Norsk brød kosthold HELT PÅ TRYNE?

[eleganten]

http://www.dinside.no/350707/spis-deg-ned-i-vekt

 

Skaldeman er et dårlig eksempel som "bevis" for dine teorier Plecto.

Leser du det som står i lenken så ser du at Skaldeman spiste etter hunger, ergo han kunne ikke fråtse i evig mye fett uten å legge på seg.

Og som tidligere nevnt så vil et kosthold lavt på karbohydrater kunne senke sultfølelsen til individet (som denne dietten vinkler seg til; de sterkt overvektige) slik at det resulterer i en vektnedgang.

Dette kan du, som War også sier, oppnå med et inntak av karbohydrater så lenge du ligger i et energiunderskudd. Men om sultfølelsen holdes like mye i sjakk som ved et LCHF kosthold er vel alt etter individet selv.

 

Personlig synes jeg denne Skaldeman virker idiotisk hvis du ser på hans oppfordringer til treningsmetoder.

[Plecto]

Skaldeman er et dårlig eksempel som "bevis" for dine teorier Plecto.

Leser du det som står i lenken så ser du at Skaldeman spiste etter hunger, ergo han kunne ikke fråtse i evig mye fett uten å legge på seg.

Og som tidligere nevnt så vil et kosthold lavt på karbohydrater kunne senke sultfølelsen til individet (som denne dietten vinkler seg til; de sterkt overvektige) slik at det resulterer i en vektnedgang.

Dette kan du, som War også sier, oppnå med et inntak av karbohydrater så lenge du ligger i et energiunderskudd. Men om sultfølelsen holdes like mye i sjakk som ved et LCHF kosthold er vel alt etter individet selv.

 

Personlig synes jeg denne Skaldeman virker idiotisk hvis du ser på hans oppfordringer til treningsmetoder.

 

100% enig med deg, jeg mente skaldemans filosofi framfor selve personen. Det du sa nå er akkurat det samme som jeg har sagt tidligere, at et lavt karbohydrat inntak vil psykologisk påføre et lavere kalorinntak er helt greit, men war snakker om forbruket av kalorier. Det er flere faktorer her, som jeg nevnte i den forrige posten min.

Endret 31. januar 2010 av Plecto

[War]

Det finnes jo tonner av beviser og eksempler på personer som har spist så mye fett de vil, men ikke lagt på seg (og heller gått ned i vekt)

Det betyr at han ble fortere mett og derfor spiste mindre og da ble det kcal-underskudd og da gikk han ned i vekt.

 

Overskudd av protein omdannes til glukose og blir karbohydrat igjen, da sitter man kun igjen med fett som eneste kilde man kan spise etter at proteinen er i boks.

All fett du spiser mellomlagres i fettet før det går vidre, da ser jeg ikke poenget med at karben lagres fortere til fett.

Det du mener skjer med karben skjer mye fortere med fett.

Spiser du 20g karb og 20g fett så vil de 20g fettet være lagret som fett før karbohydratene, fett mellomlagres i fett, glukose lagres ikke til fett før et overskudd.

 

Hele teorien blir helt feil.

Om man forbrenner 3000kcal på en gitt dag og all den energien kommer fra karbohydrat så vil kroppen måtte skille ut mye insulin, men man vil ikke legge på seg.

Spiser man 3000kcal balansert og godt fordelt vil den glykemiske belastningen minske, kroppen vil ikke ha like stort behov for å skille ut like mye insulin , men man vil fortsatt ikke legge på seg noe.

Spiser man alle 3000kcal fra fett, vil fettet mellomlagres i fettet og bli brukt som energi av kroppen da den trenger for eks de 3000kcal og ingen ting vil bli igjen og man har ikke økt eller minsket vekten.

 

Lavkarb er ikke bedre en normal karb på en diett.

Forskjellene vil være hvordan man føler seg med tanke på insulinfølsomheten.

 

Det man vil være ute etter er selektiv lav insulinfølsomhet i fettcellene + høy i musklene , som blir optimal næringspartisjonering.

 

Har man høy insulinfølsomhet så merker man dette:

 

Mer trykk i musklene, stabil energi

Fungerer dårlig mentalt og fysisk på lavkarbdiett

Da velger man en diett med høyere karbohydratinntak

 

Har man lav insulinfølsomhet så merker man dette:

Store svingninger i energinivå etter karbmåltid

Fungerer utmerket på lavkarbdiett

Da velger man kun karb etter trening for å fylle opp glykogenlagrene.

 

Siden vi som trener har høy insulinfølsomhet i muskelcellene i motsetning til fettcellene hvor den er lav så vil kaloriene vi spiser først gå til glykogenoppfylling og muskelbygging før de går til fettlagring.

 

Som Fagerli opplevde:

Første versjon av Advanced Concept som jeg prøvde ut på meg selv og utøverne mine, var helt uten karbohydrater. Som jeg fant ut etter å ha lest flere studier og diskutert konseptet med kollegaer er det allikevel et par faktorer som tilsier at vi ikke bør eliminere karbohydrater helt, men heller begrense dem.

