Tankeeksperiment: Den store Intetheten eller Himmelen/Helvete?

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[storken]

Intetheten. Foretrekker å dø og råtne i ei kiste over å sløse bort mye tid på noe som, ut fra vår observerbare hverdag, fører til at jeg gjør akkurat det samme - men med mye av livet mitt sløst bort på nettopp dette.

[Green_Monster]

Hva med reinkarnasjon ?

 

Reinkarnasjon Du rykker tilbake til start, uten å huske en dritt.

Endret 28. november 2009 av Cri

[Cyberfrog]

Skulle gjerne visst hvordan det er å være i himmelen (kanskje det er gørrkjedelig) kontra i helvete (kanskje det er sex med syndige kvinner og syndig musikk døgnet rundt) først. Men siden jeg ikke vet det, virker det mest hensiktsmessig å satse på intetheten.

Endret 28. november 2009 av Cyberfrog

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[Hamnli2]

Jeg hadde valgt helvette. Jeg blir der i all evighet, ikke sant? Så da, hvis jeg prøver lenge nok så vil jeg til slutt klare å ta over!

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[Hamnli2]

Det er ikke så viktig. Evigheten er en veldig lang tid, og gitt at du faktisk blir i all evighet så må du før eller senere både bli vant til smerten og lidelsen og endel senere være i stand til å snu kåken på hodet.

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[Hamnli2]

Neida, det er enklere enn som så. I løpet av en evighet vil alle mulige situasjoner før eller senere inntreffe. Husk at en evighet er en forferdelig lang tid.

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[RWS]

Satser på intetheten jeg

 

Tror ikke de som velger evigheten har tenkt over hvor lang tid en evighet er jeg....

 

En morsom tanke jeg alltid tenker meg når dette spørsmålet kommer opp er vitsen med det hele. Hva er vitsen med å leve en kort liten stund her på jorden (i forhold til en evighet ihvertfall...) der du liksom skal velge den "rette" vei for å kunne tilbringe et liv i evigheent når gud, hvis det hadde fantes noen gud,( i følge de troende selv), faktisk VET på forhånd hva du vil velge? Blir bare utrolig stupid for en gud, spesielt for den tilbedningskåte kristne guden, å lage en så stupid "vei" for dette valget, da han faktisk vet det allerede, igjen i følge de troende...

 

Så nei takk, ikke noe evig liv for meg.... De bestandelene jeg består av, som er stjernestøv, går pent og pyntelig tilbake dit de opprinnelig kom fra... Det eneste som lever videre er mine gener som jeg har ført videre i mine barn... Skjønner ikke hvorfor folk har slike problemer med å innse at når de dør så er de døde jeg... De har jo ikke vært her i de 14 milliarder av år siden tidenes begynnelse så hvorfor denne skrekken for at de ikke skal få være med de 14 milliarder neste?

 

Det samme går igjen når jeg snakker med kristne om begravelse og jeg sier at jeg driter en lang marsj i om de gravlegger kroppen min opp ned på en søppel fylling etter at jeg er død. Jeg er jo død og bryr meg jo ikke lenger, hva i all verden er så farlig med det da? Jeg er egetlig ikke noen stor fan av kirkegårder, eller gravlunder heller når det kommer til stykket da jeg rett og slett ikke ser noe poeng i å besøke en grav. For meg er det en tom handling, totalt bortkastet! Se heller på bilder av den avdøde da vel!!!

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[cuadro]

Må si at jeg måtte fekte mellom mulighetene her. Ved å "velge" intetheten, ville jeg ha ført et liv slik man skulle tro det egentlig ér. Derimot, ved å velge å bli plassert enten i himmelen eller helvete, ville jeg ved å lede et rettskaffent liv stadfestet i vår tids moraloppfatning kanskje kunne bevist Guds mangel på godhet. Såfremt han sender meg dit røttene gror - om ikke ville jeg alltids tilfredstilt behovet for å bevise at "godhet" er mer relativt enn hva både kristne, bibelen, jøder, islamitter osv. vil ha det til.

 

Jeg er en mann av vitenskapen, tross alt! Evig pinsel er verdt det, om man får et sikkert bevis med på kjøpet

Endret 2. desember 2009 av cuadro

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[cuadro]

Det er da ikke prinsippet. Prinsippet er å ikke kaste bort en sjanse til å tilegne seg kunnskap!

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[MVR]

Emily Dickinson: ”At det aldri kommer igjen er det som gjør liver skjønt.”

 

Det ligger så mye i dette sitatet. Kunnskapen om at vi har bare ett liv gjør det desto mer verdifullt. I den lille tiden jeg eksisterer vil jeg gjøre alt som står i min makt for å oppleve de sykeste ting, og oppfylle alle mine største drømmer. Jeg vil leve livet fullt ut, her og nå. Jeg ønsker for all del ikke å leve evig. Hva er da vitsen i at jeg skal jobbe livet av meg for å få det jeg vil akkurat nå om jeg har en evighet på meg?

De som sier de ønsker å leve i evig tid kan ikke være klar over hvor lang tid det er snakk om. Ingen klarer å forestille seg evigheten. Selv synes jeg tanken på å være bundet til evigheten er forferdelig. Jeg ønsker ikke å være fanget for alltid. Det å først leve, og deretter frigjøre seg ved døden er en frihet i seg selv.

 

Jeg har hatt flere heftige diskusjoner med venner som spør meg om jeg ikke håper på et liv etter døden selv om jeg ikke tror på det. De spør om jeg ikke synes at det er en herlig tanke å slippe å dø om jeg bare glemmer alt av logikk for en stund. Svaret mitt er alltid at jeg foretrekker å ligge og råtne bort i ei kiste, eller aller helst bli kremert. Da er jeg helt ferdig, og resten av verden vil gå videre uten meg. For alle andre går livet videre og verden er den samme som før, mens for meg er ingenting det samme, jeg er ingenting.

[....]

Endret 8. februar 2012 av ....

[cuadro]

Det er da ikke prinsippet. Prinsippet er å ikke kaste bort en sjanse til å tilegne seg kunnskap!

Intet fremskritt uten offer, det er sant. Men i dette tilfellet blir den eneste du ofrer deg for, deg selv.

 

Og det må en ekte vitenskapsmann kunne akseptere. Jeg lever ikke for din viten, men for min.