automasjon: Dreieretnings vender+endebryter

[eXt3]

Hei.

Går vg1 elektro og Har fått i oppgave å lage et styre og hovedstrøm skjema i automasjon. Har prøvd meg fram i et par timer men blir alltid et eller annet som ikke vil stemme

Så derfor håper jeg noen her har peiling og har lyst til å hjelpe meg

 

Oppgaven går ut på at en boks/eske skal gå i en retning når vi trykker på startknappen. Boksen skal gå bort til en endebryter og der skal den stå stille i 60 sekunder før den går tilbake til utgangs punktet å stopper der, er kun ute etter styre og hovedstrømen for motoren Vi har 2 endebrytere som normalt er i åpen stilling og blir sluttet når de blir klemt inn. Har funnet en løsning som jeg er temmelig sikker på at vil fungere, men er ganske sikker på at man ikke trenger 4 kontaktorer

Er en 3 fase asynkronmotor vi bruker (tror da det heter asynkron )

 

Håper noen kan hjelpe meg

[Blårens]

Det trengs vel 2 kontaktorer. Er jo bare å snu om på fasene for å kjøre motoren andre vei. Last opp skjema hvis du har tegnet det

 

Btw: Mekanisk forrigling?

Endret 30. november 2009 av MongoMan

[eXt3]

Lyskretsen kan du se bortifra. Om det er mekanisk forrigling vet jeg egentlig ikke :S

 

Når start knappen blir trykket inn skal alt gå automatisk til "boksen" er tilbake til utgangs punktet

[Blårens]

Okei det er jo en elektrisk forrigling der ja. Etter som det jeg husker så hadde den en bakdel hvis man skiftet fort frem og tilbake kunne det kortslutte =P men det skal da ikke være noe problem.

 

Men forklar meg. er det en mekanisk bryter som boksen skal trykke inn?

[eXt3]

Blir vel en mekanisk endebryter ja

[Sopps]

det du har laget vil ikke funke som du vil ha det til. det du har laget til for er at du har to kontaktorer som legger inn etter betjening av vanlig trykkbryter (startbryter). du sa at alt skal gå automatisk.

 

1 (K1) kontaktor til kjøre en motor (transportband?)

en NO kantakt legger inn da boksen trykker inn endekontakten, en kontaktor med forsinka innkobling med timer de-lay, etter f.eks. 5 sekund, slår inn K1, som har dreieretning på sin motor som transportere boksen tilbake. K1 kan ha en forsinka utkobling så kontaktoren slår ut etter noen sekunder der transportbandet har komt tilbake til utgangspunktet. eller du kan bruke en forsinka innkobling der du kobler ut en NC kontakt som stopper K1. den siste metoden her å stoppe er litt mer arbeid med å lage til enn den første metoden.

 

tenk at endebryteren bare er en kontakt. man kan og bruke giver til dette.

 

det jeg tenker er at et transportband frakter en boks framover og betjener en endebryter, så etter noen sekund, går transportbandet tilbake til der den starta og stopper.

 

PS: husk å skrive navn og riktige symboler på tegningene du lager.

 

hovedstrømskjema er veldigt enkelt å lage, men tar tid for meg på PC.

 

her har du en skjema.

 

http://ndla.no/nb/image/26103

 

dette er ferdig og er riktig.

 

jeg ser at du kan lage til skjemaer. da jeg gikk første året på elektrofag, så sleit mange med forstå automasjonen. jeg elsket det og det gjør jeg fremdeles. jeg er nettopp ferdig med noen starter (skap som starter noe) som starter motorer og samkjører alt via opp til 3 forskjellige alarmsystemer, med lokal, fjernstyring, og standby å starte systemet på. men jeg jobber jo på kjemikaletankere (skip) og da skal alle systemer samkjøres. vis en sensor merker at det ikke er noe olje som går gjennom røret, gir den beskjed til EO (alarmsystem) og så neste beskjed til cargo kontroll rom, engine kontroll rom. så vil mannskapet fortelle over intern telefon eller VPS (nødtelefon) at hovedgeneratorene som produserer strøm til båten ikke kan startes. skipet har og en nødgenerator som legger inn og kjører ut med strøm til viktige belastninger. her sier jeg at vi ikke har, bare for at skal se at mye må henge sammen og fungere til en hver tid. ved en liten feil, vil det mange alarmer og varsligsorganer rundt om på båten. brannalarm, telefon, PA, EO, sløkkningsalarm. blitslys og roterende lys, høge lyder.

