Tankeeksperiment: Den store Intetheten eller Himmelen/Helvete?

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[fuzzyboots]

Vise ord, longwinded

 

mine innlegg

Endret 26. desember 2009 av fuzzyboots

[McDuck_]

Ellers har vi jo Kant og skillet mellom «er» og «bør».

 

Var ikke dette Hume da? http://en.wikipedia.org/wiki/Is-ought_problem

 

Er ellers relativt enig.

Endret 28. desember 2009 av Monkybone

[afrochick]

Intethet er mangel på eksistens, du rett og slett opphører. En trist tanke.

Hva angår evighet, dere forutsetter at mennesket i himmelen/helvete oppfatter tid samme måte som et menneske i verden hadde gjort det. Gitt at alle fysiske lover ikke gjelder i paradiset, gitt at vi ikke oppfatter evigheten som en evighet?

 

Se for deg ditt favorittøyeblikk på jorden, ditt lykkeligste øyeblikk, tenk deg så at en eller annen guddommelig kraft trykker på pause. Ditt øyeblikk vil eksistere for alltid, i all evighet, men du oppfatter det ikke slik. Du er altfor lykkelig til å oppfatte tid eller rom. Det blir feil å anta at vår sinnstilstand på jorden antakeligvis overføres til etterlivet.

 

my two cents.

[RWS]

Se for deg ditt favorittøyeblikk på jorden, ditt lykkeligste øyeblikk, tenk deg så at en eller annen guddommelig kraft trykker på pause. Ditt øyeblikk vil eksistere for alltid, i all evighet, men du oppfatter det ikke slik. Du er altfor lykkelig til å oppfatte tid eller rom. Det blir feil å anta at vår sinnstilstand på jorden antakeligvis overføres til etterlivet.

Det du EGENTLIG sier her er at alle som kommer til "himmelen" er viljeløse marionette dukker ruset på det lykkelige øyeblikk i en evighet? Jeg sier fremdeles nei takk nei!!! For meg er dette virkelig en trist tanke. For meg så er all eksistens ETTER at mitt jordiske liv ender en trist tanke nettopp fordi dette i prinsippet forfekter to ting i følge de religiøse:

 

1. (Den delen der jeg'et ditt fremdeles er ditt) : En evighet i kjedsomhet, der du har hørt alt, sett alt og følt alt i en hel fuckings evighet

 

2. (Den delen der jeg'et ditt blir satt på frys, annulert): En evighet der det eneste du husker er en evig lykke. Det kan være lykkefølelsen du følte når mamma koste deg til den første gangen du hadde sex.... Marionette dukke tilstanden..

 

Og jeg sier det en gang til, nei takk, dette er ikke noe for meg fremdeles. Og igjen, jeg tror ikke de som ønsker dette har tenkt igjennom hva en evighet faktisk vil si... hverken i en bevist form eller marionette dukke versjonen av evigheten....

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[McDuck_]

Noen religiøse har en formening om både gud og himmelen som utenfor tid. Det vil si at tiden ikke går (og kalles evig).

 

Ifølge Kant er det umulig å tenke seg noe slikt.

Endret 28. desember 2009 av Monkybone

[afrochick]

Noen religiøse har en formening om både gud og himmelen som utenfor tid. Det vil si at tiden ikke går (og kalles evig).

 

Ifølge Kant er det umulig å tenke seg noe slikt.

 

Det er ikke snakk om tiden går, stopper eller er på vent. Hva om tid bare ikke eksisterer?

Hvorfor mener Kant at den tankegangen er umulig?

 

Se for deg ditt favorittøyeblikk på jorden, ditt lykkeligste øyeblikk, tenk deg så at en eller annen guddommelig kraft trykker på pause. Ditt øyeblikk vil eksistere for alltid, i all evighet, men du oppfatter det ikke slik. Du er altfor lykkelig til å oppfatte tid eller rom. Det blir feil å anta at vår sinnstilstand på jorden antakeligvis overføres til etterlivet.

Jeg har tenkt den samme tanken selv, og innvendingen er: Kan dette fryste øyeblikket egentlig kalles å leve?

