Har jeg asperger syndrom?

[Gjest Gjest]

Hei. For noen år siden fikk jeg diagnosen uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Svak grad. Jeg oppfyllte ikke helt kriteriene for asperger syndrom (men det var noe i den gata) Derfor ble det uspesifisert. Diagnosen er også veldig svak sier psykologen. Hvorfor jeg havnet inn på BUP osv er en lang historie. Endel mobbing inni bildet. Så bare endte jeg der.

 

Jeg er meget uenig i denne diagnosen og lurer derfor på om jeg bør klage og få en ny utredning?

 

Jeg som person er meget sosial. Har ikke noen problemer med kontakt med andre mennesker og blir egentlig deprimert om jeg sitter mye for meg selv. Ting jeg intreserer meg for, er jeg veldig intresert i. Så dersom det er snakk om for eksempel et juss problem. Så kan jeg sitte flere timer (eller om så hele natta) til jeg har funnet problemet.

 

Ja jeg er klar over at dette er et av trekkene for å få denne diagnosen. Ellers er jeg veldig oppmerksomhetssyk og opptatt av at alle andre skal høre hva jeg mener og liker ikke å bli feid av banen.

 

I diagnosen står det at jeg har problemer med å ta andres perspektiv. Men om jeg hadde det, så hadde jeg hatt langt større sosiale problemer. Jeg har også gjennomført hjelp for personer med problemer. Derfor er jeg egentlig uenig i diagnosen. Burde jeg klage? Er det noe jeg vil komme igjennom med?

 

Å en siste ting, noe jeg har lurt på. Jeg kan vel bli advokat selv om jeg har denne diagnosen ? For ellers så ser livet mitt ødelagt.

 

Håper på gode svar

[Green_Monster]

Det er vel folk med "værre" diagnoser enn n det som er blitt advokater vil jeg tro, til og med politi eller statsminioster for densaks skyld.

 

Diagnoser skal være utifra at man stiller flere krav tfor å kunne gjøre en diagnose, men ofte så er det subjektive tolkninger som ligger til grund. Så derfor er ikke alle diagnoser like klare og ligger i en gråsone. Om du blir diagnosert en vei, vil det da gi deg noen fordeler i livet så er det kasnkje greit.... jeg går utifra at siden du har en diagnose..eller har blitt undersøkt så har det vært behov for det? At du har fått ett svar iform av en diagnose kan i alle fall gi svar for deg selv om det er noe du har slitt med, om det skal ha noe å bety for fremtiden din i negativ eller positiv rettning velger du mye selv tror jeg. Noen mennesker hviler på en diagnose og skylder på den for å kreve trygd eller som grunn til å ikke lykkes med det de gjør. Andre beviser det helt motsatte og fremstår som suksess historier og eksempler på hva vi kaller genier i vår tid.

[Gjest Trådstarter]

Det var et stort problem med mobbing over lengre tid. Derfor endte det opp med BUP. Å da mente psykologen at det var "min" feil at jeg ble mobbet. For jeg ikke klarte å tolke sosiale situasjoner på en riktig måte i noen tilfeller. Men er det min feil at jeg ble mobbet hver dag? Jeg gjorde ingen noe og oppførte meg så og si normalt. Jeg tar ikke hele historien det ble blir altfor langt innlegge.

 

Men som nevnt endte det opp med BUP og psykolog. Han konkluderte da med denne diagnosen. Jeg var totalt uenig og har lenge vurdert å fått en ny vurdering og i tilegg annmelde psykologen. For måten han var på mot meg, er helt ubeskrivelig. Han hadde null forståelse for mobbe problemet mitt. Jeg led av en depresjon og har aldri hatt problem med sosial kontakt.

 

Asperger syndrom er et ganske stort begrept. Men de fleste kriteriene går under sosial problematikk. Å som nevnt har jeg ikke dette probelemet. Jeg har kontakt med mange mennesker, er med mennesker hver dag. Å sitter som regel ikke alene. Hadde jeg hatt disse perspektiv probleme, så hadde ikke jeg hatt alle vennene jeg har. Derfor har jeg alltid ment at diagnosen jeg har vært tull.

 

Etter alt det jeg har gjennomgått burde jeg klaget på diagnosen og fått psykologen til å miste autorisasjonen (ja det høres ekstremt ut) men han var en skikelig ufin person.

 

Å skolen som aldri gjor noe med mobbingen burde også blitt straffet. Nå er det sikkert mange som sikkert har vert i en lik eller lignenes situasjon.

 

Jeg ville bare få det drøftet her og høre andres menninger og synspunkter.

 

Det skal sies at jeg oppsøkte legen for ca 11 månder siden og ba om en ny vurdering. Alikevell fikk jeg aldri noe brev ifra BUP. Derfor lurte jeg på om jeg kunne gå til en privat psykolog og få en utredning? Vil den nye diagnosen da erstatte den gamle? Jeg kunne gjerne tenkt meg å fått snakket ut om alle de tidligere problemene mine med en annen person.

 

Takk for responsen

[Green_Monster]

Sånn å forstå !

 

Ja, jeg synes du burde få en ny vurdering. Høres nesten ut som det er psykologen der som har ett problem og ikke deg om han mener det er din skyld at du ble mobbet.. Noen ganger tror jeg "ekspertene" ikke tenker med hode. Mobbing er aldri din egen feil om du ikke er en av de som mobber.

