De Bitre Ateister!

[Locrin]

Buddhistisk filosofi passer på ingen måte med et vitenskaplig syn. Nå får du skjerpe deg her. Buddhismen hevder all slags galskap som vitenskapen aldri ville vært enig i.

 

Buddhismen tror på guder, reinkarnasjon og nirvana. Vitenskapen går direkte imot alle disse påstandene ettersom det ikke finnes et fnugg av bevis for noen av dem. På denne måten går vitenskapen imot alle religioner, om man vil det eller ei.

Kan du nevne en?

 

Ifølge buddhismen fikk Gautama hjelp av guder på sin reise mot nirvana. Han var også selv en gud eller et himmelsk vesen før han lot seg selv bli født som Gautama. Ifølge buddhismen finnes det tusenvis av buddhaer som sitter rundt i diverse himler.

 

Forskjellen mellom gud og menneske er dog mindre i buddhismen enn i f.eks kristendommen fordi guder i buddhismen er kun vesener som har akkumulert mye god karma i tidligere liv.

 

Dette gjelder kun deler av et stort buddhistisk spekter. Det blir viktig å spesifisere her ser jeg. Innen fleste retningene innen buddhisme har gud ingen plass. Det blir galt å si "ifølge buddhismen". Det blir som å si "ifølge vestlig filosofi" - åpenbart meningsløst.

 

Jeg tar selvsagt for meg hovedrettningene innenfor buddhisme. Theravada og Mahayana...

 

Selv i de tidligste buddhistiske tradisjoner regnet man med at det hadde vært mange andre buddhaer før ham (Siddharta Gautama), og at det vil komme mange etter ham. Man regnet også med at det fantes andre buddhaer andre steder i kosmos, såkalte samyaksambuddhaer (perfekt oppvåknete personer og himmelske vesener.

[storken]

@Monkybone:

 

Et "vitenskaplig" syn er et objektivt syn, og dette er ikke på noen måte det samme som et religiøst syn eller et livssyn. De sistnevnte er subjektive, og er strengt tatt urelevante fordi alle har et eget subjektivt syn. Et objektivt syn er universelt, og er kun forskjellig når det kommer til mengden informasjon man har.

 

Det Storken mener er at de subjektive synene til religiøse trossamfunn forvrenger det objektive synet som er relativt universelt. Dette er det han reagerer på.

 

Det finnes ingen objektive syn. Hva som gir mening avhenger fullstendig av språkspillet det befinner seg i. Språkspillet danner rammen for våre konsepter og erfaringer. Dette manifesterer seg til og med i vitenskapen, nærmere bestemt kvanteteori: "We have to remember that what we observe is not nature herself, but nature exposed to our method of questioning." -Heisenberg

 

Dette "medfører" ikke et lignende syn på kunnskap og perspektiver generelt, men man kan si at vår "method of questioning", dvs konteksten vi befinner oss i definerer formen våre verdier og sannheter vil ta form i.

 

Jeg snakker forresten ikke om et "vitenskapelig syn" på samme måte som et "religiøst syn", men at hvert av perspektivene har sine egne kontekstuelle språkspill.

 

Dersom man vil angripe religion for noen religiøse's overbevisninger om at vitenskapen "tar feil" er det en annen debatt. Religion inneholder et bredt spekter av oppfatninger, å dømme helheten basert på slike ting blir fullstendig galt. Å si at religiøse samfunn forvrenger det objektive blir et argument håpløst basert på å anta premissene til sitt eget perspektiv. De religiøse kan også mene at fokus på vitenskap og fornektelse av gud forvrenger det objektive. Du har ikke mer rett enn dem av den grunn. I alle sammenhenger, å sette likhetstegn mellom religion og fornektelse av vitenskapens resultater blir absurd. Mange mennesker er i perfekt stand til å skille mellom forskjellige kontekster.

 

Kvanteteori hører til i kvantefysikken og ikke i vanlig fysikk. Heisenbergs sitat er jo et fint sitat sånn sett, men jeg synes du bruker det feil siden vanlig fysikk er entydig mens kvantefysikk er ubestemt/flertydig.

 

 

Ellers synes jeg du henger deg alt for mye opp i kontekster. Bakgrunn virker som noe som du legger mye vekt på, men husk nå at vi lever sammen i et samfunn, dvs en samlet kontekst - om det kan sies slik. 

