Hvilke forutsetninger har jeg til å studere økonomifag?

[magneman]

Jeg skal prøve å fatte meg i korthet.

Jeg går VG2 nå, med programfagene Rettslære 1, S1-matematikk, Markedsføring og Ledelse 1 og Sosiologi og sosialantropologi.

 

På tredjeåret vil jeg mest sannsynlig dropped Markedsføring og ledelse, og gå videre til Rettslære 2, S2-matematikk og Politikk og menneskerettigheter.

 

Det er flere samfunnsfag jeg har lyst til å studere på universitet/høgskole etter VGS, men jeg er også ganske interessert i økonomifag. På skolen jeg går på, kræsjet S-matematikken med Økonomistyring, så jeg valgte heller S-matematikken.

 

Det kanskje mest appellerende økonomifaget blir samfunnsøkonomi, men jeg lurer på om jeg har forutsetninger til dette faget.

Er det vesentlig informasjon man trenger fra videregående fra næringslivsøkonomi eller samfunnsøkonomi som er viktig når man skal studere økonomi, eller vil det bli lett repetisjon?

 

Hvis det er det, kan det anbefales at jeg først tar et årsstudium i f.eks. samfunnsøkonomi?

Hva om jeg vil studere revisjon? Noen forkunnskaper jeg bør ha?

 

- Takk.

Endret 28. november 2009 av magneman

[bonaquasilver]

Alt du trenger er å være stødig i matte, norsk og engelsk. Det er mye bedre å ta fordypning i disse fagene, enn å ta forskjellige andre valgfag som rettslære, regnskap, bed.øk osv osv... det er bare totalt childsplay i forhold til det du får på høgskolen uansett, totalt bortkastet nesten. Men sikkert bedre enn sosialantropologi for å si det sånn:)

Årsstudium er bare et totalt bortkastet år! Ta heller bare å gå rett på en bachelor i økonomi og ledelse eller revisjon, hvis du har interesse og motivasjon til det. Forskjellen på de to er egentlig bare at Ø&L har mer organisasjon, marked og samf.øk. Mens revisjon har mer jus og regnskap. En samf.øk bachelor er det mye vanskeligere å få jobb etter studie. Men du velger selv. Men husk å studer studiemodellene før du velger.

 

Lykke til!

[juxtapose]

Alt du trenger er å være stødig i matte, norsk og engelsk. Det er mye bedre å ta fordypning i disse fagene, enn å ta forskjellige andre valgfag som rettslære, regnskap, bed.øk osv osv... det er bare totalt childsplay i forhold til det du får på høgskolen uansett, totalt bortkastet nesten. Men sikkert bedre enn sosialantropologi for å si det sånn:)

Årsstudium er bare et totalt bortkastet år! Ta heller bare å gå rett på en bachelor i økonomi og ledelse eller revisjon, hvis du har interesse og motivasjon til det. Forskjellen på de to er egentlig bare at Ø&L har mer organisasjon, marked og samf.øk. Mens revisjon har mer jus og regnskap. En samf.øk bachelor er det mye vanskeligere å få jobb etter studie. Men du velger selv. Men husk å studer studiemodellene før du velger.

 

Lykke til!

 

Du vet ikke helt hva du snakker om.

 

Først: Matte er veldig viktig, og fag nr. 1 som du bør prioritere på videregående skolen. Ellers er det en fordel å ha samfunnsøkonomi, bedøk osv på videregående, men absolutt ikke nødvendig. Når du kommer på høyskole/universitet så lærer du faget fra begynnelsen, eneste kravet er at du har hatt matte. Så ikke tenk for mye på hvilke fag du har hatt på vgs (utenom matte).

 

For det andre: et årsstudium kan være et veldig bra valg, bare for å teste ut studiet og få en prøvesmak. Liker du det ikke, så slutter du etter det første året. Vil du fortsette så er det veldig enkelt å få en internovergang fra årsstudium til andre året bachelor eller profesjonsstudiet. Så det er null stress, og for all del ikke hør på bonaquasilver.

 

Så til samfunnsøkonomi, det er riktig i og for seg at det er vanskelig å få en relevant jobb etter bachelorgraden, men slik er det for ALLE studier, i disse dager så er det nesten et krav om å ha en mastergrad hvis du vil ha de beste jobbene. Med en mastergrad i samfunnsøkonomi er du veldig ettraktet på arbeidsmarkedet, og du kan lett bygge på med noen bedøk fag, og vips så er det siviløkonom. Så mulighetene er mange med samfunnsøkonomi.