 

Den viktigste er ganske enkelt at noen opplevde å bli så sulten når de kun spiste protein og fett at de enten var konstant sulten, eller måtte spise så mye protein og fett i hvert måltid at kalorioverskuddet ble for høyt. Særskilt så det ut til å være et problem hos de som hadde lav fettprosent (og høy insulinfølsomhet) fra før. Denne protokollen øker jo insulinfølsomheten enda mer, så problemet ble bare mer merkbart over tid. Min egen erfaring var at selv om jeg spiste en halvkilo karbonadedeig med 2 egg og ekstra MCT eller kokosnøttolje, var jeg sulten igjen 1,5-2 timer senere. En enkel løsning var å spise litt karbohydrater, det var som å slå av en bryter, og metthetsfølelsen varte minst dobbelt så lenge.

 

 

Vi er nok alle enige i at mindre karbohydrater har flere positive egenskaper på flere prosesser i kroppen, men når alt kommer til alt så er en kalori en kalori og man kan ikke legge på seg for godt før man har spist mer en kroppen bruker.

Det gjør ingen ting om det mellomlagres som fett om det blir brukt med en gang igjen.

 

Det er flere grunner til å ikke kutte karb helt:

Fra H&F-C-A

Ved å unngå karbohydrater helt vil perioden med økt insulinfølsomhet være lengst, men vi kan og bør tillate oss karbohydrater i en mengde som er tilstrekkelig lav til å unngå glykogenoppfylling, samt tilstrekkelig høy til å generere en insulinrespons som hemmer proteinnedbrytning og gir maksimal effekt av protein og aminosyrer.

 

Etter hvert som glykogenreservene fylles opp og insulinfølsomhet og –respons reduseres, må vi øke karbohydratinntaket. Dette er av to årsaker, den ene for å kompensere for den reduserte insulinfølsomheten, den andre og kanskje enda viktigere årsaken er for å sikre at vi gjenoppfyller glykogenreservene før neste treningsøkt. En rekke studier viser nemlig at å trene med reduserte glykogenlagre i lever og muskulatur, vil hemme treningseffekten.

 

Det betyr at vi som trener faktisk er best tjent på å ikke kutte karbohydratene helt, men å innta de

i rett mengde avhengig av målsetning og treningstimeplanen og grunnen til det er å kunne bygge muskler på overskudd uten å lagre så mye fett som en vanlig diett på overskudd ville ha gjort.

[Plecto]

Bra at du endelig kom med noen sitater i hvert fall. Står det hvor mange karbohydrater som vil være optimal hvis man driver med f.eks. styrketrening? Det er en grense her, jeg leste 72 karbohydrater hver dag, hvis du sier at man vil trenge mer enn dette for å optimalisere treningen er vi fortsatt uenig. Bare man holder seg under denne verdien vil man klare å høste alle fordelene ved et lavkarbohydrat-kosthold. En annen faktor inne i bildet er at hvis du har lenge spist mye karbohydrater (noe en massiv majoritet gjør i dag) vil det ta tid før kroppen vender seg om til å forbrenne fett ordentlig, enkelte tilfeller sier at dette kan ta opptil et år før det er optimalt. Dette er også en sak som bør testes når det kommer til trening.

 

Når det kommer til kaloriene du snakker om så må jeg bare igjen gjenta det jeg har sagt hele veien. Det er helt korrekt at man ikke vil legge på seg hvis man spiser like mye som man forbruker. Men det er helt fint mulig å ikke legge på seg av å spise for mye! Dette kan du da ikke nekte på. Jeg skal ta et raskt eksempel (dette er oppdiktede tall, jeg går ikke god for dem):

 

En dag spiser jeg 3000 kalorier fra kun fett. Siden jeg spiser fett så vil jeg forbrenne 3000 kalorier.

Neste dag spiser jeg 3000 kalorier kun fra karbohydrater. Siden jeg kun spiser karbohydrater vil jeg i dag forbrenne 2800 kalorier.

 

Dagen etter der spiser jeg 6000 kalorier fra kun fett. Siden jeg kun spiser fett vil jeg forbrenne 3000 kalorier, men pga. et veldig lavt insulinnivå vil jeg ikke legge på meg.

 

Deretter spiser jeg 6000 kalorier kun i form av karbohydrater. Siden jeg kun spiser karbohydrater vil jeg forbrenne 2800 kalorier. Siden jeg vil ha et høyt insulinnivå vil jeg legge på meg.

 

Forstår du essensen av det?

 

Lavkarb er ikke bedre en normal karb på en diett.

 

Antar at "normal" vil si det den norske befolkningen spiser i snitt av karbohydrater hver dag? I så fall så er det fortsatt totalt feil. Les litt om dette temaet. Du har overhodet ingen forskere i ryggen på det utsagnet.

[War]

Normal diett i form av en diett vi som trener følger.

For eks H&F C

 

Du mener at du kan spise 6000kcal fra fett men bare forbrenne 3000 av dem og de 3000 som er igjen bare forsvinner?

 

Jeg har lest om karbohydrater, i over 10 år.

