Sosial angst, snakkeproblemer

[Gjest sosialAnonym]

Hello!

 

Hva er "hemmligheten" å være gøy... Aktiv i å prate om alt...

Før var jeg gøy å prate med å være med, men det var den tiden jeg ikke la vekt på følelser...

Nå er jeg redd for å være kjedelig, asosial.. Har ingenting å prate om nesten, vist jeg ikke har hørt om noe kult elller lest noe intressant i avisa...Men når jeg sitter med noen, kommer jeg ikke en dritt å prate om, spessielt på fest..

Da blir det for dumt å prate om visse ting, som fks.. Favoritt musikken dems......

 

 

Men, når jeg først.. prater om noe, kan det hende jeg kommer på noe gøy å si... forteller mine historier om det vi prater om....

 

Sjernen i problemet, er å STARTE med å si noe.. Hva kan det være? for å altså begynne med assosjinering...

Eller vist jeg skal prate med en jente jeg liker godt... går bort, åssen får man samtalen igang?

er lei av å være asosial og unngår folk jeg kjenner, bare fordi.. jeg vet ikke hva jeg skal starte å prate om...

 

 

Åssen være Fullstendig Åpen å prate med? Hva er hemligheten i tankegangen?

 

 

En ting jeg lærte som var bra tips engang.... Ikke være nervøs for det lager overaktivetet i hjernen, slik at det blir jernteppe...

 

 

Jeg vil typisk småprate... HATER følelsen i magen å være kjedelig...

jeg vil prate om alt og gi blaffen i alt... men problemet er.. at jeg ikke kommer på NOE å si

 

Hva prater dere kakleduer om?

[-Léon-]

Kjenner meg igjen i det du skriver.

 

For meg hjalp det med å slappe av mere og ikke tenke så mye på å være interessant eller ei.

Når du greier å slappe av så vil ordene mye lettere komme ut.

[KimS]

Vel, jeg har vel kanskje gått veien fra å være han som ikke hadde noe å prate om, til han som prater om det meste de siste årene. Tror det beste tipset jeg kan gi deg, som jeg brukte når jeg skulle bli flinkere er å tenke på det faktum, at folk flest, de liker at du prater med dem. Da spiller det i grunn ikke så mye hva du snakker om, og de du snakker med bidrar jo i samtalen de også.

 

Hvis du tenker litt slik, altså positivt, tror jeg du vil få det mye lettere med tiden. Jeg tenker i alle fall ikke noe på det lengre, og da blir jo alt så mye lettere, og bedre for seg selv!

[Gjest sosialAnonym]

Takker for svar:)

 

Er sant det dere sier, har ikke tenkt så mye over det..

Skal prøve å slappe mer av, skal prøve å prate med dem, bare for å prate til dem..

får se åssen det går, godt med en bekreftelse!

 

Men hva skal man prate om? fks? skal isåfall prøve å bare prate i vei om alt og alt.. om jeg kommer på det eneste ord

[Tom&Jerry]

Kjenner meg faktisk en del igjen i det du sier og jeg kan kanskje til tider ha problemer med de samme tingene. Jeg har alltid blitt sett på som en morsom person og har alltid fått høre hvor morsom jeg er og den typiske "Haha. Hvor tar du alt i fra?" Men problemet er når jeg skal snakke med onkler, tanter og slike ting. Jeg føler meg superukomofrtabel i familieselskap og slike sammenkomster. Jeg hater å møte på en tante eller noe på butikken, for det ender bare med at jeg rødmer og slike ting, og det er ikke likt meg.