[DaEvil1]

@Monkybone:

 

Et "vitenskaplig" syn er et objektivt syn, og dette er ikke på noen måte det samme som et religiøst syn eller et livssyn. De sistnevnte er subjektive, og er strengt tatt urelevante fordi alle har et eget subjektivt syn. Et objektivt syn er universelt, og er kun forskjellig når det kommer til mengden informasjon man har.

 

Vitenskap er ikke "objektiv". Hvis vitenskap var objektiv, ville man ikke vært nødt til å endre på vitenskapelige teorier når observasjoner som strider mot teorier (og av og til lover også), viser seg. Vitenskap er en empirisk og (for det meste) testbar metode for å beskrive og forstå verden vi lever i, og er i konstant evolusjon. Et objektivt syn tilsier en absolutt sannhet. Heldigvis er ikke vitenskap slik. Vitenskap er åpen for at den tar feil.

 

Det eneste som kan minne om "objektivitet" (slik det blir beskrevet i posten ovenfor) i vitenskapen, er empiri og testbarhet, som medfører at observasjoner og eksperiment kan gjøres om og om igjen og bekreftes av andre forskere. Men dette er en samling av observasjoner og eksperimenter, og ikke en objektiv autoritet. Den praktiske forskjellen, er kanskje ikke allt for stor, men den filosofiske forskjellen er alfa og omega.

[DaEvil1]

Kvanteteori hører til i kvantefysikken og ikke i vanlig fysikk. Heisenbergs sitat er jo et fint sitat sånn sett, men jeg synes du bruker det feil siden vanlig fysikk er entydig mens kvantefysikk er ubestemt/flertydig.

 

 

Ellers synes jeg du henger deg alt for mye opp i kontekster. Bakgrunn virker som noe som du legger mye vekt på, men husk nå at vi lever sammen i et samfunn, dvs en samlet kontekst - om det kan sies slik. 

 

Klarifisering:

 

Det er ingenting som heter "vanlig fysikk" i vitenskapen. Det du sannsynligvis mener, er "klassisk fysikk". Uansett, selv om kvantefysikk ikke tilhører klassisk fysikk, så er det en klar link mellom de to beskrivelsene. kvantemekanikkens prinsipper bygger på at i makroskopiske tilstander så skal kvantefysikken beskrive ting på linje med klassisk fysikk. Så hvis en vil, kan en i teorien bruke kvantemekanikk til å beskrive f. eks planetbevegelse. Grunnen til at klassisk fysikk brukes, er at 1: den er en god nok tilnærming med tanke på størrelse på usikkerheter i målinger/observasjoner (som er mye høyere enn heisenbergs usikkerhetsrelasjon.) og 2: kvantefysikk er komplisert nok matematisk og logisk på partikkelnivå. Utregninger med tanke på makroskopiske objekter, ville kreve enorme mengder data, og enda verre utregninger.

 

Uansett, så gjelder heisenbergs usikkerhetsrelasjon på makroskopisk nivå, like fullt som på kvantenivå i og med at all makroskopisk materie er bygd opp av disse partiklene man snakker om i kvantefysikken. Det er bare det at den ikke er observerbar eller betydelig nok på makroskopisk nivå. den teoretiske sjansen for at en bil plutselig popper opp i en tom garasje på grunn av kvantefysiske usikkerheter, er til stede, men sjansen for det er infitesimal liten.

[Cyberfrog]

Interessant. Men off-topic, skulle jeg tro.

 

Hvis det ikke er mer å si om de bitre ateistene, så trekker jeg meg fra diskusjonen.

Endret 29. november 2009 av Cyberfrog

[storken]

Kvanteteori hører til i kvantefysikken og ikke i vanlig fysikk. Heisenbergs sitat er jo et fint sitat sånn sett, men jeg synes du bruker det feil siden vanlig fysikk er entydig mens kvantefysikk er ubestemt/flertydig.

 

 

Ellers synes jeg du henger deg alt for mye opp i kontekster. Bakgrunn virker som noe som du legger mye vekt på, men husk nå at vi lever sammen i et samfunn, dvs en samlet kontekst - om det kan sies slik. 