 

Ingen som trener kan holde en bestemt grense av karb, flere ganger i mnd må man øke karbmengden i alle måltidene i 1-2 dager for å kunne fortsette.

Det som før het oppkarbing.

Den termiske effekten av karbohydrat og fett er kanske lik, noen få prosent.

Protein derimot er opp i 25%.

 

Kilder er det masse av

 

Deldicque L, De Bock K, Maris M, Ramaekers M, Nielens H, Francaux M, Hespel P., Increased p70(s6k) phosphorylation during intake of a protein-carbohydrate drink following resistance exercise in the fasted state., Eur J Appl Physiol. 2009 Nov 18.

 

Greenhaff PL, Karagounis LG, Peirce N, Simpson EJ, Hazell M, Layfield R, Wackerhage H, Smith K, Atherton P, Selby A, Rennie MJ., Disassociation between the effects of amino acids and insulin on signaling, ubiquitin ligases, and protein turnover in human muscle., Am J Physiol Endocrinol Metab. 2008 Sep;295(3):E595-604. Epub 2008 Jun 24.

 

Elliot TA, Cree MG, Sanford AP, Wolfe RR, Tipton KD., Milk ingestion stimulates net muscle protein synthesis following resistance exercise. Med Sci Sports Exerc. 2006 Apr;38(4):667-74

 

Kevin D. Tipton, Blake B. Rasmussen, Sharon L. Miller, Steven E. Wolf, Sharla K. Owens-Stovall, Bart E. Petrini, and Robert R. Wolfe, Timing of amino acid-carbohydrate ingestion alters anabolic response of muscle to resistance exercise , Am J Physiol Endocrinol Metab Vol. 281, Issue 2, E197-E206, August 2001

 

M. Beelen, M. Tieland, A. P. Gijsen, H. Vandereyt, A. K. Kies, H. Kuipers, W. H. M. Saris, R. Koopman, and L. J. C. van Loon, Coingestion of Carbohydrate and Protein Hydrolysate Stimulates Muscle Protein Synthesis during Exercise in Young Men, with No Further Increase during Subsequent Overnight Recovery, J. Nutr., November 1, 2008; 138(11): 2198 - 2204.

 

D. R Moore, M. J Robinson, J. L Fry, J. E Tang, E. I Glover, S. B Wilkinson, T. Prior, M. A Tarnopolsky, and S. M Phillips, Ingested protein dose response of muscle and albumin protein synthesis after resistance exercise in young men, Am. J. Clinical Nutrition, January 1, 2009; 89(1): 161 - 168.

 

R. Koopman, M. Beelen, T. Stellingwerff, B. Pennings, W. H. M. Saris, A. K. Kies, H. Kuipers, and L. J. C. van Loon, Coingestion of carbohydrate with protein does not further augment postexercise muscle protein synthesis, Am J Physiol Endocrinol Metab, September 1, 2007; 293(3): E833 - E842.

 

M. P. Harber, S. Schenk, A. L. Barkan, and J. F. Horowitz, Effects of Dietary Carbohydrate Restriction with High Protein Intake on Protein Metabolism and the Somatotropic Axis, J. Clin. Endocrinol. Metab., September 1, 2005; 90(9): 5175 - 5181 5175 - 5181 .

 

M. J. Drummond, H. C. Dreyer, C. S. Fry, E. L. Glynn, and B. B. Rasmussen, Nutritional and contractile regulation of human skeletal muscle protein synthesis and mTORC1 signaling, J Appl Physiol, April 1, 2009; 106(4): 1374 - 1384.

 

K. D. Tipton, T. A. Elliott, M. G. Cree, A. A. Aarsland, A. P. Sanford, and R. R. Wolfe, Stimulation of net muscle protein synthesis by whey protein ingestion before and after exercise, Am J Physiol Endocrinol Metab, January 1, 2007; 292(1): E71 - E76.

 

Dimopoulos N, Watson M, Sakamoto K, Hundal HS., Differential effects of palmitate and palmitoleate on insulin action and glucose utilization in rat L6 skeletal muscle cells., Biochem J. 2006 Nov 1;399(3):473-81.

 

Rivas DA, Yaspelkis BB 3rd, Hawley JA, Lessard SJ., Lipid-induced mTOR activation in rat skeletal muscle reversed by exercise and 5'-aminoimidazole-4-carboxamide-1-beta-D-ribofuranoside., J Endocrinol. 2009 Sep;202(3):441-51. Epub 2009 Jul 2.

 

Andrew Creer, Philip Gallagher, Dustin Slivka, Bozena Jemiolo, William Fink, Scott Trappe, Influence of muscle glycogen availability on ERK1/2 and Akt signaling after resistance exercise in human skeletal muscle, J Appl Physiol 99: 950–956, 2005

 

E. G. Churchley, V. G. Coffey, D. J. Pedersen, A. Shield, K. A. Carey, D. Cameron-Smith, and J. A. Hawley, Influence of preexercise muscle glycogen content on transcriptional activity of metabolic and myogenic genes in well-trained humans, J Appl Physiol, April 1, 2007; 102(4): 1604 - 1611.

