Litteratur: Smakebit av en roman av meg, fullspekket av sjarm

[JeanDietrich]

Han hadde en manke så makaber at det så ut til å være avklippede hårrester hentet direkte fra den lokale frisørsalongens gulv, limt sammen til en parykk ved hjelp av Karlsson-lim og deretter festet permanent til særingens hode. Slik kan det forstås hvordan han klarte å skremme ethvert forbipasserende menneske med hjelp av inget annet enn hans eget, tiltalende ytre - skjønt en god del kyr og moskuser også hadde tatt snarveien til helvete gjennom denne noe fatale måten å omkomme på.

 

Hans familie betegnet det hele som ikke annet enn framprovoserte selvmord, i flertall, og håpet å på denne måten renvaske Arrisuta fra den juridiske gjørmemassen han tilfeldigvis hadde vært så uheldig å synke ned i. Moren hans var en kvinne med kløkt, om ikke kløft, og hadde et helt eget trekk hva angikk å få advokter til ro. Et trekk som ikke skal gås nærmere innpå her, dog valium var lite nødvendig etter et besøk av henne - kvinnen visste hvilket ben hun skulle stå på, for ikke å si falle på - og det var heller ikke første gangen hun forsvarte sin sønn med disse metoder. Ved forhenværende tilfeller hadde hennes vemmelige sønn nemlig prestert å få en hel datamaskin til å kortslutte, uten videre medvirkning enn å ha flashet sitt eget ansikt direkte i skjermen, etterfulgt av en strofe som erklærte skyhøy selvrespekt - omtrentlig på nivå med et mektig statsoverhode. Det eneste som var "overhode" i hans tilfelle, var dog ikke stort mer enn hans fatale hårmanke, som den gang var så høy at hele Arrisuta raget 20 cm høyere over bakken enn før, og dette etter et heftig inspirasjonsøyeblikk med øyene fastgrodd et portrett av selveste Eli Hagen i egen halvgale person.

 

Faren på sin side, ble stadig mer flau over å ha en slik sønn i huset. Han kjente en frykt gnage ham opp fra innsiden, nemlig frykten for at det var han som var kilden til alle sønnens egenskaper. Var det virkelig dette han hadde i bakhodet, da han unnfanget dette uidentifiserbare menneskeobjektet? Eller var det kun forhodet som hadde dominansen under dette historiske øyeblikket som ni måneder senere skulle resultere i et slikt åndsvakt individ med en hårmanke mer beryktet enn Manson selv. Skjønt levde han i uvissheten og søkte trøst i alle sine elskerinner, de han nærmest tilbad som noen gudinner. Når Arrisutas mor hele tiden var på farten - ja, "på farten" i ordets mest konkrete forstand, var det uansett ikke stort annet å gjøre - noe som lettet det lille han hadde av samvittighet.

 

Dagen som tok kaken, var dagen hele dommerpanelet i rettssaken om de såkalte framprovoserte selvmordene omkom momentant, som følge av Arrisutas tale på domstolen - noe som for syns skyld kunne observeres direkte av alle de noe svaksynte advokatene fra storskjerm forrerst i salen. Hans affære var det lite å si på, men blikket som møtte ethvert individ blant de oppmøtte, var et blikk få ville definert som noe annet enn tortur. Han var fra nå av kvalifisert til tittelen massemorder, og ble med ett ført bort av en av få gjenlevende - overlevende, for den saks skyld - vedkommender, av typen svartkledd med skuddsikker (eller blikksikker) vest. Noe som ved nærmere ettertanke vil forklare nettopp overlevelsen. Etter denne "dommen", som jo egentlig var verre enn den han i utgangspunktet ville fått, var en såpass tung byrde for Arrisuta at han spontant spaserte med hastige skritt til den første frisørsalongen som var å oppdrive ved Plata, marsjerte inn med hendene strategisk plassert over hoftene, presenterte seg med sitt velklingende navn - sopet opp alle avklippede rester øyet kunne synse, og fant så veien direkte til rommet sitt hvor det hele ble stiftet sammen til en parykk og tredd på hans hode - i eget selverklærte embete. Han studerte sitt ansikt i speilet så lenge det fortsatt var helt, og virkelig nøt den nye manken - fra nå av var han en helt ny person... inntil speilet brast i trehundreogfemtito biter, hvor den ene var så stor i diameter at den drepte Arrisuta uten sjanse for selvbergelse.

 

At blikk kunne drepe...

