Til mobbere og de som ødelegger andre!

[Lobbi]

Jeg syntes hvertfall at mobbing var med på å bygge karakter; det gjorde meg sterkere. Føler ingen anger for at jeg ble mobbet, eller bedrev mobbing.

 

Har du bedrevet mobbing uten å angre enda? Hvor gammel er du?

 

Jeg er 19. Skal nevnes at disse menneskene jeg mobbet den dag i dag er noen rassehøl. Om det er min feil tviler jeg sterkt på(da mobbing bare gjorde meg sterkere, ikke mer drittsekk).

 

hmm, hva legger du egentlig i ordet mobbing?, begynner å lure litt

[Powerpie]

Jeg syntes hvertfall at mobbing var med på å bygge karakter; det gjorde meg sterkere. Føler ingen anger for at jeg ble mobbet, eller bedrev mobbing.

 

Har du bedrevet mobbing uten å angre enda? Hvor gammel er du?

 

Jeg er 19. Skal nevnes at disse menneskene jeg mobbet den dag i dag er noen rassehøl. Om det er min feil tviler jeg sterkt på(da mobbing bare gjorde meg sterkere, ikke mer drittsekk).

 

hmm, hva legger du egentlig i ordet mobbing?, begynner å lure litt

 

Nok til at både jeg og foreldra ble kalt inn til møtet av klassestyrer på ungdomsskolen....

Og jeg kan si såpas at den opplevelsen i seg selv var en god del mer traumatiserende og destruktiv enn å bli mobbet.

 

Anyways, jeg tror at mobbing kan være positivt for _visse_ individer så lenge det ikke går for langt. Og her er det en _ganske_ delikat grense.

Endret 26. november 2009 av Powerpie

[minigrill]

Tviler på at mobbing kan være positivt for noen.

[Powerpie]

Tviler på at mobbing kan være positivt for noen.

 

Det var positivt for meg, noe som du sikkert la merke til at jeg skrev. Så det du prøver å si er at jeg ikke eksisterer?

[Lobbi]

Tviler på at mobbing kan være positivt for noen.

 

Det var positivt for meg, noe som du sikkert la merke til at jeg skrev. Så det du prøver å si er at jeg ikke eksisterer?

 

Tror han/hun prøver å si at du kanskje definerer mobbing på en litt merkverdig måte

[Powerpie]

Tviler på at mobbing kan være positivt for noen.

 

Det var positivt for meg, noe som du sikkert la merke til at jeg skrev. Så det du prøver å si er at jeg ikke eksisterer?

 

Tror han/hun prøver å si at du kanskje definerer mobbing på en litt merkverdig måte

 

Jeg definerer den utifra samme definisjon som både leksikon og ordboka bruker; samt definisjonen som ble(og blir) brukt i skolesystemet. Hva dere definerer det som har jeg liten anelse om.

 

Man er temmelig trangsynt hvis man ikke tror det kan komme noe positivt ut av mobbing. I dagens samfunn lærer man jo at mobbing bare er negativt, men bare fordi noe er politisk korrekt, så betyr det jaggumeg ikke at det faktisk _er_ korrekt.

 

Mobbing _kan_ bygge karakter, samt at det også kan få individer til å legge sære hobbier og vaner på hylla, slik at de kan bli motta sosial aksept. Som jeg tidligere sa gjelder dette langtifra alle individer, og det finnes en viss grense.

 

For å sette det på spissen: I noen tilfeller kan mobbing fungere som konstruktiv kritikk, selvom det ofte ebber ut i destruktiv kritikk.

Endret 26. november 2009 av Powerpie

[Lobbi]

Mobbing kan sikkert ha positive eller negative ettervirkninger, som at det gjør deg sterkere, mer kunnskapsrik og at du etter å ha blitt mobbet selv kan hjelpe andre som sliter.

 

Men når jeg definerer mobbing mener jeg liksom da det skjer, ikke i ettertid. Kan ikke tenke meg at det er positivt på noen som helst måte da det skjer. Med mindre man er saddist (No offense)

[WarpX]

Mobbing _kan_ bygge karakter, samt at det også kan få individer til å legge sære hobbier og vaner på hylla, slik at de kan bli motta sosial aksept. Som jeg tidligere sa gjelder dette langtifra alle individer, og det finnes en viss grense.