 

Bell JA, Volpi E, Fujita S, Cadenas JG, Sheffield-Moore M, and Rasmussen BB. Skeletal muscle protein anabolic response to increased energy and insulin is preserved in poorly controlled type 2 diabetes. J Nutr 136: 1249-1255, 2006.

 

Biolo G, Tipton KD, Klein S, and Wolfe RR. An abundant supply of amino acids enhances the metabolic effect of exercise on muscle protein. Am J Physiol 273: E122-129, 1997.

 

Borsheim E, Aarsland A, and Wolfe RR. Effect of an amino acid, protein, and carbohydrate mixture on net muscle protein balance after resistance exercise. Int J Sport Nutr Exerc Metab 14: 255-271, 2004.

 

Borsheim E, Cree MG, Tipton KD, Elliott TA, Aarsland A, and Wolfe RR. Effect of carbohydrate intake on net muscle protein synthesis during recovery from resistance exercise. J Appl Physiol 96: 674-678, 2004.

 

Borsheim E, Tipton KD, Wolf SE, and Wolfe RR. Essential amino acids and muscle protein recovery from resistance exercise. Am J Physiol Endocrinol Metab 283: E648-657, 2002.

 

Host HH, Hansen PA, Nolte LA, Chen MM, and Holloszy JO. Glycogen supercompensation masks the effect of a training-induced increase in GLUT4 on muscle glucose transport. J Appl Physiol 85: 133–138, 1998.

 

Host HH, Hansen PA, Nolte LA, Chen MM, and Holloszy JO. Rapid reversal of adaptive increases in muscle GLUT4 and glucose transport capacity after training cessation. J Appl Physiol 84: 798–802, 1998.

 

Ivy JL, Frishberg BA, Farrell SW, Miller WJ, and Sherman WM. Effects of elevated and exercise-reduced muscle glycogen levels on insulin sensitivity. J Appl Physiol 59: 154–159, 1985.

 

Garcia-Roves PM, Han DH, Song Z, Jones TE, Hucker KA, and Holloszy JO. Prevention of glycogen supercompensation prolongs the increase in muscle GLUT4 after exercise. Am J Physiol Endocrinol Metab 285: E729–E736, 2003.

 

 

En liten gruppe quote`z fra Fagerli /Myrevolution

Du legger ikke mer på deg av karbohydrater enn av fett,

Ja, det er mulig å øke i vekt på alle dietter som eksisterer, såfremt du inntar mer kalorier enn du forbrenner i løpet av en dag. Dette er den termodynamiske lov. Denne dietten (H&F-C)gir imidlertid mer korrekte sult- og metthetssignaler til kroppen som gjør at man vil redusere fettprosenten hvis man har (for mye) fett på kroppen, man blir ganske enkelt mett av mindre kalorier.

Ketosedietter er greie nok de, men selv forfatteren av selve "bibelen" på ketogene dietter, Lyle McDonald, sier at han ikke har funnet noe som tyder på at ketose er essensielt, ei heller er det noen diett som har klare fordeler over andre dietter. Du kan også bygge opp en slik diett med mer sunt fett i stedet for type fet ost, krem og bacon - men ser jo du skal ta rapsolje og selolje, så det tyder på at du har skjønt akkurat dette.

 

Avhengig av mengde er det ingen av tilskuddene du tar som vil ta deg ut av ketose, men som sagt - ketose er ingen nødvendighet for å få resultater.

Ketose er ikke hensiktsmessig for oppbygging, og anbefales ikke. Karbohydratene bør være på minst 100g per dag etter min mening. Studier viser at lever- og muskelglykogen bør være optimalt, hvis ikke vil flere viktige signalfaktorer og gener forbundet med proteinsyntese bli hemmet.

 

Det stemmer ikke at man vil legge på seg mindre fett, det er ingenting magisk eller spesielt med en ketosediett, den er bare lettere for enkelte å fungere på.

 

En artikel fra Fagerli Karb på diett.

(Den er nede pga nye sider, men lå på iform også)

 

 

 

Merk at det er denne måten vi gjør det på i dag for å spise så optimalt som mulig utifra det man vet så langt. Det er litt avansert å spise på denne måten, men da får man med seg de positive egenskapene fra flere felt.

Evt den mindre avanserte utgaven .

Endret 1. februar 2010 av War

[Plecto]

Du går her god for Health and Fitness programmet? Programmet har sikkert hjulpet mange, men jeg vil fortsatt påstå at Atkins har en ekstremt høyere suksess rate. Når jeg leste den siste artikkelen så jeg mer eller mindre den klassiske kaloritelle-dietten som ble plukket fra hverandre og motbevist med rikelig med forskningsrapporter i kilden jeg har gitt over.

 

Hvis er fortsatt ikke så langt fra sannheten her. Mye av det du sier er utdatert og mye av det finner vi opp sprøytet i media. Jeg vil gjerne høre noen fysiologiske forklaringer på hvorfor man skal spise mer enn 72 karbohydrater hver dag.