[Gjest Trådstarter]

Nemlig. Så herlig at noen forstår meg Ja dette har blitt et problem for meg. Det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på dette og hele historien, mobbingen og hele pakken. Selv om det er noen år siden. Jeg tror aldri jeg vil få fre, dersom jeg ikke får snakket ordentlig ut om mobbingen og får en ny vurdering. Jeg er ingen psykolog. Men etter mitt synspunkt burde jeg blitt behandlet for depresjon og hatt lengre opphold på BUP. Han her psykologen diagnostiserte meg etter to månder. Så var det ut. Vi snakket aldri om det så egentlig var problemet. Det er så sunn at han enda jobber der.

 

For et år siden oppsøkte jeg BUP i stavanger for å få fatt i denne psykologen. Helt tilfeldig kom han ut døra. Så sier jeg, kjenner du meg igjen? Jada kom inn. Så begynte jeg å snakke om hvordan jeg følte han hadde behandlet meg. Deretter snakket han om at hans utredning var korrekt osv. Han trodde jo at jeg hadde store sosiale vansker for tiden. Nei det har jeg ikke. Å du har ingen hjelpeapperater heller? Nei og jeg kommer aldri til å trenge det heller.

 

Det som skiller meg også ut ifra dem som har asperger syndrom. Er at jeg er totalt uavhengig av andre. Jeg er ekstremt selvstendig. Helt siden jeg gikk i 7ende klasse. Har foreldrene mine reist bort ifra meg og til hytta. Å jeg har klart meg helt alene. I motsetning til min bror som er ganske stor nå og fremdeles skal klamre seg til mor og far.

 

Siden 7ende klasse og videre har jeg alltid bestemt det meste selv og klart meg på egenhånd. Det er egentlig ganske utrolig for mange foreldre hadde ikke latt barnet være hjemme alene. Men det fikk jeg lov til. Å mange reagerte på det. Men de sa bare: han klarer seg selv, det har vi sett. Jeg er med andre ord meget ansvarsbevist.

 

Dette er ikke noe skryt av meg selv, men en sannhet om hvordan jeg faktisk her. Enn hva psykologen trodde. Faren min klikket totalt når jeg fikk denne diagnosen og tror jeg heller ikke har tatt det helt innover seg. Det blir aldri snakt om innenfor min familie.

 

Å han har aldri snakt om det heller til noen, for jeg tror også han synes det var meget feil.

[Green_Monster]

God grunn til å bli mobbet er fordi du er sterkere enn andre også, eller mer selvstendig Føler du deg ikke hjemme i diagnosen så spør om en ny utredning ved en annen institusjon kasnkje? Du vet at du har fullt innsyn i alle dokumenter som har blitt skrevet om deg, men råder deg til å gå igjennom de med han psykologen du har hatt.

 

Akuratt Aspergers er ikke det værste heller da

Kombinasjonen av et annerledes syn på verden, stor følsomhet, intelligens og ikke minst evne til konsentrasjon og fokusering kan også gi særlige begavelser, ofte preget av uvanlig arbeidskapasitet, originalitet og kreativitet. I flere tilfeller kan derfor Aspergers syndrom betraktes som en fordel, og en lang rekke kjente personer, særlig innen kunst og vitenskap, antas å ha eller å ha hatt syndromet eller sterke trekk av det.

 

Alle disse egenskapene over er grunn for mobbing.. du vet det`?

[8qk5xlv3]

http://www.wired.com/wired/archive/9.12/aqtest.html

 

Får du under 20 er du stort sett trygg fra å ha noen type autisme eller "utviklingssyndrom" av noe slag, ettersom de fleste som har noen av disse tingene har 30+.

 

Det burde nevnes at sosial isolasjon kan forårsake asperger-liknende syndromer, så om du har blitt mobbet, kan det gjerne ha bidratt til å få psykiaterne til å tro du har et syndrom, heller enn at du har blitt påvirket av ditt miljø.

 

Viktigere for om du har asperger enn "sosiale problemer" som kan forårsakes av mobbing/sosial isolasjon er vel de andre symptomene, som f. eks at du mangler evnen til å forstå humor, til å lese ansiktsuttrykk og kroppsspråk automatisk (hvis folk sier du snakker for mye, og at du ikke forstår når du kjeder dem), eller om du har en veldig snever mengde interesser.

 

Folk med asperger er gjerne slik at de samler på ting, eller husker lange lister av ting, selv om de ikke nødvendigvis vet noe om tingen. De legger også ofte merke til tall, mønstre, og hører lyder som ikke andre legger merke til i samme grad.

 

Men jeg anbefaler deg å svare på den "testen" veldig ærlig, og se hva du ender opp med.

 

I verste fall, hvis du har asperger, ender du opp som en ekstremt objektiv person med rare og snevre interesser. Det er ikke nødvendigvis noe problem for arbeidslivet eller utdannelse, men kan godt stå mellom deg og et bra sosialliv.

 

Kjenner selv folk som har "fått diagnosen", men for meg virker det som om psykiatere og psykologer prøver å finne den enkleste diagnosen de kan, heller enn å lete etter et underliggende problem.