Mao. "bli A4-personer som oss, for vi er redde for å skille oss ut, vi trives best i saueflokken. Bæææ bææ."

Endret 26. november 2009 av WarpX

[Lobbi]

Hvis noen legger hobbier som er utenom det vanlige på hylla fordi man blir mobbet hvis man ikke gjør det er jo bare det dumt. de burde jo bli akseptert av andre mennesker uansett så lenge de ikke har voldt tekt og overgrep som fritidsaktiviteter.

[Powerpie]

Mobbing kan sikkert ha positive eller negative ettervirkninger, som at det gjør deg sterkere, mer kunnskapsrik og at du etter å ha blitt mobbet selv kan hjelpe andre som sliter.

 

Men når jeg definerer mobbing mener jeg liksom da det skjer, ikke i ettertid. Kan ikke tenke meg at det er positivt på noen som helst måte da det skjer. Med mindre man er saddist (No offense)

 

Det er da heller ikke morsomt å avlive kyr, men vi må da spise. Mobbing er en bieffekt av samfunnet; slik vi mennesker _er_. Konsekvensene bør derfor bli tatt med i betraktning(hvis ikke hadde vi jo ikke slakta kyr).

 

Mao. "bli A4-personer som oss, for vi er redde for å skille oss ut, vi trives best i saueflokken. Bæææ bææ."

 

Ellers kan vi bli som deg; sjekke opp kvinnfolk på byen med vannvittige star-trek kunnskaper. Bollesveis included.

 

So go ahead and be special, blir bare mer på meg i så fall.

Endret 27. november 2009 av Powerpie

[Gjest Guest_anonym_*]

Det er ikke mobberens ansvar alene når det får lov til å gå så langt at det ødelegger mennesker under oppveksten.

 

Lærere og andre ansvarlige voksne har et stort ansvar. Mobberens selvinnsikt kommer senere i livet, og det hjelper offeret lite at mobberen senere innser at det var feil av seg selv. Det som hjelper er at ansvarspersoner faktisk gjør jobben sin; sier klart ifra om at mobbing ikke er tillatt og gir mobberen konsekvenser.

 

Som mobbeoffer må man heve seg over mobberne, og ikke gå rundt å være bitter. Det kommer ingenting godt ut av å irritere seg over fortiden.

 

Den det er uten tvil mobberens skyld at det kan gå til det skrittet at det ødelegger mennesker. Du sier at ansvarspersoner bør gjøre jobben sin, det er jeg helt enig i, men om disse ansvarspersonene ikke aner noen ting om hva som foregår, da kan vi selvsagt ikke skylde på dem for at de ikke gjorde jobben sin.

 

Litt av hva jeg har opplevd kan dere lese i spoileren, hvis dere gidder. Følte bare for å skrive det ned.

 

Jeg kan fortelle litt om meg selv. Mobbing er et veldig sårt tema for meg, har aldri klart å snakke om det med noen uten å måtte holde tårene tilbake. Derfor har jeg som så mange andre mobbeofre, bare valgt den "enkle" løsningen, altså tie. Tie til det går bort. Funket selvfølgelig ikke, men som guttunge visste jeg ikke bedre. Ante selvsagt ikke hva dette ville gjøre med meg i fremtiden.

 

Det begynte i barneskolen. 6/7.klasse. Tiden før dette var det bare fryd, trodde ikke at noen hadde noe imot meg, mange venner og "kjente" de fleste på skolen. Visste hvem alle var. Men da mobbingen begynte, viste til og med vennene mine seg for ikke bry seg særlig. Første stikk fra mobberen husker jeg enda, sitter brent fast i minnet, som om det var i går. Ut av det blå, og da mener jeg ut av det blå, får jeg denne bemerkningen om min person. Det øyeblikket der er nok på toppen over min liste som værste øyeblikk. Men hakk i hæl kommer øyeblikket der min nest-beste venn spør meg om det kan være noe sant i det mobberen sier om meg... Jeg vil ikke gå ut med hva som ble sagt, men det var noe som ble varende i lang tid.