 

Jeg må bare nevne at jeg ikke snakker om ketose her. Ketose kommer man i hvis man spiser rundt 20 karbohydrater eller mindre hver dag, kan godt være enig i deg at det ikke gir noen helt konkrete fysiologiske forbedringer (framfor et kosthold med f.eks. 50 karbohydrater hver dag), men det gir så absolutt ingen negative heller! Det er når man er i ketose at sultfølelsen og søthungeren virkelig forsvinner.

 

Du mener at du kan spise 6000kcal fra fett men bare forbrenne 3000 av dem og de 3000 som er igjen bare forsvinner?

 

Det finnes da tusenvis man mennesker der ute som kan spise akkurat det de vil uten å legge på seg, jeg er sikker på at du kjenner noen. De ekstra kaloriene går ofte over til varme (dette er forbenning dette og selvfølgelig, men ikke i form av energilagring), eller at det blir skilt ut gjennom urinen.

[War]

Det finnes da tusenvis man mennesker der ute som kan spise akkurat det de vil uten å legge på seg,

Du er helt ute å kjører nå, det her kommer ingen veg.

La oss bare være enige om at vi er uenige.

 

At telle kcal-dietter kan bli upresise pga forskjellig energiforbruk har man visst hele tiden, H&F-ca bruker bare sultfølesen i steden og dermed blir mer nøyaktig for den gitte dag og a-utgaven deler opp litt mer detaljert for å utnytte insulinfølsomheten og for å ikke hemme proteinopptak.

Ellers bygger de på de samme prinsippene.

 

Termodynamikk, her er første lov:

Energi kan verken oppstå eller forsvinne.

[Plecto]

Så du sier virkelig at 100% av overskuddet av et inntak vil bli lagret som fett? Dette vil jeg også gjerne ha kilde på.

 

Termodynamikk, her er første lov:

Energi kan verken oppstå eller forsvinne.

 

Denne blir jo alt for simpel å dra opp. Hva sier du til en bil som har hull på tanken. Sier du da at "100% av det jeg putter inn i tanken blir brukt til framdrift av bilen"?

Endret 2. februar 2010 av Plecto

[War]

Det blir mer sånn at 100% av energien til motoren blir brukt, noe går til friksjon , varme osv og bare litt til fremgang.

 

Energien du spiser forsvinner ikke på noen magisk måte.

Etter det er tatt opp så må det forbrukes eller lagres.

 

Når man putter kcal på maten så er det energien kroppen kan utnytte fra den.

Spiser man 6000kcal fra fett vil kroppen lagre like mye av overskuddet som om det er 6000kcal fra karbohydrat.

Eneste unntaket er protein, det TEF er 25% og kroppen vil se på 6000kcal som 4500kcal og derfor er det å øke proteininntaket i teorien bare dyre karbohydrater da overskudd av protein oksiderer/omdannes primært til glukose.

 

"spise så mye fett man vil uten å legge på seg" er en missforståelse.

Man bytter ut for eks karbohydratene med fett, blir fortere mett og lenger mett og dermed spiser mindre kcal.

Ellers fungerer ikke teorien.

Det vil virke som man kan spise på mye man vil da man spiser til man blir mett og er mett lenge i forhold til raske karbohydrater hvor det bare vil stimulere til å spise mer / bli mer sulten av å spise karb.

 

Det du kaller utdatert er ikke så utdattert, det forskes på akkuratt nå.

Typiske lavkarb-dietter reklamerer/trur at det er den beste metoden /at den rett og slett er best.

Man vil ikke gå noe raskere ned i vekt, det vil kun endre på hvordan dietten oppleves/føles samt hvordan den vil påvirke treningen.

 

Bodybuildere som skal rippe seg før en konkurranse treffer x% fett på den timen de har bestemt seg for og ca halvparten velger ketose pga de fungerer best på det (insulinfølsomheten) og ca halvparten velger et kcal-underskudd (like mange kcal som ketose-diettene) men de velger litt høyere karb mot litt mindre fett (pga insulinfølsomheten) og begge gruppene får like gode resultater på like kort tid.

Derfor kan man ikke gå ut å anbefale den ene over den andre uten å vite noe om hvordan den personen trener samt insulinfølsomheten.

 

En "vanlig" diett for en som bruker 3000kcal pr dag vil se sånn ut

Protein

800kcal

Fett

900kcal

Karb

1300 kcal (325g)

 

På en lavkarb vil det kanskje se slik ut.

Protein

800kcal

Kab

for eks 50g 200kcal

Fett

2000kcal

 

Begge to vil ha like mye kcal, og man vil gå ned like mye i vekt.

Man vil bli mettest av den siste, kanskje man spiser mindre kcal også oga man er mettere lenger.

Da blir det mindre totale kcal og da vil man gå ned mer, selv om det ikke er optimalt å gå ned mer en 1kg pr uke om man vil beholde muskelmassen og om man ikke er veldig overvektig.

 

Når det er snakk om bulk/ oppbygging kan man ikke anbefale en "ketose-diett"

Da blir min karb det man må ha for å fylle opp glukogenlagrene, protein har allerede en øvre grense før det omdannes til glukose og resten kan da være fett.

