De Bitre Ateister!

[DaEvil1]

Etter mang en diskusjon med religiøse og ateister jeg har observert (noen jeg har tatt del i selv, og noen ikke), virker det på meg som en viss bitterhet har en tendens til å komme frem i internettdebatter om religion fra en eller flere som representerer det ateistiske synet i saken. Dette gjenspeiler seg ofte i fornærmelser av motdebattant(er), bastant holdning til emnet (som for eksempel, et komplekst argument blir ofte svart med et enkelt "nei.", og det var det), og av og til en holdning som sier "du er enten med oss eller mot oss".

 

Det jeg lurer på, er hvorfor denne holdningen? Slik jeg ser det, er det ikke konstruktivt på noen som helst måte i en debatt, og det er ikke noe pedagogisk ess i ermet (hvis man søker å omskolere de som har havnet på feil spor), og det ser ikke ut til å reflektere noe ut over ens egen bitterhet. Hvis man nå engang har funnet ut at man ikke tror at noen Gud eksisterer, og man bare har dette livet å leve, strider ikke slike holdninger imot en carpe diem holdning (som jeg skulle tro at er karakteristisk for et ateistisk livssyn)?

Endret 27. november 2009 av Hwoarang

[Jarik]

Sikker på at det ikke er omvendt, at det er de religiøse som ignorerer svar de blir gitt og stikker fingra i ørene ?

 

Slik virker det for meg ihvertfall.

 

Ta en titt i denne tråden :

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1172587&hl=

 

En kar der som troller så godt han kan.

[DaEvil1]

Sikker på at det ikke er omvendt, at det er de religiøse som ignorerer svar de blir gitt og stikker fingra i ørene ?

 

Slik virker det for meg ihvertfall.

 

Ta en titt i denne tråden :

 

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1172587&hl=

 

En kar der som troller så godt han kan.

Jeg har da ikke sagt noe som helst om religiøse...

 

Denne tråden er for å diskutere det jeg oppfatter som "De Bitre Ateister", hvis man ønsker å diskutere religøse som "ignorerer svar de blir gitt og stikker fingra i ørene", vær så god og gjør det, men det er ikke meningen med denne tråden.

Endret 27. november 2009 av Hwoarang

[Mephistopheles]

Støtter Jarik her. Religiøse har ein tendens til å setje "gud" inn i einkvar samanheng der me manglar svar. Er dette vanskeleg, vert ei problemstilling/spørsmål snudd på hovudet, og eitkvart svar vert avfeid, om det ikkje inneheld ei skapande makt.

 

Eksempel: Godscience FTW!!!

[Isbilen]

Jeg sier at religiøse er folk som holder noe hellig, og ingen holder noe mer hellig enn misforståtte ateister. De tror gjerne at de er ateister på samme måte som den kristne er kristen, og leter etter det samme i vitenskapen som den kristne finner i Bibelen. Religiøse setter selvsagt sin gud inn i enhver sammenheng hvor de mangler svar, mens de andre har ikke, og vil aldri få, noen slik tilflukt. Skal man god hedning være, må man sette pris på dette faktum, ikke frykte det.

[DaEvil1]

Jeg sier at religiøse er folk som holder noe hellig, og ingen holder noe mer hellig enn misforståtte ateister. De tror gjerne at de er ateister på samme måte som den kristne er kristen, og leter etter det samme i vitenskapen som den kristne finner i Bibelen. Religiøse setter selvsagt sin gud inn i enhver sammenheng hvor de mangler svar, mens de andre har ikke, og vil aldri få, noen slik tilflukt. Skal man god hedning være, må man sette pris på dette faktum, ikke frykte det.

 

Så du tror at dette fenomenet er en gjenspeiling av en frykt for det ukjente som man ikke får et klart svar på som ateist, hvis man tolker sin ateisme som et livssyn, heller enn et fravær av Gud i ens liv?

 

I så fall, på hvilket grunnlag har du resonnert deg frem til dette?

[Isbilen]

Jeg snakker om en moderne form for "ateister" som ikke forstår vesensforskjellen mellom ateisme og religion. Resonnementet beveger seg langsetter spørsmålet ditt, men utdypningen får jeg evt. ta seinere.

[Purplehaze]

Jeg er ateist, i at jeg ikke tror på noen gudeskikkelse. Jeg ser ikke på meg selv som en "aktiv ateist" om det i det hele tatt finnes. Spørsmålet opptar meg i veldig liten grad, som jeg tror det gør de fleste andre ateister. Vi drar ikke i "antikirker" og ikke tror på gud på søndager, eller tusler i ikke-synagoger for å bevise vår oppfatning der. Vi gjør alt annet, det er tross alt helg

 

Men +1 til Jarik oppi her. Har inntrykk av at det heller mer den veien enn den andre.

