Dårlig selskap i voksne?

[Such]

Jeg er en kar på 23 som lurer på deres synspunkter på en ting. Jeg har i fem år hatt diagnosen schizofreni og har jobbet lenge med å bli bedre og komme meg ut av uføre-tilstanden. Nå, etter lengre tids sykdom, har jeg ingen venner tilbake som jeg kan møte på fritiden min. Jeg har kjæresten min, det er egentlig det hele.

 

Jeg har en fast jobb nå, som egentlig er grunnen til dette innlegget. Jeg har nemlig kun voksne medarbeidere. Godt voksne (den yngste er 30) og jeg begynner å lure på om dette egentlig er bra for meg. Man har jo gjerne ett helt annet fokus i voksen alder enn en på 23. Hvordan kan jeg som en lettpåvirkelig kar på vei inn i livet igjen unngå å ta etter den "voksne" normen i livet mitt? Jeg merker ting fort får en alt for alvorlig og trykkende tone rundt de som igjen er på min egen alder og yngre, noe som gjør det vanskelig for meg å bli kjent med andre. Da min "rolle" blant de voksne på jobben er som tilbaketrekt og pliktoppfyllende. Jeg gjør da selvsagt lite ut av meg på jobb, da jeg synes jeg ikke har så mye å tilføre de voksne, eller si noe som utgjør noen forskjell da jeg ikke er "voksen"

 

råd/hjelp/tips mottas fra med takk.

[Hrodebert]

Er det så ille å få litt innflytelse fra "de voksene" da? Det er således ikke noe fasit på hvordan opptre når man er 23 kontra 30+, folk er forskjellige. Om du føler du ikke passer med resten av kollegiet ditt, så prøv å sosialisere på fritiden. Om du ikke har noen venner fra gamle dager, så oppsøk steder med folk som har samme interesse som deg selv, meld deg inn i en klubb, finn en hobby, etc. jeg vet det høres lett ut, men det er verdt et forsøk. Om du blir bedre kjent med dine kollegaer skal du se de er både morsomme og artige, det tar ofte litt tid å løsne på snippen ovenfor nye mennesker. At du har tatt steget fra uføre tilværelsen er kjempe bra. Fortsett slik.

[Smurstafa]

Alder har heller lite å si så fort man passerer 18-20 år etter min erfaring. Folk er veldig forskjellige, og en kollega på 35 kan kanskje passe bedre som kamerat enn en annen fyr på 22. Der jeg jobber er jeg en av de yngste i bedriften (jeg er 25) og en av de kollegaene jeg kommer best overens med er rundt 50 tror jeg.

Jeg har oppdaget gjennom jobben min (hvor jeg er i kontakt med de fleste i bedriften i alle aldre) at folk er vidt forskjellige, og at en fyr på 50 kan være mye morsommere å henge med enn en annen fyr på 27.

"de voksne" er et sterkt overvurdert uttrykk etter som det ikke beskriver noe annet enn alder, og etter min erfaring er humor og væremåte noe som ofte blir hengende i en person uansett alder etter 18-20 år, og at to 40-åringer f.eks. kan ha helt vidt forskjellige personligheter. Den ene kan ha typisk Pyton-humor og gå på fylla hver helg, mens den andre kan ha den væremåten som mange vil beskrive som "voksen".

 

Ikke tenk på alder, men tenk på personlighet. Vær sammen med de du føler er et godt selskap, og de du liker å ha rundt deg, uavhengig av alder. Føler du at det er en altfor alvorlig og trykkende tone enn ønskelig, så er ikke det de personlighetene du matcher best med. Men den alvorlige og trykte tonen kan oppstå like lett i en 22-åring som i en 50-åring.

[Tee-Zee]

Jeg jobber også på et sted hvor jeg er desidert yngst, med mine 21 år.

 

Har kolleger mellom 25 og 60, og jeg kunne gått ut og drukket øl med hver og én uten at det hadde vært noe problem.

 

Som personen over meg sier, så går det mest på personlighet enn på alder. Jeg foreslår at du prøver å dra med deg noen kolleger ut på lønningspils eller fredagspils, og du skal da se at de fort blir litt morsommere å ha med å gjøre utenfor jobbsituasjonen.

[r0zie]

skjønner deg godt, er MYE bedre å jobbe med folk på sin egen alder.. Begynte å jobbe i et firma der alle var på min alder + maks 5-6 år (er elektriker på 23) og har det sinnsykt mye morro med kollegaene både i og utenom arbeidstid..

 

kommer an på hvor drastisk til verks du vil gå, men kanskje prøv å bytt jobb? begynn på noe på kveldstid som involvere fler på din egen alder? osv

 

det å si at folk på 35+ er det samme blir bare tullete spør du meg.. når folk bikker over 30åra begynner de fleste å bli ganske etablerte og har sitt eget "opplegg" ved sidenav jobb, og er ofte lite intr i hva de andre de jobber med driver med på fritiden.. de skiller jobb og fritid veldig bestemt på en måte.. Er ikke sikkert det gjelder alle men er min erfaring vertfall..