Når skal man forlate rede til foreldre?

[Snublefot]

Jeg flyttet ut tidlig, men ser at for alle er ikke det nødvendigvis rett. Syntes at folk som bor hjemme permanent til de er over 25 er svært rart.

[Ottesen]

Jeg flyttet ut tidlig, men ser at for alle er ikke det nødvendigvis rett. Syntes at folk som bor hjemme permanent til de er over 25 er svært rart.

 

Dumt å si, kan være mange grunner til at folk bor hjemme. Jeg blir nå 26, og bor fortsatt hjemme. Jeg har flere venner som bor hjemme i 25-30 års alderen, alle av forskjellige grunner.

 

Jeg hadde et veldig sterkt forhold til min mor, var mer knyttet til henne en andre normalt er. Mye fordi jeg hadde veldig problemer med nerver før, og at jeg har ei mor som er kronisk syk. Fra jeg gikk ut videregående har jeg hatt masse forskjellige jobber, men har ikke funnet noe som passer meg. Prøver nå å finne meg en grei jobb som jeg kan ha noen år. Er så lei 6 mnd,12 mnd og vikariater. Jeg skulle ønske jeg "bare" kunne flytte ut og feks studert som andre, men tro det eller ei så er ikke dette like naturlig eller lett for alle. Er jo ikke alltid like lett å bo for seg selv heller, men så fort jeg har en ok jobb og finner ei dame så blir jeg nok vekk.

 

Jeg har også 2 andre venner som bor hjemme, og grunnen til det er at dem ikke har noen grunn til å flytte.

Endret 13. desember 2009 av Ottesen

[Snublefot]

Situasjonen din er selvsagt trist, og du har en rekke med unnskyldninger som du kan bruke. Men du er for meg likevel rar, og unngår den virkelige "ikke alltid så komfortable" verden.

 

Spør moren din om hun hadde forventet du bodde hjemme når du var 26? Det er ditt liv og gjør det som gjør deg lykkelig. Men ikke lev i en illusjon om at det du gjør er det mest vanlige eller fornuftige langsiktig.

[Ottesen]

Ser hva du mener og sier, men jeg tror ikke helt du greier å sette deg inn i situasjonen... Ville jeg unngått den "ikke alltid så komfortable" verden hadde jeg jo gjort motsatt.

 

Jeg har ikke tenkt å diskutere dette så mye videre, men poenget mitt var bare at ikke alle kan flytte ut når det passer dem. Er mange situasjoner og grunner til at folk bor hjemme. Skulle gjerne ha flyttet ut jeg, men det går jo dårlig uten jobb eller penger.

[€uropa]

Jeg var 16 da jeg flyttet fra min mor. Nå bor jeg hos min far, men jeg vil flytte når jeg er ferdig med videregående og skal studere videre. Da kan det hende at jeg skal langt bort fra mitt hjem i Indre Østfold, men når jeg er 19 synes jeg at det er tid for å finne min egen leilighet, selv om jeg skulle ende opp med å bli i Østfold. Fetteren min på 18 skal flytte fra foreldrene i Hamar til Trondheim (dersom han kommer inn/har kommet inn på NTNU). Den andre fetteren vår har akkurat fått sin egen leilighet i Oslo, og han er 22 nå.

[Christian86]

Jeg er 23 nå, egentlig skulle jeg flytte ut - men siden jeg studerer jus og jobber 100% samtidig, så mente foreldrene og jeg at det gikk bra å bli hjemme til 1. og 2. avd som jeg skal ta er over. Så nå er det 2,5 år ca til jeg flytter ut - planen er å flytte et helt annet sted i landet for å studere master (har bachelor i økonomi) når 1. og 2. avd er over. (Tar hver avdeling på 1,5 år)

 

Tanken var at jeg slapp å binde meg til oslo siden jeg har jobben min her, og jus, og dermed stod mye friere til å flytte hvor enn jeg ville når jeg var ferdig. Samtidig sparer jeg veldig mye i egenkapital - men betaler vel 2000 kr måneden hjemme, og bidrar med hjelp når det trengs...samtidig som de setter pris på å ha meg her

 

Dog - angrer litt, har fryktelig lyst på hund, noe jeg ikke kan få mens jeg er hjemme *sukk*

[Atatar]

Er 17, og bor hjemme. Min plan er å gjøre ferdig videregående, og jobbe ut år 2011, før jeg finner meg mitt eget sted. Da vil jeg være ca. 19 1/2, og ha jobbet meg opp litt kapital som kommer i tillegg til litt arvepenger jeg har liggende. Tror dette kombinert med studielån vil gi meg en fin start på alenelivet, og jeg får tid til å slå rot før jeg begynner på jusstudiet høsten 2012.