 

Godt spørsmål. Hva betyr det å leve, er det ikke nok å ha en bevissthet?

[afrochick]

1. (Den delen der jeg'et ditt fremdeles er ditt) : En evighet i kjedsomhet, der du har hørt alt, sett alt og følt alt i en hel fuckings evighet

 

Jeg tror ikke en er i stand til å føle kjedsomhet i en slik tilstand.

 

2. (Den delen der jeg'et ditt blir satt på frys, annulert): En evighet der det eneste du husker er en evig lykke. Det kan være lykkefølelsen du følte når mamma koste deg til den første gangen du hadde sex.... Marionette dukke tilstanden..

 

Jeg synes det er en fin tanke og på ingen måte et dukketeater. Tenk om alle lykkelige følelser og gode tanker gjentok seg igjen og igjen inn i deg.

[cuadro]

Gitt at alle fysiske lover ikke gjelder i paradiset, gitt at vi ikke oppfatter evigheten som en evighet?

 

Hehe. Noe som faller på sin smak, er jo at nettopp tid er et fysisk fenomen der endringer skjer. Uten å påpeke noe mer enn akkurat det

Endret 29. desember 2009 av cuadro

[McDuck_]

Det er ikke snakk om tiden går, stopper eller er på vent. Hva om tid bare ikke eksisterer?

Hvorfor mener Kant at den tankegangen er umulig?

 

Jeg kan ikke redegjøre for grunnen, men i boken "kritikk av den rene fornuft" bruker han det han kaller "transcendental dialektikk" til å begrunne hvorfor vårt erfaringsapparat og konseptualiseringsevne ikke er i stand til å respektivt erfare eller tenke uavhengig av visse kategorier, inkludert tid.

 

Uavhengig av konklusjonen er det verdt å merke seg at tid allerede er et konsept som er tvinnet sammen med språket vårt, og vi bruker det hele tiden, både bevisst og ubevisst.

Endret 29. desember 2009 av Monkybone

[cuadro]

Det er óg verdt å merke seg at tid er bundet sammen med noe mye mer fundamentalt enn forskjellige hjernevirksomheter - nemlig følger. Uten tid vil man ikke ha verken forandring, bevegelse, følger, konsekvenser.. Listen fortsetter. Det sier etterhvert seg selv at uten tid kan man ikke oppleve.

[McDuck_]

Det er óg verdt å merke seg at tid er bundet sammen med noe mye mer fundamentalt enn forskjellige hjernevirksomheter - nemlig følger. Uten tid vil man ikke ha verken forandring, bevegelse, følger, konsekvenser.. Listen fortsetter. Det sier etterhvert seg selv at uten tid kan man ikke oppleve.

 

Det stemmer, tid er blant de nødvendige kategoriene for erfaring. Men også for konseptualisering, man kan ikke tenke seg noe uavhengig av tidsbegrepet, dog det kan være svært implisitt.

Endret 30. desember 2009 av Monkybone

[afrochick]

Gosh, jeg har ikke hatt filosofi på lenge nå, men Kant mente vel at tid og rom er a priori og, om jeg har forstått deg riktig, forutsetninger for at vi skal erfare - eksistere. Men fra et religiøst perspektiv, og det er gjerne religiøse som velger å tro at det er et alternativ til intetheten, tid er også skapt av Gud. Og som alt annet i skaperverket så er tid linært, den har hatt en begynnelse og vil få en slutt - altså må det, fra et religiøst perspektiv- kunne eksistere en tidløs eksistens. Ikke nødvendigvis den type eksistens vi har på jorden men noe annet.

 

Det er ulogisk.

Men skal sant sies, Gud er heller ikke logisk.

[cuadro]

Det faller på sin egen urimelighet at tid skal kunne skapes, i normal forstand vel å merke.

 

Kan det ikke vel så argumenteres at dersom tid en gang skulle se seg å oppheve, noe som også godt mulig ville kunne være en vitenskapelig filosofi, at da også eksistenten opphørte?

 

Hvorfor trekke strådet ekstra langt, da vi observerer annerledes? Dette må man kunne gi begrunnelser for.