Denne reglen kommer man ikke unna, da får man dårligere resultater på trening og det støtter all forskning.

 

 

 

Men ja, Det Norske kostholdet er helt på tryne og karben har den største delen av skylden sammen med et kcal-overskudd.

Endret 2. februar 2010 av War

[Plecto]

Energien du spiser forsvinner ikke på noen magisk måte.

 

Ett eksempel på at kalorier du spiser går ut uten noen form for omdanning er sukkeralkoholer. Av de spisbare sukkeralkoholene vil ca. 50-75% passere tarmen uten å bli tatt opp. Dette er kun et eksempel på at det er mulig.

 

Når man putter kcal på maten så er det energien kroppen kan utnytte fra den.

Spiser man 6000kcal fra fett vil kroppen lagre like mye av overskuddet som om det er 6000kcal fra karbohydrat.

 

Selv uten insulin i blodet? Insulin som er det eneste hormonet som tar for seg oppgaven å lagre energien i kroppen? Dette må du forklare for meg

 

Det du kaller utdatert er ikke så utdattert, det forskes på akkuratt nå.

Typiske lavkarb-dietter reklamerer/trur at det er den beste metoden /at den rett og slett er best.

Man vil ikke gå noe raskere ned i vekt, det vil kun endre på hvordan dietten oppleves/føles samt hvordan den vil påvirke treningen.

 

Raskere har jeg aldri sagt, jeg har sagt at det har en langt større suksessrate. Dette har, som du sier, også med det psykologiske, men at ikke det fysiologiske har noe å si er fortsatt feil.

 

Jeg har forklart så detaljert jeg kan om hvordan insulinnivået påvirker kroppen, hvordan det påvirker forbruket vårt og hvordan det påvirker vår evne til å legge på oss. Du må komme med kilder eller fysiologiske forklaringer her.

[War]

sukkeralkoholer

Da er de heller ikke merket med 400kcal pr 100g.

 

Så du mener at spiser man masse fett, så øker ikke blodsukkeret og siden kroppen ikke skiller ut mer insulin så lagrer man heller ikke fett?

 

Min erfaring i 10 år med dette, Børge Fagerlis erfaring med dette (som er veldig god, jobben hans) Professor Sandviks svar (professor i mage/tarm (opptak) = Man legger ikke mer på seg av karb enn fett.

 

Jeg ville trudd at folk datt lettere av dietten om den forbyr karbs VS suksessrate (som ikke sier noe om hvor god en diett er)

Den beste dietten er den man klarer å følge.

[Knife]

Er ikke helt enig med War, at en lavkarbo diet er det samme som en normal diet, bare energi inn vs energi ut.

 

Det er jo påvist flere ganger på studier at lavkarbo øker kroppens evne til å produsere veksthoromoner, Testosterone og Isulin. Altså de 3 store innenfor kroppsbyggning.

 

Ohtsuka A, Hayashi K, Noda T, Tomita Y. Reduction of corticosterone-induced muscle proteolysis and growth retardation by a combined treatment with insulin, testosterone and high protein-high-fat diet in rats. J Nutr Sci Vitaminol 1992; 38(1):83-92

 

Sebokova E, Garg ML, Wierzbicki A, et al. Alteration of the lipid composition of rat testicular plasma membranes by dietary (n-3) fatty acids changes the responsiveness of Leydig cells and testosterone synthesis. J Nutr 1990; 120(6):610-18.

 

Changing your metabolism to a fat burning one, and cycling from low carbs to a short phase of high carbs, allows you to naturally maximize muscle mass and minimize body fat. This is done by manipulating the major anabolic, anticatabolic, and fat burning hormones including testosterone, growth hormone, insulin, insulin-like growth factor I (IGF-I), cortisol, and thyroid.

- Mauro Di Pasquale, M.D.

Endret 3. februar 2010 av Pijus

[War]

Det er jo påvist flere ganger på studier at lavkarbo øker kroppens evne til å produsere veksthoromoner, Testosterone og Isulin. Altså de 3 store innenfor kroppsbyggning.

Man kan ikke bygge på en lavkarb-diett, lykke til.

 

Motbevis er det mange av

http://jap.physiology.org/cgi/content/abstract/102/4/1604

 

Husk at de fleste lavkarb-guruene vil så gjerne at det skal være det eneste rett så det blir selektiv innhenting av forskning.

 

Når jeg sier at "det er det samme" så mener jeg i kalori og i resultat på for eks fettreduksjon, ikke i bygging av masse, det går ikke på lav-karb/ketose.

Endret 3. februar 2010 av War

[Knife]

Du skriver jo om kalorier inn og kalorier ut, og at det eneste som spiller noe rolle er kalorier, uansett på en høy-karb eller en lav-karbo.

 

Og nå sier du at hvis jeg putter i meg 5000kcal om dagen, så vil jeg ikke bygge noe?

 

Begge to vil ha like mye kcal, og man vil gå ned like mye i vekt.

Man vil bli mettest av den siste, kanskje man spiser mindre kcal også oga man er mettere lenger.