 

Jeg ble nedbrutt, tok mindre kontakt med vennene mine, og fikk sosial-angst. Ved at jeg tok mindre kontakt, så føler jeg at jeg sviktet den aller beste-vennen min. At jeg hadde fått lav selvtillit før jeg begynte på ungdomskolen gjorde det ikke noe bedre, som igjen førte til at noen andre tok over stafettpinnen for mobberen. Dog skal det sies at dette på langt nær var like ille som på barneskolen. Heldigvis fikk jeg kontakt med andre personer på ungdomskolen, noe som hjalp veldig. For tidligere venner var så å si ikke bekjente lengre. En av de aller første dagene jeg skulle ta buss til ungdomsskolen, ble jeg sittende ved siden av det jeg trodde fortsatt var min venn. Bare så vidt han gadd å la meg sitte der... Dette en venn som jeg støttet på barneskolen, en jeg oppmuntret. Jeg har hatt en del hjerteskjærende øyeblikk opp gjennom barndommen, for å si det på den måten. Tok aldri å sa noe tilbake til mobberen, noe som jeg nå i ettertid ser jeg burde gjort. Jeg tror faktisk det hadde vært enklere for meg om jeg ble fysisk angrepet, for da hadde jeg nok ikke bare stått der, men det skjedde aldri.

 

 

Jeg er bitter på hovedmobberen, det kommer jeg alltid til å være. Men jeg prøver så godt jeg kan å glemme han nå. Noen folk har fått et uriktig bilde av meg som følge av alt det han har påført meg, og det irriterer jeg meg over. Skulle ønske jeg ikke gjorde det men sånn er det bare.

 

Mobbing er noe dritt.

[WarpX]

Ellers kan vi bli som deg; sjekke opp kvinnfolk på byen med vannvittige star-trek kunnskaper. Bollesveis included.

 

So go ahead and be special, blir bare mer på meg i så fall.

Ja, for dette er jo helt sikkert en konsekvens av å ha "sære" hobbyer og vaner

[Powerpie]

Ellers kan vi bli som deg; sjekke opp kvinnfolk på byen med vannvittige star-trek kunnskaper. Bollesveis included.

 

So go ahead and be special, blir bare mer på meg i så fall.

Ja, for dette er jo helt sikkert en konsekvens av å ha "sære" hobbyer og vaner

 

Faktisk så er det det...

 

Du kan eventuelt finne den kjekkeste fyren i Norges star-trek fanklubb, så kan vi ha et veddemål om hvem som gjør det best på byen av meg og han.

 

Jeg ble vel til tider plaget fordi jeg hadde endel kviser(akkurat her var det ikke mobbing), men guess what, de bestemte jeg meg for å fjerne via en medisinsk kur. Den dag idag er jeg penere enn de fleste som kom med visse slengbemerkninger mot meg

 

Selvfølgelig skal personer ha lov til å ha sære hobbier uten å bli mobbet for det, men det er da ikke benektelig at slike hobbier ofte er avsosialiserende.

Endret 27. november 2009 av Powerpie

[Gjest Anonym bruker]

Jauda, her var det mange rare svar!

 

TS: Gi folk litt peiling på hva du mener, nevn eksempler fra deg selv og filmen. Det treffer mer!

 

Uansett, mitt liv:

 

Jeg ble mobbet for første gang i første klasse på barneskolen. Da var det ikke veldig seriøst. Som oftest en bølle (person 1, ffr), som klapset meg på ryggen eller kalte meg dust, for deretter å løpe vekk. 6 år gamle meg løp etter, men var ikke like rask. Dengang ble ikke dette fanget opp av skolesystemet, som førte til at dette fortsatte. Jeg var hissig av natur, og forsto ikke at jeg kunne unngått dette med å rett og slett ikke reagere. Men, dette er egentlig bagateller.

 

Det virkelige helvetet startet noen år senere; i 5- klasse. Da var det en person (person 2) som fant på et kallenavn. Dette kallenavnet ble populært, fordi mobberne så hvor såret jeg ble. Mobbingen utviklet seg til både bemerkelser, sosial utfrysning og nedverdigende oppførsel. Situasjonen toppet seg på ungdomsskolen, hvor jeg skulket skolen for å unngå å møte mine demoner. Det var spesielt person 3 som sto for den største mobbingen, og jeg var maktesløs mot ham. Han var en stor bølle, med flere venner som var allment kjent for å sloss. Jeg hadde en liten "vennekrets", som sto for en del av mobbingen og ikke minst utestengelsen. Jeg skammet meg veldig over dette, og sa ingenting til verken mine foreldre eller noen i skolesystemet. Ingen på skolen gjorde noe som helst, antageligvis fordi de ikke oppfattet hva som var galt.