 

Dette er hva jeg hittil har laget av fortellingen. Om dere virkelig liker det dere leser, har jeg et vindu åpent for å kaste ut et par til, når jeg finner øyeblikket.

Endret 28. november 2009 av JeanDietrich

[Dr. Mobius]

Dette er hva jeg hittil har laget av fortellingen. Om dere virkelig liker det dere leser, har jeg et vindu åpent for å kaste ut et par til, når jeg finner øyeblikket.

 

Dette er jo bare surr! Jeg vet at lærere på ungdomsskolen ønsker større bruk av beskrivende ord og setninger, men dette her blir bare dumt. Jeg skjønner at du også har hørt dette fra læreren din, men du er også en av de altfor mange som har misforstått. Du pøser bare på med beskrivelser i stedet for å drive historien fremover.

 

Som jeg også nevner i en av de andre trådene dine; du prøver altfor hardt. Slapp heller av og la historen komme av seg selv.

[JeanDietrich]

Naw. Takk for ditt iherdige forsøk på å krympe min litterære selvtillit, jeg innser at den i enkelte tilfeller kan virke litt for høy - særlig grunnet mine snasne sluttkommentarer.

 

Men, nei. At jeg prøver for hardt, er det dårligste du kan komme på. Skal du kritisere, så gjør det med stil!

Endret 27. november 2009 av JeanDietrich

[Reltih]

@JeanDietrich

 

Hvordan klarer du å løsne tvangstrøyen nok til å skrive egentlig?

 

Det var ment som et kompliment, forresten. Jeg elsker absurditet, og denne fortellingen innfrir kravene med glans!

 

Post gjerne mer, eller send via PM : )

[JeanDietrich]

For å klarne ditt inntrykk litt, Yellowcake: Historien legger stor vekt på beskrivelser, hvilket også er meningen. Denne hindrer dog ikke historien i å fortsette sin handling, altså gjør den ikke at noe som helst stagnerer. Hele poenget er nettopp noe så absurd som hans hårmanke, og denne er således det som følges hele veien, fra start til slutt. Likevel får vi altså høre om annet, og det skjer framskritt i form av at han med sine egenskaper utvikler seg til en massemorder - og til slutt selv dør (et noe spesielt selvmord). Fremgang skjer absolutt hele tiden.

 

Jeg skjønner at motivasjonen bak kritikken du gir, skyldes mine titler og sluttkommentarer - der jeg ikke legger skjul på at jeg tar mine fans for gitt, samt at jeg tidligere har publisert det annet jeg har av absurde fortellinger, hvilket har resultert i din mening om meg. En lekse til deg kan være å fokusere på teksten, ikke på individet bak!

 

Edit: Etter å ha sett profilen din, føler jeg for også å informere deg om at målgruppen definitivt ikke er så høy som den du tilhører, dog jeg har vært innom et tosifret antall 60+ -generasjoner som har lagt sin elsk på disse kunstverk.

Endret 27. november 2009 av JeanDietrich

[Dr. Mobius]

Sjangeren sjokkerer meg ikke JeanDietrich, den gjør meg sliten. Eller for å være nøyaktig er det din tilnærming til sjangeren som gjør meg sliten.

For all del, ditt vokabulær er åpenbart stort, men vokt deg for å gå i fellen hvor du hele tiden skal overbevise dine lesere om nettopp dette.

 

Jeg skal være helt objektiv, noe du helt riktig påpeker at jeg tidligere ikke har vært; Jeg har til dels dømt det du skriver etter hva du har kommet med på forumet tidligere. Litt research skjemmer ingen, hva?

 

Jeg er meget glad i å lese, og har også skrevet en rekke historier selv. Et par av dem har jeg også vært så heldig å få utgitt av et lite og privat forlag. Jeg er slettes ingen verdensmester, men heller en ydmyk forfatterspire innenfor krimsjangeren som hele tiden lærer noe nytt.

 

I kveld har du lært meg at det alltid vil finnes verker som aldri vil forlate pulten de ble skrevet på, for å si det med en liten historisk vri.

 

Ha meg unnskyldt for dette synspuktet, kjære JeanDietrich.

Fortsett gjerne å glede og forarge forumbrukere her, men jeg utfordrer dem til å sikte høyere

Endret 27. november 2009 av YellowCake

[JeanDietrich]

Alt jeg skriver faller meg naturlig. Sjangeren er heller ingen tilnærming.