Endret 28. november 2009 av juxtapose

[bonaquasilver]

Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om! Det er mange nyutdannede samfunnsøkonomer som har det vanskelig med å finne seg en jobb, selv med en master. Mange av de må ta seg til takke med en jobb i offentlig sektor. Jeg går selv 3. året på revisjon, og kan vrake og velge i jobber allerede før jeg er ferdig med bachelorn. Kan få tilbud om masterstipend for å ta mastern på NHH. Revisorer er veldig ettertraktet. Så det gjelder ikke for ALLE studier, som du sier.

[magneman]

Tusen takk for svar! Er det dokumentert at samfunnsøkonomer har det vanskelig på arbeidsmarkedet? Etter hva jeg har lest skal de vel være nokså ettertraktet.

 

Uansett hva jeg skal studere, er det med veldig stor sannsynlighet at studieårene kommer til å bli tilbrakt ved enten NTNU eller HiST, som antagelig ikke gir så veldig høy status i forhold til skoler som UiO, BI og NHH.

 

Har noen spørsmål til; hva er gjennomsnittslønna til en samfunnsøkonom med mastergrad og hva er lønna til en revisor med bachelorgrad? Hvilken utdanning har regnskapsførere? Kan utdannelse innen revisjon gi tittelen siviløkonom?

 

Jeg har merket at ved NTNU kan man studere politisk økonomi på kun bachelornivå, som er, slik jeg har forstått det, en blanding av statsvitenskap og samfunnsøkonomi, noe som høres ut som en blanding som ville passet toppers for meg, men spørsmålet blir da om jeg har godt nok grunnlag til å ta master i samfunnsøkonomi om jeg har bachelor i politisk økonomi, fremfor bachelor i samfunnsøkonomi?

 

Jeg har også hørt om to studier som virker ganske like, økonomi og ledelse, og økonomi og administrasjon. Hva er forskjellen på disse? Det eneste jeg har lest er at økonomi og ledelse er en den vanskeligere.

Endret 29. november 2009 av magneman

[bonaquasilver]

1)

Vel... generelt har en bachelorgrad ca 350 i startlønn, mens en med master har ca 380. Lønna varierer veldig, fra lavt til flere millioner. Er ikke så veldig kjent med lønna til samfunnsøkonomene, men de aller fleste jobber som sagt i offentlig sektor, og lønna blir deretter. Altså lavere enn de som jobber i privat sektor.

 

I følge jobbfeber.no er gjennomsnittslønnen slik (men tror ikke dette er helt nøyaktig):

 

Registrert revisor (bachelor): 380-480.000

Samfunnsøkonom (master): 400-500.000

Siviløkonom (master): 650.000

Statsautorisert revisor (master): 500-700.000

 

En statsautorisert revisor tjener uansett mest, men det er den desidert hardeste utdanningen. Det regnes som den øverste utdanningen man kan ta. Forøvrig er det mange siviløkonomer og jurister som tar denne masteren som tilleggsutdanning, men kan da få fritak for første året. Ergo er det mulig å bli både siviløkonom og statsautorisert revisor på bare 6 år. (http://www.nhh.no/no/studietilbud/master-i-regnskap-og-revisjon/søknad-og-opptak.aspx).

 

Regnskapsførere har mye av den samme utdanningen som en revisor, bare at dem slipper å fordype seg i revisjon og vanskeligere skatterett (snakker om bachelornivå her. Regnskapsførere har ingen master dedikert til dem selv, men kan selvfølgelig ta andre mastere hvis dem har fagene som kreves til opptak).

 

Det går ann å ta bachelor i revisjon + master i økonomi og ledelse for å bli både registrert revisor og siviløkonom. Men det er ikke alle skolene det går, alt ettersom hva slags fag som kreves for opptaket på masteren.

 

2)

I følge NTNU.NO kan du søke master i samfunnsøkonomi etter en bachelor i politisk økonomi (http://www.ntnu.no/studier/samfunnsokonomi/master/opptak).

 

3)

Det er akkurat det samme.

 

Vel... håper disse svarene hjelper:)

[magneman]

Takk igjen, det er jo en liten stund siden jeg så på svarene nå, men tenkte jeg skulle stille noen nye spørsmål.

