Hunden min er agressiv og biter..

[Tuva123]

Hei!

Har en rød Cocker Spaniel på 6 måneder. Han er glad i mat, og dermed lett å lære. Men det har hendt opp til flere ganger at han blir agressiv mot flere i familien! Han har sin egen seng og plass på gangen, og noen ganger kan han knurre og bjeffe bare vi nærmer oss. Dette skjer helst i forbindelse med at han har mat,bein o.l i sengen, men har også hendt når han tar ting han ikke får lov til og vi prøver å ta fra han. I dag var det et papir som hadde falt ned på gulvet som han sprang av gårde med, og jeg satt meg ned og strøk han i pelsen og tok forsiktig tak i papirbiten. Da glefset han til og bet meg så hardt i benet, at jeg kunne se merker igjennom buksen. Jeg er derfor svært redd for å nærme meg han, og må trå til med hansker på hendene og yttertøy. Dette er ikke første gangen han har glefset, og min mor har tidligere fått bitt i fingeren etter en slik episode. Vi prøver alltid å gå varsomt frem, men han knurrer/ bjeffer og biter når han ikke får viljen sin. Ettersom vi er litt redde, føler han vel at han har vunnet og er sjefen i huset.

 

Jeg vet røde cocker spaniel kan være agressiv og føle eierdominans. Jeg prøvde å flytte sengen hans et annet sted, og tar bare fram en og en leke så han ikke skal tro han eier dem. Vi har vært på dresurkurs og han er veldig flink til alle de grunnliggende tingene; sitt, gi labb, ligg, bli, kom, ikke spise før værsegod osv. Ellers er han en veldig kosete og grei gutt, som bare småbiter ved leik. Vi har bla. begynt å spreie han i ansiktet med vann hver gang han biter ved lek, så han forstår at dette ikke er lov.

 

Håpe noen kan hjelpe meg og min familie!! Takk!

[el_cash]

Det er en allright artikkel på wikipedia, les den og se gjennom lenkene der.

 

I utgangspunktet høres det ikke bra ut at hvalpen har fått utviklet dominans, dette skulle dere tatt kraftigere tak i med én gang. Kan være vanskelig å avvenne hunden nå, men ta kontakt med noen som er eksperter på dette - kanskje det lar seg gjøre. Bare ikke vent for lenge, det kan allerede være for sent...

[Kloever]

Det er en allright artikkel på wikipedia, les den og se gjennom lenkene der.

 

I utgangspunktet høres det ikke bra ut at hvalpen har fått utviklet dominans, dette skulle dere tatt kraftigere tak i med én gang. Kan være vanskelig å avvenne hunden nå, men ta kontakt med noen som er eksperter på dette - kanskje det lar seg gjøre. Bare ikke vent for lenge, det kan allerede være for sent...

 

At det er for sent høres veldig tvilsomt ut. Men anbefaler også å kontakte noen, om man ikke helt vet hva man driver med.

 

Det virker som at de har vært lite konsekvente og ganske utydelige ledere. Man kan ikke bare skylde på at rasen/fargen er sånn.

 

(Jeg mener de burde se litt på Hundehviskeren, ikke for å kopiere metoder, men for å bedre forståelsen av hvordan dette henger sammen)

Endret 26. november 2009 av Kloever

[jonlem]

Jeg anbefaler Manimal - der er det mange kompetente mennesker.

 

Hvis du bor på Østlandet da..

 

Selv ville jeg vurdert å starte med å legge vekk alle dominans- og rangtanker. Det er lett å henge seg opp i slikt, men fryktelig ofte viser det seg å være ganske mye enklere.

Har du tenkt på om bikkja di rett og slett føler at den må konkurrere med deg om mat, leker og ressurser? Hvis det er slik at han feks kun får tilgang på en enkelt leke, først når du bestemmer at det er greit, forstår jeg godt at han passer godt på denne og ikke ønsker at du skal ha den når han først har fått taket på den.

 

Men for all del, jeg er ingen adferdskonsulent, jeg bare tenker høyt.

Uansett, Manimal. Lykke til

 

PS

Det er nesten aldri for sent. Med rette midlene kan en utrette det mest utrolige.

Det er heller ingen skam å søke hjelp. En god hundeeier trår stoltheten under beina og gjør det som trengs for at bikkja skal ha det bra.