Jeg skal være helt objektiv, noe du helt riktig påpeker at jeg tidligere ikke har vært; Jeg har til dels dømt det du skriver etter hva du har kommet med på forumet tidligere. Litt research skjemmer ingen, hva?

 

Det står respekt av at du innrømmer dette, dog det var åpenbart - men jo, "research" på denne måten, er ytterst dårlig. En tekst, uttalelse, så vel som en tråd, skal ei dømmes utifra tidligere og urelaterte saker. Dette er uprofesjonellt, fordømmende og i høyeste grad ikke objektivt.

 

Jeg er meget glad i å lese, og har også skrevet en rekke historier selv. Et par av dem har jeg også vært så heldig å få utgitt av et lite og privat forlag. Jeg er slettes ingen verdensmester, men heller en ydmyk forfatterspire innenfor krimsjangeren som hele tiden lærer noe nytt.

 

Det er ikke dermed sagt at du er en god forfatter, hvilket innrømmelsen din om et "lite og privat forlag" bekrefter - eller hva? Det er bra du understreker at du ikke er verdensmester.

 

I kveld har du lært meg at det alltid vil finnes verker som aldri vil forlate pulten de ble skrevet på, for å si det med en liten historisk vri.

 

Ah, hvilken kunsternisk strofe - du skulle likt å visst hvor mange hus mine tekster av ymse slag ligger spredt i, tror du meg.

 

Ha meg unnskyldt for dette synspuktet, kjære JeanDietrich.

 

Subjektive ytringer, især av dette slaget, er klart unnskyldt. Takk for bryet!

[Dr. Mobius]

Ah, hvilken kunsternisk strofe - du skulle likt å visst hvor mange hus mine tekster av ymse slag ligger spredt i, tror du meg.

 

Så med andre ord har du flyttet mye rundt opp igjennom barndommen, samt at du er glemsk av natur?

 

Jeg tror deg

[No Matter What You Say]

Ah, hvilken kunsternisk strofe - du skulle likt å visst hvor mange hus mine tekster av ymse slag ligger spredt i, tror du meg.

 

Så med andre ord har du flyttet mye rundt opp igjennom barndommen, samt at du er glemsk av natur?

 

Jeg tror deg

 

Vi vet det er deg Ari.

[FlinkeFreddy]

Vel, egentlig helt enig med den gule kaka. Slitsomt å lese. At en tekst er tunglest er aldeles ikke et tegn på at den er bra skrevet. Tvert i mot.

 

Hvis du har planer om å publisere denne boken, antar jeg du har tenkt på din målgruppe? Slik jeg ser det må det være "de intelektuelle" akademikerne, som typ stemmer SV. Vanlige mann eller kvinne vil antageligvis føle seg nedgradert. Skriver man en tekst som er så vanskelig å lese at folk må konsentrere seg, og i tillegg lese to ganger, for å forstå - da har du mistet positiv omtale med en gang.

 

Er ingen ekspert, men jeg hadde ikke likt å lese boken. Har navnet Arrisuta noen mening, eller er det bare et tullenavn? Ikke et bra valg, hvis det er sistnevnte som er tilfellet. Faen skjedde med "steinar"?

Endret 28. november 2009 av FlinkeFreddy

[JeanDietrich]

Slitsomt å lese. At en tekst er tunglest er aldeles ikke et tegn på at den er bra skrevet. Tvert i mot.

 

Haha. Du har ikke akkurat språket i din makt, skjønner jeg. Vurdert å bytte nick til FeileFreddy?

 

 

Er ingen ekspert.

Nei, det har jeg da vitterlig forstått, men takk for at du innrømmer det selv også.

 

Har navnet Arrisuta noen mening, eller er det bare et tullenavn? Ikke et bra valg, hvis det er sistnevnte som er tilfellet. Faen skjedde med "steinar"?

 

 

Er du på en snurr, du, eller? Arrisuta er mongolsk og betyr "den hengivne"..

[JeanDietrich]

Ah, hvilken kunsternisk strofe - du skulle likt å visst hvor mange hus mine tekster av ymse slag ligger spredt i, tror du meg.

 

Så med andre ord har du flyttet mye rundt opp igjennom barndommen, samt at du er glemsk av natur?

 

Jeg tror deg

 

Om så hadde vært tilfellet, antar jeg at tekstene ikke lenger hadde eksistert i husene, da det er vanlig å ta med seg alt eierskap i selve flyttelasset?

Endret 28. november 2009 av JeanDietrich

[Cheshire Cat]

Gæd, når du tyr til smålige personangrep for å forsvare teksten din ... det fremmer ikke akkurat verken teksten eller din egen intelligens.