 

Jeg var alltid langt mentalt nede i gjørma, noe som kanskje reddet livet mitt. Jeg tenkte på selvmord som en måte å straffe omgivelsene rundt meg, men var aldri sterk nok til å gjennomføre dette.

 

På videregående hadde jeg liten/ingen omgangskrets. Jeg fikk egentlig ikke venner, i ordets rette forstand, før jeg var ca 19- 20 år gammel!

 

Mobbingen hadde degradert seg til bemerkelser (som forøvrig holdt meg nede...effektivt!) og en seriøs utfrysning.

 

 

Dette var min bakgrunn. Jeg synes mange av kommentarene simplifiserer situasjonen betraktelig. Jeg forstår mennesker som mener de har blitt sterkere av å bli mobbet. Det er bra det har blitt resultatet. For min egen del har jeg definitivt blitt mer kynisk av mobbingen. Jeg har forøvrig mye sinne inne i meg, som ikke synes på utsiden. Jeg ser på meg selv som en tikkende, kynisk og hevnlysten bombe som gjerne kan gå av på et måte som er lite attraktiv for de som har vært en del av min historie, og fortsetter å involvere seg (gamle mobbere som ikke slutter). Jeg tror også jeg er blitt sterkere, men skulle uansett vært mobbingen foruten!!!

 

Får jeg barn noen gang, skal jeg følge gutten eller jenta opp grundig. Dette tenker jeg ofte på. Jeg angrer som en hest på at jeg ikke gjorde noe den gangen det var på det verste. Jeg tenker på hva som har skjedd meg før, og har analysert det til beste evne flere hundre ganger. Jeg har egentlig funnet ut at det ENESTE som hjelper mot mobbing er å møte hardt med ekstremt hardt. For å skape et forebyggende eksempel til dere unge som sliter:

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Jeg har ofte tenkt på hva som skjer hvis jeg finner ut at min fremtidige sønn eller datter opplever mobbing. Jeg har tenkt på dette mange ganger, og har basert på mine tidligere opplevelser funnet ut at man må møte ting med hevet hode.

Hvis gutt:

Det første jeg hadde gjort er å lære hvordan min sønn skal slå noen så de går i bakken. Det vil si å treffe kjeven med en høyre -eller venstrehook. Dette vil skape en slags frykt blant de andre, og dermed skape respekt. Kanskje ikke sivilisert, men alt er bedre enn å bli mobbet!

Det andre jeg hadde gjort, er å sende min sønn til et selvforsvarskurs. Ikke karate, men eventuelt Judo, Juijitsu (leif?), sambo, kickboksing eller lignende. Dette virker sikkert drastisk, men det er tross alt idrettsgrener hvor man lærer disipling, OG man blir godt trent. Bedre enn GTA

Det tredje jeg hadde gjort, hvis problemer fortsetter/eskalerer, er å dra med meg sønnen rundt til foreldrene til de "skyldige". Jeg ville valgt forskjellig fremgangsmåte, avhengig av kjennskap og inntrykk. Ved en apatisk respons til en sivilisert fremgangsmåte ville jeg brukt nebb og klør for å gjennomføre mitt ærend. Enten det er trusler (ikke vold, men anmeldelse, media eller kontakt med skolen) eller en høylydt og lettere truende oppførsel, ville jeg brukt alle midler, selv om de ikke står i "boka.

Det fjerde jeg hadde gjort er ikke så dramatisk, men jeg ville sendt min sønn til treningssenteret, enten alene eller sammen med meg. Dette er faktisk en ting som får en ungdom til å få den selvtilliten som mobbeofre har blitt frastjålet, samtidig som det gjør ungdommen mindre attraktiv på mobbeoffermarkedet.

 

Hvis jente:

Aner ikke, jeg har ingen erfaringer å bygge på, kom gjerne med innspill. Planlegger en egen tråd for dette. TheMartine?!?!