Da blir det mindre totale kcal og da vil man gå ned mer, selv om det ikke er optimalt å gå ned mer en 1kg pr uke om man vil beholde muskelmassen og om man ikke er veldig overvektig.

 

Altså hvis jeg forstår rett så vil man gå ned ja, men ikke opp. Så det du mener er at om jeg spiser 5000kcal per dag på et høy-karb kosthold da vil jeg legge på meg muskler og fett, og når jeg spiser 5000kcal på et lavkarbo, så vil jeg legge på meg bare fett?

Endret 3. februar 2010 av Pijus

[Plecto]

Man kan ikke bygge på en lavkarb-diett, lykke til.

 

Nøyaktig det man kan, og med ekstremt stor suksess. Husker ikke hva karen heter, men han gjorde i hvert fall et studie på dette som tok for seg ekstremt mange individer, noe som skapte oppsikt innen vitenskapsverden. Resultatet var rimelig konkret med få fravik, en lavkarbo diett vil (spesielt hos tynne personer) gjøre deg større og sterkere, selv også uten noen form for betydelig trening.

 

Min erfaring i 10 år med dette, Børge Fagerlis erfaring med dette (som er veldig god, jobben hans) Professor Sandviks svar (professor i mage/tarm (opptak) = Man legger ikke mer på seg av karb enn fett.

 

Ikke veldig overbevisende å generalisere tre personers erfaring og meninger. Første man får vite hvis man skal ta en slik larkarbo-kost seriøst, er å ikke ta alle legers ord for godt. Husk at ekstremt mange leger i landet vil svare at mettet fett gir høyt kolesterol som da ikke er bra for deg. Jeg husker en lege fra balderklinikken i oslo (skal være veldig anerkjent og dyrt, men eksperter innen kosthold) frarådet meg fra å drikke pepsi max og mente at det ikke var bra for meg. Det reagerte jeg kraftig på, og han hadde ikke noe konkret å komme med, kun at han ikke likte det personlig.

 

sukkeralkoholer

Da er de heller ikke merket med 400kcal pr 100g.

 

Det er nettopp det de er. Ta en titt på f.eks. sukkerfri sjokolade.

Endret 3. februar 2010 av Plecto

[Knife]

Vi har jo hatt Mauro Di Pasquale som har hatt god sukkess både med lavkarbo med styrkeløft (slo noen par verdensrekorder) og kroppsbyggning.

[War]

Altså hvis jeg forstår rett så vil man gå ned ja, men ikke opp. Så det du mener er at om jeg spiser 5000kcal per dag på et høy-karb kosthold da vil jeg legge på meg muskler og fett, og når jeg spiser 5000kcal på et lavkarbo, så vil jeg legge på meg bare fett?

 

Nei, da er det bare snakk om trening med eller uten glykogenlagre.

100g er et "minimum" i dagens miljø.

 

Det er nettopp det de er. Ta en titt på f.eks. sukkerfri sjokolade.

Kunstig søtning er ikke med, bare resten av tingene den inneholder.

 

Og nå sier du at hvis jeg putter i meg 5000kcal om dagen, så vil jeg ikke bygge noe?

Jo det vil du, man må sammenligne resultatene med karbo også, for eks bygge uten, bygge mer med osv.

Hvis du leser H&F-C-A så ser du at man bruker de beste egenskapene fra begge sidene

Man har lavkarbo for de egenskapene det gir:

 

En akseptert sannhet er at du skal innta karbohydrater og protein rett etter trening for optimal restitusjon og oppbygging. Men er det virkelig optimalt å innta 100g+ hurtige karbohydrater når du bare har vært og trent benkpress og biceps? Nei, ikke nødvendigvis. Mye av forskningen på glykogenbehov og -oppfylling kommer fra studier på utholdenhetsutøvere, og ikke trening for styrke og muskelbygging. Ei vanlig styrketreningsøkt forbruker sjelden mer enn 50-100g glykogen, med mindre vi snakker om 2 timers økter med tonnevis av sett og reps som en del profesjonelle kroppsbyggere følger. Et anslag Lyle McDonald har gitt i flere av bøkene sine er ca 5g pr 2 sett trening, avhengig av størrelsen på muskelgruppen(e) du trener og repsområde.

 

Selv om det ikke er gunstig for styrke eller muskelvekst å tømme glykogenlagrene, er det heller ingenting som tilsier at vi må ha hastverk med å gjenoppfylle dem – så lenge de er gjenoppfylte til neste treningsøkt er det tilstrekkelig, og vi skal se at det kan være visse fordeler ved å utsette denne prosessen.

 

Rett etter trening er opptaket av glukose som høyest – en følge av økt insulinfølsomhet og glukoseopptak av muskelkontraksjoner via såkalte GLUT-4 reseptorer. Insulinfølsomhet er et mål på hvor effektivt næring opptas i cellene ved en gitt insulinutskillelse. Ved å ha høy insulinfølsomhet i muskelcellene (og lav i fettcellene) kan du påvirke næringspartisjoneringen positivt, det vil si kaloriene du spiser brukes til restitusjon og oppbygging av muskulatur heller enn lagring i fettceller. Vi ønsker altså å ha høy insulinfølsomhet så lenge som mulig i musklene, men hvordan oppnår vi det?