 

EDIT

Et lite tillegg fra Fruen;

Arbeidet for å få hunden mindre "aggressiv" kan være en langvarig og krevende prosess.

Det viktigste er uansett å kontakte noen som har peiling på slikt og få riktig hjelp. Det trenger ikke være slik at hunden føler seg som en leder i flokken eller er spesielt dominant på noe vis, det kan være så mye annet.

Mangel på - eller feil - stimulans, forvirring, frykt, det er mye som kan utløse slik atferd.

Det trengs også gjerne mer bakgrunnsinfo for å kunne vurdere et enkelttilfelle enn bare den informasjonen du har lagt ut her. Hundens historie kan være viktig.

Det vil være en stor fordel om en adferdskonsulent får møte hunden, skriv til Manimal. Gry Løberg der er foreløpig den eneste i Norge med en skikkelig, høyere utdannelse i dette.

Man kan også kontakte en etolog, spesialist på dyreatferd, men jeg vil samtidig advare mot "hobby-etologer".

Antrozoologisenteret kan være et godt sted å starte.

Etologi.no virker seriøst og ordentlig, kanskje du kan snappe opp noe der.

 

EDIT #2

Litt research forteller meg at Cocker Spaniel faktisk er kjent for å være en av de mer "aggressive" (uff, liker egentlig ikke det ordet) rasene. Så det kan godt hende dette "bare" er typisk cocker spaniel, og i seg selv ikke noe å få panikk av, det er langt fra håpløst. Det kan ordnes på, men det bør gjøres av folk med kompetanse på slikt.

"Kjerringråd" som å feks skvette vann i ansiktet, er kontroversielt og tvilsomt. Noen mener det kan forsterke aggresjonen, fordi det skaper frustrasjon mer enn noe annet. En bør tenke seg svært godt om før en bruker slike metoder. Kanskje kan det aktuelle problemet løses mer positivt? Vannskvett i ansiktet er så definitivt noe som vil oppfattes negativt, og det kan være vanskelig å være sikker på at hunden assosierer det negative med noe den akkurat gjorde, eller ikke gjorde. Sånn sett kan en være mer tjent med å bruke teknikker som er mer positive for hunden.

Men igjen, det er bare min mening. Andre kan nok mene noe helt annet.

Endret 28. november 2009 av jonlem

[jonlem]

Bare ikke vent for lenge, det kan allerede være for sent...

Vet du egentlig hva du snakker om?

 

Så lenge adferden er utløst av miljø, og ikke skyldes genetiske eller medisinske tilstander, er det generelt sett ALDRI for sent. I motsatt fall er det generelt sett SJELDEN for sent.

 

All atferd er elastisk og kan nyanseres.

[Xal]

Har selv en hund som var noe aggresiv rundt mat og leker, han har dog aldri bitt noen fordi vi begynt å trene før det kom så langt. Du sier hunden er glad i mat og letttrent så da vil jeg tro dete blir å gå veldig bra.

 

Først å fremst sett deg ned med hunden med en ikke så veldig artig leke og en haug godbiter. Gi hunden leken. Si "Slipp" og tilby den en godbit. Om den ikke slipper er leken bedre en godbitene og du må finne en kjedeligere leke og/eller bedre gobiter. Når hunden slipper leken gir du den godnit tar opp leken og gir leken tilbake til hunden for så å starte på nyt. SLik lærer du inn en god slipp kommando som kan brukes når hunden tar noe den ikke skal ha. Hvis du trener daglig kan du etterhvert gi han artigere leker han skal slipep før du går over til bein ol. Om han ikke slipper tar du IKKE fra han det han har. Han må lære seg å stole på at du ikke tar ting fra han, for om han gjør det vil han føle et behov for å forsvare maten hans.

 

Når han ligger med mat/bein i sengen hiver dere en gobit til han, men stå såpass langt unna at han ikke begynner å bjeffe el. Har han noe han ikke skal ha bytt med han. Si slipp og tilby han et griseøre/kylling/bein eller noe annet godt. Etterhvert vil han lære slipp kommandoen så godt at han han vil slippe FØR dere viser han at dere har noe annet. Dette krever trening ofte. Min hund slipper nå kyllingbein han finner ute, som er noe han liker ekstremt godt uten at jeg trenger å vise han at jeg har noe annet, fordi vi har trent my og målrettet og økt vanskelighetsgraden gradvis.