 

Jeg er nå i 20- årene, og ble faktisk konfrontert med noen av mine tidligere hatobjekter på byen. De slang med den vanlige leppa. Istedet for å overse det, slik mange vil at jeg skal gjøre, reiste jeg meg opp. Jeg, som har vært noen ganger på treningssenteret siden ungdomsskolen og har funnet tilbake til min selvrespekt, kastet øl på han ene. Reaksjonen var da "hva faen, hvorfor det? Hva? Haha". De var tre, en stor og to litt mindre. Jeg spurte dem om de ville bli med utenfor, og så alle tre i øynene (både bokstavelig og ikke), mens de ble litt satt ut. Jeg hadde kontrollen, for første gang på 16 år(!).

 

De ymtet frempå et "nei.... ro deg ned". Jeg gjentok mitt ønske om å ta det utenfor, samtidig som jeg planla hvordan jeg skulle grisebanke tre stykker. Har aldri sloss før. Jeg tenkte at å gi han store en uventet i trynet, fulgt av en treg og kraftig hook i kjeva ville sette ham ut av spill. Jeg tenkte deretter å ta ut de to andre, som burde være ganske greit. Deretter sparke ut tennene på han store med hælen min, deretter på de mindre gutta.

 

De ble ikke med ut, uheldigvis, men jeg håper og tror jeg unngår slike ting i fremtiden. I allefall fra dem.

 

Uansett, personene jeg beskrev tidligere har litt av en historie.

 

Person 1: Veldig rar den dag i dag. Gikk på helse og sosial på VGS, tror han utdannet seg som lærer. Ikke en man legger merke til, tror ikke han har en særlig omgangskrets. Blir overasket om han klarer å få seg dame, i allefall ei som er mulig å se på uten å le. Han er egentlig en tragisk person.

 

Person 2: Kommer fra en familie med forsømmelse. Begge brødrene kom i et narkomiljø, og er i dag døde på grunn av OD. Tror han bor i Oslo, og forventer ikke at han skal bli 30. Han sniffer visstnok en del amfetamin. Ser helt gyselig ut. Tror han holder seg en del i BLITZ- huset.

 

Person 3: Mange likhetstrekk med person 2. Forskjellen er at person 3 skulte en veldig begrenset intelligens. Sier ikke dette utifra bitterhet, er ikke bitter. Har hørt dette fra en felles venn, hvor denne vennen har hatt nær kontakt med person 3. Drev på med narko på ungdomsskolen og videregående. Har ikke GENS. Etter at storebroren ble frelst, smittet dette over på person 3, som i dag er en blodkristen og gudfryktig (og dermed snill) person.

 

Jeg vet, på bakgrunn av min tid som ansatt i skoleverket, at mobberne OFTE, men langt ifra alltid, er personer som er usikre på seg selv. Dette har jeg sett utallige ganger. Jeg har en teori om at dette spesielt gjelder mobberne på barne -og ungdomsskolen.

 

Jeg i dag?

 

Ressurssterk person. Jeg har planer i livet, som overgår mange av mobberne som "henger igjen" til å bli det man vil kalle et null. Jeg søker noe større i livet, å utvikle meg, og rett og slett bli bedre enn de som tidligere trøkka meg ned (utdannelse). Jeg ønsker muligheten til å en dag peke på dem og fortelle dem akkurat hvorfor jeg er bedre enn dem, hvorfor de ikke er noe, og dermed skape en maktfølelse over dem. Dette kommer jeg ikke til å gjøre, men er en (syk) drøm jeg har. Vet tråden er gammel, men mange som poster sine mobbeproblemer her. Greit å ha et referanseinnlegg, i tillegg kommer det kanskje ut i en egen tråd.

[Jann - Ove]

Alvorlig mobbing *er* synlig. Først for mobberen selv, deretter medelever + ansvarspersoner. Er mobberen ekstremt utspekulert så er det først synlig når det begynner å påvirke psyken til offeret. Blir ikke det oppdaget da så har flere ledd med ansvarspersoner og annsvarsinnstanser gjort grove feil.

 

Å skjønne hva som foregår i hodet på en mobber er vanskelig; men mobberen er skjelden istand til å fullstendig forstå konsekvensene av hva han gjør.

 

Det er kun en ting et barn som mobber forstår; konsekvenser. Å la mobbing få konsekvenser for mobberen krever at det blir tatt tak i av en ansvarsperson.

