.

 

Engelsen har ikke reist noen spesiell innsigelse mot størrelsen av borttauingsgebyret. Retten går da ikke nærmere inn på dette spørsmål. Det er ikke fremkommet noe grunnlag for å reagere ex officio på betalingen som er prisovertredelse.

 

Rettens resultat blir etter dette at Flexi-Trans A/S frifinnes.

 

Engelsen har tapt saken fullstendig. Etter rettens vurdering har det også vært liten reell grunn til at han skulle gis medhold. Saken må på den annen side sies å ha hatt prinsipiell karakter, på et lite avklaret rettsområde. Engelsen har også hatt myndighetsuttalelser å vise til, som iallfall delvis har gått i hans favør. Under disse omstendigheter finner retten det riktig å si at det har foreligget en så tvilsom sak at det har vært fyllestgjørende grunn til domstolsprøvelse. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke, jfr. tvml. § 172, 2. ledd.

 

Domsslutning:

 

1. Flexi-Trans A/S frifinnes.

 

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.