Det er hvertfall planen. Om det blir sånn er en annen sak, men føler på meg at jeg ikke klarer å være hjemme så veldig mye lengre enn det, har et visst behov for alenetid.

[TheWankership]

Jeg er 19 og vil egentlig flytte ut. Men er litt redd for hvordan det blir. Vet ikkeo m jeg ender opp i sånn et rom fullt av alle sakene mine eller sånn liksom. Hadde vært gøy men mye negativt også.

[Suvana]

Jeg flyttet ut når jeg var 16 år, men har nå flyttet inn igjen hos mamma to år senere. Er utrolig vanskelig å bo hjemme når jeg først har stått på mine egne ben så lenge. Så jeg gleder meg veldig til jeg har mulighet til å finne min egen plass igjen.

[thomassit0]

Jeg flyttet ut når jeg var 19, gikk på skole, fant ut at det ikke var noe for meg, bodde hjemme ett år mens jeg jobbet, og flyttet ut igjen.

[Ravadin]

Jeg var 16, flytta sommeren før VGS pga lange avstander. Skulle ønske jeg hadde hatt mer tid hjemme på en måte. Hadde ett år hjemme etter vgs før jeg dro avgårde for høyere utdanning.

 

Jeg hadde god kontakt med de hjemme og var hjemme minst to helger i mnd. Ta det som det faller seg. På en måte var det litt godt å bo for seg selv, på en annen måte savnet jeg tryggheten hjemme helt til jeg passerte 20. Økonomisk sett er det jo veldig greit å bo hjemme fremtil man har en OK jobb eller er ferdig med studiene.

 

Vil råde deg til å ta en ting om gangen. Høres ut som du vil ha både lappen og jobb. Om mangel på sertifikat hindrer jobbmuligheter, så begynn med å ta lappen. ønsk deg gavekort/penger til bruk på kjøretimer, bruk litt penger på dette. Kanskje du kan låne litt av mor og far og betale tilbake når du får en jobb. Et lite mål om gangen, så er du kanskje i en sånn situasjon at du har sertifikat og OK betalt jobb og lurer på å kjøpe deg ditt første vrak av en bil snart..

 

da er jo veien til egen leilighet og personlige økonomi kort.

 

Finnes ikke fasit på når man skal flytte hjemmefra. Kjenner studenter som har bodd hjemme til de var ferdig med doktorgrad, noen flytter hjemmefra litt for tidlig, noen venner av meg nærmer seg 30 og har fått innredet kjellerleilighet i huset til sine foreldre.. det varierer. Du må kjenne på hva du vil.

[MrLee]

Problemet for ungdom i dag, er at det som regel er alt for dyrt å flytte ut i noe som ligner en respektabel leilighet.

Jeg var så heldig at jeg fikk ventet til jeg kunne finansiere kjøp slik at den mndt. utgiften gikk til nedbetaling av gjeld på leiligheten, fremfor ut i "løse luften" i leie.

 

Har inntrykk av at det er flere som tenker sånn nå enn før. Såklart har boligprisene (og også leieprisene!) også hatt sin innvirkning på hvor tidlig folk som ikke absolutt må, flytter ut.

[Demonfudge]

Moren min flyttet ut da jeg var 16, og jeg har bodd for meg selv siden det. Er nå 24 år.

 

Har flyttet litt rundt og har hatt jobb på forskjellige steder i landet. Skulle gjerne bosatt meg et sted og fått meg noe eget, men jeg er ikke helt sikker på hvor jeg vil bo ennå og jeg vil ikke knytte meg til et sted før jeg er ferdig med utdannelse.

[OJ Doe]

Flyttet ut da jeg begynte på VG3, fra Vest-Agder til Nordland. Så blir det ett år i Bergen med Sjøforsvaret om ting går som planlagt.

 

Det man fort finner ut er at det er kjipt den første helgen og de første kveldene alene. Så går det ganske bra. Høstferien kommer, man reiser hjem for en ukes tid, treffer folk og familie igjen, har det toppers, og reiser bort igjen. Småkjipt, men OK. Jul. Man begynner å se hva man savner. Venner får man raskt på ens nye bosted. Familie, det er verre. Da jeg reiste tilbake etter jul, var det nesten like kjedelig som å reise for føste gang. Så kom de første dagene, som også var tunge. Så går det greit igjen, og man ser frem til nye ferier, og plutselig er man hjemme igjen.