 

Lærere har et objektivt ansvar for å ivareta helse, miljø og sikkerhet. Spesielt viktig er da det psykososiale miljøet, og læringsmiljøet. Lærere har fint lite mulighet for å gi hardt-rammede konsekvenser - men fremdeles har de ansvar for å gjøre noe.

 

Det viktigste leddet når det gjelder å gi den typiske mobber konsekvenser for sine handlinger er foreldre/foresatte. De blir involvert forholdsvis tidlig ved alvorlig mobbing, og ofte har de feilet med oppdragelsen langt før det blir mobber av ungen. Ta f.eks noe av det alvorligste en rektor kan gi som konsekvens for en mobber: 3 dagers utviselse; hva slags straff er det om ungen da går hjemme og får gjøre akkurat hva den vil?

 

Siden det skal så utrolig mye til for at en mobber virkelig får konsekvenser, så er det så alt for mange mobbere som får holde på i årevis uten at noen setter en stopper for det. Man er dum og naiv om man tror at mobberen skal slutte med det helt av seg selv.

 

Sentralt i mobbespørsmålet så har man skolestrukturen. Det er lettere å forhindre mobbing på en skole med godt miljø vs. en skole med dårlig miljø. På en større skole er kjangsen større for at ledelsen er kompetent, at man har noen lærere og ressurspersoner som kan å ta seg av mobbere, og at miljøet er stort nok til at en enkelt mobber ikke kontrollerer et helt årstrinn.

 

---

 

Når man blir mobbet så har man ikke noe valg; da vil det påvirke situasjonen der og da. I ettertid, når man er kommet så langt at man er forbi grunnskolen og på vei ut i den store verden, så har man faktisk muligheten til å velge selv om man skal la mobberne påvirke resten av livet. Man kan velge å se framover og se mulighetene istedet for fortidens urett og ubehageligheter. Det er ikke enkelt; men livet er ikke enkelt.

 

Selv jobber jeg med tilgivelse. Jeg har tilgitt samtlige av mobberne; det er faktisk blitt folk av de og. Enkelte av de er blitt riktig trivelige. Enkelte tåler ikke synet av meg, siden de *vet* at jeg tross alt har blitt bedre enn de. Møter jeg de på gata så smiler jeg og sier hei. Møter jeg de på fest så slår jeg gjerne av en prat.

 

Å tilgi de ansvarlige; det er verre. Lærerne som ikke klarte å gjøre jobben sin. Rektoren som ikke hadde peiling overhodet. De burde aldri ha blitt lærere. Jeg har ikke respekt for mennesker som ikke er istand til å gjøre jobben sin.

Livet er for kort til å henge seg opp i fortiden. Lev i nåtiden og se mulighetene i framtiden.

[FlinkeFreddy]

Mobbing kan sikkert ha positive eller negative ettervirkninger, som at det gjør deg sterkere, mer kunnskapsrik og at du etter å ha blitt mobbet selv kan hjelpe andre som sliter.

 

Men når jeg definerer mobbing mener jeg liksom da det skjer, ikke i ettertid. Kan ikke tenke meg at det er positivt på noen som helst måte da det skjer. Med mindre man er saddist (No offense)

 

Det er da heller ikke morsomt å avlive kyr, men vi må da spise. Mobbing er en bieffekt av samfunnet; slik vi mennesker _er_. Konsekvensene bør derfor bli tatt med i betraktning(hvis ikke hadde vi jo ikke slakta kyr).

 

Mao. "bli A4-personer som oss, for vi er redde for å skille oss ut, vi trives best i saueflokken. Bæææ bææ."

 

Ellers kan vi bli som deg; sjekke opp kvinnfolk på byen med vannvittige star-trek kunnskaper. Bollesveis included.

 

So go ahead and be special, blir bare mer på meg i så fall.

 

Vi mennesker er ikke kyr. Jeg og alle andre er mer verdt enn det, så eksempelet ditt er ikke brukbart. Spising er forøvrig nødvendig, det er ikke mobbing. Tenk!... og så skriv!