 

Det har jo ingenting med at jeg ikke liker personene, og jeg føler meg en smule rar når jeg rødmer bare fordi jeg møter en tante på rema 100 liksom. Har bare alltid vært sånn, og før familieselskaper før i tiden svettet jeg alltid i hendene fordi jeg skulle ta dem i hånden og si "takk for gaven"

Jeg elsker å få julegaver, men hater familieselskapene etterpå hvor jeg må takke alle for gavene. Det er like kleint hver eneste år og jeg begynner å svette. Aner ikke hva jeg skal prate om og føler alle ser på meg som en innadvendt fjortis. Alt dette gjør bare at jeg unngår tanter og slikt på butikken om jeg får øye på dem, jeg overser dem ikke for å være overfladisk, men rett og slett fordi jeg ikke orker å utsette meg selv for ubehaget. Jeg føler aldri det samme ubehaget om noen jeg kjenner på min egen alder tilfeldigvis er på butikken eller andre plasser. Da stopper jeg opp og prater fint med de - ganske merkelig

 

Jeg tror det bare automatisk blir sånn når man tenker alt for mye og tenker for mye om hva den andre parten tenker om deg. Tror hele tiden tanter og slikt ser på meg som en skrulling, mens i virkeligheten er det sikkert helt annerledes. Jeg kan også gå rundt å innbille meg at de ikke liker meg pga ironien jeg skriver til kompiser på facebook.. slikt som "haha. holdt kjeft du da din stork" altså en intern kommentar med humor. Så evig dum som jeg er så har jeg faktisk tanter og slikt på facebook.. men men. Har skjedd jeg har skrevet mye dumt på fylla på facebook fra iPhone, og jeg har angst i flere dager etterpå for om familiemedlemmer har lest det. Litt sent å sende de på privacy konto nå som jeg har hatt de på åpen veldig lenge, da går jeg bare rundt å tenker at de mistenker meg pga det.

 

Er også enkelte fester hvor jeg ikke kjenner så mange, men kanskje er med en venn. Der kan jeg til tider føle meg ganske så utilpass om jeg kommer der klinkende edru. Jeg lever i en by med veldig mye jantelov ute og går, så man føler hele tiden at ukjente folk sitter å analyserer hver minste detalj og nærmest har stemplet deg før du har kommet deg inn døren. Men alt går vel straks litt bedre med alkohol i blodet hehe

[Smurstafa]

Dette er et standard problem som jeg ikke tror bunner veldig ned i akkurat hva man skal snakke om, men hvor komfortabel man er med den man snakker med. Ofte oppleves det at praten går som en foss i kamerat-gjengen, men så fort man snakker med noen man ikke ofte snakker med, eller en vilt fremmed person stagnerer hele samtalen, og man ender ofte opp i intervju-modus. "Så hva jobber du med?" "Hvor holder du til?" osv.

 

Aller først må du bli komfortabel med å snakke med mennesker. Det kan du øve deg på ved rett og slett å gå ut og snakke med villt fremmede mennesker på gata. Det trenger ikke å være lange samtaler, men f.eks. spørre om hvor mye klokka er, eller veibeskrivelsen til nærmeste bussholdeplass. Hva som helst som du vanligvis ville spurt om hvis du lurte. Kun for å få printet inn at det ikke er farlig å snakke med mennesker. Etter hvert som man blir komfortabel med å snakke med villt fremmede, kan man dra det videre og strekke ut samtalene.

 

Når du er blitt komfortabel med å åpne munnen hos fremmede mennesker kan du begynne med å relatere emner til hverandre, og relatere det personen snakker om til en historie du kan fortelle senere. Proffene kaller dette for Aktiv Lytting. (noen, rett meg hvis jeg tar feil ) F.eks. hvis personen du snakker med snakker om jobben sin som sauebonde, så kan det godt hende noe popper opp i hodet ditt relatert til sauer, bønder, gårder, kraftfor, beite, traktorer, osv osv. Legg merke til det som popper opp i hodet ditt, og ha det klart så du kan snakke om det senere. Største feilen folk gjør er nettopp det at de spør et spørsmål, men ikke hører skikkelig på svaret fordi de er opptatt med å komme på neste spørsmål de skal spørre når svaret er ferdig. Hør på det personen har å si, og relater det til andre emner, og historier fra ditt eget liv så vil du fort se at du kommer til å skravle som tante Olga fra Toten i 60-årslaget sitt..