 

Klarifisering:

 

Det er ingenting som heter "vanlig fysikk" i vitenskapen. Det du sannsynligvis mener, er "klassisk fysikk". Uansett, selv om kvantefysikk ikke tilhører klassisk fysikk, så er det en klar link mellom de to beskrivelsene. kvantemekanikkens prinsipper bygger på at i makroskopiske tilstander så skal kvantefysikken beskrive ting på linje med klassisk fysikk. Så hvis en vil, kan en i teorien bruke kvantemekanikk til å beskrive f. eks planetbevegelse. Grunnen til at klassisk fysikk brukes, er at 1: den er en god nok tilnærming med tanke på størrelse på usikkerheter i målinger/observasjoner (som er mye høyere enn heisenbergs usikkerhetsrelasjon.) og 2: kvantefysikk er komplisert nok matematisk og logisk på partikkelnivå. Utregninger med tanke på makroskopiske objekter, ville kreve enorme mengder data, og enda verre utregninger.

 

Uansett, så gjelder heisenbergs usikkerhetsrelasjon på makroskopisk nivå, like fullt som på kvantenivå i og med at all makroskopisk materie er bygd opp av disse partiklene man snakker om i kvantefysikken. Det er bare det at den ikke er observerbar eller betydelig nok på makroskopisk nivå. den teoretiske sjansen for at en bil plutselig popper opp i en tom garasje på grunn av kvantefysiske usikkerheter, er til stede, men sjansen for det er infitesimal liten.

Klassisk fysikk var vel det jeg lette etter ja, gikk litt fort så sent på dagen (eller skal man si tidlig ) Kvantemekanikken kan heller ikke brukes til å beskrive planetbevegelse siden gravitasjon ikke har en kvantemekanisk beskrivelse.

 

Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier at man enten kan måle bevegelsesmengde eller posisjon til en partikkel presist (altså ikke begge samtidig). Det at du drar inn en bil som bare plopper opp i en garasje er helt på viddene. Slik som framstiller det virker det som om du mener at noe kan eksistere eller ikke eksistere uten at vi kan vite det, men det er feil.

[McDuck_]

Kvanteteori hører til i kvantefysikken og ikke i vanlig fysikk. Heisenbergs sitat er jo et fint sitat sånn sett, men jeg synes du bruker det feil siden vanlig fysikk er entydig mens kvantefysikk er ubestemt/flertydig.

 

 

Ellers synes jeg du henger deg alt for mye opp i kontekster. Bakgrunn virker som noe som du legger mye vekt på, men husk nå at vi lever sammen i et samfunn, dvs en samlet kontekst - om det kan sies slik. 

 

Det uthevede snakker for seg selv.

 

EDIT: Eller la meg utdype:

 

For det første: hvis vi hadde hatt en "samlet kontekst" hadde vel denne diskusjonen aldri oppstått?

 

For det andre: Du kan ikke ignorere kvantemekanikkens resultater selv teoriens praktiske bruk på store skalaer er uvesentlig. Kvantemekanikk sier noe fundamentalt om vår virkelighetsforståelse.

Endret 29. november 2009 av Monkybone

[storken]

Kvanteteori hører til i kvantefysikken og ikke i vanlig fysikk. Heisenbergs sitat er jo et fint sitat sånn sett, men jeg synes du bruker det feil siden vanlig fysikk er entydig mens kvantefysikk er ubestemt/flertydig.

 

 

Ellers synes jeg du henger deg alt for mye opp i kontekster. Bakgrunn virker som noe som du legger mye vekt på, men husk nå at vi lever sammen i et samfunn, dvs en samlet kontekst - om det kan sies slik. 

 

Det uthevede snakker for seg selv.

 

Bomma på det første som er utheva der, det er feil ja. Gikk litt fort her sent på natten

 

Edit:

For det andre: Du kan ikke ignorere kvantemekanikkens resultater selv teoriens praktiske bruk på store skalaer er uvesentlig. Kvantemekanikk sier noe fundamentalt om vår virkelighetsforståelse.

Du må gjerne utdype litt på den der, for det forsto jeg ikke mye av egentlig.

Endret 29. november 2009 av storken

[DaEvil1]

Kvantemekanikken kan heller ikke brukes til å beskrive planetbevegelse siden gravitasjon ikke har en kvantemekanisk beskrivelse.

 

Den kan ikke brukes til å beskrive gravitasjon enda, men den kan fint beskrive planetbevegelsen utover det. Klassisk fysikk kan heller ikke beskrive gravitasjon, men den brukes fortsatt til å regne ut bevegelsene til planetene (som var paralellen jeg dro.)

