Betydelig fysisk eller psykisk skade?

[Rulvetufs]

Hvordan tolker man "betydelig" i konteksten; "betydelig fysisk eller psykisk skade" i den juridiske verden?

Sett i lys av bl.a. rett til å få en bistandsadvokat/voldsoffererstatning.

 

Baserer det seg på hvor lenge man evnt har gått sykmeldt/ gått til en psykolog/ antall prosentandeler av uførhetsgrad fra NAV?

 

Andre kriterier som ligger/kan ligge til grunn?

Endret 28. november 2009 av Rulvetufs

[krikkert]

Retten til bistandsadvokat er betinget av betydelig skade på legeme eller helbred, jf straffeprosessloven § 107a. Betydelig skade er definert i straffeloven § 9.

 

Vilkårene for å få voldsoffererstatning er at du har lidd økonomisk tap som følge av en personskade. Skaden må være en følge av en straffbar handling som krenker liv, helse, eller frihet.

[Rulvetufs]

Retten til bistandsadvokat er betinget av betydelig skade på legeme eller helbred, jf straffeprosessloven § 107a. Betydelig skade er definert i straffeloven § 9.

 

Vilkårene for å få voldsoffererstatning er at du har lidd økonomisk tap som følge av en personskade. Skaden må være en følge av en straffbar handling som krenker liv, helse, eller frihet.

 

 

Jeg takker for svar Krikkert

 

Men det er for meg fortsatt uklart. Grunnen til det er basert på en del mekanismer. Noe av det er samfunnets syn, konflikt mann/kvinne. (Kan en mann i det hele tatt bli mishandlt av en kvinne?)

Utøvelse av den paragrafen er en lang og kronglete vei. (for menn)

En annen ting er utformingen i seg selv i lovteksten. For meg er det et paradoks at lovteksten og utforming er en måt å konkretisere den gjengse opfattning om hva som er rett og galt. Når man da kommer til tolkingen så er det alikevel ikk så enkelt.

For å si det på en annen måte: Man tar noe som er abstrakt og prøver å konkretisere det. Når det da skal anvendes så ligger det tolkinger til grunn fordi at det "spesifikke tilfellet ikke er konkret..." En avart av "når er en mann skallet" osv. Det som bidrar til å avgjøre et slikt spørsmål ( i den grad man kan svare på et slikt spørsmål) er mekanismer som sammfunnets holdninger kultur osv.

Noe av mitt poeng er: 107 er grei nok men gjør den seg gjeldende hvor en mann er mishandlet av en kvinne?

For å si det på en annen måte, foreligger det en bevissthet i samfunnet om at en mann kan bli mishandlet psykisk av en kvinne?

En ledetråd er boken til Knut Storberget:"Bjørnen sover" I hans bok finnes det ingen binner...

[krikkert]

Jeg mistenker at formålet ditt med tråden er politisk, ikke juridisk...

[tom waits for alice]

Jeg mistenker at formålet ditt med tråden er politisk, ikke juridisk...

Det kan trådstarter få avgjøre. Er det juss eller politikk som opptar ham? Om han ønsker en diskusjon om hvordan lovene burde være så flytter jeg gjerne tråden til politikk-seksjonen.

 

Send meg i så fall en PM.

 

Geir

[Rulvetufs]

Jeg mistenker at formålet ditt med tråden er politisk, ikke juridisk...

Det kan trådstarter få avgjøre. Er det juss eller politikk som opptar ham? Om han ønsker en diskusjon om hvordan lovene burde være så flytter jeg gjerne tråden til politikk-seksjonen.

 

Send meg i så fall en PM.

 

Geir

 

 

Det er det juridiske aspektet som opptar meg i hovedsak.

 

I dette tilfellet tolkningen av "betydelig skade" og hva som ligger til grunn for tolkning.

Ikke minst tidsaspektet om når man kan begynne å snakke om en "betydelig skade".

For tidsaspektet har jo gjerne lett for å gå på kryssende kurs med foreldelsesfristen i en gitt sak.

Eller har den ikke det?

 

Men det jo gjerne ofte slik at at en saks kompleksitet gjerne får et politisk aspekt. F.eks Simone de Beauvoir og kvinnekampen i sin tid, evnt Juklerødsaken i vår tid. Saker som ikke var forenlig med samfunnets ideologi.

[krikkert]

Jeg mistenker at formålet ditt med tråden er politisk, ikke juridisk...

Det kan trådstarter få avgjøre. Er det juss eller politikk som opptar ham? Om han ønsker en diskusjon om hvordan lovene burde være så flytter jeg gjerne tråden til politikk-seksjonen.

 

Send meg i så fall en PM.

 

Geir

 

 

Det er det juridiske aspektet som opptar meg i hovedsak.

 

I dette tilfellet tolkningen av "betydelig skade" og hva som ligger til grunn for tolkning.

Ikke minst tidsaspektet om når man kan begynne å snakke om en "betydelig skade".

For tidsaspektet har jo gjerne lett for å gå på kryssende kurs med foreldelsesfristen i en gitt sak.

Eller har den ikke det?

 

Vel, legemsbeskadigelse (strl § 229) som antageligvis er det letteste straffebudet man kan komme inn under og fortsatt regnes for 'betydelig skade' har en strafferamme på 8 år dersom "betydelig skade på legeme eller helbred" er følgen av den straffbare handling. Det vil si at sakforholdet ikke foreldes før etter 10 år. Tidsaspektet vil sjelden være noe problem -- hvis en skade ikke har vist seg før etter 10 år begynner det uansett å bli vanskelig å bevise en årsakssammenheng.

 

For å avgjøre hvilket tidsmoment som skal legges til grunn må man først se på hva som menes med betydelig skade. Som nevnt tidligere er dette definert i straffeloven § 9:

 

§ 9.

 

Ved betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forstaaes i denne Lov (35) Skade, hvorved nogen mister eller faar væsentlig Svækkelse paa Syn, Hørsel, Taleevne eller Evne til at forplante sin Slægt, (36) bliver vanfør, (37) udygtig til at fortsætte sit Erhverv (38) eller i høi Grad vansiret, (39) falder i livsfarlig eller langvarig Sygdom (40) eller bliver påført alvorlig psykisk skade. (41)

 

Som betydelig Skade ansees det ogsaa, naar Forbrydelsen øves mod en svanger Kvinde, og Fosteret som Følge heraf faar Skade eller gaar tilgrunde. (42)

 

"Alvorlig psykisk skade" er definert slik av den arbeidsgruppen som kom med forslaget (Ot.prp. nr. 20 (1991-1992)): Uttrykket er ment å omfatte alvorlige og langvarige depresjoner, tvangs- og angstnevroser, spiseforstyrrelser, og lignende. Uttrykket omfatter ikke lettere depresjoner, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet, og lettere angsttilstander.

 

Det synes altså som om man har lagt seg på samme linje for de psykiske skadene som man har for de fysiske: Skaden må være av en slik art og en slik alvorlighetsgrad både i intensitet og lengde at den er et vesentlig hinder for offeret i hverdagen.

 

Deretter blir spørsmålet når man skal avgjøre dette. Spørsmålet om bistandsadvokat i tilfellet psykiske skader blir gjerne avgjort lenge, lenge før man får avklart det fulle omfanget og varighet av skadene. Høyesterett har lagt til grunn (i Rt. 2006 s. 1021) at man da må ta utgangspunkt i hva man vet på det tidspunktet da spørsmålet om bistandsadvokat blir aktuelt. Det samme gjelder rettssaken i seg selv -- man tar utgangspunkt i situasjonen på det foreliggende tidspunkt.