 

 

Jeg vil anbefale på det sterkeste å ikke ta tips fra folk som sier at du må vise hunden at du er sjefen med å ta fra den maten dens eller straffe den om den knurrer. Dette vil antagelig bare føre til et mye større problem. Hvis du straffer den for å knurre straffer du den kun for å gi deg en advarsel om at nå er den usikker. Dermed kan den begynne å bite uten advarsel, noe som er ekstremt farlig. En hund uten språk er mye vanskeligere å ha med å gjøre enn det din er som faktisk sier i fra om at nå er dere gått for langt. Å ta fra den mat og andre ting for å vise hunden at du er sjefen vil svekke tillitten hunden har til deg og det vil antagelig bare forverre problemet.

 

Sett deg selv inn i hundens situasjon: Du har funnet noe god mat i kjøleskapet som du gleder deg veldig til å spise. Du setter deg ned med bordet og begynner å spise. Etter en liten stund kommer en person bort til deg og tar fra deg maten din. Du blir litt forundret. Dagen etter gjentar scenarioet seg og dagen etter der. Da vil jeg tro at fjerde dagen denne personen kom mot deg ville du begynt å protestere før personen var helt borte ved deg? Kanskje med å rope til han, eller prøve å beskytte maten ved å skyve han bort. Ikke en særlig morsom situasjon? Tenk deg dette da: Du sitter å spiser de tørr brødskivene dine. En person kommer bort til deg å spør om du kanskje vil gi han brødskivene dine og så bli med på en god middag. Du gir han brødskivene dine og blir med for å spise. Dagen etter komme personen på nytt bort til deg, jeg vil tro du da blir glad og håper at han på nytt vil tilby deg middag, noe han gjør. Et par gjentakelser og jeg vil tro du nesten hiver brødskivene etter han for du hvet jo hva som kommer etterpå.

 

 

Det er også lurt som tidligere postere har nevnt å søke råd fra noen som kan det, men spør hvilke metoder de bruker først og snakk med andre som har brukt dem og hvis du ikke føler deg komfortabel med metodene de bruker finn noen andre. Det fins mange metoder for å trene en hund så det er ingen vits i å utsette den for noe du ikke liker.

 

Lykke til!

[Jann - Ove]

Fram til hunden er blitt voksen så er det relativt sett enkelt å forandre adferden og dressere inn gode vaner. I ditt tilfelle har du da enda 12-24 måneder igjen før det blir mye værre å gjøre noe med det.

 

Men selv en gammel hund kan trenes. Det krever mer, men det er ingen umulighet.

 

Når det gjelder agressjon så er det for sent når hunden biter og skader et menneske eller et barn og det resulterer i annmeldelse + tvungen avlivning. Før det er gått så langt er det ikke for sent. Trikset er å ikke gi opp, og være ydmyk nok til å søke hjelp.

[jonlem]

Jeg vil anbefale på det sterkeste å ikke ta tips fra folk som sier at du må vise hunden at du er sjefen med å ta fra den maten dens eller straffe den om den knurrer. Dette vil antagelig bare føre til et mye større problem.

Støttes.

 

Man kan sammenlikne hunder med barn, på en litt søkt måte. Å straffe en hund som knurrer eller bjeffer til deg fordi den er redd, engstelig og/eller av den eller annen grunn feks passer på maten sin, blir litt som å banke ungen din fordi den er redd for busemenn under senga og nekter å sovne på kvelden.

Ok, litt på kanten kanskje, men håper dere skjønner poenget

 

Når det gjelder agressjon så er det for sent når hunden biter og skader et menneske eller et barn og det resulterer i annmeldelse + tvungen avlivning.

Det er forsåvidt sant, selv om det er litt trist at det må være slik.

Faktum er at slike "ulykker" i de aller, aller fleste tilfeller skyldes menneskers dumskap og misforståelser, og ikke hundens aggresjon alene.