[Cyberfrog]

Bitterhet? Tja. Irritasjon forekommer ihvertfall; over trolling, meningsløse "god dag, mann - økseskaft!"-svar, manglende evne og/eller vilje til å ta til seg ny kunnskap, irrasjonelle holdninger og (til og med) egentlig ganske likesinnede som forsvarer religiøse menneskers rett til å være religiøse.

 

Den "nye" ateismen er kanskje altfor konfronterende, da man er møkk lei av den (etter eget syn) helt malplasserte respekten mange fortsatt har for religion og religiøse følelser. Noen setter vitenskapens teorier høyt uten helt å ha forstått hva vitenskap er (det holder liksom å vite at den pwner kristne), nesten som en parallel til hvordan religiøse forkaster vitenskapens teorier uten å (engang ønske å) skjønne dem (Bibelen, Jesus og Gud pwner vitenskapsfolk - no contest, liksom).

 

Men bitterhet mot troende, fordi de liksom har noe vi ikke har? Nei, jeg ser ikke den.

Endret 27. november 2009 av Cyberfrog

[Isbilen]

Nei, det holder ikke å vite at vitenskap pwner. Mye av forbitrelsen kommer kanskje av at man likestiller religion og ateisme som to konkurrerende og gjensidig utelukkende størrelser av samme orden. Jeg forsvarer religiøse menneskers rett til å være religiøse fordi jeg ikke synes det er mye forskjell. Tro er menneskets opprinnelige holdning til virkeligheten - hvis vi vet noe, er det fordi vi tror noe som tilfeldigvis er sant, og det er hinsides oss å bekrefte eller avkrefte dette. Ethvert verdensbilde er like konstruert som noe annet. Vi har nytte av vitenskap på høyt nivå, men det er verdener i forskjell på det og hva folk flest setter sin lit til. Faktisk lurer jeg på om vi ikke egentlig hadde vært lykkeligere som religiøse hele gjengen.

Endret 27. november 2009 av Isbilen

[Cyberfrog]

Jeg forsvarer religiøse menneskers rett til å være religiøse fordi jeg ikke synes det er mye forskjell.

Jeg ser hvordan du tenker. Imidlertid har den vitenskapelige metode demonstrert at den er ekstremt mye mer velegnet til å gi oss innsikter i vår virkelighet enn det religion (i de former vi kjenner til) er. Å heller sette sin lit til religion er i så måte irrasjonelt.

 

Å forstå lykke er ikke så enkelt. Man er ikke nødvendigvis proppfull av lykke selv om man er proppfull av kunnskap. Uvitenhet om de harde realiteter kan være en god ting mht. lykke. Men tanken om den bitre ateisten som er så misunnelig på den lykkelige, uvitende troende, er både absurd og ikke minst nedlatende - også overfor troende.

[Isbilen]

Jeg har ikke lansert noen tanke om misunnelse. Som jeg sa, det at man ikke kan flykte inn i vitenskapen på samme måte som inn i religionen er noe man må være klar over hvis man skal lykkes i sin ugudelighet. De som føler dette behovet burde kanskje like gjerne vært kristne.

[nilox]

Jeg har intrykk av at mange av disse ateistene du snakker om ofte flykter inn i "sekulære religioner" type alternativ medisin/new age, konspirasjonsteorier, politiske ideologier eller en nærmest religiøs anti-teisme *kremt*.

 

Litt som en alkoholiker som går på vannvogna men begynner å røyke som en svamp, uten sammenligning forøvrig.

 

Og til informasjon er jeg ateist.

[DaEvil1]

Men bitterhet mot troende, fordi de liksom har noe vi ikke har? Nei, jeg ser ikke den.

 

OK. Men hvor går skillet mellom å være irritert, og å være bitter for deg? Når jeg snakker om bitterhet, så mener jeg her at man møter en debattant med en ganske bastant holdning mye på grunn av hvor de befinner seg på trosspektrumet. Jeg ville for eksempel kalt meg selv bitter, hvis jeg gikk rundt med en holdning og alle postene mine reflekterte at jeg så på alle ateister som bitre, fordi de er ateister.

[DaEvil1]

Jeg har intrykk av at mange av disse ateistene du snakker om ofte flykter inn i "sekulære religioner" type alternativ medisin/new age, konspirasjonsteorier, politiske ideologier eller en nærmest religiøs anti-teisme *kremt*.

 

Jeg skal ikke si noe bastant, men jeg tror ikke at alternativ medisin/new age eller konspirasjonsteorier er et særtrekk for gruppen jeg snakker om. Jeg kan se hva du mener med politiske ideologier, og det gjelder muligens for en betydelig mengde ateister, men jeg har en følelse av at det er "en nærmest religiøs anti-teisme" som er det mest karakteristiske trekk for de jeg snakker om, da det jeg har bevitnet er debatter mellom ateister og troende.