 

Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier at man enten kan måle bevegelsesmengde eller posisjon til en partikkel presist (altså ikke begge samtidig). Det at du drar inn en bil som bare plopper opp i en garasje er helt på viddene. Slik som framstiller det virker det som om du mener at noe kan eksistere eller ikke eksistere uten at vi kan vite det, men det er feil.

 

Om du kaller de uskarphetsrelasjon eller usikkerhetsrelasjon har ingenting å si. Den er uansett et mål på usikkerhet i observasjoner som man ikke kommer utenom.

 

Bilen i garasjen er en gjenganger for å beskrive hvordan kvantefysikk virker på et makroskopisk nivå. Skjønner ikke helt hva den siste setningen din sikter til, men hvis den har noe med bileksempelet å gjøre, så har "meningen min" ingenting med eksistens av ting vi ikke vet om, men om at selv om partikler statistisk sett oppfører seg klassisk, er det alltid noen som avviker fra statistikken, og i teorien kunne partikler, dannet bilen i garasjen, men som sagt er sjansen for dette infitesimal liten.

[McDuck_]

Du må gjerne utdype litt på den der, for det forsto jeg ikke mye av egentlig.

 

Jeg er ingen kvantemekaniker, men har lest en litt om kvantemekanikkens resultater. Jeg tar fullstendig forbehold for eventuelle misforståelser fra min side, og hadde satt pris på eventuell korrigering dersom noen skulle vite bedre.

 

Resultatene av observasjoner viser seg å avhenge fullstendig av hva våre forventninger er til dem. For eksempel, du har sikkert hørt om "Double-slit experiment":

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Double-slit_experiment

 

Dersom man antar at et elektron oppfører seg som en partikkel og observerer den, så gjør den det. Dersom man antar den oppfører seg som en bølge, så gjør den det. Våre antagelser er determinerende for hvordan vi observerer elektronet. (På samme måte som språkspill danner rammen for erfaring) Eksperimentenes resultater viser seg å avhenge av hvilket konsepter vi har om det vi observerer.

 

Kvanteteorien formulerer dette med å si at vi kun har en sannsynlighetsmodell, kalt bølgefunksjonen, for posisjonen til en partikkel. Man anser ikke lenger posisjon til å være en fundamental egenskap til partikler, men kun et begrep man kan tolke eksperimenter ut ifra. Derav sitatet til Heisenberg.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Wave_function

 

Som du ser er analogien til relativiteten mellom språkspill (kontekster) sterk.

 

Når en partikkel ikke observeres, modelleres den ved bølgefunksjonen og sies å være i en "superposisjon". Når vi observerer partikkelen, så "kollapser" bølgefunksjonen (de to foregående hakeparantesene indikerer kvantemekaniske begreper), og partikkelen får de egenskapene våre instrumenter "antar", f.eks posisjon eller fart.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Wave_function_collapse

 

Heisenbergs usikkerhetsrelasjon gir forresten et annet resultat, nemlig at nøyaktigheten i en måling av posisjon og fart er negativt korrelert med hverandre. Det som er spesielt med dette er at det ikke bare er en praktisk barriere av unøyaktighet, men en teoretisk. Det er i prinsippet meningløst å si at en partikkel har en nøyaktig posisjon og en nøyaktig fart (momentum) i et gitt tidspunkt.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Uncertainty_principle

 

På sidelinjen: noe som er ytterst interessant er at når en bølgefunksjon kollapser så vil det observerte tilsynelatende følge visse fysiske lover den ellers ikke ville når den ikke er observert (erfart). Disse lovene argumenterte filosofen Immanuel Kant at var nødvendige for menneskelig erfaring. Noen av kategoriene er kausalitet; romlige og temporale egenskaper (som ikke kan sies at f.eks partikler har når de ikke observeres). Jeg sier ikke at Kant forutså kvantemekanikkens resultater, men han hadde en spesiell innsikt i vårt apparat for erfaring.

 

Selv om de praktiske konsekvensene (som er mange og overraskende lite intuitive) man oppdager i kvanteteori ikke gir utslag på makroskopisk skala, så er likevel prinsippene like holdbare. Kvanteteorien har altså forandret vår virkelighetsforståelse.