Endret 29. november 2009 av jonlem

[Zerzk]

Er helt for at en hund som biter et menneske skal avlives.(hvis det ikke er i forsvar når idioter angriper den da). Er så lei av bikkjer som glefser etter meg. Jeg kan ikke skjønne at eierne tar vare på dyret. Vi har en hund som betyr sykt mye for meg, hadde den bitt et menneske -> rett til avlivning. Tegn på aggresjon hadde jeg nok og vurdert avlivning. En hund skal tåle at mennesker er rundt den selv når den spiser. Jeg er ikke nært den når den spiser av respekt for bikkja så det er sagt. Men den skal ikke bli aggresiv av den grunn. Er enig i at det handler om tillit. Bikkja vet jeg ikke skal ta maten fra den.

Men om en hund er aggresiv så bør en ikke være så jevli påståelig og beholde bikkja.

En hund skal IKKE bite et menneske. En ting er å lekebite, men å bite et mennesker er absolutt feil. Trur dere må revurdere litt hvordan dere ser på bikkjer...

[jonlem]

Zerzk

 

Dette er vel temmelig off topic, strengt tatt.

Men poenget mitt er at jeg mener avliving ikke må være eneste mulighet som en regel, hvis bikkja biter.

Hundeeiere bør ha såpass selvinnsikt, også du, at de innser muligheten for at de kan ha gjort noe feil, hunden kan være redd, engstelig, usikker eller rett og slett sint, som en direkte følge av dårlig oppdragelse eller misforstått dressur.

Ergo er det ikke nødvendigvis bikkjas feil om den biter. Jeg har inntrykk av at eierne slipper altfor billig unna, det er automatisk bikkjas feil, eierne gjorde da ikke noe galt..

 

Jeg ble selv angrepet og bitt ganske alvorlig i ansiktet av en elghund når jeg var yngre. Idag, når jeg har lært mer om hvordan hunder "fungerer", er jeg ærlig talt glad den hunden ikke ble avlivet.

Jeg provoserte fram det angrepet, det kom som et resultat av min barnslige uvitenhet og en eier som ikke visste hva han gjorde. Bikkja var overhodet ikke vant til barn, var usikker og sto bundet, når jeg kom bort og trengte meg på og "tvangskoste" den. Den advarte meg til og med, men både jeg og eieren overså det. Finner det ikke det minste rart at den gikk til det skritt å bite meg.

Her var det hundeeieren som måtte krype til korset og innse at han ikke kjente bikkja si godt nok, og ikke skulle latt den stå bundet alene i et område der barn lekte ("Han har jo aldri bitt noen før"-tanken). Han fikk en alvorlig oppvekker, og lærte veldig mye av det. Tror han meldte seg på dressurkurs og fikk atferdshjelp til bikkja omtrent dagen etter, samt at jeg fikk fortsette å møte denne hunden senere, og vi lærte å bli trygge på hverandre på en helt ny måte.

 

En fryktelig mye bedre løsning enn avliving. Men sliter hundeeiere med å innse at de kan gjøre feil, noe jeg tror er tilfellet veldig ofte, så blir det problemer.

Stolthet er noe nordmenn har litt for store porsjoner av i slike saker. Det er altfor enkelt å skylde på bikkja, kalle den aggressiv og ikke se muligheten for at en kan ha gjort noe galt selv.

 

Men selvfølgelig, vi har lover som gjelder i dette landet, og de må følges.

Allikevel tror jeg vi kan jobbe litt med holdningene våre, til det bedre for både hunder og eiere.

Endret 29. november 2009 av jonlem

[Jann - Ove]

Når det gjelder barn og hunder skal man forøvrig aldri la barn være alene med hunder som ikke er *både* voksen og trygg på barn, samtidig som barna må hvite hva som er lov og ikke når det gjelder behandling av hunden.

 

Barn er uberegnelige, og kan være veldig forvirrende for en liten hund. Dessuten så går det lenge før unger skjønner at hunder ikke er et leketøy.

Endret 29. november 2009 av Jann - Ove

[Zerzk]

Skjønner hva du mener jonlem. Jeg mener fortsatt det ikke gir rett til å bite. Uansett. Bikkja vår ville nok aldri bitt noen. Vi har endel unger på besøk ofte og det er ikke alltid bikkja liker å bli klappet, men den overser det ganske bra. Slik skal reaksjon være. Hadde bikkja vår bitt noen, hadde jeg ikke tatt risken, og med tanke på ANDRE personer, på å la den leve.

 

Jeg er helt enig i at han karen ikke burde latt bikkja stå alene i band, men jeg klarer ikke forsvare det. En som har bitt engang, kan fort bite igjen.