 

Jo, ved å unngå glykogenoppfylling med total faste kan den økte insulinfølsomheten opprettholdes i opptil 36 timer, men det er selvfølgelig lite gunstig for muskelvekst å ikke innta næring i det hele tatt. Gjennom glukoneogenese (omdanning av aminosyrer til glukose), og til en liten grad omdanning av fett til glukose, vil glykogenlagrene fylles opp langsomt og gradvis. Ved å innta kun protein og fett, og ikke karbohydrater, varer økningen i insulinfølsomhet og –respons i opptil 18-24 timer.

 

En annen positiv effekt av å utsette gjenoppfyllingen av glykogenlagrene er en økning i fettoksidasjon, som kombinert med økt fettmobilisering fra treningsøkta gir mer fett tilgjengelig som energisubstrat. Begrenser du fettinntaket (og kaloriene) kan du altså oppnå en fettreduksjon.

 

Så kar man karbo for de egenskapene det gir:

Ved å unngå karbohydrater helt vil perioden med økt insulinfølsomhet være lengst, men vi kan og bør tillate oss karbohydrater i en mengde som er tilstrekkelig lav til å unngå glykogenoppfylling, samt tilstrekkelig høy til å generere en insulinrespons som hemmer proteinnedbrytning og gir maksimal effekt av protein og aminosyrer.

...

 

Etter hvert som glykogenreservene fylles opp og insulinfølsomhet og –respons reduseres, må vi øke karbohydratinntaket. Dette er av to årsaker, den ene for å kompensere for den reduserte insulinfølsomheten, den andre og kanskje enda viktigere årsaken er for å sikre at vi gjenoppfyller glykogenreservene før neste treningsøkt. En rekke studier viser nemlig at å trene med reduserte glykogenlagre i lever og muskulatur, vil hemme treningseffekten.

 

Da ser du at man får effekten fra begge to og ikke bare ser blindt på en.

De som får gode resultater på den ene måten vet jo ikke om de ville ha fått bedre på den andre måten også.

 

Lav karb viser gode egenskaper på papiret, men det går an å stikke hodet ut av pappesken og se seg rundt etter andre måter også, for eks kombinere det beste fra flere områder.

Det er ingen som har noe imot lav-karb, man mener bare at det forteller halve sannheten.

 

Jeg trener og spiser som dere 5 dager i uka, vi er ikke så uenige.

Jeg velger bare å følge de som ser litt bredere, resultatene er også oppsiktsvekkende gode.

Klienter øker i styrke på deff osv, det har man ikke sett før.

Klienter feduserer fettprosenten på bulk, det har man ikke sett før.

Endret 3. februar 2010 av War

[different]

Klienter øker i styrke på deff osv, det har man ikke sett før.

Klienter feduserer fettprosenten på bulk, det har man ikke sett før.

Nettopp fordi man har hatt hodet i pappesken.

[War]

Ja med eneten lavkarb eller høykarb.

Vi leter etter det beste hele tiden, ny forskning, nye ting prøves ut.

Ikke ett år siste 10 årene har vært like og neste år har man kommet opp med noe bedre.

Det er det som er forskjellen på en god og dårlig trener.

Men en ting går igjen hvert år, man får bedre og bedre resultater / pr tidsenhet.

Nå kan man faktisk bulke hele året, da kan man bulke de 2-3 mnd man vanligvis var på en deff.

Det er jo en fremgang i seg selv.

Myo-reps er jo en metode som gir full aktivering fortere, og nå kom RPE-modellen på banen sammen med ikke-lineær progresjon for avanserte utøvere.

Snart kommer også auto-regulering av treningsmengde og da begynner det å bli passe avansert VS bare 1-2 år siden.

 

 

Nå må jeg legge til at jeg/vi forhåpentilg vis snakker om trening på

dette nivået

 

og ikke på dette nivået.

 

Sykt overvektige menesker har kun fordeler med lavkarb-dietter.

Endret 4. februar 2010 av War

[Plecto]

Nei, vi begynner å komme ganske på linje. Du har fortsatt en del å si når det kommer til disse kaloriberegningene dine, men når det gjelder hvordan å oppnå beste resultater ved trening har jeg ikke noen gode kilder å komme mot deg med. Det eneste jeg kan gjøre er å si at man ikke får bedre utbytte av treningen av å spise over 72 karbohydrater hver dag (det er vel heller ingen konkret forskning som tyder på dette?), da har jeg fortsatt begge ben på min side

 

Kunstig søtning er ikke med, bare resten av tingene den inneholder.

 

"Sukkerfri Melkesjokolade"

 

Næringsinnhold pr. 100 g: Energi 468kcal, Protein 6 g, Karbohydrat 56 g (hvorav sukkerarter 6 g og sukkeralkoholer 49 g), Fett 33,5 g.

 

kilde: www.sukkerfritt.no