 

første feilen jeg gjorde på første året elektrofag, var med styring av 4 motorer. med tidsreleer forsinka inn og ut. jeg tenke at det var samme plass hvor tidsrelene og kontaktorene stod. resultatet var kontaktor K1 hadde hjelpeblokk K3 på seg. det var sånn med flere kontaktorer. alt gikk på tryne. jeg forstod ingenting.

[eXt3]

Har fått den til nå

takk for svar:)

 

Setter pris på at du forklarer litt om jobben din, er utrolig usikkker på om jeg skal gå videre på automasjon eller elenergi, så hva automatikere gjør blir satt stort pris på

 

På det vi har koblet opp så langt i automasjon, så har jeg merklig nok fortstått det meste, små slurve feil har det jo vært et par av, men dette finner man jo ut av ganske så fort Blitt et par hakk værre nå som vi må tegne skjemaer til forskjellige situasjoner, men finner som regel ut en løsning til slutt :!:

[Inge Rognmo]

Okei det er jo en elektrisk forrigling der ja. Etter som det jeg husker så hadde den en bakdel hvis man skiftet fort frem og tilbake kunne det kortslutte =P men det skal da ikke være noe problem.

 

Kobler du inn begge dreieretningene i akkurat samme øyeblikk, før den ene kontaktoren bryter styrestrømmen til den andre, så kan du kortslutte hovedstrømskretsen, ja. Men da skal det være akkurat samtidig også...

[V_B]

Setter pris på at du forklarer litt om jobben din, er utrolig usikkker på om jeg skal gå videre på automasjon eller elenergi, så hva automatikere gjør blir satt stort pris på

 

Det har lite med dreierettningsvender å gjøre, men kan jo forklare litt hvordan en automatikers hverdag kan se ut.

 

Det ser ut som om Sopps jobber med montasje, så det er jo relativt forskjellig i forhold til meg. Jeg jobber med vedlikehold i en stilling som heter Instrument teknikker. Vårt arbeid består i bunn og grunn av å holde prosessanlegget vårt oppe til alle døgnets tider. Man jobber jo selvsagt med automasjon, men fryktelig lite av den typen du er vant til fra skolen. Arbeidet er alt i fra all slags type måleinstrumenter, ventiler, pneumatikk, hydraulikk, brann og gass osv. Nå har automatiker faget forandret seg siden jeg gikk på skole, så det er blandet inn mye mekanikk i faget. Det betyr at man også skal kunne sveise, dreie o.l

 

Om du går automasjon så burde du like å finne på "petter smart" løsninger, like en god blanding av elektro og mekanisk samt like å jobbe i med ett fag som har et vanvittig bredt spekter.

[Sopps]

jeg jobber med installasjon på skip. det vil si at vi lager noe av tavlene og startere + sentraler selv og noe bestilles gjennom automatisjonfirmaer og andre bedrifter. på denne båten (siste skipet) velgte vi å lage litt av utstyret selv. men sånn som hovedtavla bestiller vi.

 

min vanlig hverdag er å alltid ha lomma full av 4S og 5H strips 365mm lange. man får alltid brukt for strips. vi bruker bare rør, kabelgater og kabelbrett til å før fra kablene våre. inne i skap blir det og føringskanaler og ledningskaler. jeg trekker masse med kabler og stripser disse. monterer utstyr og kobler kablene. tester så utstyret. målinger blir først gjort etter alt er prøvd ut. megging og større tester sammen med andre typer utstyr blir testa på prøvetur på sjøen, der båten kjører noen dager rundt omkring nede i sognefjorden. da er det å se på AISen hvor den er. i starten av byggefasen så sveiser sveiserene på plass kabelgate ender som mangler og vi elektrisker trekker kabler fra 0,5mm2 og opp til 3x185mm2. det meste sammer seg opp til hovedtavla. da var det bare å bøye disse store drittkablene. branntette kablene med Roxtec også. dette er ikke alltid så enkelt når det er trangt. branntetting er viktig på skip. hele båten skal ikke brenne ned vis en liten brann starta i maskinrommet. å teste systemet er best. arbeidet på skip er ca 90% kabling og 8% kobling + 2% testing.