Er som i menneskeverden. De fleste slår ikke, men noen gjør det. Og er gjerne de som står for "all slåinga".

 

Forresten så skjønner jeg ikke at dere kan forsvare at en hund på opptil 3 år kan bite siden den enda er ung. Bikkja til kompisen min er vet ikke, 1 år. Veldig vill og sånn. Kan ikke se for meg at den vil bite. Er jo noe genuint snilt i noen hunder, og andre har aggresive gener.

Er ikke til å komme utenom.

[jonlem]

Bikkja vår ville nok aldri bitt noen.

Og det er med akkurat den holdningen svært mange driter seg ut.

 

Du må huske at du har ansvaret for et dyr, en domestisert ulv, i nær slekt med både sjakaler og prærieulv.

Vi snakker om rovdyr altså. Å påstå at den "ville nok aldri bitt noen", er som å påstå at du selv aldri ville prøvd å ta igjen eller forsvare om noen presset deg alvorlig, fysisk eller psykisk.

 

Selvfølgelig kan bikkja være snill som et lam i hverdagen, og aldri så vant til unger og alt mulig. Men som hundeeier må du ta høyde for, og være forberedt på, å måtte håndtere et dyr som handler i tråd med sine instinkter på både godt og vondt.

 

Forresten så skjønner jeg ikke at dere kan forsvare at en hund på opptil 3 år kan bite siden den enda er ung.

Jeg vet ikke hvor du har det fra, men per definisjon er også en 2.5 år gammel hund en relativt ung hund.

 

Men for all del, jeg sier på ingen måte at det er greit med hunder som biter.

Jeg bare mener det virker som vi har altfor lett for å skylde på hunden og kalle den aggressiv og pang! så er det slutt, selv om det ofte kan være langt andre ting enn aggresjon som ligger bak et evt angrep på mennesker eller andre dyr for den saks skyld.

Endret 29. november 2009 av jonlem

[Zerzk]

Først vil jeg bare påpeke at jeg er genuint elsker av dyr. For meg handler det ikke om skyld. Men vi må fortsatt stikke fingern i jorda og innse at hund er et dyr. Selv om det er et familiemedlem, betyr like mye som et menneske, så er det et dyr. Hvis et dyr biter en annen, så mener jeg avliving må til. Å ha en hund som er i stand til å bite noen mener jeg ikke bør ha livets rett.

Det er slik du sier jeg tenker. Utgangspunktet er at jeg trur aldri det kommer til å bite noen, men jeg er aldri 100% trygg siden det er et dyr. Jeg er forberedt på at et bitt kan komme, men trur at det ikke kommer. Jeg bruker å ha et ekstra øye til bikkja når unger er rundt den. Så vi er jo ganske enige på holdning rundt dyr da.

 

Klart det kan være menneskets skyld. Det er MANGE som aldri burde fått seg hund. Det beste for bikkjas del er en bra/streng oppdragelse. Da kan den leve et best mulig liv hvor et forhold som bygger på tillitt og disiplin fungerer utmerket.

 

Men jeg føler kanskje de fleste på forumet er enig i det jeg sier?

Virker ihvertfall som vi er ganske enige, bortsett fra at jeg er for avliving når det går så langt som et bitt.

[Jann - Ove]

Enhver hund er istand til å bite et menneske.

 

Det mest avgjørende instinktet i denne sammenhengen er "fight or flight," tving en hund inn i en situasjon der den er utrygg og den ikke har noen rømningsmuligheter og den vil bli nødt til å forsvare seg. Hjelper det da ikke verken å bjeffe eller knurre så biter den til slutt.

 

Har man da en strengt disiplinert hund som overhodet ikke har lov til å bjeffe eller knurre så har man intet forhåndsvarsel før den biter om man ikke selv innser at man har satt hunden i en umulig situasjon.

 

Dominante hunder har lavere terskel for å velge å forsavre seg istedet for å rømme, men selv den mest submissive hunden har det i seg at den kan bite om den er i forsvarsmodus og ikke har noe annet valg.