 

Dog mener jeg denne teksten er betraktelig bedre enn hva jeg tidligere har lest av deg. Holder fortsatt fast på at du, muligens ikke har misforstått, men hvertfall tatt en veldig merkelig og unødvendig tilnærming til sjangeren.

 

Se på kritikken. Det er kanskje en grunn til at opptil flere mener det samme? Og nei, svaret er ikke at de er litterære tilbakstående...

[2cool]

Haha.

 

For meg virker det som du tror kvalitet avhenger av hvor mange fremmedord og hvor lange setninger du klarer å få med. Det du skriver mister jo helt betydning. Ikke har fremmedordene noe som helst å gjøre med det du skriver heller.

 

Og se hvordan du angriper kritikken, dummeste jeg har sett.

 

Prøv igjen, skal mye til for å feile mer...

[JeanDietrich]

Haha.

 

For meg virker det som du tror kvalitet avhenger av hvor mange fremmedord og hvor lange setninger du klarer å få med. Det du skriver mister jo helt betydning. Ikke har fremmedordene noe som helst å gjøre med det du skriver heller

 

Hva det for deg virker som, er rett og slett totalt irrelevant ift teksten. "Ikke har fremmedordene noe som helst å gjøre med det du skriver heller", presterer du altså å si. For det første er dette overhodet ikke for fremmedord å regne, dog skal jeg ta høyde for at ditt kan være såpass svekket at enkelte ord ble oppfattet slik. En ting du bør klistre fast til hjernen din, er at ordforråd absolutt er viktig i oppbyggingen av en tekst.

 

Men du ser ikke akkurat ut til å være riktige representant for emnet, heller.

 

 

Og se hvordan du angriper kritikken, dummeste jeg har sett. Prøv igjen, skal mye til for å feile mer...

 

Skift avatar og tråd i stedet for å blotte manglende kunnskaper innenfor dette feltet. Den siste setningen din var dog helt slående. Objektiviteten er virkelig i dominans, ser man!

[JeanDietrich]

Gæd, det fremmer ikke akkurat verken teksten eller din egen intelligens.

 

Ja, "gæd", altså! At du trekker inn intelligens, er et meget svakt trekk.

 

Se på kritikken. Det er kanskje en grunn til at opptil flere mener det samme? Og nei, svaret er ikke at de er litterære tilbakstående...

 

Ja, "kritikken" forteller hva A4-Norge lider av. Det morsomme er at på forums for vedkommender med skriving som sin lidenskap, fortelles det helt motsatte av dette.

 

Grunnen er enkel. "Attituden", for å igjen bruke det engelsket ordet, jeg har tillagt meg her - er noe som utløser pigger hos ethvert individ som føler seg truet. Jeg fremstår som irriterende og arrogant, vel bevisst, og fy faen som jeg mestrer det.

[Cheshire Cat]

Gæd, det fremmer ikke akkurat verken teksten eller din egen intelligens.

 

Ja, "gæd", altså! At du trekker inn intelligens, er et meget svakt trekk.

Får jeg ikke lov til å bruke "gæd" når du bruker "Attitude"? Gæd...

 

Nå har du fornærmet intelligensen til en del her, bare med andre ord. Så jeg er nok ikke den første som trekker den inn.

 

Se på kritikken. Det er kanskje en grunn til at opptil flere mener det samme? Og nei, svaret er ikke at de er litterære tilbakstående...

 

Ja, "kritikken" forteller hva A4-Norge lider av. Det morsomme er at på forums for vedkommender med skriving som sin lidenskap, fortelles det helt motsatte av dette.

Så hvorfor ville du "beære" oss, vanlige A4-folk, med denne teksten? Hold deg til den lille eliten din, du.

 

Grunnen er enkel. "Attituden", for å igjen bruke det engelsket ordet, jeg har tillagt meg her - er noe som utløser pigger hos ethvert individ som føler seg truet. Jeg fremstår som irriterende og arrogant, vel bevisst, og fy faen som jeg mestrer det.

 

Da har man to alternativ:

1. Du har denne personligheten (eller attituden om du liker det ordet bedre - forresten, hvorfor bruker du ikke et norskt ord? Du skryter jo hele tiden av å ha et så stort ordforråd..), du bare unnskylder den som et eksperiment.

2. Du har tillagt deg denne attituden.

 

Uansett er det tegn på svak karakter. Det skal meget lite til for å mestre irriterende og arrogant, og du tjener svært lite på det. Den største verdien får du via helt andre kanaler.