[Sopps]

p.g.a alt den kablingen og at du må gjøre samme arbeidet hele tiden, blir man fort lei, sånn som meg. jeg har jobba her i litt over 1 år som lærling, men jeg jobbet på de samme søsterskipene i forrge firma på verftet her. da var det utplassering fra skolen, sommerjobb og arbeid i helgene når firmaet trengte det. da var det gode penger til lomma. som lærling starter du på 54kr. det er ulempen. du får høgere lønn som hjelpearbeider og som en noob som ikke kan noe om faget.

 

jeg lengter etter å jobbe på land som vi kaller det. da mener jeg industri og hus. det å vere med å lage til trådløs styringer og miljøvenlige fortak. på skip er det lite som er miljøvenlig. fleste skip går på tungolje og diesel. Stolt Nilsen sine skip som vi lager, har et stort rom som kalles seperator room som er fullt med seperatorer som skiller ut spilloljer og diesel + diverse andre sorter. og skipene er ikke særlig miljøvenlig heller. siden et skip bruker så mye strøm så kan den ikke lagres på tusenvis av batterier. derfor bruker vi generatorer. disse bruker diesel og bråker som faen. men det er godt å høre lyden av generatorene rurre seg opp mot startpunktet. foresten det er bare noen dager til vi starter disse to. det blir den siste gangen på dette verftet på over 7 år hverfall. verftet er jo snart tom for arbeid. siste skipet skal vere ferdig om ca 1,5-2 måneder.

 

siden det er full stopp snart, så er jeg på leting etter ny læreplass. jeg har bare ca 1 år igjen når jeg slutter.

[Thomas.]

Hva er en endebryter/hvordan ser den ut?

Hva brukes den til/Hvordan bruker man den?

Hvordan kobler man den?

 

Har fått i oppgave å koble dreieretningsender med endebryter.

[Nedward]

Hva er en endebryter/hvordan ser den ut?

Hva brukes den til/Hvordan bruker man den?

Hvordan kobler man den?

 

Har fått i oppgave å koble dreieretningsender med endebryter.

Der er en del endebrytere, i mekanisk utførelse. Ofte brukes ordet "endebryter" om slike mekaniske "dingser", uansett hvor dem er plassert og hva dem gjør. Dog vil også en giver (av uansett type) kunne være en endebryter om man plasserer den slik at den skal oppdage noe ved enden av en linje e.l.

De som er avbildet vil enten legge en kontakt eller bryte en kontakt når armen eller knappen beveges.

Elektrisk sett virker den akkurat likt med en impulsbryter.

Hvordan man kobler den avhenger av typen giver (herunder endebryter). Er det en mekanisk har dem som regel to kontaktsett, et NO og et NC, eller så er det vekselkontakt, evt. bare ett kontaktsett.

Om du skal bruke NO eller NC avhenger av hva skal skje når bryteren blir aktivert, hvordan styringen er bygd og om det er en del av et sikkerhetssystem (da er NC stort sett obligatorisk).

Ingen svar er i grunn galt her.

Endret 3. november 2010 av Dj_eLmO

[Jesupera]

Hei, dette haster litt egentlig Men har fått i oppgave i å forklare hvordan hovedstrømskretsen og styrestrømskretsen fungerer.. Kan noen forklare det til meg så fort som mulig? Har glemt veldig mye og fikk faktisk nesten aldri hjelp av læreren :S

[Sigbjørn Nomeland]

 

Hva er en endebryter/hvordan ser den ut?

Hva brukes den til/Hvordan bruker man den?

Hvordan kobler man den?

 

Har fått i oppgave å koble dreieretningsender med endebryter.

 

Elektrisk sett virker den akkurat likt med en impulsbryter.

en endebryter har vell i egenskap og holde, altså hvis armen går opp så holder den seg der? mens en impulsbryter er bare en vanlig start bryter? så er vell ikke akkurat det samme?

[Nedward]

Så lenge armen til endebryteren er "dyttet inn" vil kontakten holdes åpen eller lukket. Det er akkurat det samme som skjer når man trykker og holder en impulsbryter.

Dog var spørsmålet hvordan den kobles. Den kobles på som om det er en vanlig impulsbryter.

Endret 27. mai 2014 av Nedward