 

Barn og hunder er en kinkig situasjon; barn har vanskelig for å skjønne når nok er nok for hunden - og man må da veilede de i hvordan de har lov til å oppføre seg rundt hunder. Som hundeeier skal man også sørge for at andres barn som får kontakt med hunden forstår hva som er lov. Vil ikke foreldrene til barna ta den jobben selv, og heller ikke la deg få sette grensene er det ikke værre enn at man holder hunden unna de ungene.

 

Ingenting er mer tragisk enn at et barns uskyldige lek fører til at hunden biter. Det er verken hunden eller ungens skyld om det skjer, kun de ansvarlige for ungene og hunden.

 

Det beste for hunden er et liv der den får lov til å være hund, og får brukt både kroppen og hodet. Den skal vite sin plass i flokken og ikke bli forvirret av uforutsigbar disiplin.

[Zerzk]

Du har så rett, så rett.

Kommer uansett ikke utenom at noen hunder er genetisk mer aggresiv enn andre. Og ja, jeg vet det er eierne sin skyld. Men fortsatt så har de det genet i bunnen. Du kan ikke fjerne et gen. Det kan plutselig slå ut.

 

Hundedrap

Naboer sier ifølge Sky News at hunden var en pitbullterrier

 

PS! Den posten over er ikke ment mot noen spesielle her på forumet. Bare sier så.

Endret 30. november 2009 av Zerzk

[christin-87]

Først å fremst sett deg ned med hunden med en ikke så veldig artig leke og en haug godbiter. Gi hunden leken. Si "Slipp" og tilby den en godbit. Om den ikke slipper er leken bedre en godbitene og du må finne en kjedeligere leke og/eller bedre gobiter. Når hunden slipper leken gir du den godnit tar opp leken og gir leken tilbake til hunden for så å starte på nyt. SLik lærer du inn en god slipp kommando som kan brukes når hunden tar noe den ikke skal ha. Hvis du trener daglig kan du etterhvert gi han artigere leker han skal slipep før du går over til bein ol. Om han ikke slipper tar du IKKE fra han det han har. Han må lære seg å stole på at du ikke tar ting fra han, for om han gjør det vil han føle et behov for å forsvare maten hans.

 

Her kan du også benytte deg av å bytte. Når du setter deg ned med hunden deres kan du ha flere leker, mat og lignende ting som hunden oppfører seg svært egen over. Det du gjør er at hvis hunden har en ball som den nekter å gi slipp på tar du frem f.eks en taustump og leker litt rundt med den slik at den blir mer fristende, (husk å gi kommando om bytte (bruk det ordet du føler deg komfortabel med) akkurat når hunden slipper den første leken). Dette kan du også gjøre med mat ved å ha to matskåler, gi hunden den ene skåla, gi kommando for bytte og bytt med den andre. Jeg ville øvd med mindre mengder mat/godbiter først. Etterhvert som hunden blir komfortabel med å gi slipp på tingene vil "slipp"-kommandoen kanskje bli lettere å få inn.

 

Så lurer jeg på om hunden må vente før den får maten sin, til du sier f.eks værsågod? Hvis ikke, kan det være en idé å prøve å lære inn. Da vil nok du/dere bli sett på som en kilde for mat og ikke noen som vil ta det bort fra hunden.

[sharkbite]

jeg kommer garantert å få mange sinte meldinger for dette.....

 

har du noen gang tenkt på å gi hunden juling? det jo slik det skjer i naturlig, du er den dominante...

 

hvis du ikke liker innlegget mitt... send heller pm enn å poste ut på her...

[christin-87]

jeg kommer garantert å få mange sinte meldinger for dette.....

 

har du noen gang tenkt på å gi hunden juling? det jo slik det skjer i naturlig, du er den dominante...

 

hvis du ikke liker innlegget mitt... send heller pm enn å poste ut på her...

 

En leder i naturen trenger strengt tatt ikke gi noen juling for å få frem det h*n mener er rett. Hvis det blir slosskamp er det for at noen andre vil ta lederrollen fra den nåværende lederen. Det er lett å se at det er ingen lederrolle i huset til trådstarter, og hunden er usikker på grunn av det. Alle dyr er mer eller mindre født som følgere. 'Det er mange fler følgere enn ledere her i verden'.

 

 

PS (til svaret mitt isted): Før du begynner noen som helst øvelser, ta hunden med på en god tur og gi den mental stimulasjon slik at h*n har fått ut litt energi. Hunden vil da bli lettere å ha med å gjøre.