Endret 29. november 2009 av Monkybone

[storken]

Jeg fant ingen feil i det du skriver nei. (Selv om kanskje bevegelsesmengde er mer dekkende ift fart når det kommer til heisenbergs uskarphetsrelasjon.) 

 

Men å dra paralleller mellom kvantefysikk og kontekster synes jeg er "litt på kanten", selv om jeg skjønner poenget ditt. 

 

Blir det riktig å si at så lenge kontekstene er forskjellige, kommer det aldri til å være full overenstemmelse mellom to personer? Altså, jeg og du kan sikkert være enige om at Pulp Fiction, Se7en eller en annen film er bra. Men om det kommer til spørsmålet om bilen din (eller min) er fin, så kommer vi sikkert til å ha forskjellige oppfatninger. Vil bileieren ha rett til å være bitter om motparten mener bilen er en konebil av værste sort?

[Kieft]

Bruker 1: Dere er alle idioter. Det er jeg som har rett det er dere som har feil. Dette er fordi X.

 

Bruker 2: Nei, det er feil. Y.

 

Bruker 1: Kan du ikke høre på hva jeg sier da! X!!!

 

Bruker 3: Z.

 

Bruker 1: Kanskje, men det bunner i grunn ut i X.

 

Bruker 2: Ehh. 42.

 

Bruker 1: Jaha?

 

Bruker 2: Y.

 

Bruker 3: Nja. Z og G.

 

Bruker 1: Y?!? X!!

 

Bruker 2: Hitler.

 

Bruker 3: haha.

 

Bruker 1: Du er en dårlig debatant bruker 2.

 

Bruker 2: Nei, du. irrelevant. Y.

 

Bruker 1: X!!

 

Osv osv.

 

Noen andre enn meg som har sett denne type diskusjon? Hvis ikke vil jeg anbefale deg å åpne en hvilken som helst tråd om religion vs ateisme.

 

Begge parter er stort sett 100% sikre i sin sak. Dessuten er det vanskelig å diskutere følelser(Gud er følelser, for religøse: kjærliget, for ateister: hat), og ender om regel i negative følelser, selv om begge i utganspunktet mener det positivt.

 

For å sitere bibelen:"Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye." (Matt 7,3- 7,5)

 

Sitatet er ment til både religiøse og ateister. Dere oppfører dere som brødre hele gjengen.

 

En ateist er like sikker i sin sak som en religiøs. Da nytter det ikke å komme med argumenter som begge parter avviser fordi de er uenige i den andre siden sitt synspunkt. For begge parter innebærer en overbevisning en total forandring i livssyn og da er det, for de fleste, lettere og mer komfortabelt å fortsette slik man lever nå. Begge parter går dessuten inn i en diskusjon for å vinne, og er like urokkelige som Mount Everest i sitt synspunkt.

 

Jeg vet forøvrig hvem som har rett i en diskusjon ang. religion vs ateisme, men akter ikke å fortelle dere.(

)

 

Konklusjon: Dere er alle bitre idioter. Jeg er den som sitter med fasiten. Dere er uvitende.

[storken]

Rickrolla, faen ta deg xD

[SondreSnurr]

Jeg føler at jeg fort kan virke litt bitter når jeg diskuterer med en kristen som nekter å engang prøve å se ting fra en annen synsvinkel enn sin egen hjernevaska synsvinkel.

 

En del ateister blir nok temmelig lei og ganske sure når motparten er trangsynt og ikke vil høre på hva du har å si engang.

[McDuck_]

Hvorfor maser dere om hvor fryktelige religiøse er i debatter her uten at det er en eneste religiøs (tilsynelatende) på denne tråden? Jeg har ikke sett et eneste bibelsitat fra en religiøs her på flere uker. I ateist vs religion trådene i dette forumet ar det vært ca 5% religiøse og 95% ateister i det siste. Dette er svært usaklig av dere.

[Locrin]

Hvorfor maser dere om hvor fryktelige religiøse er i debatter her uten at det er en eneste religiøs (tilsynelatende) på denne tråden? Jeg har ikke sett et eneste bibelsitat fra en religiøs her på flere uker. I ateist vs religion trådene i dette forumet ar det vært ca 5% religiøse og 95% ateister i det siste. Dette er svært usaklig av dere.

 

Det er kun en forklaring på hvorfor man ender opp frustrert og bitter over å diskutere med vrange mennesker. Ikke en statusrapport på forumet per i dag.