 

Jeg er en person som er fornøyd med meg selv. Skiller meg ikke akkurat ut, men er en kjekk ung mann med hodet på rett plass. Jeg er ikke interessert i Star Trek, men respekterer de som er det. Jeg skulle ønske du møtte meg en gang, og fant en eller annen merkverdighet med meg, for så å begynne et mobbeprogram for å "gjøre meg bedre enn jeg er nå". Tipper du ville angret.... Jeg håper du gjør det, for jeg tolerer ikke mobbing. Har gjort det for lenge av sånne som deg. Tipper du ville angret.... send gjerne PM hvis du bor på sørlandet...

 

PS: sjekker sikkert damer bedre enn deg

 

EDIT: leif og feil av teknisk art...

Endret 27. november 2009 av FlinkeFreddy

[WarpX]

Du kan eventuelt finne den kjekkeste fyren i Norges star-trek fanklubb, så kan vi ha et veddemål om hvem som gjør det best på byen av meg og han.

Dette er jo bare latterlige påstander, ikke noe annet. Dette gjenspeiler kun din mening om folk som liker Star Trek. Ikke overraskende at dette kommer fra en tidligere mobber.

Endret 27. november 2009 av WarpX

[Powerpie]

Mobbing kan sikkert ha positive eller negative ettervirkninger, som at det gjør deg sterkere, mer kunnskapsrik og at du etter å ha blitt mobbet selv kan hjelpe andre som sliter.

 

Men når jeg definerer mobbing mener jeg liksom da det skjer, ikke i ettertid. Kan ikke tenke meg at det er positivt på noen som helst måte da det skjer. Med mindre man er saddist (No offense)

 

Det er da heller ikke morsomt å avlive kyr, men vi må da spise. Mobbing er en bieffekt av samfunnet; slik vi mennesker _er_. Konsekvensene bør derfor bli tatt med i betraktning(hvis ikke hadde vi jo ikke slakta kyr).

 

Mao. "bli A4-personer som oss, for vi er redde for å skille oss ut, vi trives best i saueflokken. Bæææ bææ."

 

Ellers kan vi bli som deg; sjekke opp kvinnfolk på byen med vannvittige star-trek kunnskaper. Bollesveis included.

 

So go ahead and be special, blir bare mer på meg i så fall.

 

Vi mennesker er ikke kyr. Jeg og alle andre er mer verdt enn det, så eksempelet ditt er ikke brukbart. Spising er forøvrig nødvendig, det er ikke mobbing. Tenk!... og så skriv!

 

Jeg er en person som er fornøyd med meg selv. Skiller meg ikke akkurat ut, men er en kjekk ung mann med hodet på rett plass. Jeg er ikke interessert i Star Trek, men respekterer de som er det. Jeg skulle ønske du møtte meg en gang, og fant en eller annen merkverdighet med meg, for så å begynne et mobbeprogram for å "gjøre meg bedre enn jeg er nå". Tipper du ville angret.... Jeg håper du gjør det, for jeg tolerer ikke mobbing. Har gjort det for lenge av sånne som deg. Tipper du ville angret.... send gjerne PM hvis du bor på sørlandet...

 

PS: sjekker sikkert damer bedre enn deg

 

EDIT: leif og feil av teknisk art...

 

Jeg gjorde en sammenligning basert på konsekvensene ved to handlinger, ikke ved de biologiske likhetene. Derfor er din falsifisering irrelevant. Awww, dakar gutten har blitt mobbet? Hva så? Jeg har også blitt mobbet, men jeg bruker da sannelig ikke det som et skrytegrunnlag for noen av påstandene mine.

 

Hadde jeg enda sett på teletubies, så hadde jeg nok prisgitt den personen som hadde fortalt meg at det var fullstendig upassende, om en 3-4 år fra nå.

 

Og ja, jeg bor på sørlandet, men ser absolutt ingen grunn til å sende deg en pm grunnet min geografiske lokalisering. Jeg ser da heller ingen grunn til å mobbe noen den dag idag. Derimot taler jeg utifri min empiri, og konsekvensene av hva min egen erfaring tilsier. Hvis du skal leke tøff i kjeften og true meg med "tipper du hadde angret", så kan du værsågod stikke innom hvis det var det som var planen. I et slikt tilfelle vil jeg lære deg ei real lekse og ty til borgervern. Når sant skal sies er det en god del hardere gjenstander her i heimen enn det du klarer å drasse med deg.