 

Dog har jeg lært noe. Jeg vil ALDRI bo så langt hjemmefra at jeg ikke kan reise hjem for en helg. Utlandet gjelder selvsagt ikke da. Men i mitt tifelle er Trondheim det nordligste du får meg igjen. Helst reiser jeg ikke lenger enn 8 timer hjemmefra. Min erfaring med å ikke bo hjemme...

[Dimitrij]

Flyttet ut når jeg var 18 og måtte i militæret. Har studert og bodd hjemmefra siden det. Er nå 22 og synes det var helt greit å flytte hjemmefra da jeg gjorde. Jeg kunne ikke tenkt meg å bo hjemme hos foreldrene mine, selv om jeg hadde alt jeg trengte og et fantastisk hjem da jeg dro. Liker å ha et eget sted hvor jeg ordner ting selv, litt mer selvstendig på en måte.

 

Synes heller aldri penger har vært ett problem når det gjelder leilighet. Bodde to år i Trondheim sammen med tre kompiser fra militæret og var null problem å betale leie på en leilighet på 100kvm med bare studielån.

[-Marte]

Jeg flyttet ut, og sammen med kjæresten min, i sommerferien i fjor. Da var jeg 18. Gjorde det pga. bytting av skole. Nå bor jeg bare tre kvarter unna ''hjemme'', og kunne ha spart masse penger om jeg hadde bodd hjemme til jeg hadde fullført videregående. Men for det første trengte jeg skolebytte, og for det andre klarer vi oss veldig bra økonomisk. Har ikke hatt problemer enda, og jeg har jobb annenhver helg der jeg tjener bra + borteboerstipend som dekker husleien.

 

Det er veldig godt å stå på egne bein, og jeg trives godt i egen leilighet. Angrer ikke i det hele tatt på at jeg flyttet ut, selv om jeg synes det er godt å komme hjem annenhver helg.

[Lednar]

Flyttet ut når jeg var 17 år, 19 år kom jeg tilbake. Nå er jeg 20 og bor enda hjemme. Nå skal det nevnes at det første året bodde jeg hos besteforeldrene mine, og neste året bodde jeg i selve byen jeg skulle studere i.

[Proxymate]

Flyttet hjemmefra en måned før jeg ble 16.

 

Der jeg kommer fra flytter jo så å si ALLE ut med en gang de går ut av ungdomsskolen. Dette er vel fordi det er 1 time med buss til nærmeste videregående skole. Jeg går da musikk og har 6 timer med buss hjem.

[weebl]

flytta ut før jeg starta vg3. gikk vg3 100 mil hjemmefra. studerer nå i utlandet, utrolig digg å ha kommet seg ut på egen hånd

[Joaaso]

Ganske enig i den. Jeg tror nok overgangen for mange (bortskjemte) kan være stor, men jeg tror nok jeg skal greie meg veldig fint når jeg flytter for meg selv. Har også en oppfattning av alt bare er "oppskrytt" og at det egentlig er ganske befriende og digg å leie sin første leilighet. Husarbeid gjør jeg her uansett - tar ut av oppvaskmaskinen, setter på maskiner med klær osv. Ser ikke noe forskjell bort sett fra at det kun er mine klær i vaskemaskinen og at jeg lager alle måltider selv. Lager middag til hele familien en del ganger også, men jeg tror nok det blir litt mer "ferdigmat" og posesuppe når jeg flytter for meg selv, værtfall den første stunden.

 

Men jeg er så heldig at jeg skal innom militæret 1 år før jeg forlater redet for godt. Håper på å lære en god del der som jeg senere kan få bruk for

+1.. god plan å kombinere det med militæret også var sånn jeg gjorde det og.. jobba et år før militæret (søkte utsettelse) fikk tjent opp litt penger, så når jeg kom hjem igjen bodde jeg hjemme og jobba i et halvår til før jeg kjøpte leilighet (på 22-årsdagen min:P) og jeg merket egentlig ikke noe særlig til overgangen, annet enn at det er litt stress å huske å kjøpe mat hele tida, utover det var jeg blitt vant til å klare meg selv etter året i militæret på russergrensa (spesielt fordi på grensa lager soldatene sin egen mat og baker sitt eget brød o.l. og går opptil flere uker uten å se snurten av befalet, så da får man virkelig lært og erfart litt).. var først og fremst med innrykket til militæret at den store overgangen kom for min del, men den "forlate redet"-overgangen drukna på mange måter i overgangen fra sivil til militær som også kan være ganske heavy..