[McDuck_]

Jeg fant ingen feil i det du skriver nei. (Selv om kanskje bevegelsesmengde er mer dekkende ift fart når det kommer til heisenbergs uskarphetsrelasjon.) 

 

Men å dra paralleller mellom kvantefysikk og kontekster synes jeg er "litt på kanten", selv om jeg skjønner poenget ditt. 

 

Blir det riktig å si at så lenge kontekstene er forskjellige, kommer det aldri til å være full overenstemmelse mellom to personer? Altså, jeg og du kan sikkert være enige om at Pulp Fiction, Se7en eller en annen film er bra. Men om det kommer til spørsmålet om bilen din (eller min) er fin, så kommer vi sikkert til å ha forskjellige oppfatninger. Vil bileieren ha rett til å være bitter om motparten mener bilen er en konebil av værste sort?

 

Bevegelsesmengde og er bare hastighet ganget med masse, har ikke så mye å si for poenget. Jeg bruker ikke kvantefysikk som noen form for "bevis" her, jeg bare påpeker likhetene.

---------------------------------------------------------------------

EDIT: Hvis du vil lese mer om tolkninger av kvantemekanikk foreslår jeg du leser litt om disse to perspektivene:

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Copenhagen_interpretation

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Many_worlds_theory

 

Disse er de to største, men spesielt interessant er den historiske debatten mellom copenhagen interpretation's "far" Niels Bohr; og Einstein. Einstein som en spinozist hadde en mer deterministisk forståelse av verden, mens Bohr så at kvantemekanikken rystet ved grunnvollene av våre tidligere antagelser. Bohr klassifiseres forresten av mange som å følge en kantisk tankegang, altså under innflytelse av Immanuel Kants tanker. Many-worlds theory er en senere tolkning, personlig synes jeg ikke noe om denne av flere grunner.

------------------------------------------------------------------

Det handler forresten ikke om spesifiserte meninger her, det finnes selvsagt upassende meninger og usanne påstander innenfor en gitt kontekst. (det blir usaklig å kategorisere inn i "filmkontekster", "bokkontekster" osv.) I de fleste tilfeller vil ikke denne konflikten mellom forskjellige språkspill oppstå. Men når forskjellige kulturer møtes og dømmer hverandre på sine egne premisser så blir det ganske så aktuelt. Det blir også aktuelt nå siden en større del av befolkningen i vestlige samfunn blir ikke-religiøse. Det skaper naturlig nok en konflikt mellom perspektiver. Men begge parter bør forstå at kontekstene er radikalt forskjellige. Så dersom to personer ikke innser dette vil de nok aldri finne noen overensstemmelse. Derav de endeløse ateist vs religiøs-debattene som aldri tar noen ende. Begge parter er like overbeviste over motpartens irrasjonelle holdninger.

Endret 29. november 2009 av Monkybone

[SondreSnurr]

Hvorfor maser dere om hvor fryktelige religiøse er i debatter her uten at det er en eneste religiøs (tilsynelatende) på denne tråden? Jeg har ikke sett et eneste bibelsitat fra en religiøs her på flere uker. I ateist vs religion trådene i dette forumet ar det vært ca 5% religiøse og 95% ateister i det siste. Dette er svært usaklig av dere.

 

Det er kun en forklaring på hvorfor man ender opp frustrert og bitter over å diskutere med vrange mennesker. Ikke en statusrapport på forumet per i dag.

+1

[alfred97]

Er ikke så sikker på om jeg kjøper dette med forskjellige kontekster. Men kan Monkybone først gjøre kjapt rede for hva som menes med et "språkspill"?

[McDuck_]

Er ikke så sikker på om jeg kjøper dette med forskjellige kontekster. Men kan Monkybone først gjøre kjapt rede for hva som menes med et "språkspill"?

 

Språkspill er et konsept utviklet av filosofen Wittgenstein som var svært innflytelsesrik innen filosofi og psykologi (!). Merk at språkspill kan variere fra primitive "spill" til kompliserte kontekster fylt med subtil mening og symbolisme.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Language-game

http://plato.stanford.edu/entries/wittgenstein/#Lan

 

Og vær så snill og ikke "kjøp" det, forstå det.

 

Religion er selvsagt mer enn kun et språkspill, men essensen av konseptet eksisterer i religion.

Endret 30. november 2009 av Monkybone