Jeg har ingen erfaring når det gjelder høyere utdanning, hvordan timene foregår og slikt, så jeg lurer på hvor hardt høyere utdanning er i forhold til videregående, og hvor mange timer i uken tilbringer man på høyskoler/universitet? Lekser? Forelesninger?

 

Hvis noen kunne fortelle meg hva de studerer og hvordan hele opplegget er hadde det vært kjekt!

[krikkert]

Du har ikke "lekser" i tradisjonell forstand. Jeg liker å kalle det forarbeid og etterarbeid.

 

Hvor høy arbeidsbelastning du har kommer an på hva du studerer. Historie og jus har f.eks. ganske enorme sidetall du må gjennom, mens statsvitenskap (såvidt jeg husker) krever en grundigere forståelse av temaene. Det spørs også hvor lett du tar til fagets metode. Man studerer ikke historie som man studerer matematikk.

 

Svaret på spørsmålet ditt blir altså: "Det kommer an på."

[magneman]

Hvordan foregår det der du går? Du studerer vel rettsvitenskap, om jeg ikke tar helt feil? Hvordan er ting lagt opp for deg?

[krikkert]

Rettsvitenskap ved UiO er lagt opp til et "det er hva du gjør med det"-studium. Det er få til ingen obligatoriske aktiviteter (bortsett fra etikkurs på fjerde året), to eksamener per år. Det er faktisk ganske mulig å ta studiet uten å møte opp på en eneste forelesning hvis du er strukturert og flink til å jobbe selv.

[bonaquasilver]

Videregående er bare "walk in the park" i forhold til høyere utdanning. Men når du studerer på høgskolenivå har du full frihet, og du må legge opp dagen din selv. Det er ingen lærere som følger deg opp, og du må passe på deg selv at du jobber med fagene hele tiden. I stede for "timer" har du forelesninger som du kan velge å dra på. Du må vurdere selv om den enkelte forelesning er nyttig for deg. Selv har jeg bare vært på under halvparten av forelesningene i høst, fordi jeg har prioritert tiden min til mer selvstudie.

 

Hvor mye tid man bruker på studie kommer veldig an på deg selv og hva man studerer. Slik jeg lever har jeg ingen plan for hvor mye tid jeg skal bruke. Jeg tilfredstiller mine fysiske og sosiale behov, og resten av tiden går til studie. Hvis man har planlagt å gjøre det bra med studiene, må man liksom være klar for å investere sitt liv i noen år, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Vidalon]

Det er en helt annen verden enn vgs. Ingen bryr seg om du møter opp på forelesninger eller ikke. Jeg møter fast opp i to av mine fire forelesninger, og innimellom i de to andre. Jeg følger fremgangen til foreleser hver uke, hvilket betyr at en må jobbe en del hjemme/på skolen utenom forelesninger. Det kommer an på hvor mye du er interessert i å jobbe selv og hvor disiplinert du er.

For min del syns jeg det er lettere å jobbe nå når jeg går på universitet, enn hva det var under vgs. Det kommer blant annet av at fagene er mer interessante og at jeg vet at alt er opp til meg selv nå.

 

Lesesaler og grupperom blir brukt flittig av meg og mine medstudenter hele året. Sliter jeg i et fag sitter jeg gjerne en hel dag på skolen. Først forelesning, så setter jeg meg på lesesalen, spiser lunsj og middag på skolen og går hjem utpå kvelden rundt ni-tiden. Jeg pleier som regel å ha en slik dag i uken, rett og slett for da får jeg god forståelse for det jeg sliter i. Ellers går dagene mine til forelesning noen dager, og gruppearbeid etterpå. Er hjemme rundt 14 som regel. Spiser og ser på serier/filmer, trener og så jobber jeg med skole og sitter på nettet.

 

Alle fag går mye raskere frem enn på vgs. Der du bruker en mnd på å gjennomgå et kap på vgs er du ferdig med dette på en forelesning på universitet/høyskoler. Da sier det seg selv at en må jobbe en god del selv for å kunne alt.

 

Det er ingenting å frykte. Alt kommer an på hvilke målsetninger du har for deg selv mtp karakterene du vil oppnå. Det er heller ingen krise hvis eksamen går dårlig. Da konter du til våren. Bare å sende PM hvis du vil ha mer informasjon om noe.