[JeanDietrich]

Får jeg ikke lov til å bruke "gæd" når du bruker "Attitude"? Gæd...

 

Forskjellen på "attitude" og "gæd" er at førstnevnte faktisk er et ord, skrevet grammatisk korrekt. Du derimot, skriver et ord på en måte lik hva fjortiser på Grønland ville ha digget, og det er på absolutt alle måter ikke et ord.

 

Nå har du fornærmet intelligensen til en del her, bare med andre ord. Så jeg er nok ikke den første som trekker den inn.

 

Du liker å vri på folks uttaleser, forstår jeg. Alt det viser, er dog (dessverre for deg) ikke annet enn at du - og her kommer intelligensen faktisk inn - misforstår.

 

Så hvorfor ville du "beære" oss, vanlige A4-folk, med denne teksten? Hold deg til den lille eliten din, du.

 

Fordi jeg liker det, og fordi jeg gjør nøyaktig det jeg føler for uten å la sjeler som deg hindre meg i å fortsette. Jeg elsker reaksjonene til tafatte individer som det kryr av her - folk som ikke tør å mene noe objektivt, men bedømmer på grunnlag av hva forfatteren tidligere har uttalt på samme sted. Idioti i praksis!

 

1. Du har denne personligheten (eller attituden om du liker det ordet bedre - forresten, hvorfor bruker du ikke et norskt ord? Du skryter jo hele tiden av å ha et så stort ordforråd..), du bare unnskylder den som et eksperiment.

2. Du har tillagt deg denne attituden.

 

Vanskelig å bruke et "norskt" ord, når det ikke er noe som heter "norskt". Tenker du på et norsk ord - da er svaret som følger: Jeg bruker "attitude" og understreker at jeg bruker det engelske ordet, fordi det har en større dekning for hva jeg skal si enn noe på norsk ville hatt.

 

Ved ditt "alternativ" nummer to, ser jeg ikke relevansen. Jeg har allerede sagt at denne er tillagt.

 

At du bedømmer min personlighet utifra et tosifret antall innlegg her, viser din forutinntatthet som ikke akkurat er smal - og ikke minst at du faktisk tror du kan kjenne meg ut i fra et forum. Gratulerer! Og lev vel i din egen idioti.

 

Det skal meget lite til for å mestre irriterende og arrogant, og du tjener svært lite på det. Den største verdien får du via helt andre kanaler.

 

Jeg tjener alt på det. Mine antagelser blir bekreftet hele tiden. Det du kaller "den største verdien", er meg totalt likegyldig - hadde jeg speidet etter å skaffe meg positive meninger og verdier ut i fra hva tilfeldige, A4-sjeler på et forum med et heller lavt nivå måtte tilegne meg - så hadde jeg ikke vært på dette stedet.

[Argument]

Gjorde et par forsøk på å lese dette her. Etter mye om og men, avsluttet jeg etter andre avsnitt. Ble rett og slett for mye avansert og unødvendig språk inni bildet for min del.

 

Kall meg gjerne A4-sjel eller hva du vil - jeg ser du liker å dømme personer.

 

Har lest i gjennom kommentarene, og har et bra tips til deg; Kom deg ut fra kverulanthula di i lag med Mozart og noen venner, ta et par øl, og på godt norsk - get laid.

 

Kom tilbake - gjør et nytt forsøk

[JeanDietrich]

Gjorde et par forsøk på å lese dette her. Etter mye om og men, avsluttet jeg etter andre avsnitt. Ble rett og slett for mye avansert og unødvendig språk inni bildet for min del.

 

Kall meg gjerne A4-sjel eller hva du vil - jeg ser du liker å dømme personer.

 

Har lest i gjennom kommentarene, og har et bra tips til deg; Kom deg ut fra kverulanthula di i lag med Mozart og noen venner, ta et par øl, og på godt norsk - get laid.

 

Kom tilbake - gjør et nytt forsøk

 

Nå hadde du hatt en litt bedre grunnlag for din uttalese, dersom du hadde lest mer enn første avsnitt. Dette er jo å diskvalifisere seg selv, kjære deg! Takk for at du kaller det avansert språk, dog - selv synes jeg dette er barnemat.

 

Ellers, jeg drikker ikke. Mozart og Wagner fyller høytalerne i dette øyeblikk - takk som byr.

 

Jean Dietrich vender alltid tilbake!