 

Dette er jo bare latterlige påstander, ikke noe annet. Dette gjenspeiler kun din mening om folk som liker Star Trek. Ikke overraskende at dette kommer fra en tidligere mobber.

 

Jeg gir da ett fett i de som liker star-trek, jeg dro bare frem et eksempel som ofte blir brukt til å generalisere den ønskede gruppen. Har du noen argumenter for at det er latterlige påstander? Og hvorfor er dette overraskende? Jeg ble vel strengt tatt mobbet mer enn det jeg mobbet andre, så etthvert argument du nå kommer til å dra ut av hatten vil bare falle på sin egen urimelighet.

 

Du kan også slutte med dine barnslige forsøk på hersketeknikk; per definisjon er det mobbing hvis det foregår over tid.

Endret 27. november 2009 av Powerpie

[BadCat]

Mobberen bare mobber, det er en selv som gjør seg til offer ved å godta det.

Hvis en godtar at mobbingen vedvarer, hvorfor skal man da være bitter på mobberen resten av livet? Skal man ha premie for å være svak og mangle all form for selvrespekt og sosial verdi?

 

Er delvis enig med en lenger oppe i tråden mtp. at mobbing kan forbedre ens karakter eller gi vedkommende et ønske eller behov for å strebe etter sosial verdi.

 

Mobbing er en beskjed om at omgivelsene ikke aksepterer deg. Da får man ta seg respekt på en eller annen form. I mange tilfeller skal det ikke mer til enn å si fra til den som kommer med bemerkelser eller rett og slett gi tilbake. Mobbingen vil neppe vedvare dersom mobberen og hans venner ser at du man igjen. Dersom man ikke tar igjen så er det jo fritt frem for alle. Så når hele klassen er med på det så kan vel læreren komme med noen bemerkelser i tillegg.

 

På det værste ble jeg grisebanket daglig og det er heller ikke så kjekt å bli urinert på.

 

Vil ikke anbefale vold da man kan komme til å skade den som mobber. Det er også noe å leve med. Vold er siste utvei og bør unngås hvis mulig.

 

Nei, jeg synes abolutt ikke det er forsvarlig at noen mobber eller ser på at andre blir mobbet. Å se på = å delta.

Det jeg mener er at det absolutt ikke er noe automatikk i at man blir offer av å bli mobbet.

 

Man må stille opp for seg selv dersom ingen andre gjør det. Ja, andre har et ansvar, men det største ansvaret for å si nei det har man selv.

Endret 27. november 2009 av mrNilsen

[Powerpie]

Mobberen bare mobber, det er en selv som gjør seg til offer ved å godta det.

Hvis en godtar at mobbingen vedvarer, hvorfor skal man da være bitter på mobberen resten av livet? Skal man ha premie for å være svak og mangle all form for selvrespekt og sosial verdi?

 

Er delvis enig med en lenger oppe i tråden mtp. at mobbing kan forbedre ens karakter eller gi vedkommende et ønske eller behov for å strebe etter sosial verdi.

 

Mobbing er en beskjed om at omgivelsene ikke aksepterer deg. Da får man ta seg respekt på en eller annen form. I mange tilfeller skal det ikke mer til enn å si fra til den som kommer med bemerkelser eller rett og slett gi tilbake. Mobbingen vil neppe vedvare dersom mobberen og hans venner ser at du man igjen. Dersom man ikke tar igjen så er det jo fritt frem for alle. Så når hele klassen er med på det så kan vel læreren komme med noen bmerkelser i tillegg.

 

På det værste ble jeg grisebanket daglig og det er heller ikke så kjekt å bli urinert på.

Mobbingen vedvarte i 15 år fordi jeg godtok det. Har aldri blitt mobbet etter jeg fikk det minste snev av sosial verdi og ikke minst selvrespekt.

 

Vil ikke anbefale vold da man kan komme til å skade den som mobber. Det er også noe å leve med. Vold er siste utvei og bør unngås hvi mulig.

 

Hadde jeg blitt grisebanket daglig og pisset på ville jeg sannsynligvis endt opp med å bortføre mobberen, for og så utsette denne personen for lett tortur. Dog er jeg veldig hevngjerrig.

 

Overrasker meg faktisk at du er imot voldbruk etter behandlingen du fikk.