 

Litt som en alkoholiker som går på vannvogna men begynner å røyke som en svamp, uten sammenligning forøvrig.

 

Hehe, jeg likte den ligningen.

[Cyberfrog]

Men bitterhet mot troende, fordi de liksom har noe vi ikke har? Nei, jeg ser ikke den.

OK. Men hvor går skillet mellom å være irritert, og å være bitter for deg?

Jeg ser på bitterhet som noe som vedvarer, og ofte har bygd seg opp over tid (for noen gjennom et helt liv). Irritasjon ser jeg derimot som mindre ergrelser, som gjerne oppstår ganske spontant og så visner hen igjen relativt kjapt - det er noe daglidags. Så bør det vel nevnes at bitterhet nok kan gjøre at man lettere blir irritert.

 

Bitre mennesker finner man overalt. Er det virkelig grunn til å tro at de er sterkt overrepresentert blant ateister? Eller mer avgrenset, blant ateister her på forumet? Det jeg sier om bitre kristne og deres behov for å angripe ateister: "They hate us for our freedom!"

[nilox]

Jeg skal ikke si noe bastant, men jeg tror ikke at alternativ medisin/new age eller konspirasjonsteorier er et særtrekk for gruppen jeg snakker om. Jeg kan se hva du mener med politiske ideologier, og det gjelder muligens for en betydelig mengde ateister, men jeg har en følelse av at det er "en nærmest religiøs anti-teisme" som er det mest karakteristiske trekk for de jeg snakker om, da det jeg har bevitnet er debatter mellom ateister og troende.

Det var egentlig Isbil jeg snakket til, men jaja.

 

Jeg tenkte nok heller samfunnet generelt. Jeg husker noen for lenge siden her på forumet påsto at om bare alle religioner ble borte ville vitenskapelig tenkning blomstre. Men det tviler jeg på er helt sant, for det ser ut som mange da heller tyr til hva jeg vil kalle sekulære religioner. Bare se hvordan alternativmarkedet blomstrer her i ateistiske Norge, det er ikke selvsagt at man er mer rasjonell bare fordi man ikke tror på Gud. Vi har jo ting som snåsamannen,vaksinekonspiratører og selvhjelpsbøker. Fenomener som kan minne om religioner på mange vis.

 

Det er som om noen folk har en trang til å tro på noe irrasjonelt og magisk. Det var vel kanskje disse Isbil mente kunne likesågodt vært kristne først som sist.

 

Det er jo dessuten visse brukere her på forumet som er svært så anti-kristne, anti-blind tro på religionsforumet, men som oppfører seg som den mest brennende fanatikeren på politikkforumet. Skal ikke nevne navn.

[Isbilen]

Dere som tror religion og vitenskap ikke kan fungere sammen anbefales å ta en lytt på den fantastiske BBC-dokumentarserien The Secret Scientists. Den forteller om det som foregikk i Midtøsten mens Europa var opptatt med mørketiden, i en fullstendig islamsk kontekst som ikke fornektet vitenskap i det hele tatt (Koranen sier jo egentlig at man skal bli klok).

[Gunfreak]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg er ikke bitter i det hele tatt, faktisk er jeg ekstremt taknemmelig for at hjernen min er som den er og at jeg ikke trenger å tro på fantasi.

 

Min hjerne er på ingen måte den beste der ute, men den er tydligvis bra nok til at jeg kan se bullshit for bullshit jeg er av natur skeptisk.

 

Jeg er ikke bitter mot religiøse, det er bare at de fleste religiøse ikke kan forsvare sin tro på overtro, og folk tar det som å være bitter når vi påpeker hvor stor mangel på virklighets oppfatellse religiøse har.

[DaEvil1]

Bitre mennesker finner man overalt. Er det virkelig grunn til å tro at de er sterkt overrepresentert blant ateister? Eller mer avgrenset, blant ateister her på forumet? Det jeg sier om bitre kristne og deres behov for å angripe ateister: "They hate us for our freedom!"

Personlig har jeg ingen grunn til å tro at bitre mennesker er overrepresentert blant ateister. Men jeg finner kombinasjonen "ateist" og "bitterhet" til å være litt selvmotsigende, og interessant i tillegg til at jeg oppfatter at det blir veldig fort dominerende i en debatt med religiøse og ateister, i likhet med at det ofte blir like mye dominans fra en "påståelig religiøs" person. Det er litt som å snakke om kjendiser. De påvirker ikke livet vårt så mye egentlig, men man hører om dem overalt, og da blir man automatisk nysjerrig på dem.